Trafikkforum Seminar problemorientert undervisning Videregående kurs

1. TrafikkforumSeminar problemorientert undervisningVideregående kurs

2. Seminar problemorientert undervisning DEL II Mål med kurset: I kursrommet: Bakgrunn for vår pedagogiske modell. Hvordan støtte elevens læring? Pedagogisk stillasbygging. Fremme elevens læring gjennom: Undervisningssamtalen Kognitiv dissonans – læring av holdninger. Bruk av CC – konfrontasjoner. I bilen: Løft i veiledning. Kommunikasjon i veiledning. Spørreprofil og spørreteknikk.

3. Program mandag/tirsdag • Kursaktivitet kl. 09.00 - 12.00 • Lunsj kl. 12.00 - 13.00 • Kursaktivitet kl. 13.00 - 17.00 • Kaffepause kl. 14.30 – 15.00 • Vi legger inn korte pauser ca. hver time.

4. Startoppgave. Individuelt: (Noter stikkord) (5-6 min) • Hva tenker du at problemorientert undervisning (POU) er? • Hvilke erfaringer har du med POU? Suksess- og fiaskofaktorer? Gruppe. • Ta en runde og forklar hverandre etter tur hva du forbinder med POU. • Hva er dere enig om? • Hva er dere uenig om? • Bruk noe tid på å utveksle suksess og fiaskofaktorer som dere har erfart ved POU. Disse tar vi også en runde på i plenum.

5. Hvem er den gode læreren? • ”Pedagogical content knowledge” (PCK) • Det å undervise krever en særskilt kompetanse (PCK) med kunnskaper om: • Fag. • Undervisning. • Læring. • Elever. • Den gode lærer kan sitt fag på en annen måte enn fagfolk som ikke underviser.

6. Hva er problemorientert undervisning? • Problemorientert undervisning er på mange måter et nytt begrep. • Hensikten med POU var at en ønsket at læreren skulle drive mindre forelesning til fordel for mer elevaktivitet. • Neppe bevisst at en laget en ny konstruksjon. POU etter vår modell tar utgangspunkt i: • Grunnprinsipper fra PBL • Undervisningssamtale/dialog

7. Hva er problemorientert undervisning? • Læring tar utgangspunkt i prinsipper fra prosessorienterte undervisningsmodeller som PBL. • Utgangspunktet er at eleven skal lære for å forstå – ikke bare vite om.

8. Hvordan drive POU? • Hovedmetoden i POU er undervisningssamtalen, dvs en dialogbasert undervisning hvor det legges stor vekt på å få frem elevenes synspunkter, kunnskaper og ferdigheter.

9. Hvordan drive POU? • Mye avhenger av lærerens evne til å drive en samtale/dialog med elevene. • Ferdigheter innen dialog, aktiv lytting og det å stille gode spørsmål blir av avgjørende betydning.

10. Hvorfor POU? • Med ny føreropplæring har en ment å styrke elevens evne til refleksjon rundt det å være fører av et motorkjøretøy. • Hensikten er at føreropplæringen skal styrke elevens selvinnsikt. Elevens skal få en dypere forståelse av egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

11. Hvorfor POU? • Det medfører at opplæringen må sørge for å legge til rette for at eleven kan arbeide aktivt med trafikale problemstillinger. • Tradisjonell formidling er en effektiv undervisningsform når det er snakk om å tilføre eleven faktainformasjon, men når eleven skal få hjelp til å utvikle selvinnsikt og refleksjon rundt egne handlings- og vurderingstendenser da kommer formidling til kort. • Da oppstår behovet for at læreren legger til rette for refleksjon hos eleven.

12. Gruppeoppgave: Øvingskjøring med ledsager • Arvid øvingskjører en del med faren, men det blir mest kjøring til og fra handlesenteret, samt av og til hytten. Faren er opptatt av at sønnen skal få en best mulig opplæring, men kjenner seg usikker på øvingskjøringen. Han søker råd hos deg. Hva vil du si til ham? • Skisser hvordan faren i samarbeid med deg kan øvingskjøre med Arvid. Hva skal de øve på? Her ber faren om konkrete øvingsoppgaver. Forklar også hvordan og hvorfor de bør øve på akkurat disse oppgavene?

13. Elevenes sone for utvikling/læring. • En tenker seg at en viktig måte å lære på er gjennom å observere og etterligne hverandre. • EKS: • En gutt lærer seg ”råne” – kulturen og væremåten ved å snakke med og observere de andre ungdommene i dette miljøet.

14. Elevenes sone for utvikling/læring. • På samme måte de fleste har et potensial for læring mellom det de kan lære på egen hånd og det de kan lære under kyndig veiledning. • Dette kalles for utviklingssonen.

15. Utviklingssonen Utviklingssonen

16. Pedagogisk stillasbygging • Man kan hjelpe eleven til å utnytte utviklingssonen ved på ulike måter støtte elevens læring. • En kaller dette for pedagogisk stillasbygging.

17. Hva gjør dere? • Gruppeoppgave: • Nevn noen situasjoner og utfordringer hvor det er tilstrekkelig å bruke enkle virkemidler for å støtte læring. Gi eksempler: Hva, hvordan og hvorfor! • Nevn noen situasjoner og utfordringer hvor det er nødvendig å bruke mer komplekse virkemidler for å støtte læring. Gi eksempler: Hva, hvordan og hvorfor!

18. Pedagogisk stillasbygging • Hvordan drive pedagogisk stillasbygging? • Enkle virkemidler som ledetråder, påminnelser, oppmuntring, dele opp problemer i mindre enheter, vise og gi eksempler. • Komplekse virkemidler ved hjelp av spørsmål og refleksjon. Enkle Komplekse

19. Hvordan drive stillasbygging • De komplekse virkemidlene som spørsmål og refleksjon brukes når en skal hjelpe eleven til å utvikle for eksempel selvinnsikt i egne handlings og vurderingstendenser, motivasjonsfaktorer, manglende emosjonell kontroll ++.

20. Bruke komplekse virkemidler. • Spørsmål og dialog. • Læringsklima. • Klasseledelse. • Dynamisk testing.

21. Pedagogisk stillasbygging - spørsmål • En formell opplæringssituasjon vil alltid være en kunstig situasjon. Dette i motsetning til en naturlig læringssituasjon hvor eleven observerer, hører på og samtaler med ulike modellpersoner • Derfor er det ofte også forskjell både på hensikt med og form med spørsmål vi stiller i en formell opplæring contra en naturlig læringssituasjon.

22. Pedagogisk stillasbygging - spørsmål • Til daglig stiller vi spørsmål for å vinne innsikt i et eller annet. Vi spør med andre ord fordi vi ikke vet eller forstår men har et behov for å oppnå det. • Innen formell opplæring vet som regel den som stiller spørsmål (læreren) svaret. Spørsmålene stilles for å kontrollere om eleven vet eller har forstått. • Men spørsmål kan også stilles for å støtte elevens læring. Spørsmålet er da ikke ment som kontroll, men for å få i gang tenkning hos eleven.

23. Pedagogisk stillasbygging - spørsmål Kilde: Læring og næring, s. 43

24. Pedagogisk stillasbygging - spørsmål • Type A: Reproduserende spørsmål. • Dette er kontrollspørsmål for å finne ut hvor mye elevene kan eller husker. • Hvem har vikeplikt her? • Hva betyr dette skiltet? • Type B: konverserende (Induktive) spørsmål. • Disse spørsmålene ligger som regel utenfor det faglige innholdet. Hvis de likevel ligger innenfor det faglige forventes det ikke at eleven skal kunne bidra utover lærerens kunnskapsnivå. • Hvorfor har dere meldt dere på kurs?

25. Pedagogisk stillasbygging - spørsmål • Type C: Støttende spørsmål. • Stilles for å støtte elevens læring. Læreren kan i utgangspunktet vite mye om svaret, men stiller spørsmål for at elevene skal tenke over hva de vet. • Hva mener dere er den viktigste vikepliktregelen? • Type D: Utforskende spørsmål. • Spørsmålene stilles for å utforske i fellesskap. Åpne og Autentiske spørsmål. • Hvordan reagerer du på regler?

