ET OPPDRAG FRA

1. 1 ET OPPDRAG FRA

2. 2 Bakgrunn Mandatet: Utarbeide n�ringens forslag til NHDs maritime forsknings- og innovasjonsstrategi Utvikle nye og mer effektive samarbeidsformer innad i n�ringen og mellom n�ringen og offentlige akt�rer �ke innovasjonstakten med fokus p� nye forretningsmodeller Utviklet i perioden 9/2009 � 6/2010 Sterk involvering fra n�ringen Styret / 6 regionale arbeidsm�ter / direkteintervjuer / webh�ringer / � Frivillig innsats: >5000 arbeidstimer, >400 personer, >100 bedrifter Bullet 1: Viktig rent politisk � presentere strategien som: N�ringens forslag til norsk maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for N�rings- og handelsministeren. Det er �han� som skal beslutte i hvilken grad strategien skal iverksettes.Bullet 1: Viktig rent politisk � presentere strategien som: N�ringens forslag til norsk maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for N�rings- og handelsministeren. Det er �han� som skal beslutte i hvilken grad strategien skal iverksettes.

3. Lansering � 3. juni 2010 3 Fv: Tor Svensen, DNV; Elisabeth Grieg, Grieg Int.; Helle Hammer, Cefor; Torfinn Kildal, Kongsberg Maritime; Harald Ellingsen, NTNU Marin; Tore Ulstein, Ulstein Group; Oddvar Eide, MARINTEK; Trygve Eiken, W�rtsil�; Tor S. Andersen, Rapp Marine; Yngvil �sheim, NR; Trond Giske, NHD Fv: Tor Svensen, DNV; Elisabeth Grieg, Grieg Int.; Helle Hammer, Cefor; Torfinn Kildal, Kongsberg Maritime; Harald Ellingsen, NTNU Marin; Tore Ulstein, Ulstein Group; Oddvar Eide, MARINTEK; Trygve Eiken, W�rtsil�; Tor S. Andersen, Rapp Marine; Yngvil �sheim, NR; Trond Giske, NHD

4. 4 Identifiserte drivkrefter som vil ha stor innvirkning p� maritim n�ring mot 2020 Energitilgang �kt fokus p� alternativ energi Energihandel Milj�sp�rsm�l Klimaendringer og ekstremv�r Milj�krav og �reguleringer �konomi- og handelsutvikling Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme Mer handel innad i Asia Velferdsutvikling Kompetansetilgang Mangel p� maritim kompetanse globalt Mangel p� operativ maritim kompetanse i Norge Rammebetingelser Et stort antall publikasjoner som s�ker � analysere fremtidstrender mot 2020 eksisterer allerede. For � danne et grunnlag for � identifisere og vurdere mulige drivere for norsk maritim n�ring har en passiv datainnsamling blitt gjennomf�rt. En passiv datainnsamling samler eksisterende materiell, dvs. allerede eksisterende studier. � En gjennomgang og analyse av eksisterende fremtidsstudier har blitt brukt som grunnlag for � gjennomf�re en workshop med representanter fra hele den norske maritime n�ringen. Den hadde som form�l � identifisere de mest relevante drivere for n�ringens konkurransesituasjon frem mot 2020. Resultatet fra denne workshopen har v�rt en liste med 6 prioriterte drivere som deltagerne mener i stor grad ville prege fremtiden. Et stort antall publikasjoner som s�ker � analysere fremtidstrender mot 2020 eksisterer allerede. For � danne et grunnlag for � identifisere og vurdere mulige drivere for norsk maritim n�ring har en passiv datainnsamling blitt gjennomf�rt. En passiv datainnsamling samler eksisterende materiell, dvs. allerede eksisterende studier. � En gjennomgang og analyse av eksisterende fremtidsstudier har blitt brukt som grunnlag for � gjennomf�re en workshop med representanter fra hele den norske maritime n�ringen. Den hadde som form�l � identifisere de mest relevante drivere for n�ringens konkurransesituasjon frem mot 2020. Resultatet fra denne workshopen har v�rt en liste med 6 prioriterte drivere som deltagerne mener i stor grad ville prege fremtiden.

