Download
1 / 27
270 likes | 282 Vues
Møte med finansminister siv jensen. 22. november 2013. Hovedtema. Norsk finansnæring Bankregulering har betydelige konsekvenser Store utfordringer for livnæringen. En velfungerende finansnæring. Uten en godt fungerende finansnæring: Lønnsomme prosjekter får ikke finansiering
E N D
Møte med finansminister siv jensen 22. november 2013
Hovedtema • Norsk finansnæring • Bankregulering har betydelige konsekvenser • Store utfordringer for livnæringen
En velfungerende finansnæring • Uten en godt fungerende finansnæring: • Lønnsomme prosjekter får ikke finansiering • Risiko blir ikke dekket – mindre aktivitet • Pensjonsreformen blir ikke gjennomført • 2-deling av norsk økonomi forseres • Sikrer finansiering av lønnsomme prosjekter • Holder aktiviteten i næringslivet oppe • Trygger innbyggernes alderdom • Motvirker todeling av norsk økonomi
Hvem er vi her for? • 4,5 millioner innskuddskunder i bank • 1,5 millioner boliglånskunder • 514.000 bedriftskunder • 1,4 millioner med privat tjenestepensjon • 430.000 i kommunale ordninger • 23 millioner forsikringer
Finansnæringen i Norge • 220 medlemsbedrifter • 40.000 ansatte • 5.000 mrd i forvaltning • 2% av sysselsettingen • 7% av verdiskapningen • Effektiv og produktiv • Fastlands-Norges største skatteyter • Spredt og allsidig
Sentrale problemstillinger bank • Norske banker er solide • Lite, men mangfoldig bankvesen • Et bankavhengig norsk næringsliv • Tidlig innføring og særnorske regler • Motsyklisk kapitalbuffer • ”Gulv” og boliglånsvekter
Norske banker blant de mest solide Kilde: Factset
Banknæringen i Norge er liten Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB
Stort mangfold gir god konkurranse Kilde: Bankenes Sikringsfonds database Kilde :Norges Bank
Norsk verdiskaping er bankfinansiert • Norsk næringsliv er bankavhengig: • 90% av norske bedrifter har under 10 ansatte • 61% av sysselsettingen i Norge • 54% av næringslivets omsetting • 80% av finansieringen kommer fra bank. Særlig viktig for SMB. • Bankstrukturen speiler næringsstrukturen • Norske banker har stilt opp for næringslivet, men tar utlånsveksten kraftig ned Utlånsvekst regionale sparebanker Bankene starter tilpasning til nye krav Tilpassing til nytt regelverk
Regelverks-tsunami 42 sentrale europeiske regelverksprosesser på bankområdet går parallelt 70.000 flere årsverk i Europeisk bankvesen som direkte konsekvens av nytt regelverk Ingen samlet oversikt over effekt eller konsekvens
Regulering virker og har konsekvens Europeiske banker har tatt ned sine utlån med 2900 MRD Euro
Kapitalkravene dobles Særnorsk beregning? Særnorsk ? Utsikter til særnorsk beregningsgrunnlag .. tidligere og strengere i Norge …..og med en høy kostnad Ansvarlig kapital, mrd kr. (ren kjerne i parentes) Motsyklisk buffer Vekst i beregningsgrunnlaget
Motsyklisk kapitalbuffer. Praktisering i tråd med EU-reglene? Bufferguider beregnet basert på Norges Banks tilnærming og EUs regler 1976 –2013. Prosent • Usikkert konjunkturbilde tilsier varsomhet • Felleseuropeisk praktisering må legges til grunn ved beregning • Ved aktivering må kravet virke likt for alle banker i Norge • Differansen utgjør en kostnad på 30 mrd kr Basert på nøkkelindikator beregnet av Norges Bank Basert på EUs regler Kilde: Finans Norge
Basel I-gulvet: Norske banker ser mindre solide ut enn konkurrentene Stor norsk regionbank. Ren kjernekapitaldekning med lik ren kjernekapital og ulike regler for beregningsgrunnlaget • Svekket konkurranseevne for norske banker • Økte finansieringskostnader • Høyere lånerenter • Konkurransefordel til banker som tilbyr lån i Norge - med hjemlandets regler for beregningsgrunnlaget • Liten effekt på total kredittvekst Norske risikovekter Danske risikovekter Svenske risikovekter Forutsetninger:Norske risikovekter: boliglånsvekt: 20 prosent, foretaksvekt: 55 prosent Danske risikovekter: boliglånsvekt: 17 prosent, foretaksvekt: 37 prosent Svenske risikovekter: boliglånsvekt: 7 prosent, foretaksvekt: 40 prosentKilde: Stor norsk regionbank
Avhengig av internasjonal kapital Netto fordringer på utlandet etter sektor. (Mill). 1995-2013 • 60 prosentav bankenes funding skjer i utlandet • Staten plasserer kontantsrømmen fra • oljevirksomheten i utlandet • Bankene må hente tilbake en vesentlig del av dette • Økt sårbarhet for uro i internasjonale • finansmarkeder Kilde: Finanstilsynet Kilde: Statistisk sentralbyrå
Hovedprioriteter norsk bankregulering • Vurder de samlede kapitalkravene for norske banker, og effektene disse vil ha på samfunnsøkonomi og næringslivets kredittilgang. • Gjennomfør en objektiv sammenligning av kapitalreglene i Norden, både mht beregningsgrunnlag og satser. Banker som opererer i det norske markedet må reguleres likt. • Vær varsom med gjennomføringen av motsyklisk kapitalbuffer.
