1 / 14

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING. Klimaendring, forurensning og annen påvirkning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet. En av fire utredninger av konsekvenser til bruk i Forvaltningsplan for Barentshavet. Forvaltningsplan Barentshavet

calum
Télécharger la présentation

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING Klimaendring, forurensning og annen påvirkning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet En av fire utredninger av konsekvenser til bruk i Forvaltningsplan for Barentshavet Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004

  2. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING Geografisk område Norsk del av Barentshavet Fiskevernsonen rundt Svalbard Yttersida av Lofoten og Vesterålen Mot fastlandskysten: 1 nautisk mil utenfor grunnlinja

  3. Påvirkningsfaktorer • Klimaendringer • Langtransportert forurensning • Russisk petroleumsvirksomhet • Norsk petroleumsvirksomhet utenfor Barentshavet • Introduserte arter UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING

  4. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING Felles konsekvensvariabler for de fire utredningene

  5. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING KLIMAENDRINGER 2020: Ingen endringer ut over naturlig variasjon 2050: -SST (overflatetemperatur) øker med 0.5°C i hele Barentshavet, 1°C i områdets NØ del - Iskanten trekker seg nord- og østover 2080: -SST øker med 1-1.5°C i hele Barentshavet - Barentshavet helt isfritt vinterstid, hele polbassenget nesten isfritt sommerstid

  6. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING KLIMAENDRINGER Reduksjon av sjøisutbredelsen frem til 2070 Simulert vinter- og sommerutbredelse av havis. Isutbredelse for dagens klima vises med rosa farge, og mulig isutbredelse i år 2070 vises med hvit farge. Figuren til venstre er representativ for maksimum isutbredelse (forekommer i mars), og figuren til høyre er representativ for minimum isutbredelse (forekommer i september). Kilde: T. Furevik. et al. 2003

  7. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING KLIMAENDRINGER KONSEKVENSER Effekter av klimaendringer er i stor grad utredet med bakgrunn i Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), og kan derfor ikke offentliggjøres her før ACIA er offentlig i løpet av våren 2004. • Noen tidligere kjente konsekvenser: • Utbredelsesgrenser flyttes nord- og østover • Sterkt isavhengige arter, som isbjørn, ringsel og ismåke, kan forsvinne • Polarfronten kan endre posisjon

  8. Kilder: • POPer/HM: Europa, Asia og Nord-Amerika • PAH/AF: Oljeforbrenning, industrikjemikalier, rengjøringsmidler, produsert vann • RS: Gjenvinningsanlegg, prøvesprengninger og ulykker Trend: • POPer/HM: Reduksjon i luft og biota av noen POPer, ”nye” øker. Hg øker, Pb avtar. • PAH/AF: PAH usikker, tilførsler fra prod. vann forventes å avta • RS: Nedgang uten ulykker FREMTIDIG UTVIKLING • KONSEKVENSER • POPer: Effekter dokumentert, ingen beviste årsak/- virkningssammenhenger, bare korrelasjoner • HM: Direkte effekter enda ikke påvist, men høye nok nivå til å forvente effekter • PAH: Kreftfremkallende, men ikke påvist effekter innenfor utredningsområdet. • AF: Dødelighet hos fiskeegg og –larver (”worst-case”). • RS: Lave doserater. Lite kunnskap om effkter av lavdosestråling. • POPer: Nedgang i mange ”gamle”, økning av ”nye”. • HM: Hg avtar, Cd usikker, Pb sterk nedgang, Cu øker (i notimpregnering og bunnstoff). • PAH: Ingen endring i nivåer innenfor utredningsområdet. • AF: Avhengig av utslipp av produsert vann. • RS: Avhengig av ulykker. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING FORURENSNING • Må forventes økte nivåer av ”nye” miljøgifter • Samvirkninger mellom miljøgifter og klimaendringer forventes etter 2020 • Det finnes mange dokumenterte negative effekter på arktiske arter hvor det er vist sammenheng med nivå av miljøgifter, men ofte kjenner man ikke virkningsmekanismene og derfor ingen klare årsakssammenhenger

  9. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET FREMTIDIG UTVIKLING: • Russisk oljeproduksjon 1990-2000 og prognose fram til 2020: Ett moderat og ett optimistisk estimat (kilde: Den russiske regjeringens energistrategi 2003).

  10. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET FREMTIDIG PLANLAGT UTVIKLING: • Letevirksomhet på russisk sokkel (Kilde: Oljedirektoratet/viseminister Sadovnik MNR 2002)

  11. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET • SCENARIO 1 • SCENARIO 2 • SCENARIO 3 Høy aktivitet, omtrent til- svarende ”optimistisk” utviklingsbane uten uhell. Uhellsscenario ”worst case”. Store uhell ved bore-operasjoner eller transport. Tilsvarer eller mindre aktivitet enn beskrevet i ”moderat” utvikljngsbane. : • KONSEKVENSER • ikke forventet konsekvenser av betydning av scenario 1 og 2 • før 2020 større sannsynlighet for utslipp fra leteboring enn utslipp fra offshore normal produksjon • lang transportvei, generelt forventes små tilførsler og effekter i norsk område av uhellsutslipp fra russiske installasjoner • størst konsekvenser ved tankskipshavari

  12. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR BARENTSHAVET STATUS: • fremdeles høyere letevirksomhet i Nordsjøen enn andre steder på norsk sokkel • avtagende ressurstilvekst og funnstørrelse de siste 10 årene • det største bidraget til ressurstilveksten de siste 10 årene fra Norskehavet FREMTIDIG UTVIKLING: • forventninger om at framtidig letevirkeomhet vil kunne gi nye, betydelige funn KONSEKVENSER • ingen endringer i påvirkninger så lenge nullutslippsarbeidet har suksess og det ikke gjøres større funn i nordlige deler av Norskehavet

  13. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING INTRODUSERTE ARTER STATUS: -allerede etablerte arter: kongekrabbe, snøkrabbe og pollpryd - problem av tildels ukjent omfang i forbindelse med skipstrafikk og ballastvann, samt eksisterende akvakultur FREMTIDIG UTVIKLING: • økning i skipstrafikk • klimaendringer fører til økt bruk av Nordøst-passasjen • ikke mulig å si i hvilken grad kongekrabben vil bli et stort problem • KONSEKVENSER • kongekrabbe kan potensielt ha store økologiske konsekvenser • økt bruk av Nordøst-passasjen gir økte muligheter for introduksjoner fra Stillehavet • manglende kunnskap om effekter av introduserte arter

  14. UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING KONKLUSJONER Barentshavet i 2020: • Sannsynlig utvikling gir ingen vesentlige endringer i konsekvenser av ytre påvirkning fra dagens situasjon • Russisk offshore petroleumsvirksomhet vil ha et begrenset omfang. • Total belastning av ”nye” og ”gamle” forurensningsstoffer vil være lik dagens. • Sannsynlighet for uhellsutslipp liten, men tankskipshavari mest sannsynlig • Potensielt store konsekvenser av ”worst case” ifb. oljeutslipp, radioaktive utslipp og etablering av kongekrabbe Barentshavet etter 2020: • Størst påvirkning fra klimaendringer • Åpning av Nordøst-passasjen øker muligheten for introduksjon av fremmede arter • Økt petroleumsaktivtet og økt transport sjøveien gir økt sannsynlighet for uhell og konsekvenser av betydning

More Related