1 / 18

Æresrelatert vold – Erfaringer fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Æresrelatert vold – Erfaringer fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap. v/ Janne Waagbø Rådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap. Landsdekkende team Teamet ble opprettet i 2004 og ble i 2007 et fast team.

fadey
Télécharger la présentation

Æresrelatert vold – Erfaringer fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Æresrelatert vold – Erfaringer fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap v/ Janne Waagbø Rådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Navn på seminar / 03.10.2014

  2. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap • Landsdekkende team • Teamet ble opprettet i 2004 og ble i 2007 et fast team. • Teamet er et samarbeid mellom IMDi, Pod, Udi og Bufdir, og ble fra 2008 ble forankret i Imdi. • Gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap og/eller annen æresrelatert vold. • Mottar saker fra barnevern, politiet, Udi, skoler, frivillige organisasjoner, helsevesenet og direkte fra ungdom som trenger hjelp Navn på seminar / 03.10.2014

  3. Kompetanseteamets oppgaver • Gi råd og veiledning til hjelpeapparatet i enkeltsaker • Sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt med teamet får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet. • Tildeler krisebolig til ungdom utsatt for tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold • Svarer på ungdoms spørsmål som har å gjøre med æresrelatert vold på nettsiden ung.no • Bidra til en bedre koordinering i saker med tverretatlig samarbeid • Bidra til kompetanseheving i hjelpeapparatet Navn på seminar / 03.10.2014

  4. Kompetanseteamets saker Navn på seminar / 03.10.2014

  5. Hva er tvangsekteskap? Tvangsekteskap er et ekteskap der minst en av ektefellene ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten represalier, eller å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker, eller der samtykke til ekteskap har forekommet ved press, trusler eller annen vold. Den utsattes egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt Tvangsekteskap er forbudt i følge norsk lov (Straffeloven §222 annet ledd) Ekteskapsloven §1a: ”Kvinner og menn har samme rett til å velge ektefelle. Ekteskapet skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke” Navn på seminar / 03.10.2014

  6. Tvangsekteskap som æresrelatert vold Æresrelatert vold er overgrep begått av familien/storfamilien mot et individ som har vanæret eller de frykter kan vanære familien • Vold i nære relasjoner og æresrelatert vold • Det finnes flere typer ære og ulike uttrykk for ære. For eksempel: (tyrkisk) Namus vs. teref Den typen ære det er snakk om her er knyttet til kvinners ærbarhet. En mann eller en families ære avhenger av kone, datter eller søsters adferd. Hun må følge gruppens æreskodeks og beholde sin jomfruelighet til hun er gift. Tap av ære vil si at familien er vanæret. Det er hovedsakelig kvinner i familien som kan gjøre at familien blir vanæret. Navn på seminar / 03.10.2014

  7. Patriarkalsk familiestruktur • Samfunn der æresbegrepet står sterkt, kjennetegnes av en patriarkalsk familiestruktur. • Dvs. at mannen er overhodet i en hierarkisk organisert familie • Øverst på rangstigen står far eller fars far, deretter kommer ofte fars brødre og fars sønner, som rangeres etter alder. • Kvinnene er rangert under mennene, slik at mor i mange sammenhenger har mindre å si enn sine sønner. Fars mor rangeres over fars kone. Døtre er nederst på rangstigen • Tradisjonelt er det slik at bruden flytter inn hos brudgommen og eventuelt hans familie. • Mange jenter blir i en patriarkalsk familiestruktur sett på som en byrde, da familien må sørge for medgift for at hun skal bli gift. Navn på seminar / 03.10.2014

  8. Salg av jenter/kvinner til ekteskap Gi bort datter til ekteskap som oppgjør i en konflikt. Tapene part må gi bort en datter. Bytte ekteskap. En mann tar en kvinne til brud mot at brudens bror tar mannens søster til brud. (Dvs. to familier bytter kvinner til ekteskap). Jente/kvinne giftes bort med Koranen. Barneekteskap Løsning av konflikter på landsbynivå gjennom ekteskap Ulike typer tvangsekteskap Navn på seminar / 03.10.2014

