BØK100 Bedriftsøkonomi 1

1. BØK100Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

2. Læringsmål • Forklare faste og variable kostnader. • Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. • Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. • Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. • kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. • Forklare stordriftsfordeler. • Forklare og beregne alternativkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

3. Kostnader og aktivitetsnivå • Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: • hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. • hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. • Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

4. Bedriftens kostnader • Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. • Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. • Totalkostnader= faste + variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

5. Faste kostnader • Faste kostnader (FK) er konstanteinnenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). • Summen av de faste kostnader er den samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. • De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå (X). • FEK er altså en funksjon av aktivitetsnivået, og blir meningsløst om aktivitetsnivået endres: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

6. Faste kostnader • Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord per måned. Faste kostnader pr måned kr 450 000 0 250 500 750 1 000 Bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

7. Faste kostnader • Faste kostnader er konstant, mens FEK varierer, avhengig av aktivitetsnivået. • Faste kostnader pr enhet (FEK) er et tvilsomt begrep, og svært lett å bruke feil. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

8. Faste enhetskostnader • Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. FEK kr 1800 FK x 900 600 450 1.000 0 250 500 750 Antall bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

9. Sprangvise faste kostnader • Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. FK kr. 900 000 700 000 450 000 Antall bord 0 1 000 2 000 3 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

10. Sprangvise enhetskostnader FEK • Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. kr 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1000 2000 3000 Antall bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

11. Variable kostnader • Sum variable kostnader (VK) er likvariable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (X): • VK = VEK × X • Mengden (X) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. • aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

12. Eksempel: Variable kostnader • Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

13. 500 1 000 Proporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. Kr Kr VK 36.000 VEK 36 18.000 Mengde Mengde 500 1 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

14. Over- og under-proporsjonale • Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet: • Overproporsjonalevariable kostnader. • Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået: • Underproporsjonalevariable kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

15. Underproporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. Underproporsjonalt Kr Underproporsjonalt Kr variabel totalkostnad variabel enhetskostnad VK VEK Mengde Mengde 2000 1000 2000 1000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

16. Overproporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. Overproporsjonalt Kr Kr Overproporsjonalt variabel enhetskostnad variabel totalkostnad VK VEK Mengde Mengde 1000 2000 1000 2000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

17. Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet VK X Område 1 Område 2 Område 3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

18. Faste kostnader, forts • Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: • Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. • Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. • Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

19. Er lønn fast eller variabel kostnad? • Administrasjonslønn: • Fast kostnader • Produksjonslønn: • Variable kostnader i økonomistyringssammenheng. • En sannhet med visse modifikasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

20. Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av  Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler  Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftorientert eller maskinorientert BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

21. Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? • Flere av dem kan være begge deler.Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. Råmaterialer Produksjonslønn Sosiale kostnader Administrasjonslønn Pantegjeldsrenter Avskrivninger Feriepenger Elektrisk kraft Husleie Fyringsolje Renhold BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

22. Bedriftens totale kostnader • Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: • TK = FK + VK • TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. • TEK = TK / Xdvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. • TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: • TEK = FEK + VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

23. Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader Kostnadsforløp Totalkostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Enhetskostnader Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

24. Differansekostnader • Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. • Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

25. Enhetskostnader • Total enhetskostnad (TEK) • TEK = TK/X • Variabel enhetskostnad (VEK) • VEK = VK/X • Fast enhetskostnad (FEK) • FEK = FK/X • TEK = VEK + FEK • Differanseenhetskostnad (DEK) • DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

26. Differansekostnader • NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjonsintervallenefor å vise at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra én produksjonsmengde til den neste. • NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom VK eller mellom TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi FK er konstante!! • TK = FK + VEK X • NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! • NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

27. Kostnader – Eksempel 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

28. Enhetskostnader – Eksempel 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

29. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

30. Kostnader – Eksempel 2 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

31. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

32. Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

33. Bedriftens relevante kapasitetsintervall • Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er: TK = FK + VEK X TK Totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

34. Grensekostnader • Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

35. Grensekostnad  DEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

36. Grensekostnad / Marginalkostnad • Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: • I praksis benyttes differanseenhetskostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

37. Den matematiske modellen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

38. Totale enhetskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

39. Minste enhetskostnad • Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0. • Helningen på kurven er lik den deriverte. • For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

40. Minste enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

41. Minste enhetskostnad Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

42. Minste enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

43. Kostnads- og mengdeendringer • Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. • Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. • Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. • Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

44. Marginalkostnad og TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

45. Minimum enhetskostnad • Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: • Den deriverte av TEK = 0 • Den deriverte av TK = TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

46. Minimum enhetskostnad • Grensekostnad = Total enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

47. Minimum TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

48. Totale kostnader TK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Enhetskostnader Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnads- optimum X = produksjonsmengde Grensekostnader og kostnadsoptimum BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

49. TEK-kurven og DEK-kurven • Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én enhet ekstra (DEK) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. • DEK < TEK TEK synker. • Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gjennomsnittskostnaden. • DEK = TEK. (I minimum for TEK.) • Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden(TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. • DEK > TEK TEK øke. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

50. Alternativkostnaden • Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen