Affektbevissthetsgruppe For Unge Voksne med Rusavhengighet og Samtidig Annen Psykisk Lidelse

1. Affektbevissthetsgruppe For Unge Voksne med Rusavhengighet og Samtidig Annen Psykisk Lidelse En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige: Lindgaard - Winther S�rensen - Nyrer�d

2. Disposisjon Petter: Jeg vil slutte � unng� Prosjektets oppbygning Ideen og bakgrunn Forskningssp�rsm�l Gjennomf�ring Erfaringer og funn Mann 26 �r, fullf�rt v.g., samboer, ingen barn Ti �r med alvorlig rusmiddelavhengighet Angst/depresjon: Sosial angst og tilbakevendende depresjon. Rusmiddelutl�ste psykoser Paranoide forestillinger Behandling ved UE siden h�sten 2005 Er i yrkesrettet tiltak - barne- og ungdomsarbeider Forventninger: Bli mer �pen ovenfor andre. Hjelp til � mestre negative tanker. Bli mere sosial. M�lsetting: � fullf�re gruppen. Mann 26 �r, fullf�rt v.g., samboer, ingen barn Ti �r med alvorlig rusmiddelavhengighet Angst/depresjon: Sosial angst og tilbakevendende depresjon. Rusmiddelutl�ste psykoser Paranoide forestillinger Behandling ved UE siden h�sten 2005 Er i yrkesrettet tiltak - barne- og ungdomsarbeider Forventninger: Bli mer �pen ovenfor andre. Hjelp til � mestre negative tanker. Bli mere sosial. M�lsetting: � fullf�re gruppen.

3. Ideen Felles erfaringer: V�re pasienter har et vanskelig forhold til egne f�lelser Begrensninger i det � jobbe individualterapeutisk Frav�r av gruppetilbud p� v�r enhet Vi hadde felles kliniske erfaringer i arbeid med unge voksne og rusavhengighet i forhold til: - Pasientene beskrev ofte vansker med � uttrykke og regulere egne f�lelser. - Vi m�tte p� begrensninger i det � jobbe individualterapeutisk med denne pas.gruppen - Vi savnet et gruppetilbud til disse pasientene ved v�r avdeling Vi var nysgjerrige p� hvordan det ville v�re � jobbe med f�lelser i en gruppesetting Vi �nsket � unders�ke om et gruppetilbud med fokus p� affektbevissthet kunne v�re et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse. Eksemplifiser med Petter! Vanskelig med � snakke med kj�resten. Vi hadde felles kliniske erfaringer i arbeid med unge voksne og rusavhengighet i forhold til: - Pasientene beskrev ofte vansker med � uttrykke og regulere egne f�lelser. - Vi m�tte p� begrensninger i det � jobbe individualterapeutisk med denne pas.gruppen - Vi savnet et gruppetilbud til disse pasientene ved v�r avdeling Vi var nysgjerrige p� hvordan det ville v�re � jobbe med f�lelser i en gruppesetting Vi �nsket � unders�ke om et gruppetilbud med fokus p� affektbevissthet kunne v�re et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse. Eksemplifiser med Petter! Vanskelig med � snakke med kj�resten.

4. Bakgrunn Poliklinisk gruppebehandling er lite utbredt Mange fordeler med gruppebehandling Affektregulering som kjerneproblematikk knyttet til rusmiddelavhengighet Rusmiddelbruk p�virker direkte motivasjons- og reguleringssystemer Forskning viser at gruppebehandling er et lite utbred tilbud innen poliklinisk behandling av rusmiddelavh. Kun 10 % av polikliniske pasienter med rusavh. ble tilbudt gruppebehandling mot 18% av pas. Uten rusavh. (vise til Sintef-unders�kelsen i 2006 og 2007) Forskning viser at gruppebehandling byr p� flere fordeler i behandling av mennesker med rusavh. : treffe andre med liknende erfaringer, ikke v�re alene, se seg selv i andre (gjenkjennelse), mulighet til � utforske viktige tema, trening i � etablere relasjoner (sosial b�nd) og det � v�re en del av en gruppe (ofte har mange tidligere gruppetraumer ) (jfr. Khantzian selvmedisineringshypotesen , Flores & Mahoon, selvpsykologisk perspektiv F�ler mye eller ingenting Forskning viser at gruppebehandling er et lite utbred tilbud innen poliklinisk behandling av rusmiddelavh. Kun 10 % av polikliniske pasienter med rusavh. ble tilbudt gruppebehandling mot 18% av pas. Uten rusavh. (vise til Sintef-unders�kelsen i 2006 og 2007) Forskning viser at gruppebehandling byr p� flere fordeler i behandling av mennesker med rusavh. : treffe andre med liknende erfaringer, ikke v�re alene, se seg selv i andre (gjenkjennelse), mulighet til � utforske viktige tema, trening i � etablere relasjoner (sosial b�nd) og det � v�re en del av en gruppe (ofte har mange tidligere gruppetraumer ) (jfr. Khantzian selvmedisineringshypotesen , Flores & Mahoon, selvpsykologisk perspektiv F�ler mye eller ingenting

5. Forskningssp�rsm�l Kan et gruppetilbud med fokus p� affekter v�re et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse. Sp�rsm�l vi stilte oss Var dette gjennomf�rbart i en poliklinisk enhet? Var det feks mulig � f� denne gruppen pasienter til � forplikte seg og til � m�te? Hvordan h�ndtere utfordringer med drop-out og ikke-m�tt? Kunne pasientene i v�r enhet nyttegj�re seg et tilbud med fokus p� affekter i en gruppesetting? Ville de feks. f� redusert sine symptomer og ville de ruse seg mindre? Sp�rsm�l vi stilte oss Var dette gjennomf�rbart i en poliklinisk enhet? Var det feks mulig � f� denne gruppen pasienter til � forplikte seg og til � m�te? Hvordan h�ndtere utfordringer med drop-out og ikke-m�tt? Kunne pasientene i v�r enhet nyttegj�re seg et tilbud med fokus p� affekter i en gruppesetting? Ville de feks. f� redusert sine symptomer og ville de ruse seg mindre?

6. Gjennomf�ring Valg av affektbevissthetsmodellen som teoretisk utgangspunkt Utforming av Gruppeprogram struktur og innhold Valg av forskningsdesign, metode og m�leinstrumenter Gjennomf�ring av gruppem�ter

7. Affektbevissthet Affektbevissthet er definert og operasjonalisert som grad av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig ekspressivitet av elleve spesifikke affekter De adaptive funksjonene inkluderer � oppleve sammenheng og helhet i selvet og � ha en opplevelse av at �jeg er meg�, � kunne representere seg selv overfor andre, � bruke f�lelsene sine som signaler og som kilde til meningsfull informasjon, � forst� egne og andres motiver for handlinger, selvavgrensning og kapasitet til � inng� i gjensidige relasjoner, og realisering av egne m�l og ambisjoner. De adaptive funksjonene inkluderer � oppleve sammenheng og helhet i selvet og � ha en opplevelse av at �jeg er meg�, � kunne representere seg selv overfor andre, � bruke f�lelsene sine som signaler og som kilde til meningsfull informasjon, � forst� egne og andres motiver for handlinger, selvavgrensning og kapasitet til � inng� i gjensidige relasjoner, og realisering av egne m�l og ambisjoner.

8. Grunnleggende affekter Interesse/ iver velbehag/ glede �mhet/ hengivenhet frykt/panikk sinne/raseri skam/ydmykelse, tristhet/fortvilelse misunnelse/sjalusi skyldf�lelse/anger forakt avsky/vemmelse Vi hadde planlagt � ta for oss syv affekter, og � bruke den siste timen til avslutning. Fordi det er evidens for at de positive affektene er mest forbundet med psykisk velv�re (personlig kommunikasjon med Ole Andre), planla vi � ta med alle de positive affektene. Det vil si Glede, Hengivenhet/n�rhet og Interesse/Iver. Videre antok vi at skam/skyldf�lelse var spesielt sentralt for denne gruppen, og tenkte at vi evt. ville bruke ekstra tid p� dette. Vi hadde planlagt � ta for oss syv affekter, og � bruke den siste timen til avslutning. Fordi det er evidens for at de positive affektene er mest forbundet med psykisk velv�re (personlig kommunikasjon med Ole Andre), planla vi � ta med alle de positive affektene. Det vil si Glede, Hengivenhet/n�rhet og Interesse/Iver. Videre antok vi at skam/skyldf�lelse var spesielt sentralt for denne gruppen, og tenkte at vi evt. ville bruke ekstra tid p� dette.

9. V�rt m�l for gruppen L�re gruppedeltakerne alternative m�ter � h�ndtere f�lelser p�. L�re � nyansere f�lelser, og � gi navn til det de kjenner. L�re seg � t�le f�lelser bedre. �nske om at deltakerne kunne f� et mer bevisst og nyansert forhold til egne f�lelser, kanskje ogs� noe mer integrert; bedret evne til gjenkjenning og uttrykkelse av affekter. Refleksjon og innsikt i egen h�ndtering av affekter. Kunne vi bevege dem et lite skritt fra �en identisk opplevelse� av F til en noe mer reflektert holdning? ... har vist at bare det � uttrykke en affekt verbalt reduserer autonom aktivering, og vil i seg selv v�re en god ting. ... har vist at bare det � uttrykke en affekt verbalt reduserer autonom aktivering, og vil i seg selv v�re en god ting.

10. Innhold i gruppene Flauhet/Sjenanse Glede Glede � v�re glad i/bry seg om noen D�rlig samvittighet Skyldf�lelse Skam Tristhet Hvert gruppem�te tok utgangspunkt i en bestemt affekt. Vi valgte ut fem affekter, to positive og tre negative, fordelt over �tte gruppesamlinger. I den f�rste samlingen var det satt av tid til innf�ring i gruppeprogrammet gjennom � undervise om f�lelsers fenomenologi og funksjon, samt det � v�re i gruppebehandling. Deltakerne stod fritt i � bringe opp egne tema knyttet til den affekten som var hovedfokus i gruppem�tet, og gruppelederne fors�kte derfor � stimulere til at samtalen skulle foreg� fritt mellom gruppedeltakerne. Ved avslutning av gruppem�tet fikk deltakerne en hjemmelekse. Hjemmeleksen var ment � skulle bidra til � �ke fokus p� temaene ogs� mellom gruppem�tene. En typisk hjemmelekse kunne best� i � registrere situasjoner med ulike affekter samt beskrive den opplevde affektHvert gruppem�te tok utgangspunkt i en bestemt affekt. Vi valgte ut fem affekter, to positive og tre negative, fordelt over �tte gruppesamlinger. I den f�rste samlingen var det satt av tid til innf�ring i gruppeprogrammet gjennom � undervise om f�lelsers fenomenologi og funksjon, samt det � v�re i gruppebehandling. Deltakerne stod fritt i � bringe opp egne tema knyttet til den affekten som var hovedfokus i gruppem�tet, og gruppelederne fors�kte derfor � stimulere til at samtalen skulle foreg� fritt mellom gruppedeltakerne. Ved avslutning av gruppem�tet fikk deltakerne en hjemmelekse. Hjemmeleksen var ment � skulle bidra til � �ke fokus p� temaene ogs� mellom gruppem�tene. En typisk hjemmelekse kunne best� i � registrere situasjoner med ulike affekter samt beskrive den opplevde affekt

