1 / 26

KFFs Skolelederkonferanse 2008

KFFs Skolelederkonferanse 2008. Utdanningsdirektoratets time. Styrets ansvar etter privatskoleloven 20-dagersregelen Annen virksomhet etter § 2-2 Annen informasjon. Styrets ansvar etter privatskoleloven. Hva sier loven? Privatskoleloven § 5-1. Styret

fonda
Télécharger la présentation

KFFs Skolelederkonferanse 2008

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. KFFsSkolelederkonferanse 2008

  2. Utdanningsdirektoratets time • Styrets ansvar etter privatskoleloven • 20-dagersregelen • Annen virksomhet etter § 2-2 • Annen informasjon

  3. Styrets ansvar etter privatskoleloven Hva sier loven? • Privatskoleloven § 5-1. Styret ”Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre.” • Privatskoleloven § 5-2. Styret sine oppgåver ”Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. (…) I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten.”

  4. Dette betyr: • I en del saker kan beslutningsmyndigheten delegeres, men ANSVARET KAN IKKE DELEGERES BORT. Styret har alt ansvar.

  5. Ved tilsyn og generell myndighetskontakt: • Daglig leder/rektor er viktig. Se blant annet Ot.prp. nr. 37 (2006-2007), kap. 17.8.4: ”Forutan elevane, foreldra og dei tilsette ved skolen, vil tilskotsforvaltaren, tilsynsmyndigheita og andre offentlege myndigheiter i stor grad vende seg til den daglege leiaren som representant for skolen. Den daglege leiaren vil i mange samanhengar representere skolen og ta avgjerder etter fullmakt frå styret. Tilsetjing av dagleg leiar er eit viktig vedtak ved ein skole. Det er viktig for oppfølginga av skolane at det ligg føre ei klar ansvarslinje mellom styret og den daglege leiaren, også for at styret sjølv skal kunne ta hand om det ansvaret det har etter lova.”

  6. Daglig leder som representant for skolen og innehaver av informasjon om den daglige driften, bør være viktig ved tilsyn. Men: • Styret har alt ansvar for at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter • Selv om daglig leder kjenner den daglige driften best, forplikter styret seg til å holde seg informert • Avdekkes avvik har styret ansvaret for retting • Styret har ikke kun ansvar for at privatskoleloven følges, men også andre lover, f.eks likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og markedsføringsloven • Styreleder har intet individuelt ansvar; styret har kollektivt ansvar

  7. Privatskoletilsynet i 2009 • I St.prp nr 1 (2008-2009) legges det opp til at Utdanningsdirektoratet skal ta over tilsynet med de private skolene fra fylkesmennene fra 2009. Det tas forbehold om behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget.

  8. 20-dagersregelen • 32 skoler har søkt • Omfatter i underkant av 200 elever • Noen klager er mottatt så langt

  9. Regelverk: • Økonomiforskriften § 13, 6. og 7. ledd: • ”I vidaregåande skolar kan fråvær utover 20 skoledagar i løpet av eit skoleår ikkje godtakast, jf. § 15 andre ledd. (…) Etter søknad kan departementet i særlege tilfelle dispensere frå føresegna i dette leddet.  • I vidaregåande skolar blir fråvær som skuldast sjukdom som er attestert av lege, ikkje rekna som fråvær etter denne føresegna. Det same gjeld organisert eller sjølvstendig studiearbeid, deriblant skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglærar eller dagleg leiar. Avgrensa til i alt 14 skoledagar i skoleåret skal følgjande ikkje reknast som fråvær i desse skolane: arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagde oppmøte, fråvær av helse- og velferdsgrunnar og fråvær ved religiøse høgtider for elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja.”

  10. Dette innebærer: • Inntil 20 dager fravær – OK • I tillegg, 14 dager dersom fraværet faller innenfor tredje punktum (bl.a. helse- og velferdsgrunner) • I disse tilfellene skal eleven telles – Ikke søknad til direktoratet

  11. Sykdom attestert av lege skal ikke regnes som fravær etter bestemmelsen. (7. ledd 1. pkt., jf. også 2. pkt.) • Flere har søkt ved fravær under 34 dager som er dokumentert med egenmelding. Disse elevene skulle vært tatt med i elevtellingen. • Vi ser at informasjonen til skolene kunne vært bedre. • Hva som kan regnes som helse- og velferdsgrunner og dokumentasjonskrav, se elevtellingsbrev

  12. ”Særlege tilfelle” • Ved fravær utover 34 dager må eventuelt dispensasjon etter sjette ledd vurderes (særlege tilfelle). • Konkret vurdering i hvert tilfelle – ingen fasit • Snever unntaksbestemmelse – hovedregelen er at tilskudd bortfaller • Ikke symmetri mellom disse reglene og reglene for vurdering

  13. I utgangspunktet ikke ”særlege tilfelle” • Skulk/skolelei • Kjøretimer/sertifikat • Spesialundervisning – jf. Oppll. § 5-1 og Psl. § 3-6 (samme totale undervisningstimeantallet) • ADHD m.m. Ved stort fravær vil det være naturlig med legeattest på at fraværet skyldes/har sammenheng med tilstanden.

