1 / 51

ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2014 / 2015

ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2014 / 2015. Vestby Naturbarnehage avdeling Son Strømbråtenveien 20 , 1555 Son Telefon: 48 08 08 50 Hjemmeside: www.vestbynaturbarnehage.no E-post: sonnatbh@online.no. INNHOLD. Virksomhetsplanen : Barnehagens visjon og hovedmål

boone
Télécharger la présentation

ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2014 / 2015

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ÅRSPLAN VESTBY NATURBARNEHAGE AVD. SON 2014 / 2015

  2. Vestby Naturbarnehage avdeling Son Strømbråtenveien 20 , 1555 Son Telefon: 48 08 08 50 Hjemmeside: www.vestbynaturbarnehage.no E-post: sonnatbh@online.no INNHOLD Virksomhetsplanen: Barnehagens visjon og hovedmål Barnehagens grunnverdier Barnehagens historie og forord Styringsdokumenter Samarbeidspartnere Overgang fra barnehage til skole Kompetansesatsing Personalets satsningsområde (IVK) Naturen; Vår hovedarena Kosthold og helse Pedagogiske programmer Planlegging, dokumentasjon og evaluering Barnehagens satsningsområde 2014/2015: Natur, miljø og teknikk Årsplanen: Årskalender august 2014 tom august 2015 Dagsrytme / skifteklær, barnehagerute 2014 / 2015 Styrer 60% Avdeling Blåbukk (3-6 år): 21 plasser Avdeling Alvebo (0-3 år): 28 plasser Pedagogisk leder 320% Assistent 380% OVERSIKT OVER PERSONALET I BARNEHAGEN

  3. VISJON OG HOVEDMÅL Vår visjon Vestby Naturbarnehage, det beste sted å være barn og voksen! Hovedmål Vi ønsker at hver enkelt skal oppleve seg selv som en positiv deltaker i et sosialt fellesskap, der alle gir og får noe tilbake, barn som voksne. Vårt satsningsområde barnehageåret 2014/2015 er ”Natur, Miljø og Teknikk”. I tillegg er ”Naturen – vår arena for opplevelser, lek og læring” og ”Kosthold”, selvskrevne temaer vi jobber med, og har fokus på, kontinuerlig gjennom året.

  4. BARNEHAGENS GRUNNVERDIER PÅ VEIEN MOT VÅR VISJON....... Barn hjelper barn og er rollemodeller for hverandre…. Vi motiverer barna til å hjelpe hverandre i hverdagslige situasjoner, og legger vekt på at det er viktig å bry seg…. Trenger du hjelp, gikk det bra? Kan du hjelpe meg, ”se du klarte det..” Medvirkning og samarbeid.. Vi lar barna få medvirke i egen hverdag slik at de opplever seg selv som en positiv deltaker i et sosialt fellesskap, samtidig som de må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og ta hensyn til andre. Vi skal integrere barns rett til medvirkning i våre innholdsområder – de skal aktivt få delta i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi lar barna evaluere turer og prosjekter underveis. Det skal være rom for endring og spontanitet. Vårt syn på barn påvirker i hvor stor grad de skal ha innflytelse på seg selv og sine omgivelser. Vi viser at vi har tid ved å… Alle barn liker at de voksne har tid til å være sammen med dem i lek eller være der for å se på. Vi skal hjelpe og trøste, ha tid til å sitte med aktiviteter over tid og lytte til barnas historier og opplevelser. Vi skal bruke god tid i stelle- og i av/ og påkledningssituasjoner. Barn er opptatt av det som skjer her og nå… så skulle maurtua på vei til basen i skogen være mer interessant, så må ikke nødvendigvis målet være å gå helt frem til basen! Tid: ”Vi har hele dagen” Vi viser at vi har humor ved å… Vi skal ta vare på øyeblikkene. Være med i opplevelsene til barna og glede oss over de gylne øyeblikk. Vi skal ”tulle” med hverandre og sammen skape mye latter. Vi skal snu ting litt på hodet innimellom. Humor gir livsglede og overskudd. Vi skal la barna erfare hvor godt det kjennes å skape humor og glede sammen med andre – ”…. oppleve seg selv som en positiv deltaker i et sosialt fellesskap, der alle gir og får noe tilbake”. (jfr. Hovedmål) Et godt læringsmiljø krever at vi som voksne må ha et bevisst forhold til hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper vi ønsker å formidle til barna, samt hvordan vi utøver disse. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på disse punktene: * Engasjement * Selvfølelse * Barn hjelper barn * Tid * Medvirkning og samarbeid * Humor Vi viser at vi har engasjement ved å… Vi er voksne som skal møte barna der de er. Vi er aktive på uteplassen, på turer og i hverdagsaktiviteter. Vi gir en variert barnehagehverdag med forskjellige turer og temaer. Vi er alle bevisst på å måtte bidra for å få til et godt fellesskap og samarbeid; både i relasjonene barn-voksen, barn-barn og voksen-voksen. Vi er en personalgruppe som viser yrkesstolthet over den viktige jobben vi gjør og som gjennom tilstedeværelse ”gløder” i det daglige arbeidet. Vi utfyller hverandre og drar nytte av hverandres kompetanse. Vi ønsker å styrke barnas selvfølelse ved å… Vi vil som betydningsfulle personer i barnas liv SE og ANERKJENNE hvert enkelt barn. Vi ønsker å la barna føle at de er betydningsfulle for andre mennesker slik de er. Vi ønsker å bekrefte og ikke avfeie barns følelser slik at de gis muligheten til å bli kjent med seg selv og sitt indre. Gjennom veiledning ønsker vi å lære barna å sette ord på behov og følelser. Å få lov til å ta ansvar for seg selv, er grunnlaget for å kunne ta ansvar for andre. Voksne som rollemodeller……. Vi er opptatt av at både barn og voksne skal ha det bra. De voksne er viktige rollemodeller. - vi skal tenke over hvordan vi er mot hverandre; være høflige, møte hverandre med respekt og tillit. Dessuten må det være sammenheng mellom liv og lære. Vi voksne må være troverdige og vise barna at vi selv praktiserer det vi lærer dem.