5. 5 Norge er et lite h�ykostland Strategien m� v�re � satse p�: H�y kompetanse Smarte l�sninger De beste rammebetingelsene

6. 6 Enkelte akt�rer syns sirkelen burde v�rt snudd opp ned og at Innovasjoner + Industri og n�ringsakt�rer burde f�tt tjukkere piler enn de andre. Det er her verdiskapingen skjer. To pengestr�mmer mangler i figuren. - Offentlige bevilgninger til Anvendt forskning (BIP, KMB m.m.) Industriens egne FUI midler p� bunnen av sirkelen. Enkelte akt�rer syns sirkelen burde v�rt snudd opp ned og at Innovasjoner + Industri og n�ringsakt�rer burde f�tt tjukkere piler enn de andre. Det er her verdiskapingen skjer. To pengestr�mmer mangler i figuren. - Offentlige bevilgninger til Anvendt forskning (BIP, KMB m.m.) Industriens egne FUI midler p� bunnen av sirkelen.

7. 7 Navet i midten som forer alle andre aktiviteter med n�dvendig kunnskap Maritim politikk og rammebetingelser setter rammen for hva vi kan f� til. 4 tekniske omr�der Maritim innovasjon og forretningsutvikling: skulle kanskje ha v�rt tegnet som eikene i hjulet � det som f�r alt til � henge sammen. MAROFF 2011: f�rste steg i implementeringen. Navet i midten som forer alle andre aktiviteter med n�dvendig kunnskap Maritim politikk og rammebetingelser setter rammen for hva vi kan f� til. 4 tekniske omr�der Maritim innovasjon og forretningsutvikling: skulle kanskje ha v�rt tegnet som eikene i hjulet � det som f�r alt til � henge sammen. MAROFF 2011: f�rste steg i implementeringen.

8. 8

9. 9 Prosessen

10. Kunnskapsnav og infrastruktur Det maritime Norge i 2020 Verdens ledende nasjon p� maritim id�skaping, kunnskap og praktisk anvendelse Styrket samarbeid i nasjonale maritime nettverk Styrket internasjonalt samarbeid mellom kunnskapsmilj�er Anbefalinger St�tter videref�ring av Global Maritime Knowledge Hub St�tter opprettelse av Ocean Space Center / Network Styrke maritim utdanning Offensiv rekruttering til n�ringen Etablere kreative rom for id�skaping Norge kan ta en posisjon som verdens ledende nasjon innen operativ maritim oppl�ring. Vi m� utvikle konkrete krav b�de til den grunnleggende, sertifikatgivende utdannelsen (STCW 2010) og tilleggsutdannelse rettet mot spesifikke skipstyper og de 4 satsningsomr�dene i Maritim 21. Disse kravene m� konkretiseres i en Norsk Maritim Standard. Norge kan ta en posisjon som verdens ledende nasjon innen operativ maritim oppl�ring. Vi m� utvikle konkrete krav b�de til den grunnleggende, sertifikatgivende utdannelsen (STCW 2010) og tilleggsutdannelse rettet mot spesifikke skipstyper og de 4 satsningsomr�dene i Maritim 21. Disse kravene m� konkretiseres i en Norsk Maritim Standard.

11. Kunnskapsnav og infrastruktur Aktivitetsomr�der Utvikle sterke maritime undervisnings- og forskningsmilj�er ved norske universiteter og h�yskoler Automatisk finansiering av minimum tre PhD stipendiater per gaveprofessorat Nye samarbeidsarenaer og tett forskningssamarbeid mellom n�ringslivet og de maritime FoU-milj�ene, samt FoU-milj�ene imellom Internasjonalt strategisk forskningssamarbeid med utvalgte land Etablering av Ocean Space Centre for neste generasjons havromsteknologi

12. Maritim politikk og rammebetingelser Det maritime Norge i 2020 Tett samarbeid mellom myndigheter, kunnskapsmilj�er og n�ring NIS: det ledende registeret for kvalitetsshipping Ledende i utviklingen av effektive internasjonale regler og rammebetingelser � Anbefalinger Metoder for � forutsi hvordan politikk og rammebetingelser virker i praksis Mer effektive forretnings- og samhandlingsmodeller for styrket forskning, utvikling og innovasjon Virkemidler for � f� sterkere medvirkning fra kunnskaps- og n�ringsmilj�er i regel- og standardutvikling. Styrke: Maritimt fokus i NHD / politisk Samspill i klyngen Svakheter: Fragmentert utvikling og h�ndheving av rammebetingelsene D�rlig synliggj�ring av endringer og konsekvensene Manglende langsiktighet i �konomiske og politiske rammebetingelser Sentrale premissgivere mangler kunnskap Regionale interesser har for stor p�virkning Manglende satsing p� utvikling av kritisk spisskompetanse hos sj�folk Lite effektivt samspill mellom virkemiddelapparatStyrke: Maritimt fokus i NHD / politisk Samspill i klyngen Svakheter: Fragmentert utvikling og h�ndheving av rammebetingelsene D�rlig synliggj�ring av endringer og konsekvensene Manglende langsiktighet i �konomiske og politiske rammebetingelser Sentrale premissgivere mangler kunnskap Regionale interesser har for stor p�virkning Manglende satsing p� utvikling av kritisk spisskompetanse hos sj�folk Lite effektivt samspill mellom virkemiddelapparat