11. Struktur for gjennomf�ring av gruppem�tene Scener Oppmerksomhet Toleranse Ekspressivitet Rus og f�lelser Aktuell f�lelse sammen med andre f�lelser Hindringer for F Som en overordnet struktur, startet gruppem�te alltid med at deltakerne fikk i oppgave � oppsummere innholdet fra forrige gruppem�te. Deretter ble den eventuelle hjemmeleksen gjennomg�tt. Etter gjennomgang av hjemmeleksen introduserte gruppelederne en ny affekt. Hver affekt ble presentert gjennom at gruppelederne fokuserte p� syv sentrale omr�der ved den enkelte affekt. Hver affekt ble slik sett diskutert i gruppen og relatert til gruppedeltakernes egne erfaringer og innspill. Tanken bak strukturen i gruppem�tene var � sikre at ulike omr�der ved affektopplevelsen ble dr�ftet, samt at samtalene dreide seg rundt den aktuelle tematikken. Innenfor disse rammene var det imidlertid liten styring i den samtalen som utviklet seg mellom deltakerne. Det ble skrevet referat fra hvert gruppem�te, samt at gruppelederen i etterkant av hvert enkelt m�te delte tanker og erfaringer fra dagens m�te. Som en overordnet struktur, startet gruppem�te alltid med at deltakerne fikk i oppgave � oppsummere innholdet fra forrige gruppem�te. Deretter ble den eventuelle hjemmeleksen gjennomg�tt. Etter gjennomgang av hjemmeleksen introduserte gruppelederne en ny affekt. Hver affekt ble presentert gjennom at gruppelederne fokuserte p� syv sentrale omr�der ved den enkelte affekt. Hver affekt ble slik sett diskutert i gruppen og relatert til gruppedeltakernes egne erfaringer og innspill. Tanken bak strukturen i gruppem�tene var � sikre at ulike omr�der ved affektopplevelsen ble dr�ftet, samt at samtalene dreide seg rundt den aktuelle tematikken. Innenfor disse rammene var det imidlertid liten styring i den samtalen som utviklet seg mellom deltakerne. Det ble skrevet referat fra hvert gruppem�te, samt at gruppelederen i etterkant av hvert enkelt m�te delte tanker og erfaringer fra dagens m�te.

12. M�l for endring Kvantitative m�l: opplevd symptomendring (HSCL-25) interpersonlig fungering (IIP-C) Rusbruk (egenkomponert skjema) endring i affektbevissthet (ABI) opplevd livskvalitet. Kvalitative m�l: Vi gjennomf�rte sluttintervjuer med deltagerne for � kartlegge deres opplevelse av gruppeprosessen og opplevd endring i AB, symptomer og rus

13. Utvalg Pasienter ved Ungdomsenheten 4 menn og 3 kvinner Alder 20-27 �r Sosial fobi, bipolar lidelse, tilbakevendende depresjon, ad/hd, PTSD, tidligere rusutl�st psykoser For tiden Alkohol, hasj, heroin, og tidligere amfetamin, benzo, ghb, ecstasy mm. Sykemeldt (5) og attf�ring (2)

14. Gjennomf�ring av gruppem�tene Det ble avholdt �tte gruppem�ter over en periode p� ni uker. Alle gruppem�tene ble avholdt i lokaler ved Follo DPS, og deltakerne ble registrert i et oppm�teskjema. Hvert gruppem�te hadde en varighet p� halvannen time, inkludert en kort pause. Gruppesamtalene ble ledet av to psykologer, mens en tredje psykolog var til stede i rommet som observat�r. Deltakerne og gruppelederne satt i en sirkel midt i rommet, mens observat�ren var plassert et stykke utenfor sirkelen. Observat�ren skrev referat fra gruppem�tet. Etter en fast plan byttet psykologene p� � v�re observat�r og gruppeleder. Det ble sendt ut en sms som p�minnelse samme dag som gruppen ble arrangert. Deltakerne ble oppfordret til � gi beskjed hvis de ikke kunne komme. Dersom en av deltakerne ikke m�tte til gruppem�tene, ble vedkommende oppringt senere. Ved hvert gruppem�te ble det servert kaffe/te og kjeks/frukt. Her sier vi noe om hva som skjedde i gruppen. Oppm�te? Trekke inn Petter: rangering av ubehag i gruppen 9Det ble avholdt �tte gruppem�ter over en periode p� ni uker. Alle gruppem�tene ble avholdt i lokaler ved Follo DPS, og deltakerne ble registrert i et oppm�teskjema. Hvert gruppem�te hadde en varighet p� halvannen time, inkludert en kort pause. Gruppesamtalene ble ledet av to psykologer, mens en tredje psykolog var til stede i rommet som observat�r. Deltakerne og gruppelederne satt i en sirkel midt i rommet, mens observat�ren var plassert et stykke utenfor sirkelen. Observat�ren skrev referat fra gruppem�tet. Etter en fast plan byttet psykologene p� � v�re observat�r og gruppeleder. Det ble sendt ut en sms som p�minnelse samme dag som gruppen ble arrangert. Deltakerne ble oppfordret til � gi beskjed hvis de ikke kunne komme. Dersom en av deltakerne ikke m�tte til gruppem�tene, ble vedkommende oppringt senere. Ved hvert gruppem�te ble det servert kaffe/te og kjeks/frukt. Her sier vi noe om hva som skjedde i gruppen. Oppm�te? Trekke inn Petter: rangering av ubehag i gruppen 9

15. Erfaringer og funn Deltagerne opplevde fokuset p� f�lelser som relevant og nyttig for seg Viktig � kjenne seg igjen i de andre De rapporterer noe redusert symptomniv� og noe h�yere livskvalitet etter deltagelse i gruppa Resultatene m� dr�ftes for hver enkelt person

16. PETTER Klarte � gjennomf�re gruppeprogrammet Lavere symptomniv� H�yere livskvalitet �kt evne til � tolerere og utrykke f�lelser Har det bedre sammen med samboeren Ikke andre signifikante livshendelser i denne perioden Beskrive episode hvor han hadde tenkt til � dra.Beskrive episode hvor han hadde tenkt til � dra.

17. Utfordringer Oppm�te Rusing underveis Gruppebehandling i en poliklinikk Tidsperspektiv - Uteblivelse: F� som deltok, mange uteblivelser: Hva gjorde dette med gruppa? Hva gjordet dette med oss som gruppeledere? Hvordan h�ndterte vi dette? Hva kunne vi gjort annerledes? - Pasient som ruset seg: Aktivt og alvorlig rusmiddelbruk underveis og muligens p�virkte i gruppen. Dette var vanskelig � h�ndterere. Var vi ikke godt nok forberedt? Hva kunne vi gjort ? Hvordan reagerte pasientene? Hvordan p�virket dette gruppa? - Gruppebehandling i en poliklinikk: Mye tid gikk med til forberedelser og gjennomf�ring. F�lte vi aldri fikk tilstrekkelig tid til gruppeforberedelser + refleksjoner i etterkant av gruppene? Hvordan opplevde vi dette som gruppebehandlere? Hvordan p�virket dette gruppa? - Tidsperspektivet og type gruppe: Gruppem�ter over et kort tidsrom � �nskelig med et lengre perspektiv. Dette er pasienter som trenger tid for � bli motiverte samtidig som pas. tett faller ut av behandling over tid. Hva ville v�rt annerledes om dette hadde v�rt over lengre tid? Hva er lang nok tid? �pen eller lukket gruppe? - Uteblivelse: F� som deltok, mange uteblivelser: Hva gjorde dette med gruppa? Hva gjordet dette med oss som gruppeledere? Hvordan h�ndterte vi dette? Hva kunne vi gjort annerledes? - Pasient som ruset seg: Aktivt og alvorlig rusmiddelbruk underveis og muligens p�virkte i gruppen. Dette var vanskelig � h�ndterere. Var vi ikke godt nok forberedt? Hva kunne vi gjort ? Hvordan reagerte pasientene? Hvordan p�virket dette gruppa? - Gruppebehandling i en poliklinikk: Mye tid gikk med til forberedelser og gjennomf�ring. F�lte vi aldri fikk tilstrekkelig tid til gruppeforberedelser + refleksjoner i etterkant av gruppene? Hvordan opplevde vi dette som gruppebehandlere? Hvordan p�virket dette gruppa? - Tidsperspektivet og type gruppe: Gruppem�ter over et kort tidsrom � �nskelig med et lengre perspektiv. Dette er pasienter som trenger tid for � bli motiverte samtidig som pas. tett faller ut av behandling over tid. Hva ville v�rt annerledes om dette hadde v�rt over lengre tid? Hva er lang nok tid? �pen eller lukket gruppe?

18. Konklusjon Et gruppetilbud med fokus p� affekter kan v�re et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse M� g� over lengre tid Tilpasset hvor deltagerne er i sin prosess Krever mye arbeid i forkant og underveis