26. Pedagogisk stillasbygging - spørsmål • C og D spørsmålene er spørsmålstyper som er stillasbyggende ved kompleks læring. • Hvorfor?

27. Hvilke kategorier er disse spørsmålene i?

28. Hvilke kategorier er disse spørsmålene i?

29. Stillasbygging - Læringsklimaet. • En forutsetning for å få til en god undervisningssamtale er et positivt læringsklima. Dette skal være utfordrende, men ikke truende. • Poenget er å stimulere elevens indre motivasjon for å lære. Dvs. at eleven får en egen lyst/trang til å lære mer.

30. Stillasbygging - klasseledelse. • Refleksjonsoppgave: • Hva forbinder du med god klasseledelse? • Effektiv og god klasseledelse er avhengig av: • Mest mulig tid til læring. Det er en sammenheng mellom tiden som brukes og graden av læring. Mer tid – mer læring. Men dette forutsetter selvsagt at elevene er aktivt engasjert i passende og nyttige læringsaktiviteter. • Gode muligheter til læring som er tilpasset den enkelte (for eksempel en undervisningssamtale ut fra autentiske spørsmål)

31. Utviklingssonen og veiledningstimer • I modellen for pedagogisk stillasbygging snakkes det ofte om dynamisk testing. • Dette er testing som i motsetning til vanlig testing ikke er opptatt av å finne ut hva eleven behersker nå, men i stedet hva eleven kan greie å beherske. • Dynamisk testing dreier seg derfor om å kartlegge utviklingssonen eller læringspotensialet til eleven,

32. Utviklingssonen og veiledningstimer • En god tilnærming til de obligatoriske veiledningstimene vil være å utvikle en dynamisk testsituasjon som kartlegger hva eleven vil være i stand til å oppnå hvis han får god hjelp og støttet læring. • Dette gir utrykket individuelt tilpasset opplæring en helt ny mening. En kan tilpasse opplæringen til den enkeltes evner og behov ut i fra en slik test.

33. Gruppeoppgave • Gruppe 1 + 2 • Skisser hvordan dere vil legge til rette en veiledningstime etter trinn tre som har dynamisk testing som utgangspunkt. • Gruppe 3 – 4 • Skisser hvordan dere vil legge til rette en veiledningstime etter trinn to som har dynamisk testing som utgangspunkt.

34. I lys av den prioriteringen en må foreta med tanke på hvor eleven behøver støtte til læring, så er det et poeng å tidlig få inn rette prosedyrer på det som må automatiseres. Læreplanen understreker også betydningen av åautomatisere handlinger. Vaner og uvaner er ofte vanskelige å endre fordi de er blitt automatisert. Automatiserte handlinger

35. Bevisst bearbeiding av informasjon er svært ressurskrevende. Problemet er at arbeidsminnet vårt har en begrenset kapasitet. I begynner fasen av utøving av komplekse ferdigheter så vil enkle oppgaver oppta mye plass i arbeidsminnet. Automatisering av arbeidsoppgaver er derfor nødvendig for at SAE/arbeidsminnet skal kunne håndtere viktig info her og nå. Automatiserte handlinger

36. Oppgave/situasjon sanseregister Kunnskap/ferdigheter Vurderingsenhet SAE selv Langtidsminne

37. Handlinger som behøves automatisert vil inntil så er skjedd oppta kapasitet i SAE/korttidsminnet. Handlinger som gjentas blir automatiserte. Enkle handlinger krever få gjentagelser, mens mer komplekse handlinger krever flere repetisjoner for å bli automatisert. Hva er automatiserte handlinger?

