1 / 37

Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen

Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen. Målet med denne modulen. Å gi informasjon om Hva/Hvem tiltakene retter seg mot Rammene som styrer tiltakene Aktiviteter for å fremme selvsikkerhet knyttet til utseende Ressurser som kompletterer tiltakene.

darcie
Télécharger la présentation

Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innsatsogtiltak for å forbedrekroppsoppfatningen

  2. Målet med dennemodulen Å gi informasjon om • Hva/Hvem tiltakene retter seg mot • Rammene som styrer tiltakene • Aktiviteter for å fremme selvsikkerhet knyttet til utseende • Ressurser som kompletterer tiltakene

  3. Hva/Hvemermålgruppe for tiltakene? Offentligpolitikk Individeroggrupper Tiltak som sørger for å forandre holdninger og adferd på individnivå. Disse anvendes ofte i grupper som løper risiko for misnøye med utseendet Feks. tiltak i skole, i små grupper eller i hele klasser • Tiltak som sørger for å tilrettelegge for forandringer i det fysiske og sosiale miljøet som kan bidra til misnøye med utseende • Feks. gjennom å påvirke lover som styrer hvilke bilder som kan anvendes i reklame for skjønnhetsprodukter

  4. Hvordanredusererisiko: Innrammingavinnholdogtiltak • Risikofaktormodellen • Det mest aksepterte teoretiske rammeverket for å forbedre kroppsoppfatningen • Retter seg mot på sosiokulturelle og individuelle faktorer som øker risikoen for å utvikle misnøye med utseendet • Baseres på teorien om at dersom du reduserer nærværet av betydningsfulle risikofaktorer, er det mindre sannsynlig at misnøye med utseendet oppstår • For eksempel peker man på kjente risikofaktorer som: • Internaliseringen av utseendeidealer • Ufordelaktig sammenligning av utseendet med venner

  5. Vanligestrategiervedtiltak

  6. 1. “Media-literacy”: Kunnskap om media Klikkpåbildetovenfor for å se Dove-filmen ‘Onslaught’ http://vimeo.com/4097693

  7. Hvorforfokuserepå media? • Å blir utsatt for medias bilder av det mannlige og kvinnelige “idealet” påvirker kroppsoppfatningen negativt på kort og på lang sikt (Levine & Murnen, 2009) • Medias bilder er overalt – det er lettare å forandre våre reaksjoner på dem enn å forby eller forandre bildene • Unge mennesker med bedre kunnskap om media (høyere “media literacy”) er mindre misfornøyde med sin kropp (McLean, Paxton & Wertheim, 2013)

  8. Kunnskap om media/”Media literacy” • “Media literacy” er “evnen til å innhente, analysere, evaluere og skape media i ulika former” (Center for Media Literacy, 2011) • Vårt mål er å gi unge mennesker ferdigheter i å dekonstruere og kritisere de bilder og budskap de ser i media, for å redusere påvirkningen fra media.

  9. “Media Literacy”: Media Smart • Det mest effektive tiltaksprogrammet innen “Media literacy” som er testet i skolemiljøer er Media Smart (Australian version) • Australsk materiale som består av åtte 50 minutter lange klasseromsleksjoner. • Aktivitetene fokuserer på mediekunnskap (media literacy), aktivisme og opinionsdannelse, inklusive en utforskning av medias stereotype bilde av kvinner og menn i reklame, kunnskap om retusjering og hvordan man skriver protestbrev til industrien. • Nye studier viser at dette programmet er effektivt når det gjelder å minske 13-årige jenters og gutters uro over, og overvurdering av, kroppsvekt og kroppsform, slanking, misnøye med kroppen og depresjon (Wilksch & Wade, 2009). http://sparky.socsci.flinders.edu.au/researchonline/projects/5

  10. Hvordan man forbedrer“media literacy”: en advarsel! Om du vurderer å begynne å anvende tiltak som skal forbedre medie-kunnskapene … Før du begynner: • Det er fristende å vise mange bilder av idealkropper for elevene når man skal demonstrere hvordan media fremstiller menn og kvinner • Men – vi vet at om man blir utsatt for disse bildene, så øker misnøyen med utseendet • Begynn alltid med å introdusere for ungdommene hvordan man ser på bilder og budskap med kritiske øyne– før du viser noen bilder

  11. “Media Literacy”: Øvelse • Sett igang en diskusjon om stereotypene som portretteres i media: • Be elevene/studentene om å ha idemyldring overhvordan kvinner/menn typisk ser ut i media (feks nyhetsupplesere; programledere). Hvorfor ble disse menneskene valgt? Er dette noe som de selv synes er attraktivt? • Og mennesker med misdannelser? Hvordan fremstilles de? Hvilke roller spiller de?

