E N D
1. Kapittel 11: Utmatting
2. Materialbetegnelser (Styrkegrupper)
3. Materialkvaliteter
4. DnVs regler for skrogmaterialer
5. Definisjon av material-klasser
6. Spennings-intensitet
7. Kk som funksjon av platetykkelse for ulike kvaliteter
8. Krav til materialklasser i ulike deler av skrog
9. Arbeidsgang ved bestemmelse av dimensjoner og materialkvalitet Velg materialets styrkegruppe
kan i prinsippet velges fritt
definer f1 , se tabell 11.1, som inngr i dimensjoneringsreglene
Bestem materialklasse i ulike deler av konstruksjonen ut fra regelkrav (se tabell)
Bestem dimensjonene iflge reglene.
Ut fra krav til materialklasse og de fastlagte platetykkelsene, kan materialkvaliteten i ulike deler fastlegges v.h.a. tabell
10. Bruk av KF-stl og hy kvalitet i en del skipstyper
11. Bruk av styrkegrupper og stlkvaliteter i en halvt nedsenkbar boreplattform
12. Avsnitt. 11.2 Utmatting i sveiste konstruksjoner
13. Spennings-tilstand ved utmatting
14. Utmattingsforlp deles inn i tre faser
start (sprekkinitiering)
sprekkvekst (mikro- og makroniv)
restbrudd (sprtt eller duktilt)
15. Restbrudd kan enten vre sprbrudd eller vanlig duktilt brudd Faren for sprbrudd ker ved
lave temperaturer
hurtig kning av spenningsniv (slag)
tredimensjonal spenningstilstand
16. Retardert versus aksellerert sprekkvekst
17. Utmattingskapasiteten fremstilles vanligvis ved hjelp av S-N-kurver (Whler-kurver)
18. Hysyklus utmatting I omrdet mellom og vekslinger vil utmattingsresultatene ofte bli liggende p en rett linje i et log-log-diagram
19. Utmattingskapasiteten pvirkes av en rekke forhold: Materialkvaliteten
Strrelseseffekter
Spenningsforhold
Kjervtall
Milj
20. Middelspenning og spenningsforholdet
21. Innflytelse av middelspenning: Smith-diagram
22. Utmatting av sveiseforbindelser
23. Forskjellige typer sveisefeil
24. To sveisedetaljer med omtrent samme utmattingskapasiteta) lastbrende sveis b) detalj hvor sveisen selv ikke er pkjent
25. Kumulativ skade: Miner-Palmgren
26. Lastvirkning/Kapasitet
27. Virkning av lastrekkeflge vanskelig ta hensyn til ved delskade-hypotesen