Robuste pensjonssystemer Samlet forvaltes 932 mrd kr i pensjonsmidler, hvorav 420 mrd i privat sektor.
Hovedutfordringer • Finansiering av økt levealder • Nye EU-kapitalkrav for forsikring (Solvens II) – høye kapitalkrav • Lite fleksibel bufferkapital og langsiktig lav markedsrente • Fripoliser – stadig økende forpliktelser 932 mrd kroner i opptjent pensjon til forvaltning Hvordan sikre folks opptjente pensjonsrettigheter ?
Hva er status? • Pensjonsreformen i privat sektor • Fleksibelt uttak av alderspensjon • Nytt tjenestepensjonsprodukt - ny opptjening • Overgangsregler – eksisterende rettigheter • Ny dødelighetstariff 1.1 2014 – økt levealder • Robuste opptrappingsplaner for finansiering av økt levealder • Fripoliser • Fripoliser med investeringsvalg • Solvens II • Fleksible bufferkapitalløsninger • Andre tilpasninger i virksomhetsreglene
1. Finansiering av økt levealder Selskapene må finansiere lengre utbetalingsperiode • Oppreserveringsbehov kr 46 mrd • Minst 20% skal finansieres av selskapenes egenkapital • Lav avkastning krever høyere egenkapitalbidrag
2. Økte kapitalkrav under Solvens II • Investerings- og livsforsikringsrisiko driver kapitalkravet • Lavrentescenario gir ekstra høyt kapitalkrav for langt liv • Mer kapitalkrevende å kompensere for et lavrentescenario • Høye kapitalkrav for investering i aksjer og andre volatile aktiva • Kapitalkravet endres mye ved endring av markedsrenter
3. Langsiktig lav markedsrente Kilde: Finans Norge/Ecowin Kilde: Finans Norge
4. Fripoliser er særlig krevende • Bufferkapital kan bare bygges av avkastningsoverskudd • Årlig rentegaranti blir i praksis også tak for avkastningen • Flere bedrifter avvikler foretakspensjon – flere fripoliser • Manglende overgangsregler – flere fripoliser Private tjenestepensjonsmidler forvaltes ikke optimalt under slike forhold. Truer robustheten i de private tjenestepensjonsordningene.
Hvordan løse fripoliseutfordringene • Grundig dokumentasjon • Finanskriseutvalget, Banklovkommisjonen, Finanstilsynet og Finans Norge • Foreslåtte tiltak • 2011: Finanstilsynet utredet og foreslo bufferkapitalløsninger mv. • 2012: Banklovkommisjonen utredet regelverksendringer som skulle være på plass i løpet av 2012 (SII forventet 01.01.2013) • Investeringsvalg for fripoliser mv • 2013: Finans Norge/Finanstilsynet - tilpasninger til Solvens II • Finans Norge: opptrappingsplaner, bufferkapital og flytteregler • Finanstilsynet: Bufferkapital, fleksibilitet i oppreservering mv.
Hovedprioriteter pensjon • Viktig å sikre en solid livnæring • Forslag og tiltak foreligger • Viktigste tiltak på kort sikt • Robust finansiering av økt levealder - solidarisk bruk av tilbakeholdt overskudd • Ikrafttredelse for fripoliser med investeringsvalg • Følge opp forslag om bufferkapitalløsninger og tilpasninger i virksomhetsreglene • Solvens II tilpassing av norsk regelverk • Viktig med rask fremdrift !