  12. “Media Literacy”: Øvelser • Medie-knep – Se på Doves videoklipp ‘Evolution’ for å finne ut hva som skjer under en fotosession http://youtu.be/hibyAJOSW8U • Diskutere om dette var det man forventet seg? Eller manipulerer de bildene mer enn hva elevene trodde?

  13. “Media Literacy”: Øvelser • “Photoshop Fakes”- Bruk før/etter-bilder av menn og kvinner og spør elevene hvilke deler av bildene som har blitt forandret. • Begynn med ansiktet/hår og fortsett til hele kroppsbilder. [Forsøk å unngå å vise elevene for mange bilder som representerer det tynne/muskuløse idealet]. • Diskusjon om hvorfor bildene har blitt photoshoppet • Avslutt med en debatt: kjenner vi oss komfortable med dette? Hva kan konsekvensene bli? Skal dette være tillatt?

  14. Før- ogetterbilder

  15. “Media Literacy”: Ressurser • Svenskretusjeringssidehttp://museum.fb.se/girlpower/ • http://www.aktivisme.no/ • Centrum for Media Literacy (USA) http://www.medialit.org/ • Ungekvinnerogkroppoppfattningi den digitaletidsalderhttp://www.qvwc.org.au/programs/past-programs/positive-body-image/

  16. 2. Om jevnaldrendespåvirkning

  17. Hvorforhenvendesegtiljevnaldrende? • jevnaldrende er den viktigste sosiale sammenhengen for ungdommer • Forskning av Helfert & Warschburger (2011) og Paxton, Schutz, Wertheim & Muir (1999) har vist at følgende punkter er risikofaktorer for misnøye med utseendet: • Å gjøre sammenligninger av utseendet sammen med jevnaldrende • Snakke om utseendet med jevnaldrende • Å bli ertet av jevnaldrende p.g.a. utseendet

  18. Sosialesammenligninger • Påvirker unge mennesker negativt når de sammenligner sine kropper med andre jevnaldrende, og de føler seg misfornøyde om de synes at den andre personen er mer attraktiv • Ofte er ikke sammenligningene gyldige fordi den andre personen er høyere, lavere, eller har andre genetisk egenskaper • Vi må forsøke å oppmuntre unge mennesker til å ikke sammenligne sitt utseende med jevnaldrende

  19. Å blimobbetpågrunnavutseendet • Påvirker selvfølgelig mottakerens kroppsoppfatning negativt • Å bli mobbet “sekundært” (d.v.s. Å se andre bli mobbet for sin vekt) påvirker en selv også negativt fordi det etablerer gruppenormer og standard for utseende • Vi må anstrenge oss for å stoppe mobbing på samfunns-, gruppe- og individnivå

  20. Samtaler om utseende • Skaper og opprettholder gruppenormer og forventninger om utseende, formidler utseendets betydning og fremmer adferd for å forandre vekt og kroppsform. • Vi må gjøre ungdommer bevisste hvilken påvirkning disse samtalene har, så de kan styre dem.

  21. Et eksempel på intervensjoner hos jevnaldrende: Samtaler om utseende • Introdusere konseptet “utseendeprat” (feks. kommentarer om en persons kroppsform, kroppsstørrelse, ansikt, klær, hudfarge og misdannelser) • Be elevene delta i idemyldring om de potensielle negative konsekvensene av disse samtalene på deres egen fysiske, sosiale og emosjonelle helse, og andres velvære • Skape ulike scenarier for vanlig “utseendeprat” i grupper, og bytt senere scenariene med en annen gruppe • Velg ett scenario og be elevene om å skrive “en alternativ slutt” • Etter å ha gått gjennom alle scenariene og sluttene, gjør en idemyldring og lag en liste over “ting vi kan gjøre” for å redusere utseendeprat

  22. Alternativ slutt: Hva kan du gjøre for å hindre utseendeprat? • Led samtalen inn på et annet emne • Ignorere utseendepraten uten å ignorere personen • Framhev kvaliteter som ikke berører utseendet • Forsøk å ikke rette oppmerksomhet mot kroppsstørrelse eller noen annen del av utseendet • Avvis ikke personens uro, gi uppmuntring uten å gi deg inn i utseendeprat-sirkelen • Fokusere på helseprat, ikke utseendeprat • Feks. “Sunn mat” heller enn “diett” • Husk at det er ok for mennesker å være selvsikre når det gjelder sin kropp, og at det ikke betyr at de skryter eller er hovmodige • (Från Happy Being Me, Richardson & Paxton, 2010 )

  23. Forslagtilekstraøvelser • Oppmuntre elevene til å identifisere og diskutere eksempel på utseenderelatert diskriminering og hvordan dagens samfunn gir attraktive mennesker fordeler. • Oppmuntre elevene til å undersøke lovene mot diskriminering. Omfatter de utseende-diskriminering? Synes de at lovene bør endres? • Spør om noen har opplevd utseenderelatert diskriminering eller mobbing i virkeligheten? Fortell om situasjonen, velg en eller to, og utvikle “alternativ slutt”. • Sett opp en liste med “ting vi kan gjøre” for å forhindre diskriminering på grunn av utseende • Og de som blir mobbet for sitt utseende? Kan noe gjøres for å redusere den negative påvirkningen? Kan de gjøre noe selv? Hva kan “tilskuere” gjøre?

  24. Evidensbasertetiltak hos jevnaldrende • Happy Being Me har vært det mest vellykkede programmet blandt tenåringsjenter (Richardson & Paxton, 2010). • Detta programmet har blitt gjentatt med andre aldersgrupper, og grupper med menn og kvinner i både Australia og Storbritannia, med lovande resultat (Diedrichs et al., 2012). • Man kan få tillatelse og tilgang til å anvende dette materialet gjennom å kontakte Professor Susan Paxton: susan.paxton@latrobe.edu.au

  25. Tiltaksprogram for jevnaldrende: Andre ressurser • Y’s Girl Last ned påhttp://www.ywca.net/Page/What-We-Do/Ys-Girl

  26. 3. Kognitivdissonans

  27. Hvordanfungererkognitivdissonans-metoder? • ‘Internalisering’ skjer når mennesker oppfatter samfunnets utseendeideal som noe som de bør streve etter. • Internalisering av de tynne og muskuløse idealene for kvinner og menn er en av de størsta risokofaktorene for å utvikle misnøye med kroppen (Thompson & Stice, 2001). • Tiltak med kognitiv dissonans forsøker å minske internaliseringen av det tynne idealet.

  28. Hvaerkognitivdissonans? • “Kognitiv dissonans” (Festinger, 1957) dreier seg om ubehaget som oppstår når det finnes en motsetning (“dissonans”) mellom et individs tankar og adferd. • Denne følelsen av ubehag motiverer personen til å forandre enten sine holdninger eller sin adferd for å redusere motsetningen (Stice et al., 2008).

  29. Hvaerkognitivdissonans? • For eksempel: Mange jenter slanker seg fordi de har internalisert tanken om at tynnhet er idealet som de må jobbe for, og fordi de tror dette vil gjøre dem mer populære • En kognitiv dissonans-metode oppmuntrer jenter til å utfordre sammenhengen mellom tynnhet og popularitet • Hvis tiltaket lykkes, vil slankingen stride mot deres nye holdning (at det ikke finnes noen sammenheng mellom tynnhet og popularitet), og de vil slutte å slanke seg

  30. Belegg for kognitivdissonans • Det finnes en stor mengde belegg som støtter framgangen med denne metoden hos eldre ungdommer og unge kvinner. • Forskningen har fokusert på to tiltaksprogram, The Body Project och Reflections Body Image Program (referanser kommer senere) • Denne metoden har vært effektiv når det gjelder kvinner og grupper med kvinnelige gymnasieelever og universitetsstudenter (Stice et al., 2008; Halliwell & Diedrichs, i tryck).

  31. Øvelsenbasertpå den kognitivedissonans-metoden • Diskuter de nåværende utseendeidealene for menn og kvinner slik som de framstilles i media (filmer, TV, magasin o.s.v.). • Hvorfor forsøker mennesker å oppnå disse idealene? Er deres forestillinger – at om man oppnår disse idealene så kommer livet til å bli annerledes – riktige? • Hva er prisen for de som ser disse bildene for å oppnå disse “idealene”? Tenk over den fysiske, sosiale, emosjonelle og økonomiske kostnaden …

  32. Kognitivdissonans: Ressurser • The Body Project • Eric Stice • Kjøpbokeni en (internett)bokhandel • Kjøptilgang online via http://www.bodyprojectsupport.org/ • Succeed Body Image Program • Kontakt Succeed www.succeedfoundation.org/work/sbip

  33. OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV • Identifiser situasjoner i ditt arbeid der kroppsoppfatning kan være et problem for dine elever/studenter – eller kanskje for deg selv? Hvordan kan du initiere enkle tiltak for å motvirke dette? • For eksempel: elever er ofte nervøse før de skal holde en presentasjon for klassen, fordi de bekymrer seg for hva folk vil tenke når de ser på dem • Løsning: Oppmuntre elevene til å øve med en selvsikker holdning og et selvsikkert kroppsspråk; gjør noen øvelser for å bryte isen slik at det skapes tillit i gruppen før man gjennomfører presentasjonene o.s.v.