  5. Hos oss skal… Barna gis muligheten til å kunne oppleve: å klatre i trær å leke i høyt gress å hoppe i vannpytter å kjenne lukten av skogbunn å spise av naturen å høre fuglesang å fiske krabber en stille sommerdag å rulle i nedoverbakke å spise ute i snøvær å bygge demninger i regnvær å ake fort på akebrett… å vasse i vannkanten Barna skal møte: -skogen og sjøens lyder -lukten av regn -historier fra naturen -alle typer vær -stranden, skogen, engen -is på vannpytter • Barna skal få kjennskap til: • å bruke kniv • navnet på noen dyr, fugler, trær og insekter • hvor maten kommer fra • hvordan man oppfører seg i –og tar vare på naturen • dyrene omkring oss • årstidenes ulike karakterer • å lage ting fra naturens materialer • å kle seg fornuftig • å tenne et bål, holde liv i det og omgås ilden med respekt • Barna føle: • nysgjerrighet • trygghet i naturen • smådyr i hånden • at naturen er en naturlig del av hverdagen • gleden ved å samle…… • hvordan det er å overskride egne grenser • fordypning • sand, jord, søle og vann • ro ved å ligge og kikke opp på himmelen • gleden ved å sitte i et tre….

  6. BARNEHAGENS HISTORIE Doffen barnepark ble etablert av Deør og omegn foreldreforening i 1989 og hadde sitt tilholdssted i Deørveien i Son. Etter sammenslåing av Strømbråten- og Deør barnehage, flyttet Doffen barnepark inn i Strømbråten barnehage’s tidligere lokaler. Etter sterkt ønske og stort behov, kontaktet foreldregruppa Vestby Naturbarnehage med forespørsel om å få Doffen barnepark omgjort til barnehage. I Januar 2006 gikk dette i oppfyllelse og Vestby Naturbarnehage avdeling Son ble en virkelighet. November 2009 stod et tilbygg klart og vi utvidet med noen plasser. Siden høsten 2013 har vi hatt gleden av å være tre barnegrupper og et velutdannet personale. Barnehagen har et nært samarbeid med de andre barnehagene tilhørende Vestby Naturbarnehager (avd. Lesteberg, avd. Sundbytoppen og Jonsrudhuset). FORORD Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan som bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne årsplanen er et resultat av erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldrene og personalgruppa. Årsplanen er de ansattes arbeidsredskap, men er også ment som en orientering til våre viktigste samarbeidspartnere - dere foresatte. Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehage år og håper på godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Med utgangspunkt i vår visjon, vårt hovedmål og våre fokusområder, har vi valgt å utforme Årets Årsplan som en kalender. Planen er bygget opp rundt årets fire årstider hvor Tema – mål – og metode synliggjøres i kalenderen. De syv fagområdene som beskrives i Rammeplanen flettes i hverandre i vårt daglige arbeid med våre tema . Avdeling Blåbukk og Alvebo vil utarbeide periodeplan for de enkelte årstidene. Her vil mål, tema , metode og aktiviteter utdypes nærmere. Årsplanen godkjent av Samarbeidsutvalget (SU): 18. august 2014

  7. Barnehagens styringsdokumenter § 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. • Lov om barnehager med forskrifter med ny formålsparagraf, gjeldende fra 1.august 2012. • Rammeplan for barnehagen Departementet fastsetter i forskrift en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal stille krav til barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. • Vedtektene til Vestby Naturbarnehage Det er syv fagområder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver tar for seg (kunnskapsdepartementet 2010): Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Etikk, religion, filosofi Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet

  8. SAMARBEID FORELDRE OG BARNEHAGE Samarbeidet med dere foreldre vil være en sentral del av vårt arbeid i barnehagen. Vi ønsker å legge vekt på en god dialog, preget av tilstedeværelse, åpenhet og tillit. På denne måten kan vi informere hverandre om forventninger og erfaringer. Et slikt samarbeid vil være svært viktig for barnets trivsel i barnehagen og for vår mulighet til å møte barnets utvikling på best mulig måte. Vi mottar gjerne både ros og ris. Innspill og ideer fra foreldre er av stor verdi for oss!! Dere vil få tilbud om 2 foreldresamtaler hvert barnehage år (jul og vår). Dere er selvfølgelig hjertelig velkommen til å be om en samtale med oss utenom fastsatte foreldresamtaler. I tillegg inviteres dere til foreldremøte på høsten og våren. Foreldrerådet består av alle foreldre/ foresatte, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) skal ivareta samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. SU er et rådgivende-, kontakt skapende- og samordnende organ. SU velges hvert år på barnehagens første foreldremøte. Ledende verv oppfordres til å sitte to år av gangen. Det skal sitte like mange representanter fra foreldre- og personalgruppa i SU. Styrer i barnehagen deltar på møtene om ikke annet er ønsket. Vi ønsker å vokse oss gode SAMMEN!! SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagen samarbeider også med helsestasjon, fysioterapeut, PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), barnevern, skole m.fl.

  9. OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Fra eldst til yngst - Med spent forventning……. Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til begynnelsen på skolegangen med spenning og forventning. For noen fortoner også barnehageslutt og skolestart seg som noe skummelt og utfordrende. ”Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning” (Kunnskapsdepartementet 2006:53). Skolegruppa har egne og tilrettelagt opplegg / aktiviteter minst en gang i uka. Før barna slutter i barnehagen tilbyr vi overnatting og baklengsmiddag. Et ”arrangement” det snakkes om allerede første dag i skolegruppa. MÅL FOR SKOLEGRUPPA: *Barnehagen skal legge til rette for at barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. *Barnehagen skal legge til rette for at det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. • Hva skal vi arbeide med i skolegruppa på veien mot våre mål? • Gå på turer til skolen, i og utenfor friminutt tid. • Når vi er på skolen, skal vi hilse på andre elever og voksne som • arbeider på skolen. • Ha fokus på å ta imot beskjeder/instruksjoner. • Lytte og å ta ordet i en gruppe. • Arbeide selvstendig og i gruppe (samarbeide). • Blyantgrep, bruke saks. • Arbeid i egen skolebok. • Leke med bokstaver, bokstavenes navn og lyd. • Rime og klappe stavelser. • Få erfaring med bruk av digitalt verktøy. • Trafikkregler. • Bli kjent med ulike mattematikk begreper. • Selvstendighet ved toalettbesøk og under påkledning. Vi har lykkes når alle barn opplever skolestarten med trygghet og spent forventning

  10. Kompetansesatsning VESTBY NATURBARNEHAGE SENTRALE FØRINGER I august 2013 la Kunnskapsdepartementet frem ”Kompetanse for framtidas barnehage – strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020”. Dette er en videreføring av deres flerårige arbeid med å utvikle og styrke barnehagen., samt styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette formålsbestemmelsen i praktisk arbeid i barnehagen. Målet med strategien: *Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse i barnehagen. *Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen. *Øke statusen for arbeid i barnehage. Satsningsområder i strategien: *Pedagogisk ledelse - barnehagen som lærende organisasjon. *Et godt språkmiljø for alle barn. *Barn med særskilte behov. *Danning og kulturelt mangfold (dette punktet utdypes som eget punkt). (Hentet fra ”Kompetanseplan for barnehagene i Vestby Kommune 2014”). Vestby Naturbarnehage ønsker et personale som stadig er i utvikling. En måte å øke personalets kompetanse på er å tilby målrettede kurs samt etterarbeid av kursene på personalmøter og avdelingsmøter. • INTERNE KURS Alle ansatte skal i løpet av året gjennomføre et førstehjelpskurs. Det er også ønskelig at minst en på hver avdeling gjennomfører et kurs i livredning i vann. Administrative/lederkurs er rettet mot styrer og de administrative oppgavene. • KOMMUNALE KURS Vestby Naturbarnehage følger Vestby Kommune sin kompetanseplan for barnehagene i kommunen. Satsningsområde / Prosjekt i barnehager i Vestby kommune 2012 – 2015: ”Anerkjennende kommunikasjon i praksis – opplæring i og bruk av Ikke – voldelige kommunikasjon, også kalt Sjiraffspråk”.

  11. Danning ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” (Barnehageloven § 1) Danning er en livslang og kontinuerlig prosess, uansett alder blir man aldri utlært. Danning handler blant annet om evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning handler om hvordan vi forholder oss til hverandre (en– til –en og i gruppe…). Barna skal gis mulighet til å utvikle selvstendighet og kunne være trygg på seg selv som individ. Jeg er ok som jeg er og for den jeg er! I løpet av barnehageårene er barnet i stadig utvikling. Behovet for bl.a omsorg, lek og læring vil endre seg fra barnehagestart på avdeling Alvebo og når barnet går over til Blåbukk. Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Danning legger grunnlaget for barnets totale utvikling. • For å jobbe med danning må personalet: • *Gi barna mulighet til å mestre ulike samspill situasjoner • * Legge tilrette for at barn skal kunne lære å mestre/tolke gruppens normer eller sosiale regler. • * Hjelpe og støtte barna til å sette ord på det de lurer/tenker på. • * Være lyttende og tilstedeværende voksne. • * Undre oss og filosofere sammen med barna og oppmuntre til å stille spørsmål. • * Ha fokus på og arbeide med sosial kompetanse generelt og i her-og-nå-situasjoner • * La barna få medvirke i sin hverdag ut fra alder, utvikling og modenhet. Vi har grupper på tvers av avdelingene og alder. • * Som voksne være gode rollemodeller og gjennom sin væremåte bidra til barns læring av sosiale ferdigheter. • Sentrale begreper innen danning er ”Sosial kompetanse/ Vennskap og deltakelse”, Lek som metode”, ”Kulturelt mangfold” og ”Barns medvirkning”.

  12. PERSONALETS SATSNINGSOMRÅDE/ KOMPETANSEUTVIKLING IKKE VOLDELIG KOMMUNIKASJON (IVK) IVK er en modell utviklet av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Han går ut fra et positivt menneskesyn, en antagelse om at mennesket i sin natur er godt, og at vi alle har mulighet til å vise medfølelse for hverandre. Måten vi tenker om oss selv og andre på, og måten vi bruker språket på, har stor påvirkningskraft. Prosjektets fremdrift styres av Vestby kommune. Utdanningen i prosjektet avsluttes i 2015 men arbeidet med Ikke Voldelig Kommunikasjon vil leve videre i barnehagen etter dette!! Prosjektmål (hentet fra Vestby kommunes prosjektbeskrivelse) For barna ”Å skape et miljø i barnehagen hvor barn er medvirkende i sin egen hverdag og utvikler sosial kompetanse. Barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og for å skape positiv relasjoner i lek og annet samvær”. For de voksne ”De voksne lærer seg en hensiktsmessig måte å kommunisere sine følelser og behov på, slik at de våger å være i et åpent samspill der begge parters behov blir ivaretatt”. • Ikke voldelig kommunikasjon tar utgangspunkt i at; • Bak alle barns handlinger ligger det et behov og at vi som voksne skal ta oss tid til å sjekke ut hvilket behov som ligger bak en ønsket eller uønsket handling. Vi kan synliggjøre hva vi mener med et eksempel; Mari leker med bilen sin, broren vil ha den og hevder den var ledig. Mari sier han alltid ødelegger lekene hennes….. I dette eksemplet har vi som voksne noen behov og barna har sine behov; VOKSEN BEHOVBARNETS BEHOV Ro og orden Ønsket om tilsvarende bil som Mari Harmoni mellom søsken Bestemme selv Rask enighet/løsning Leke / være i fred At barn/søsken skal kunne dele Spenning / Action Holde avtaler Bli forstått Alle ønsker vi som voksne å være gode rollemodeller for barna. Som voksne har vi noen verdier som er viktige for oss. Vi har alle erfart at det, i en travel hverdag, ikke alltid er like lett å leve opp til våre verdier. Alle har vi brukt ord, stemmeleie, samtale måter osv som strider mot våre verdier. Kommunikasjon og måten vi kommuniserer på skaper relasjoner oss mennesker mellom. Kommunikasjon skaper også reaksjoner – reaksjonene kan av og til oppleves som ”lyn fra klar himmel …… Slike behov kan vi føre opp i en hver situasjon, både på voksen- og barnesiden.