13. Maritim politikk og rammebetingelser Aktivitetsomr�der Initiere aktiviteter for kvantitative analyser av politikk og rammebetingelsers effekt p� n�ringen, inklusive fremtidsstudier Internasjonal styrke i regelutvikling (styrke NIS) P�virke internasjonalt regelverk og utnytte mulighetene disse gir til � utvikle nye forretnings- og samarbeidsmodeller Internasjonal standardisering, spesielt innen IKT, for bedre samhandling, sikkerhet og effektivitetsforbedringer

14. Maritim innovasjon og forretningsutvikling Det maritime Norge i 2020 �kt innovasjonskapasitet og -takt og blant de fremste i OECD Nye samarbeidskonstellasjoner for innovasjon og forretningsutvikling � Anbefalinger Styrke global markedsforst�else og kontaktnett Metodeutvikling for sm� og mellomstore akt�rer Iverksette tiltak for �kt tilgang p� risikovillig kapital Effektiv vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og radikale l�sninger INTMAR etter modell, eller som del av, INTSOK � for �kt markedskontakt og �forst�else � spesielt for SMB �ke forst�elsen for innovasjonsprosesser i industrien � spesielt for SMB Risikovillig kapital: b�de offentlig og privatINTMAR etter modell, eller som del av, INTSOK � for �kt markedskontakt og �forst�else � spesielt for SMB �ke forst�elsen for innovasjonsprosesser i industrien � spesielt for SMB Risikovillig kapital: b�de offentlig og privat

15. Maritim innovasjon og forretningsutvikling Aktivitetsomr�der Styrke n�ringens globale markedsforst�else, kontaktnett og tilstedev�relse � spesielt for SMB Forbedre maritim innovasjonskompetanse og tilrettelegge for � �ke innovasjonstakten � spesielt for SMB Vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og l�sninger med fokus p� ytelse og risiko Utvikling av nye forretningsmodeller i tilknytning til maritim informasjonsteknologi

16. Effektiv og milj�vennlig energiutnyttelse Det maritime Norge i 2020 Er omstilt for � m�te framtidig oljeknapphet Foretrekkes som den mest milj�vennlige og energieffektive i verden � Anbefalinger Kreve rapportering av drivstofforbruk Helhetlig energieffektivisering: oppl�ring i alle ledd Effektiv erfaringsutveksling mellom akt�rer Spesifikt forskningsprogram innen effektiv og milj�vennlig energiutnyttelse - Fra 2010 til 2020 skal drivstofforbruket basert p� fossil olje for eksisterende skip fortsatt i fl�ten samlet reduseres med minst 25%. - Den teknologiske standarden og kvalitetskulturen som finnes i rederier og leverand�rkjeden, sammen med et sterkt klasseselskap og aktive FoU-milj�er, er et godt utgangspunkt for � ta tak i de kommende utfordringene. Tilgang p� kvalifisert arbeidskraft, sammen med god hjelp fra myndighetene, vil ha stor betydning for hvorvidt en vil lykkes. - Fra 2010 til 2020 skal drivstofforbruket basert p� fossil olje for eksisterende skip fortsatt i fl�ten samlet reduseres med minst 25%. - Den teknologiske standarden og kvalitetskulturen som finnes i rederier og leverand�rkjeden, sammen med et sterkt klasseselskap og aktive FoU-milj�er, er et godt utgangspunkt for � ta tak i de kommende utfordringene. Tilgang p� kvalifisert arbeidskraft, sammen med god hjelp fra myndighetene, vil ha stor betydning for hvorvidt en vil lykkes.