  34. OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV • Vurder å engasjere deg i sosial aktivisme (for eksempel innsats for å påvirke holdninger og vaner på din arbeidsplass, i din by og i ditt land) om hvordan uro over utseendet påvirker dine elever negativt • Vurder å engasjere deg for obligatorisk opplæring av alle yrkeslærere og yrkesveiledere i utseendeproblemenes betydning

  35. DET DU BØR UNNGÅ • Unngå gjesteforelesere, bilder, artiklar og bøker som handler om personer som har blitt friske etter spiseforstyrrelser • Disse hverken forbedrer kroppsoppfatningen eller ‘”avskrekker” mennesker fra å utvikle spiseforstyrrelser. De kan istedet glorifisere spiseforstyrrelser og gjøre disse attraktive for sårbare unge mennesker. • Unngå oppgaver som handler om spiseforstyrrelser • Disse emnene velges ofte av mottagelige unge mennesker og kan gi dem tilgang til informasjon som skaper eller gir næring til en spiseforstyrrelse. • Ikke be elevene dokumentere hva de spiser/føre matdagbok. • Denne adferden er assosiert med streng kontroll over matvanene. Det finnes belegg for at denne type slanking er ineffektiv. • Ikke vei elevene i skoletimen, og gjennomfør ikke kondisjonstest. • Dette skaper forlegenhet, konkurranse (som kan føre til slanking for å forbedre resultateter) og sammenligninger av utseendet.

  36. SAMMENDRAG • Målet for tiltakene som skal fremme positiv kroppsoppfatning er både offentlig politikk, individer og grupper • Rammeverket som styrer tiltakene fokuserer på kjente risikofaktorer • Tiltakene retter seg inn på “media literacy”, å redusere påvirkningen fra jevnaldrende og å skape kognitiv dissonans for å redusere internaliseringen av idealene om å være tynn og muskuløs • Spesielle øvelser kan fremme utseenderelatert selvsikkerhet, og vi har gitt dere ressurser

  37. Referenser • Centrum förMedia Literacy. (2011). Media Literacy - A definition and more. Tillgjengeligpå: http://www.medialit.org/media-literacy-definition-and-more • Diedrichs, P. C., Bird, E., & Halliwell, E. (2012). "Happy Being Me" in Britain: The evaluation of a school-based disordered eating and neagtive body image intervention with pre-adolescent girls and boys.ArtikkelenharblittpresentertpåInternational Conference on Eating Disorders, Austin, Texas. • Festinger, L. (1957). A theory of cognitive dissonance. Stanford: Stanford University Press. • Halliwell, E., & Diedrichs, P. C. (I tryck). Effectiveness of a Dissonance Eating Disorder Prevention Program among 12 and 13 year old British Girls. Health Psychology • Helfert, S., & Warschburger, P. (2013). The face of appearance-related social pressure: Gender, age and body mass variations in peer and parental pressure during adolescence. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 7, 16-27. • Levine, M., & Murnen, S. K. (2009). "Everybody knows that mass media are/are not [pick one] a cause of eating disorders": A critical review of evidence for a causal link between media, negative body image, and disordered eating in females. Journal of Social and Clinical Psychology, 28, 9-42. • McLean, S. A., Paxton, S. J., & Wertheim, E. H. (2013). Mediators of the relationship between media literacy and body dissatisfaction in early adolescent girls: Implications for prevention. Body Image, 10(3), 282-289. • Paxton, S., Schutz, H. K., Wertheim, E. H., & Muir, S. L. (1999). Friendship clique and peer influences on body image concerns, dietary restraint, extreme weight loss behaviors, and binge eating in adolescent girls. Journal of Abnormal Psychology, 108, 255-266. • Richardson, S. M., & Paxton, S. J. (2010). An evaluation of a body image intervention based on risk factors for body dissatisfaction: A controlled study with adolescent girls. International Journal of Eating Disorders, 43(2), 112-122. • Stice, E., Shaw, H., Becker, C. B., & Rohde, P. (2008). Dissonance-based interventions for the prevention of eating disorders: Using persuasion principles to promote health. Preventive Science, 9, 114-128. • Thompson, J. K., & Stice, E. (2001). Thin-ideal internalization: Mounting evidence for a new risk factor for body-image disturbance and eating pathology. Current Directions in Psychological Science, 10(5), 181-183.

More Related