  13. Det er viktig å være klar over at anerkjennende kommunikasjon ikke betyr at man skal akseptere alle handlinger hos og mellom barn. Det å være problemfiksere ligger i ryggmargen på mange av oss. Vi vil så gjerne hjelpe. Når vi ønsker å bidra til at andre har det bra, så uttrykker Marshal Rosenberg at vi noen ganger, i for stor grad, er styrt av våre egne behov. Ved å ikke være problemløsere eller ”fiksere”, men i stedet bruke tid til undring og refleksjon i samspill med barna, har vi erfart at det ofte fører til at strategier og løsninger kommer til overflaten av seg selv. JA - til og med av barna selv  Det å være ydmyk, fremfor skråsikker, vil for oss være vesentlig for om vi lykkes i å ha en væremåte som er respektfull og inkluderende og ikke manipulerende og definerende – overfor barn. En vinn - vinn situasjon. Ved hjelp av metoden ønsker vi i barnehagen å kunne veilede barnet i å håndtere konflikter, gjennom å: • Skille tolkninger fra observasjoner.• Omformulere vurderinger til behov; til noe barnet trenger, eller behøver.• Lytte og forstå barnet -, uten å sammenligne, true eller kreve.• Være tilbakeholdne og tillate tvil når vi gjetter på hva som skjer i barnet.• Være oppriktig om egne følelser og behov, uten å skape skyldfølelse hos barnet, men i stedet være deltakende i barnets søken etter løsninger. • Vi ønsker at barna skal bli bedre kjent med seg selv, og utvikle en god selvfølelse. • Vi skal se barna for den de er. • Vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv og sine følelser. • Vi ønsker at barna skal ta i bruk IVK som et verktøy i ulike situasjoner, lære av/ speile oss voksne. Ved hjelp av metoden ønsker vi i barnehagen å utvikle oss gjennom og: • Reflektere over praksisfortellinger. • På personalmøter, ta i bruk øvelser vi har lært for å få større innblikk i behov og følelser hos oss selv og andre. • Veilede og se hverandre i det daglige arbeidet. • Se på tilbakemeldinger på egen adferd som utviklende. • Ha en åpen kultur der det er lov å feile og mestre, hvor en blir sett for intensjonen, behovet og følelsen bak egne handlinger. • Være delaktige i videreutvikling innenfor temaet. • Ha personalmøter og avdelingsmøter der IVK • (øvelser, evaluering m.m) er et fast punkt.

  14. NATUREN; VÅR ARENA FOR OPPLEVELSER, LEK OG LÆRING MÅL: VI ØNSKER Å BIDRA TIL AT BARN UTVIKLER ET POSITIVT FORHOLD TIL NATUREN, OPPLEVER GLEDE, MESTRING OG UTVIKLING VED OG FERDES I DEN Som naturbarnehage er bruk av naturen en naturlig del av vår hverdag. Vi går på turer i skogen, til stranden/sjøen og Son sentrum. Vi bruker ofte Grevlingen slalåmbakke som vinterarena i tillegg til skøytebanen vegg i vegg med barnehagen. Vi som voksne har tro på at kunnskap om, erfaringer med og gode holdninger til naturen bidrar til økt glede ved å være ute. Vi følger årstidene og tar med alle endringer den kan tilby oss (vær, planter, dyr, insekter, fugler, mat m.m.) Vi arbeider med Rammeplanens fagområder ute i naturen, tar med oss naturen tilbake til barnehagen hvor vi forsker og undrer oss videre. For oss, er naturen den perfekte læringsarena, smekkfull av virkelige elementer. Naturen har utfordringer for alle, og serverer et mangfold av muligheter hvor hele kroppen og alle sanser kan tas i bruk. Naturen setter verken grenser eller stiller for store krav. Den har leker til alle, nok pinner, nok kongler og nok rom. Vi har erfart at vi har lite konflikter i vår barnegruppe. Vi mener bestemt dette skyldes at vi er mye ute. Sammen vurderer barn og voksne utfordringene og blir problemløsere. ”Husker du hvor høyt du klatret forrige gang…. Da måtte du ha hjelp til å komme ned… eller kanskje klarer du å klatre litt høyere denne gangen – hvis jeg står her sammen med deg?” Vi har også minibuss tilgjengelig som vi benytter til flere av våre turer. At barna har fornuftige klær og god tursekk med hofte-/brystreim er av stor betydning for deres naturopplevelse!! Vet du hvor stemningsfullt det kan være å høre et eventyr under en gran……… Vet du at fisken har en perle inni øyet sitt…. Vet du hvilken farge blåveisen får om du legger den på maurtua?

  15. Kosthold og helse MÅL: VI ØNSKER Å GI BARNA VARIERTE SMAKSOPPLEVELSER OG NÆRINGSRIKE MÅLTIDER Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vi har valgt å servere et variert kosthold og varm mat flere dager i uken. Sammen med barna lager vi ukens meny, snakker om hva vi skal handle, hvorfor velge enkelte mattyper fremfor andre osv. Mange og varierte smaksopplevelser gir grunnlag for gode kostvaner. Barna skal gis mulighet til å delta i matlagingen. Vi har erfart at selvlagd mat inspirerer til matglede, bedre appetitt og vilje til å utforske nye smaker/sanser. Vi serverer små mager. Valg av mat på tallerkenen skal derfor være næringstett. Under tilberedningen gir vi små drypp om hva kroppen trenger for å orke og gå på tur, klatre i trær og å konsentrere seg. Når barna har bursdag styrer vi unna kaker og lar dette høre til kosen hjemme. I barnehagen lager vi smoothie, fruktsalat, fruktspyd, popkorn…. Bursdagsbarnet er med og bestemmer! Vi har fokus på hygge rundt måltidet; god tid og samtale. Mat på tur hører selvfølgelig også med – Vi tar med råvarer, sammen lager vi varm mat ute i naturen. Vi benytter oss av naturens spiskammer, lager mat, plukker bær, sylter m.m. Det å lære barna om god hygiene, er også et viktig tema innen kosthold og helse. Vi vasker hender, passer på at det er riktig temperatur i kjøleskap og fryser, hvor på kjøkkenet tilbereder vi maten m.m. Maten smaker ekstra godt når den blir laget på et knitrende bål.

  16. PEDAGOGISKE PROGRAMMER TRAS TRAS er en forkortelse for ”Tidlig registrering av språkutvikling”. TRAS materiellet består av observasjons- skjema samt en håndbok. Formålet er å registrere språkvansker tidligst mulig og eventuelt iverksette tiltak, samt å forebygge lese – og skrivevansker. Vi ønsker å benytte TRAS som et kartleggingsverktøy i tillegg til en rekke andre observasjoner. Vestby Kommune ønsker at barnehagene i kommunen benytter TRAS. TRAS` skjemaets verdi i overgang barnehage – skole TRAS` skjemaet, som ”tilhører” barnet, er ment som dokumentasjon og et videre arbeidsmateriale for skolen. TRAS kan derfor, med samtykke fra foreldrene, følge barnet til skolen. SNAKKEPAKKEN Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som har til hensikt å fremme barnets språkutvikling gjennom bruk av konkreter i fortellinger. Konkreter er håndfaste figurer eller rekvisitter som står sentralt i fortellingen. Gjennom å konkretisere fortellingen ved bruk av konkreter oppnår den voksne å opprettholde barnets oppmerksomhet og illustrere abstrakte begreper som preposisjoner og hendelsesforløp. De fleste i personalet har gjennomgått et innføringskurs i Snakkepakken. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING Planlegging, dokumentasjon og evaluering er viktige redskap for utvikling av barnehagens pedagogiske kvalitet. God planlegging bidrar til en pedagogisk gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av menneskelige og materielle ressurser og tid. Dokumentasjon gir foreldre og omverden en informasjon om livet i barnehagen. Personalet og barna gjør bruk av dokumentasjonen i evalueringen. Foreldrene kan gi tilbakemeldinger til de ansatte om arbeidet og bruke det som referanse i samtaler med sine barn. Barna kan bruke dokumentasjonen som referanse i sine fortellinger om deres aktiviteter i barnehagen. Evalueringen bidrar til forbedringer og justeringer både av pedagogisk og praktisk karakter. Vi dokumenterer og evaluerer gjennomføring av aktiviteter , tema, fester, møter, barnegruppen og barns relasjoner, relasjoner mellom personale, personale / barn og personale / foreldre. • Dokumentasjon gjøres gjennom: • Dagsrapportpå tavla i garderoben • Bilder • Planarbeid • Månedsbrev • Årsplanen • Observasjon • Utstillinger • Evaluering gjøres via: • Avdelingsmøte • Pedagogisk ledermøte • Personalmøte • Planleggingsdager • Medarbeidersamtale • Foreldresamtaler • SU-møte • Foreldremøter • Individuell og gruppevis samtale med barn(a)

  17. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE 2014/2015 Natur, miljø og teknikk • MÅL: • *BARNA SKAL FÅ ERFARINGER MED OG KUNNSKAP OM SAMSPILLET I NATUREN. • *BARNA SKAL GIS MULIGHET TIL Å KUNNE OPPLEVE UNDRING OVER NATURENS MANGFOLD. • * BARNA SKAL FÅ INNSIKT I MILJØVERN, HVORDAN VI BEST MULIG TAR VARE PÅ NATUREN. Eksempel på eksperimentsprosjekter: Høst: *Lage insektsfelle. *Hvorfor skifter bladene på trærne farge? Vinter: *Male i snøen. *Lage flaskebane. *Smelte snø; finner vi insekter, blader, barnåler? *Lage is lykter. Går du tur i skogen, oppdager du at skogen er mer enn trær….; du kjenner ulike lukter, ser ulike farger og former, hører fuglelyder og rasling mellom buskene, du kan kjenne på ulike overflater og smake på bær, sopp …….. Skogen kan oppleves som mørk, nifs og spennende, men på våren lysner skogen opp og blir full av liv. Skogen og naturen er et eget lekerom, der du kan klatre, balansere, hoppe, leke, bygge hytte, utkikkstårn eller et hemmelig gjemmested. Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve dette mangfoldet. Barn er avhengig av inntrykk og informasjon fra så mange sanser som mulig. Det er dette som ligger til grunn for å oppleve naturen. Voksne er barnas rollemodeller, og barna får sine holdninger fra de voksne. Skal barna vokse opp med respekt for naturen, omsorg for småkryp etc., må de voksne gå foran med et godt eksempel; ikke tråkke på smådyr, ta med seg søppel fra tur, ikke knekke grener. Vi kan studere mauren, men vi har ikke lov til å ødelegge tua. Vi voksne må legge til rette for at barna kan utforske, eksperimentere og erfare i trygge omgivelser. Vi voksne må være aktive med barna; studere blomster og lytte til bekken På denne måten blir barnas nysgjerrighet og interessen forsterket. Vår: *Lage barkebåter. *Lage seljefløyter. *Lære om resirkulering. Hva skjer med det vi kaster? *Så og plante grønnsaker ute. *Studere småkryp i forstørrelsesglass. Sommer: *Leke oss med vann. *Utforske livet i fjæra. Hva kan vi finne med håven? *Vi utforsker fisken. Vi lager naturvev! Dette arbeidet følger oss gjennom året! Vårt satsningsområde gir rike muligheter for å implementere alle fagområdene…. Hvor mange agurker lang er du? Hvilke farger har vi på fruktfatet i dag? Kan vi male det vi så..

  18. AUGUST 2014 TEMA: TILVENNING, VENNSKAP OG DELTAKELSE Mål: *Alle barn og foreldre skal føle seg godt mottatt, bli kjent med hverandre, barnehagen og vårt nærmiljø. *Vi går på tur i nærmiljøet og ser etter bær i skogen * Barna skal gis mulighet til å finne tilbake til ”gamle” og nye lekekamerater. *Sammen med andre, gi barna mulighet til å føle glede ved allsidig kroppsutfoldelse på naturlekeplassen vår. Metode: *Personalet har god tid til hvert enkelt barn og familie, med de minste arbeider vi på ”gulvet”. *Lage små grupper der nye og gamle får leke sammen med voksne som støtter aktivt opp om leken. *Bruke ute området og naturlekeplassen som arena for vennskap og deltakelse, samtale og motoriske utfordringer. - Samlingsstund, inne/ute - Delta på matlaging - Male felles bilde - De yngte lager ”huset mitt”