17. Effektiv og milj�vennlig energiutnyttelse Forskningsomr�der Skrogform, fremdrifts- og man�vreringsl�sninger Maskineril�sninger for bedre energiutnyttelse, avgassrensing Nye metoder for modellering og optimering av skip og skipssystemer Bruk av IKT og beslutningsst�ttemodeller for drivstoffbesparelse (ogs� skip-land) Utvikling og integrering av teknologi for fornybar energi om bord i skip Fullskala demonstrasjon, kvalifisering og kommersialisering

18. LNG � distribusjon og bruk Det maritime Norge i 2020 30 % av norsk n�rskipsfl�te er gassdrevet Kompetanse og erfaring p� LNG utvikling, drift og distribusjon som egen eksportvare � Anbefalinger Aktiv formidling og �kt allmennkunnskap om LNG Identifisere markeder som er best egnet til LNG som drivstoff. P�virke internasjonalt regelverk som ivaretar sikkerhet og milj� Spesifikt forskningsprogram innen LNG som drivstoff: Norge har som den fremste nasjon i verden med tanke p� det maritime tatt denne energiformen (Naturgass) i bruk. Vi har tilstrekkelig teknologi til � skalere opp bruken nasjonalt og internasjonalt. Hovedfokus fremover b�r v�re � stimulere til bruk, tilrettelegge for at brukere ikke m�ter hindringer samt optimalisere og videreutvikle det teknologiske forspranget vi har innen kombinasjonen skipsfart og bruk av LNG. Lykkes en i en st�rre internasjonal satsning p� LNG drevne skip vil dette kunne bidra til at norsk skips, utstyrs- og leverand�rindustri blir markedsledende innen dette omr�det, noe som gir store forretningsmessige muligheter i et nytt marked. Norge er i dag ledende p� � anvende LNG til fremdrift av skip, men kommersielt er dagens l�sninger ikke konkurransedyktige nok til at utbredelsen skyter fart. Norge har som den fremste nasjon i verden med tanke p� det maritime tatt denne energiformen (Naturgass) i bruk. Vi har tilstrekkelig teknologi til � skalere opp bruken nasjonalt og internasjonalt. Hovedfokus fremover b�r v�re � stimulere til bruk, tilrettelegge for at brukere ikke m�ter hindringer samt optimalisere og videreutvikle det teknologiske forspranget vi har innen kombinasjonen skipsfart og bruk av LNG. Lykkes en i en st�rre internasjonal satsning p� LNG drevne skip vil dette kunne bidra til at norsk skips, utstyrs- og leverand�rindustri blir markedsledende innen dette omr�det, noe som gir store forretningsmessige muligheter i et nytt marked. Norge er i dag ledende p� � anvende LNG til fremdrift av skip, men kommersielt er dagens l�sninger ikke konkurransedyktige nok til at utbredelsen skyter fart.

19. LNG � distribusjon og bruk Forskningsomr�der LNG hoved- og hjelpemaskineri LNG bunkringssystem, ogs� skip-skip Lagring av LNG ombord p� skip Transport og distribusjon av LNG Storskala demonstrasjonsprosjekt som dekker hele LNG kjeden

20. Krevende maritime operasjoner(Skipsdesign, utstyr, produksjon og drift ) Det maritime Norge i 2020 Verdensledende p� krevende maritime operasjoner � leveranser og gjennomf�ring � Anbefalinger Simulatornettverk for virtuell prototyping og trening Demonstratorer for rask realisering av prosjekter med stor innovasjonsh�yde Spesifikt forskningsprogram innen krevende maritime operasjoner: Essensiell teknologisatsing som er n�dvendig for b�rekraftig utvikling av Norges nye territorialomr�de vest for delelinjen i Barentshavet. Fjernt fra land (opp til 500 km) i dypt hav (ned til 3000 m) Virtuell prototyping blant bedrifter i nettverk � rask framstilling / produktframtaking. Essensiell teknologisatsing som er n�dvendig for b�rekraftig utvikling av Norges nye territorialomr�de vest for delelinjen i Barentshavet. Fjernt fra land (opp til 500 km) i dypt hav (ned til 3000 m) Virtuell prototyping blant bedrifter i nettverk � rask framstilling / produktframtaking.

21. Forskningsomr�der Skip og utstyr for maritime operasjoner p� dypere og mer krevende felt for maritime operasjoner i kaldklima ved utnyttelse av havrommet (energi, mineraler, havbruk og biologiske ressurser) Rask virtuell prototyping, modellering, analyse, design og simulering Effektiv fysisk prototyping, og evnen til rask produksjon og uttesting i drift Optimal organisering og bruk av avansert produksjonsteknologi for effektiv og kostnadsoptimal design og bygging av skip og utstyr

22. Maritim transport og operasjon i Nordomr�dene Det maritime Norge i 2020: Verdensledende p� sikker og milj�vennlig transport og operasjoner i Nordomr�dene F�rende i implementering av internasjonale regler for Nordomr�dene � Anbefalinger Nettverk mellom norske og internasjonale fagmilj� innen kaldklimateknologi og -operasjon Aktiv kobling mellom norsk forskningskompetanse og kyst- og sj�fartsmyndigheter Spesifikt forskningsprogram innen maritim transport og operasjon i Nordomr�dene: Essensiell teknologisatsing som er n�dvendig for b�rekraftig utvikling av Norges nye territorialomr�de vest for delelinjen i Barentshavet. - Befesting av Norges posisjon i Nordomr�dene gjennom systematisk forskning p� hvordan � operere der.Essensiell teknologisatsing som er n�dvendig for b�rekraftig utvikling av Norges nye territorialomr�de vest for delelinjen i Barentshavet. - Befesting av Norges posisjon i Nordomr�dene gjennom systematisk forskning p� hvordan � operere der.

23. Maritim transport og operasjon i Nordomr�dene Forskningsomr�der Kaldklimatilpasning av ombordl�sninger for sikker, effektiv, og milj�vennlig operasjon i Nordomr�dene Metoder og teknologi for r�mning, evakuering og redning fra skip i Nordomr�dene Milj�data og prediksjonsmodeller for b�lger, str�m, vind og is for � forbedre designgrunnlag for skip og utstyr Avanserte beslutningsst�ttemodeller / logistikkl�sninger for sikker, effektiv, milj�vennlig og kostnadseffektiv operasjon i Nordomr�dene Metoder og analyser for risikovurdering av milj� og klima i forhold til tilleggsutfordringene i Nordomr�dene. P�virke IMO regelutvikling - Fokus vil v�re p� arbeid med preventiv sj�sikkerhet - Norge skal v�re en p�driver i internasjonale organisasjoner (IMO, Arktisk R�d,..).- Fokus vil v�re p� arbeid med preventiv sj�sikkerhet - Norge skal v�re en p�driver i internasjonale organisasjoner (IMO, Arktisk R�d,..).

24. 24 Et beskjedent krav N�ringen selv forsker for ca. 2 mrd �rlig 1,4 mrd av dette i samarbeid med NFR Offentlige bevilgninger til maritim FUI i 2010: 188 mill Maritim21: behov for 505 mill = 25% av industriinnsatsen Bevilgninger: Maritim utvikling MAROFF Marintek - grunnbevilgning Strategisk n�ringsrettet forskning - marin teknologi Centre for ships and Offshore structures (SFF-CESOS) NCE Maritime (Norwegian Center of Expertise) Milj�prosjekter i de maritime n�ringene og utvikling av n�rskipsfartsfl�ten SE SISTE SLIDE I BACKUP FOR DETALJERBevilgninger: Maritim utvikling MAROFF Marintek - grunnbevilgning Strategisk n�ringsrettet forskning - marin teknologi Centre for ships and Offshore structures (SFF-CESOS) NCE Maritime (Norwegian Center of Expertise) Milj�prosjekter i de maritime n�ringene og utvikling av n�rskipsfartsfl�ten SE SISTE SLIDE I BACKUP FOR DETALJER