  14. Vi har blant annet godtatt • Deltagelse i LAR-program • Uttalelser fra psykolog (har ikke sykemeldingsrett)

  15. Dokumentasjon Skolen trenger ikke oppbevare egenmeldingene. Tilstrekkelig at rektor/daglig leders godkjenning kan dokumenteres eller fremgår av fraværssystemet. • Men skolen må oppbevare dokumentasjon etter § 13, 7. ledd 1. og 2. punktum i henhold til § 14. • At dokumentasjonsplikten overholdes er bl.a. er viktig ved et eventuelt tilsyn • Fraværssystemet må oppdatertes kontinuerlig/være à jour

  16. Utdanningsdirektoratets sine vedtak kan påklages til Kunnskapsdepartementet

  17. Annen virksomhet etter privatskoleloven § 2-2, ledd § 2-2.Krav til verksemda til skolen      ”Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna verksemd knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Departementet kan gjere unntak frå første punktum for verksemd som er nært knytt til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda.”

  18. Hovedregel: annen virksomhet må skilles ut fra rettsubjektet • Dersom i tvil, kontakt fylkesmannen for avklaring • Søknad om annen virksomhet rettes til Utdanningsdirektoratet

  19. Utdanningsdirektoratet vil understreke det som står i Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) om at virksomheten som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i godkjent læreplan faller inn under begrepet ”skole i samsvar med loven”. Dette vil si at det kan være forskjellig fra skole til skole om hva som kan forståes med i samsvar med loven. • Det er kun opplæring etter privatskoleloven som skolen kan tilby, og det for elever som er tatt inn som elever ved skolen. Dette vil si at man åpner ikke for etterutdanningkurs.

  20. I en behandling av søknad om annen virksomhet vil det kunne legges vekt på at skolen ikke skal utsettes for en økonomisk risiko. • Når Utdanningsdirektoratet får inn søknader om annen virksomhet vil det være en individuell saksbehandling i hvert enkelt tilfelle. Her kan historiske hensyn også kunne tas med i betraktningen. • Hvert enkelt skole må ha et vedtak om eventuell annen virksomhet. Det at en skole har fått innvilget dispensasjon, vil ikke nødvendigvis gjelde for en annen skole

  21. Annen informasjon • Før jul vil det bli sendt ut høringsforslag på endringer til forskrift til privatskoleloven. Dette vil omfatte krav til læreplan, vurdering, fritak for fag og fritak for norsk sidemål • Husk å søke om driftsendring i god tid

  22. Heltidselever/deltidselever • Dersom en elev blir så opptatt det tredje året med f.eks deltagelse og representasjon i nasjonale og internasjonale konkurranser vil det være mulig å dele opp dette året over to med ca 50 % timer/fag hvert år. Det forutsettes at vedkommende elev blir innrapportert som 100 % elev tilsammen de to årene. Eleven må søke om inntak som deltidselev, og det må fattes enkeltvedtak om inntak som deltidselev • Skolen må opplyse eleven om at vedkommende ikke har rett til inntak i en offentlig skole i 50 % det fjerde året dersom eleven skulle ønske å bytte skole på det tidspunkt. Inntak kan ordnes etter at eleven har begynt på skolen og behovet er klarlagt. Nytt enkeltvedtak med ny elevstatus må da foreligge. Saken må ordnes før 1. oktober for å ha riktig deltidsgrunnlag for telling. Eleven vil har rett på primærvitnemål, jfr Rundskriv Udir-4-2007 med merknad til ny § 4-28A i forskrift til privatskoleloven.

  23. Samarbeide mellom privat skole og offentlig skole om fagtilbud • Elevene (egne og samarbeidsskoles elever) tas inn som deltidselever på begge skoler. Det må fattes enkeltvedtak. Dersom det skjer i løpet av skoleåret, må nytt enkeltvedtak fattes. Eksempelvis kan eleven da ha 90% av tiden på en skole og 10% på den andre skolen. Det forutsettes at eleven oppfyller kravene for inntak. Skolepengene til elevene utregnes på bakgrunn av tilskuddsatsen og den %-delen som eleven går på skolen. • Skolen hvor eleven har størstedelen av tiden, utsteder vitnemål etter fullført videregående. Kompetansebeviset som den andre skolen utsteder, innarbeides i vitnemålet slik det normalt gjøres for elever som har deltidsopplæring fra andre skoler. • Hvis privatskoler velger andre samarbeidsmodeller, må styret forsikre seg om at alle krav i lover og forskrifter er oppfylt. Dersom man er i tvil, kontakt Fylkesmannen.

  24. Det er ikke mulighet til å ta inn elever etter Kunnskapsløftet som skal meldes opp til eksamener etter Reform 94. Det er kun elever som skal opp til eksamen etter Kunnskapsløftet som regnes som elever etter privatskoleloven. • For å kunne gå opp til en eksamen ved en privatskole, må eleven følge opplæringen ved skolen. Private skoler kan ikke melde opp privatister til eksamen. • Opptak av elever som nevnt ovenfor, samt avholdelse av privatisteksamener vil bli ansett som annen virksomhet.

  25. Plikt for skolen til å sørgje for ulykkesforsikring • Kapittel 7A omfatter alle som mottar opplæring etter privatskoleloven kapittel 2, også elever ved norske skoler i utlandet, jf. privatskoleloven § 2–1 e. • Videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler etter privatskoleloven kapittel 6A har ikke plikter etter kapittel 7A, jf. at det ikke er henvist til § 7-1b i kapittel 6A.

More Related