  19. AUGUST 2014 Egne notater: Viktige datoer: 18.august: Bhg stengt 27.august: Foreldremøte Kl.18:30-20:00

  20. HØST – SEPTEMBER, OKTOBER, NOVEMBER Høsten er en spennende årstid for små og store. Naturen forandres i farge og temperatur og dyr forbereder seg på sitt vis til å møte vinteren. Som nysgjerrige naturdetektiver iakttar og studerer vi endringene med stor iver. Mål: *Gi barna innsyn i kulturarven vår ”fra jord til bord”. *Gi barna et innblikk i hva som skjer med naturen og dyra når høsten melder sin ankomst. *Legge til rette for at barna skal kunne føle glede og samhørighet ved det å gå på tur. Forslag til tema arbeid: *Høstfarger *Mønster, størrelse og former *Frø, bær og frukt *Lære om poteten *Frost *Dyr i dvale / trekkfugler Som venner opplever vi/danning: *Innsamlingsaksjon: til inntekt for FORUT. *Samarbeid: i hverdag og på tur. *Barn som hjelper barn: Skal jeg hjelpe deg å ta ned bilene? Skal jeg vise deg hvordan du kommer opp på huska? *Felleslek: Vi bygger høye tårn sammen og flirer høyt når det raser. Vi konstruerer lange togbaner og gir dyr og dukker mat i dukkekroken. Kosthold: *Lage matretter hvor poteten er en av ingrediensene. Vi stifter bekjentskap med de ”rå” grønnsakene.

  21. Vennligst returner denne slippen innen fredag 05.september. Noter hvilke dager barnet er i barnehagen og hvilke dager barnet evt. har ferie.  F= ferie B= skal være i barnehagen ---------------------------------------------------------- HØSTFERIE 2014, uke 40 Barnets navn: _______________________________

  22. SEPTEMBER 2014 Egne notater: Viktige datoer: Brannvernuke i uke 38 Vi har fokus på brannvern og minner om åpen brannstasjon i ditt distrikt.

  23. Namasté og velkommen til "Gode venner i Nepal". Årets barneaksjon fra FORUT er fra et lite sted som heter Makkai Tar - noen mil øst for Katmandu. Her bor Biswas på snart fire år og Nischal på fem år, med familiene sine. Vi følger også ei jente som heter Puspa. Hun er seks år og bor sammen med storesøsteren sin på et hjem for jenter, fordi de ikke har noen familie å bo sammen med. Gjennom Forut sin barneaksjon ønsker vi at: * Barna får kunnskap om Nepal og lærer å kjenne andre kulturer. * Barna får innblikk i levekår som er forskjellige fra våre. * Barna opplever glede ved å gjøre noe for andre. * Barna opplever fellesskap ved å samarbeide om prosjektet. Eksempel på metoder: * Vi har samlinger der vi benytter oss av materiell vi har fått fra Forut. * Vi lager mat fra andre kulturer, i barnehagen og på tur. * Vi inviterer foreldre til basar. Barna står selv for produksjon og salg av produkter og mat. Nischal og Biswas sier namasté

  24. OKTOBER 2014 Egne notater: Viktige datoer: 24.oktober: FN-dagen Vi markerer dagen med basar til inntekt for FORUT kl.15-17 Alle er velkommen! 31.oktober: Bhg stengt

  25. BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning Norge har gitt sin tilslutning til FNs Barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgivning i 2003. Da barnehageloven ble revidert av Stortinget i 2005, kom det inn en ny bestemmelse som er gjort gjeldende fra 1. januar 2006. Den er formulert slik: § 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnekonvensjonen understreker at barn er fullverdige mennesker , med ressurser og rettigheter. De har selvstendige og unike erfaringer og meninger og de er de fremste ekspertene på sine liv. Barna har rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Det handler altså om å gi barn et rom – både i fysisk og psykisk forstand – for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. Dette vil inkludere deltagelse i beslutningsprosesser; medbestemmelse vil inngå som en del av medvirkning. Å drøfte forskjellene mellom hvordan man forstår innholdet i beslektede begreper, - for eksempel medvirkning, medbestemmelse, selvbestemmelse, innflytelse - kan være et sted å starte når det gjelder bevisstgjøring av barnehagepersonalets ståsted i forhold til praktiseringen av § 3. Å arbeide med implementering av prinsippene om barns medvirkning vil måtte innebære å møte barn med respekt og likeverdighet, og refleksjon og kritisk drøfting av praksis. For å kunne møte barn slik at de erfarer at det er rom for medvirkning ut fra egne premisser, må barnehagepersonalet være støttende slik at de får uttrykke seg og ha innflytelse ut fra sin bakgrunn. Vi voksne skal være undrende med barna, og være observante overfor barnas nysgjerrighet og undrende spørsmål. Medvirkning basert på et syn på barn som deltagende subjekter, innebærer altså at voksne må kunne lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring gjelder. Ikke minst ved uoverensstemmelser/konflikter barna imellom er det viktig å gi tid og plass slik at alle parters synspunkter får anledning til å komme fram. Her legges et grunnlag for at barn erfarer at egne opplevelser og perspektiv er verdt å komme med, også når de er ulike andres. På denne bakgrunn kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner, på visse tidspunkter i uka eller bare til å følge metoder/opplegg for å innhente barns synspunkter. Samtidig som barn har rett til å uttrykke seg og bli hørt, så skal de ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret og må bruke sin vurderingsevne, slik at barn også kan slippe å bestemme/medvirke. (Kilde: TEMAHEFTE om barns medvirkning, Berit Bae, Brit Johanne Eide , Nina Winger og Aud Eli Kristoffersen)

  26. NOVEMBER 2014 Egne notater: Viktige datoer: .

  27. ”Å Jul med din glede” Mål: *Formidle julens budskap for alle barna i barnehagen slik at de opplever adventstunden som en god tid (uansett kulturell bakgrunn). *Skape glede og forventning – glede andre. *Enkelt juleverksted. Eksempel på metode; *Aktivt bruke julemusikk, språk og tekst i vår formidling av julebudskapet. *Skape stemning ved å tenne lys hver dag i adventstunden. *Lucia med frokost for foreldre, gå Luciatog og synge på Son eldresenter. *Vi deltar på julegudstjeneste. *Vi lager vår egen julekalender (Tall og dager, vi teller opp og vi teller ned) *Juleverksted *Vi fortsetter med naturveven vår. *Nissevandring: vi går i fakkeltog og deler ut julekort

  28. DESEMBER 2014 Egne notater: Viktige datoer: 12.desember: Luciafeiring Alle foreldre er velkommen ! 17.desmber: Nissefest for Barna 29. og 30.: Bhg stengt

  29. Vinter: januar og februarVinteren er mørk og kald, men har også fantastiske solskinndager der snøen tiner. Dette er en tid for å kose seg i dunkel belysning til frokost og kjenne fart og spenning i akebakken. Mål: Gi barna mulighet til allsidig kroppsutfoldelser inne og ute, på isen og i snøen. Gi barna gode, smakfulle og næringsrike matopplevelser rundt bålet. Forslag til temaarbeid: * Snø og is * Spor og sportegn *Fuglene som er igjen i Norge * Lys og mørke Som venner opplever vi / danning: *Nye vennskapsrelasjoner: Vinterens aktiviteter gir grobunn for andre vennskapsrelasjoner i leken enn det vi ser i andre årstider. *En hjelpende hånd: Sammen opplever barna en hjelpende hånd opp akebakken, i skisporet og på skøytebanen. *Mestringsfølelse: Fart og spenning, knall og fall. Mestring på annet type underlag. Stor hjelper liten, trøster og tar hensyn. Vente på sistemann i løypa og glede ved å samarbeide. Kosthold: *Vi lager hjemmelagde supper av grønnsakene vi stiftet bekjentskap med før jul. Tenk så herlig og samles inni en selvkonstruert snøhule å spise lunsjen! Eller å bygge en stor ildsprutende snødrage som vi reiser med til eventyrland!

  30. VINTERFERIE 2015, uke 8 Vennligst returner denne slippen innen fredag 23januar. Noter hvilke dager barnet er i barnehagen og hvilke dager barnet evt. har ferie.  F= ferie B= skal være i barnehagen ---------------------------------------------------------------------------------------------- Barnets navn: _______________________________

  31. JANUAR 2015 Egne notater: Viktige datoer: 2.januar: Bhg stengt

  32. Kulturelt mangfold Vi skal være hverdagsbrukere av barnas kulturer – ikke bare den norske Mål: Barna skal få kjennskap til ulike religioner, kulturer og deres tradisjoner. Barn kommer til oss med ulike sosiale, etniske, religiøse og økonomiske forskjeller. Vi må til enhver tid forholde oss til disse forskjellene og legge til rette for individuell opplæring. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Lov om barnehager §2). Ved å innhente informasjon om barnets hjemland (høytider, tradisjoner, mat, merkedager, språk m.m.) samt gi barn og foreldre mulighet til å lære oss rim, regler, sanger og lignende på sitt morsmål, kan vi være med på å stimulere barna til bruk av eget språk. Da vi som barnehage er opptatt av kosthold, vil dette være en naturlig del og nyttegjøre oss av sammen med andre kulturer. Det er også viktig å formidle og legge til rette for at barna får kunnskap og språkferdigheter i forhold til norskspråket. Forslag til metoder *Bevegelsesgrupper, turer. *Musikk/sang. *Lekegrupper, drama. *Bruke snakkepakken til konkretisering, formidling og lek. *Vi lager mat fra ulike land som barna i barnehagen representerer. *Vi samtaler om flagg, klær, natur.

  33. FEBRUAR 2015 Egne notater: Viktige datoer: 11.februar: Karnevalsfest for barna

  34. VÅR: MARS, APRIL OG MAI Våren, er årstiden der naturen våkner opp og nytt liv vokser til. En glad og lystig årstid hvor vi kan ha stor glede av å følge med på blomster som dukker opp, trærne som blir grønne og kyllingene som kommer ut av eggene. Det er utrolig deilig å slippe store tunge dresser og løpe rundt i joggesko og nyte varmen på kroppen. Dette er også en periode med mange merkedager. Mål: *Vi ønsker å legge til rette for sansing og undring over alt som titter frem under snøen. *Vi ønsker å lære barna ulike regelleker som har røtter tilbake i generasjoner. *Sammen skal vi oppleve og bruke naturlekeplassen vår som har ligget i dvale. Som venner opplever vi/danning: *Glede av å se kyllingene klekke, gi de mat og omsorg. *Oppdage og sammen undre oss over alt det ”nye” naturen har å by på. *Sammen finne frem sommerlekene. *Å kunne ta i bruk naturen på en annen måte enn vi gjorde i vinter. *Tradisjonelle regelleker Kosthold: * Vi lager mat av råvarer fra naturen……. løvetannsaft, brenneslesuppe….. Forslag til temaarbeid: *”Nytt liv” *Vårlige farger *Sansene våre *Kyllinger

  35. PÅSKEFERIE 2015, uke 14 Vennligst returner denne slippen innen fredag 6.mars. Noter hvilke dager barnet er i barnehagen og hvilke dager barnet evt. har ferie.  F= ferie B= skal være i barnehagen --------------------------------------------------------------------------------------------- Barnets navn: _______________________________

  36. MARS 2015 Egne notater: Viktige datoer: 11.mars: Foreldremøte kl.18:30-20:00 27. mars: Gul lunsj for barn og personale

  37. Merkedager i vårmånedene Påske Mål: *Vi vil gi barna kjennskap til innholdet påskebudskapet. Metode: *Vi forteller bibelhistorien om påsken. *Vi deltar på påskegudstjeneste. *Vi synger påskesanger. *Vi har gul lunsj. *Vi leser eventyret om påskeharen. 17. mai Mål: * Å lære om Norges historie og flagg. * Å lære om nasjonalsangen og andre 17.mai sanger. Metode: *Vi lærer om landet vårt og hvorfor vi ferier 17 mai. * Vi synger 17.mai sanger. *16. mai har vi aktivitetsdag i barnehagen med 17.mai leker . *Vi tegner/maler flagg.

  38. FERIEAVVIKLING VÅR/SOMMER 2015 Da nærmer sommeren seg og tid for ferieavvikling. Barnet skal ha minst 4 uker ferie i løpet av barnehageåret. Minimum 3 uker skal tas ut på sommeren (jf. vedtektene). Vennligst noter hvilke uker barnet skal ha ferie. Minner om at barnehagen er stengt uke 29 og 30. Fristen for innlevering er fredag 17.april. ------------------------------------------------------------------------------------------- Barnets navn: _________________________________ Skal ha ferie i uke: ______________________________

  39. APRIL 2015 Egne notater: Viktige datoer: 1. april: Barnehagen er stengt

  40. Lek som metode i barnehagen Leken er viktig for barnets utvikling. Barnehageloven §2 påpeker at barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende omgivelser. Leken kjennetegnes ved at det er en lystbetont og selvstyrt aktivitet. Leken preger barnets hverdag fra livets begynnelse, der barnet er opptatt av mor / far sitt ansikt. Når barnet blir litt eldre, leker det ”borte titt-tei”, ved 2-3 årsalder er en stolrekke et tog, et teppe over et bord er en flott hytte (symbollek)! Barnet bygger tårn med klosser (konstruksjonslek), øver seg på å hoppe, løpe, klatre, sykle m.m (øvelseslek). Etterhvert begynner barnet å leke mer med andre barn og leke ”late-som-leker” (rolle lek). Leken kan være preget av regler man må forholde seg til (regellek). Den voksne er ikke nødvendigvis den beste lekekameraten lenger. Vi i barnehagen må gi leken en fremtredende plass. Leken er en grunnleggende livs – og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Gjennom leken , og samspilllet mellom barna, stimuleres barnets totale utvikling; språk, sosialt, motorisk, kognitivt. I leken finnes det ingen fasit, alle ”klarer det” og derfor er leken så viktig i forhold til at barna opplever mestringsfølelse og økt selvtillit. Noen former for lek er mer fysisk og noen opplever den som voldsom…..f.eks lekeslåssing, sjørøvere på tokt, løpe – og –fange lek… Barna klatrer opp i trær, på lekehytta og sklir ned akebakken. Skal man være ekstra restriktiv for denne lekeformen? Eller skal det også være rom for denne typen lek? ”Barnehage, skole og foreldre som forbyr risikofylt lek gir barna en fattigere tilværelse. Fysiske utfordringer, på grensen av det ungene behersker, er essensielt for at de skal utvikle seg fysisk og mentalt”. (Ellen Beate H. Sandseter, Byavisa 05.06.13) Vi i barnehagen ønsker at alle former for lek som er utviklende for barn skal få rom. Dette krever at vi voksne er aktive deltakere, at vi er der barna er, er støttende og veiledende. Det krever også at vi hjelper barna til å se når grensen blir tråkket over og være observante på hvem sine grenser som blir nådd. Gjennom leken kan også opplevelser og inntrykk bearbeides. Vi voksne må legge til rette for variert lek som inspirerer til skaperglede og aktivitet.

  41. MAI 2015 Egne notater: Viktige datoer: 1.mai og 4. mai: Barnehagen stengt 11.mai: Dugnad kl.17-19 14., 15. og 25.mai Barnehagen stengt

  42. SOMMER: JUNI, JULI OG AUGUST Sommeren byr på mye lek og moro utendørs, samtidig som det er godt å holde på litt inne og borte fra solsteken. Det er en tid med mye latter og glede, turer i skog og fjære. MÅL: *Vi ønsker å gi barna kjennskap til livet i fjæra. *Vi vil formidle sjøvettreglene og trene på førstehjelp. *Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å samarbeide. Forslag til temaarbeid: *Sommerblomster *Bær *Småkryp *Liv i fjæra *Vann Som venner opplever vi: *Sommerleker *Regelleker. *Revecup: Lagspill. *Sykkelturer *Tur med redningsskøyta *Sommeravslutning Kosthold: * Vi fordyper oss i fisken. Fisker, sløyer og smaker. ”Hvorfor er vannet noen ganger høyt oppi fjæra, mens vi andre ganger må gå langt ut for å bli våte på føttene….?”

  43. JUNI 2015 Egne notater: Viktige datoer: 4.juni: Overnatting for Skolebarna 11.juni: Sommerfest for barn, foreldre, søsken og personalet

  44. GOD TURSEKK OG ”RIKTIGE” KLÆRBarnehagens konsept er bygget opp om at vi skal være mye ute, i ulikt terreng og i ulike omgivelser.For at naturopplevelsen og gleden av å røre på seg ute skal oppleves så positiv som mulig, trenger vi foreldrenes hjelp på kles- og utstyrsfronten. Alle dresser og overtrekksbukser MÅ ha strikk under foten! Bruk stillongs istedenfor strømpebukser. På vinteren; bruk ull innerst mot huden og kle på lag på lag. Er du i tvil, rådfør deg med noen av oss ansatte. Husk alt tøy og utstyr må merkes med barnets navn! DAGSRYTMEN SKIFTETØY Om sommeren: To truser To t-skjorter En langermet bomullsgenser En fleece jakke / genser To bukser Regntøy med strikk under bena Gummistøvler Joggesko Solhatt Solkrem Badetøy Lite badehåndkle med navn To par sokker Om vinteren: • To par ullsokker som kan brukes rett på huden • En kort ull trøye • En lang ull trøye / superundertøy • En høyhalset bomullsgenser / evt. rund hals hvis løs hals • To stillongser, uten fot, bomull rett på foten blir kaldt • To truser • To par votter og regnvotter. • Barn fryser i hansker. • En løs hals • Skiftedress – så vi kan være ute før og etter lunsj • Cherrox blir for kaldt ved minus grader. 7.00 Barnehagen åpner 8.00–8.30 Frokost, serveres av barnehagen 09.00 Vår kjernetid begynner; vi går på tur, har samling, formings- aktiviteter m.m. 11.00 Lunsj Ca. 14.00 Vi er tilbake fra tur Ca. 14.00 Ettermiddagsmat / frukt Ca. 14.30 Lek og selvvalgte aktiviteter 17.00 Barnehagen stenger – barnet skal være hentet. Dersom barnet ikke er levert til kl. 9.00 og vi har gått på tur, kan barnet leveres på turmålet Barnehagens telefonnr: Kontor:, styrer : 48 08 08 50 Blåbukk: 48 08 08 51 Blåbukk Tur: 48 08 08 52 Alvebo Oppe: 48 08 08 53 Alvebo Nede: 48 08 08 54

  45. JULI 2015 Egne notater: Viktige datoer: Barnehagen stengt for felles ferieavvikling uke 29 og 30

  46. Vestby Naturbarnehages barnehager • Barnehagerute for 2014/2015 • 15. august 2014 til 14. august 2015

More Related