25. 25 Maritim21 � veien videre Virkemiddelapparatet Analysere dagens apparats funksjon ift. de strategiske m�lene Foresl� endringer som muliggj�r realisering av strategien Viktig som innspill til forhandlinger om midler over statsbudsjettet Organisering - integrert i MARUT Gradvis opptrapping av programmet i 2011 Programledelse /-styre Innsatsgrupper Full implementering i 2012 Statsbudsjettet / Forskningsr�det / Innovasjon Norge M21 skal opptre som bindeleddet mellom n�ringen, forskningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet Energi21: OED (Strategiske Fellesfunksjoner i SB): 2,5 mill til administrasjon Industrist�tte (inkl Enova): ca. 2,5 mill til innsatsgrupper og faglige utredninger OG21: OED: 500� Statoil: l�nn til programleder Industrist�tte til konkrete behov (faglige utredninger m.m.) Jobber for � kopiere E21-modellenM21 skal opptre som bindeleddet mellom n�ringen, forskningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet Energi21: OED (Strategiske Fellesfunksjoner i SB): 2,5 mill til administrasjon Industrist�tte (inkl Enova): ca. 2,5 mill til innsatsgrupper og faglige utredninger OG21: OED: 500� Statoil: l�nn til programleder Industrist�tte til konkrete behov (faglige utredninger m.m.) Jobber for � kopiere E21-modellen

26. 26

27. Backup slides

28. Bevilgningsbehov via virkemiddelapparatet 28

29. Faktiske bevilgninger til maritim FUI(tall fra NHD) 29

30. Prosjektstyret � 12/2009 � 06/2010 Yngvil �sheim Repr. Rederiforbundet Styreleder Per Magne Einang MARINTEK Prosjektansvarlig Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund Trygve Eiken W�rtsil� Harald Ellingsen NTNU Magnar F�rde Rolls-Royce Kjell Olav Haugland Bergen Tankers Hans Petter Hildre NCE Maritime / H�yskolen i �lesund Egil Holland Norsk Industri Torgeir Reve BI Stig Riise STX Norway Offshore AS Jon Rysst DNV Kjell Sandaker Eidesvik Tore Ulstein Ulstein Group Observat�rer Sigurd Falch Norges Forskningsr�d Egil Rensvik Marut Prosjektgruppe Erik Dyrkoren MARINTEK Prosjektleder �yvind Endresen DNV Oddvar Aam MARINTEK Lars Erik Mangset DNV Lars Kolle MARINTEK

32. 32 Kriterier for valg av innsatsomr�der Styrke den norske maritime n�ringens internasjonale konkurransesituasjon Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked Styrke samarbeid og dynamikk i n�ringen, nasjonalt og internasjonalt Koble milj�profil og forretningsresultater �ke innovasjonstakten Styrke Norge som en attraktiv lokasjon Utnytte naturgitte forhold Styrke det norske maritime kunnskapsnavet

33. Maritim21 vs. St� Kurs Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim politikk og rammebetingelser Maritim innovasjon og forretningsutvikling Effektiv og milj�vennlig energiutnyttelse LNG � Distribusjon og bruk Krevende maritime operasjoner (skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift) Transport og operasjon i Nordomr�dene Globalisering og Rammevilk�r Milj�vennlige maritime n�ringer Maritim kompetanse Maritim forskning og innovasjon N�rskipsfart 33

34. Maritim21 vs. MARUT innovasjonsstrategi Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim politikk og rammebetingelser Maritim innovasjon og forretningsutvikling Effektiv og milj�vennlig energiutnyttelse LNG � Distribusjon og bruk Krevende maritime operasjoner (skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift) Transport og operasjon i Nordomr�dene Milj� Avansert transport og logistikk Krevende maritime operasjoner, herunder operasjoner i arktiske str�k 34

35. Suksessfaktorer - prosjektgjennomf�ring M21 er bestilt av politikerne ? signaliserte vilje til � lytte M21 styret: innflytelsesrike personer med stort nettverk ? integritet / viktig markedsf�ringskanal Usikre fremtidsutsikter ? vilje til endring M21 skapte strukturen, n�ringen leverte det strategiske innholdet ? forankring i n�ringen fra starten Regionale arbeidsm�ter ? signaliserte nasjonalt perspektiv Tydelig og profesjonell prosjektledelse ? troverdighet i prosessen Synlig og storslagen markering av ferdigstillelse ? troverdighet i politisk oppf�lging 35

36. Suksessfaktorer - Norge Norsk maritim n�ring Lang og tradisjonsrik historie - en nasjonal stolthet Tradisjon for � samarbeide der vi kan og konkurrere der vi m� Flere regionale klynger ? nasjonal styrke Norge er et lite land langt mot nord: Samhold og vilje til samarbeid Oversiktlig n�ring og et h�ndterlig nettverk av akt�rer Kultur: Flate organisasjonsstrukturer ? deltakelse og innspill fra alle niv�er Samhold og nasjonalf�lelse ? Frivillig innsats for felles l�ft 36