  9. Ekteskap og skilsmisse • Mange godtar ikke ekteskap på tvers av muslimske trosretninger eller med en ikke-muslim. - Ifølge Sharia kan en muslimsk mann gifte seg med muslimske, jødiske og kristne kvinner. En muslimsk kvinne kan bare gifte seg med en muslimsk mann. • Kompetanseteamet har erfart at der kjæresten er av en annen trosretning er konflikten blitt særlig skjerpet. • Ekteskap på tvers av kase, klan, stamme ses som uakseptabelt • Skillsmisse kan også oppleves som vanærende for familien (både for mannens familie og for kvinnens familie). • En kvinnes ønske om skillsmisse kan utløse vold og i noen tilfeller drap. Navn på seminar / 03.10.2014

  10. Utløsende årsaker til æresrelatert vold • Kjæreste • ”Feil” venner • Livsstil • Rykter om kjæresteforhold, feil venner og feil livsstil • Hjelpeapparatets innblanding i familieforhold

  11. Strategier for beskytte ære • Økt kontroll av jenter - økt press på gutter • Påføring av skyld • Press fra familien • Ekteskap som hasteløsning • Trusler om ”dumping” • Trusler om drap • Oppfordring til selvmord

  12. Det første møtet • Det at en person oppsøker hjelpeapparatet med denne problemstillingen er en indikasjon på at saken må tas svært alvorlig – Terskelen for å søke hjelp er svært høy. • Det å oppsøke hjelpeapparatet innebærer stor risiko for den unge i og med at det er familiens hemmeligheter som røpes • Innhent mest mulig relevant informasjon ved første møtet • Informer om rettigheter og relevant lovverk, om mulige strategier for videre håndtering og hvilken hjelp som kan tilbys • Innhent kontaktopplysninger og avtal hvordan det er best å ta kontakt • Gjør avtale om ny kontakt

  13. Barnevernstjenestens tiltak • Barneverntjenesten må være oppmerksom på at det offentlige hjelpeapparatets innblanding kan innebære stor skam for familien • Dette er et avgjørende moment for hvordan en undersøkelse foretas og for eventuelle tiltak • Barnevernstjenesten kan fatte midlertidig vedtak i akuttsituasjoner § 4-6, annet ledd. Risikoen for at et barn tas ut av landet for å tvangsgiftes kan være grunnlag for et midlertidig vedtak. • I denne type saker bør et midlertidig vedtak fattes uten at foreldrene varsles på forhånd. • Mulige støttetiltak i hjemmet – mulige utilsiktede konsekvenser av støttetiltak i hjemmet • Vedtak etter barnevernloven § 4-12. Omsorgsovertakelse.

  14. Fare for tvangsekteskap eller ”dumping” i utlandet • Tvangsekteskap skjer ofte i utlandet • Reise i skoleferie for å besøke ”syk” bestemor • Hjelpeapparatet kontaktes først kort tid før avreise • Dersom det er stor sannsynlighet for tvangsekteskap eller dumping i utlandet bør en forsøke å avverge reisen • Forberedelser før feriereiser • Utfordringer når den unge er i utlandet og trenger hjelp

  15. Utfordringer ved relokalisering • Før relokalisering bør politiet gjennomføre en trusselvurdering for å si noe om behov for sikkerhetstiltak • Ved relokalisering er konflikten i familien ”offisiell”. Familien har ikke lenger kontroll over jentas ærbarhet, og mister slik ære. • Familiens mål blir gjerne å få kontroll over jenta og å gjenopprette familiens ære • Realitetsorientering i forhold til sikkerhet og hva et brudd med familien innebærer • Utfordringer ved å finne passende plassering

  16. Forholdsregler ved relokalisering dersom høyt trusselnivå • Skjerming fra kontakt med familie og venner • Skifte den unges sim-kort på mobiltelefon, nytt abonnement og hemmelig telefonnummer, nytt bank/kontonummer • Forsiktighet med chatting på internett • Ikke navn på dør eller postkasse • Sikring av vinduer og dører • Tidsskjema og reiseruter til skole og lignende bør varieres • Den unge bør ikke ta drosje • Betrodde naboer, lærere eller andre bes rapportere om uregelmessigheter

  17. ”Strikkeffekten”- dragningen mot familien • Ungdom som avslører seg selv og bosted • Strikkeffekten resultat av oppdragelse i kollektivistisk tenkning. Individet er lite verdt uten familiefellesskapet. • Gjenforening etter brudd Forberedelser før kontakt Hva kommer den unge hjem til? Navn på seminar / 03.10.2014

  18. Kontaktinformasjon Kompetanseteamet mot tvangsekteskap (kl 8.00-16.00) Telefon: 47 80 90 50 Janne Waagbø: Telefon 46 61 52 33 E-mail: janne.waagbo@bufdir.no Navn på seminar / 03.10.2014

More Related