Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst PowerPoint Presentation
Download Presentation
Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

165 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Kostnadseffektiv høstkorndyrking:Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007 Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s. 29-37

  2. Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn? • Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til større fokus på miljøproblemene • Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst • Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris • Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring

  3. Økning i høstkornarealet: • Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet

  4. Jordarbeiding og erosjon:(eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007) Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd

  5. Drivstoff, arbeid og kostnader: (eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007)

  6. Innhold i presentasjonen: • Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 – 2005/6 • Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden 1998-2007 • En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn)

  7. Behandlinger i storskalaforsøk: • Jordarbeiding (storruter) Pløying, harving, såing Harving, såing Direktesåing • Tilleggsbehandling (småruter) Kontroll uten tilleggsbehandling 20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høsten Sprøyting mot overvintringssopp Både kalksalpeter og sprøyting

  8. Resultater i storskalaforsøk: • Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem • Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester

  9. Plantebestand av høsthvete – høstbilde fra et storskalaforsøk • Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester

  10. Plantebestand av høsthvete – vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker) Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying

  11. Ulik jordarbeiding til høsthvete- bilder ved aksskyting på Øsaker: Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing

  12. Øsaker felt 1:Plogfri jordarbeiding til vårkorn • Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold … *Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying

  13. Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1): Lyse punkt = 1977-1997 Mørke punkt = 1998-2007 • Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbør • Påfallende mange fuktige år etter 1998!

  14. Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre • Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell) • Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene

  15. Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp • Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn

  16. Kostnader ved ulike system:Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007 • Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing…

  17. Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete • Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn

  18. Noen ’i verste fall’ beregninger:Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen)Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg)Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%) • Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing

  19. Sluttord: • Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn, men redusert jordarbeiding går som oftest bra! • Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken… • Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv. • Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig.