1 / 35

Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark

Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Sosiolingvistisk perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning på Norgesseminaret, Augustana College, Alberta, oktober 2003. Kårstad fjellinnskrift, Nordfjord, ca. 400 e.Kr. ek aljamarkiR baij?R.

farrah
Télécharger la présentation

Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Lars Anders KulbrandstadHøgskolen i Hedmark Sosiolingvistisk perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning på Norgesseminaret,Augustana College, Alberta, oktober 2003

  2. Kårstad fjellinnskrift, Nordfjord, ca. 400 e.Kr ek aljamarkiR baij?R

  3. Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv

  4. Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv

  5. Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv

  6. Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv

  7. Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv

  8. Minoritetsbegrepet • Etnisk minoritet • i mindretall • samhørighet og egenart • forestillinger om felles opphav • fellestrekk i språk, religion og andre kulturelle forhold • vilje til å beholde og videreutvikle fellestrekkene

  9. Minoritetstyper • URFOLK • • etablert på territoriet før staten • → samer • NASJONALE MINORITETER • • opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet • → jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende), skogfinner

  10. INNVANDRETE MINORITETER • relativt ny tilknytning til territoriet • → arbeidsinnvandrere, flyktninger, personer • med opphold på humanitært grunnlag, • familiegjenforente, asylsøkere

  11. De største gruppene

  12. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2002

  13. Hvor mange minoritetsspråkstalende? • samisk 10 000 – 20 000 • kvensk  ca. 2000 • norsk romani  noen hundre – et par tusen • romani  ca. 300 • «innvandrerspråk»  300 000 – 350 000

  14. De største «innvandrerspråkene»

  15. Norsk minoritetsspråkspolitikk • samisk •  grunnlovsfestet vern, klare internasjonale forpliktelser, (begrenset) offisiell status • språk i de andre nasjonale minoritetene •  svakere vern, men internasjonale forpliktelser • «innvandrerspråk» •  svakt vern, omfattes av en generell integrerings- politikk og noen relativt vage internasjonale forpliktelser

  16. Forskningsspørsmål • Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge? • Får vi permanente etnolekter av norsk i de nye innvandrergruppene? • Påvirkes norsken i majoritetsbefolkningen av innvandrerspråkene? • Hvilke holdninger møtes innvandrerne med når de snakker norsk?

  17. Får vi nye permanente minoritetsspråk iNorge?

  18. Klassiskmønsterfor språkskifte • Første generasjon snakker gruppas opprinnelige språk samtidig som de tilegner seg majoritetsspråket • Andre generasjon snakker gruppas opprinnelige språk med andre fra første generasjon, men bruker mest majoritetsspråket seg imellom • Tredje generasjon har i beste fall kun reseptiv kompetanse på gruppas opprinnelige språk

  19. Etnolingvistisk vitalitet

  20. Vietnamesisk • Finsk

  21. Grupper med størst sannsynlighet for språkbevaring • urdu/panjabi-talende • Hvorfor? Blant annet: • størrelse • konsentrasjon • «etterfyll» fra hjemlandet • giftermålsmønster (90 % endogami)

  22. Lakkegatas musikkorps 1995

  23. Tykerere?

  24. Nyeetnolekter?

  25. Kuram Silmandar Ali Silmandar Pirkka

  26. Betegnelserpåinnvandrerpregetnorsk • kebabnorsk • pakkisnorsk • vollanorsk/wallahnorsk • jallanorsk/yallanorsk • salsanorsk • … • gebrokken

  27. Fra elevintervju Intervjuer: Hva vil dere si om denne måten her å snakke norsk på? Sigurd: Gebrokkent. Intervjuer: Du kaller det bebrokkent. Er det en idé? Har dere hørt det ordet? Nei … Du har ikke hørt det ordet. Nei. (Live), har du hørt det ordet? Hva betyr det å snakke gebrokkent? Live :(((latter))) Jeg vet’kke åssen … jeg skal forklare det= Sigurd: [Stivt, keiteteKristian:[Hørtes det ikke rartut eller noe sånt da Live: Ikke helt rent, liksom, og ikke noe spesiell dialekt eller, D’ække ((latter)) d’ække. Je kla’kke å forklare det, je Intervjuer: Snakket hun som vi hørte i sted, gebrokkent?

  28. Live: Nei, det var en dialekt Kristian: [Nei Intervjuer: Jaha, så gebrokkent og dialekt, det er forskjellig? Sigurd: Hvis det ikke er gebrokkent, så flyter det litt bedre. Kristian: Er liksom stopping, kanskje, nei eller je Live: Det liksom= Sigurd: [Litt sånn hakkete Live: =det er norsk liksom, men ikke på noen sånn norsk dialekt liksom. Det er litt sånn= Kristian: [Blanding Live:=Ja, som kom, Sigurd: [Norsk og norsk My: ((latter))

  29. «Manden tiltalte Hanssen paa gebrokkent Norsk og sagde: "God Dag, mein Erre, god Dag. Er Di færdig mit Deres's Affaires?». Fra Meltzer-teksten Grundset Marked, i Smaabilleder af Folkelivet : skizzer(1874)

  30. Påvirkningpåmajoritetsnorsken? • Ordforråd • ord med tilknytning til innvandrerkulturer • kebab, salsa, chador, rahmadan … • allmennord • lø (stygg), spa (pen), avor (stikk, gå din vei), kæbe (jente), baosj (politi), wallah (jeg sverger ved Allah) … • Uttale • ? • Grammatikk • ? • Pragmatikk • ?

  31. Holdninger til aksentpreget norsk?

  32. 17. mai 1999 i Oslo

  33. Skilt utenfor innvandrerforretning:

  34. Innvandrerbefolkningen i % etter fylke, SSB 2002

More Related