Grunnfondsbevis som investeringsobjekt
400 likes | 555 Vues
Grunnfondsbevis som investeringsobjekt. Jon Gunnar Pedersen Bransjeseminar om grunnfondsbevis 3. september 2003. IMMOBILIARE AS. Agenda. Kjennetegn ved grunnfondsbevis som investeringsinstrument Utviklingstrekk og egenskaper ved grunnfondsbevisene som investeringsobjekt
Grunnfondsbevis som investeringsobjekt
E N D
Presentation Transcript
Grunnfondsbevis som investeringsobjekt Jon Gunnar Pedersen Bransjeseminar om grunnfondsbevis 3. september 2003 IMMOBILIARE AS
Agenda • Kjennetegn ved grunnfondsbevis som investeringsinstrument • Utviklingstrekk og egenskaper ved grunnfondsbevisene som investeringsobjekt • Valg av grunnfondsbevis for investeringer • Systemendringer og fremtidsmuligheter
Kjennetegn ved grunnfondsbevisene • Historisk lønnsomme investeringer • Høy direkte avkastning • Begrenset likviditet • Begrenset investorinnflytelse • Kontinuerlig utvanning av eierskapet • Andre risikoparametre enn obligasjoner og aksjer • Markedet todeles
Alle grunnfondsbevis er slett ikke like sikre investeringer(kurser 1998-2003)
Indeksen påvirkes sterkt av at Gjensidige NOR historisk veier tungt(kurser 1998-2003)
De beste grunnfondsbevisene har utviklet seg på linje med bankaksjer(kurser 1998-2003)
Renten alene styrer ikke kursutviklingen(kurser 1998-2003, invers av effektiv rente S468)
En todeling av markedet • Høy likviditet bare for noen beviser • Effektiv prising endret etter at RISK-reglene ble endret • Ulikt nivå på utjevningsfondet • Et modent investeringsmarked
De positive sidene • Mange av rentepapirets kjennetegn • God nyere investerings-historie • Høy direkteavkastning • Stabilt utbytte • Endog til ofte voksende • Sikres av bufferkapital • Historisk trygg hovedstol • Populært blant mindre, sikkerhetssøkende investorer • Alternativ til lavt forrentede bankkonti • Mulig oppside i konvertering – og i spekulasjon om det UTDRAG FRA PRISLISTEN, SR-BANK
De negative sidene • Mange av rentepapirets kjennetegn • Beskjeden likviditet • Marginalkapital like utsatt som i aksjeselskap • Begrenset nytte av utjevningsfondet • Kontinuerlig utvanning • Begrenset innflytelse i styrende organer • Uavklart skattesituasjon, kfr. krav om utbytteskatt
Utvanningseffekten: Grunnfondsbeviseiernes kapital som pst. av egenkapitalen, 1997-2002
Prioritering av de gode papirene • Sikkerhet for utbyttet • Industriell verdiskaping • Grunnfondsbeviseierskap hos ledelsen • Minimal utvanningseffekt
Systemendringer og fremtidsmuligheter • Omdanning • Skattevesenet • Hva kan gjøres med utvanningseffekten? • Grunnfondsbevisgrunnfondsbeviset
Omdanning • Omdanning representerer en mulighet for å realisere ytterligere verdier • Spredt aksjonærinnflytelse • Umiddelbart oppkjøpspress • Det ligger potensial i selve spekulasjonen om omdanning • Kunnskap om potensiell omdanning fordrer nær kontakt med styre og ledelse i banken
Skattevesenet • Grunnfondsbevisene har hatt historisk høy goodwill i Stortinget, om enn ikke i Finansdepartementet • Innføring av utbytteskatt kan muligens mildnes for denne type investeringer • Øvrig skattelemping (i forhold til aksjer) er mindre trolig
Utvanningseffekten • Utvanningen forårsakes av at Sparebankens fond får "nyemittert grunnfondsbeviskapital" til pari kurs hvert år • Effekten kan mildnes av hyppige emisjoner med betydelig verdi tillagt tegningsrettene • Et annet alternativ er at det opprettes en stiftelse som tildeles midler som normalt ville gått til Sparebankens fond – og at denne betaler markedskurs for nyemitterte grunnfondsbevis
Grunnfondsbevisgrunnfondsbeviset • Lovverket hindrer i dag investeringsfond i å investere bare i et knippe av grunnfondsbevis • Dersom Sparebankene kan påvise problemer med å hente inn kapital på rimelige vilkår, kan man ha håp om regelverksendringer • Sparebanksamarbeid i seg selv kan være en begrunnelse for slik kapitalinnhenting • Ordinære aksjeselskap med spredt eierskap har fri rett til investering i grunnfondsbevis