38. Trafikklærerens utfordring – Holdninger Hva ville dere gjort i dette tilfellet?

39. Oppgave: Individuelt: Med dårlige holdninger hos elever tenker jeg på….. I gruppen (20 min): Nevn etter tur i gruppen holdninger som dere møter hos elever som dere mener er uheldige. Velg deretter et par - tre av dem og drøft hvordan dere pleier å møte disse holdningene. Forbered dere på å kort presentere det dere kom frem til under b) Trafikklærerens utfordring – Holdninger

40. Læring av holdninger • Holdning dreier seg populært sagt om en varige innstilling i forhold til sak, person, situasjon eller annet.

41. Dialog i undervisning? -Hvordan arbeide med holdninger gjennom undervisningssamtalen • Dialog i betydning ”å gjøre felles gjennom samtale” preges gjerne av at lærer stiller spørsmål og elever svarer. • Sokratiske metode: undervisning ved å stille spørsmål, som har til hensikt å lede mennesker til en dypere erkjennelse.

42. Dialog i undervisning? • Dialog er preget av respekt og likeverd. Den er ikke en diskusjon eller debatt hvor en skal overbevise eller vinne argumentasjonen. • I vår sammenheng så vil jeg fremheve dialog som pedagogisk verktøy gjennom undervisningssamtalen.

43. Hvorfor dialog i føreropplæring? • Med ny føreropplæring har en ment å styrke elevens evne til refleksjon rundt det å være fører av et motorkjøretøy. • Kunnskap om egne handlings- og vurderingstendenser. • Refleksjon og selvinnsikt krever en annen tilnærming enn formidling. • Styrket refleksjon og økt selvinnsikt krever et kognitivt engasjement hos eleven.

44. Kognitivt engasjement hos eleven • Kognitiv står for de mentale og tankemessige prosessene hos et menneske. • De fleste moderne pedagogiske tilnærminger understreker betydningen av at elever er kognitivt engasjert. • Dialog er et redskap for kognitivt engasjement som kan føre til refleksjon og selvinnsikt.

45. Hvordan bruke dialogen i undervisning. • Først og fremst igjennom undervisningssamtalen. • Hva er det? • Samtale hvor elevene lærer gjennom samhandling med læreren og/eller andre elever • Ikke forelesning eller diskusjon.

46. Undervisningssamtalen • Andre elementer i undervisningssamtalen: • Tematisk. • Aktivere bakgrunnskunnskap. • Bevisstgjøre egen tankegang og oppfatninger. • Divergente (åpne) spørsmål. • Utfordrende, men ikke truende. • Alle deltar, men frivillig å snakke i plenum. • Formidling ved behov.

47. Undervisningssamtalen • Redskaper for dialog/undervisningssamtale. • Åpne spørsmål. • Spørsmål som det ikke finnes et rett svar på. • Hvilke situasjoner i trafikken kan medføre risiko? • Autentiske spørsmål. • Spørsmål som ikke kan ha fasit, men avhenger av for eksempel personlig oppfatning etc. • Hva forbinder du med risiko?

48. Undervisningssamtalen • Opptak. • Bygge videre på et elevutsagn ved å reformulere det og sende det tilbake til elevgruppen som et spørsmål. • Du sier at bilkjøring kan være risikofylt. Hva tenker dere andre om risiko? • Verdsetting • Anerkjenne elevsvar ved å bringe det inn som tema i den videre undervisningen. • Du nevnte risiko. La oss fokusere på risiko nå. Hva forbinder….?

49. Øvelse • I par: • Du skal forberede en kurskveld til trafikalt grunnkurs. Tema er mennesket i trafikken. • Formuler to til tre åpne/autentiske spørsmål som kan være utgangspunkt for en undervisningssamtale. • I gruppe: • Hver leder i gruppen en undervisningssamtale ca 3 min. • 3 min. oppsummering på hver.

50. Når dialog? • Uhensiktsmessig når: • Fokus er på grunnleggende faktastoff. • Tidlig stadium av prosedyreinnlæring. • Umodne elever. • Hensiktsmessig når: • målet er refleksjon og selvinnsikt. • Vekten ligger på kondisjonal kunnskap (eks. vurdere handlingsalternativer).