Automatisering i offentlig forvaltning

1. Automatisering i offentlig forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN

2. Utgangspunkt i en generell definisjon ”Automatisering: teknikken å få systemer til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning” (Store norske) Automatisering i offentlig forvaltning: teknikken å få systemer i forvaltningen til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning Automatisering i offentlig forvaltning er å få arbeidsprosesser knyttet til administrasjon/ledelse, tjenesteyting og myndighetsutøvelse i forvaltningen til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning arbeids- prosesser

3. Ledelsesinformasjonssystemer Internadministrativesystemer Ledelse/administrasjon Myndighetsutøvelse Tjenesteyting Fagsystemer saksbehandlingssystemer Medisinske informasjonssystemer Omsorgsteknologi Digitale læremidler osv Rettslige beslutningssystemer

4. Ulike typer operasjoner som kan inngå i automatiserte prosesser • Hovedeksempler på typer automatiske operasjoner: • Maskinell registrering av disposisjoner, hendelser, tilstander mv. [Mye registrering må skje manuelt] • Søk og gjenfinning av data • Utveksling av data • Logiske operasjoner på data • Aritmetiske operasjoner på data • Spørsmålet er i hvilken grad offentlig myndighetsutøvelse kan forstås som kombinasjoner av slike operasjoner • Mange av de prosessene det gis anvisning på i lover og forskrifter kan utføres automatisk ved hjelp slike operasjoner som oppregnet ovenfor Betaling Kjører fra A til B Jf. biometri

5. Automatisk myndighetsutøvelse? • Nær sagt alle prosesser i offentlig forvaltning kan sies å inneholde noen automatiske operasjoner, jf. forrige bilde • Innhold av automatiske operasjoner alene gjør det imidlertid ikke hensiktsmessig å betegne prosessen som automatisk • Jeg bruker følgende avgrensninger om automatisert (automatisk) myndighetsutøvelse: • Den er automatisert dersom sluttresultatet i vesentlig grad fremkommer ved hjelp av automatiske operasjoner • Den er automatisk støttet dersom myndighetsutøvelsen i vesentlig grad er støttet av automatiske operasjoner, men slutt-resultateter basert på menneskelige, individuelle avgjørelser • Fordi myndighetsutøvelse ofte er rettslig styrt, bruker jeg betegnelsene rettslige beslutningssystemer og rettslige beslutningsstøttesystemer

6. Oversikt over hovedelementene i en automatisert rettslig beslutningsprosess variable faste Innhentet beslutnings- grunnlag; data/opplysninger om den aktuelle person Data Slike prosesser kan ofte ses som automatisk bruk og tilblivelse av personopplysninger Uriktige data => uriktige vedtak Data fra interne og eksterne kilder Enkeltvedtak Operasjoner HVIS SÅ (vilkår) (resultat) Uriktige operasjoner => uriktige vedtak, Formelle kriterier Materielle kriterier vedtaksbeskrivelser

7. Hvor automatisert? • Tre grunnleggende valgmuligheter: • Automatiserte enkeltvedtak • Automatisk støttede enkeltvedtak • Manuelle enkeltvedtak • Jeg antar det ut i fra krav til forsvarlig saksbehandling kan argumenteres for at enkeltvedtak i vesentlig grad bør være støttet av automatiske operasjoner, og at det sjelden er rettslig grunn til å holde saksbehandlingen (helt) manuell • Automatisk støttet saksbehandling vil i stor grad styrke beslutningsgrunnlaget, og derfor gi bedre grunnlag for menneskelige, individuell avgjørelser • Jeg antar automatiske enkeltvedtak primært kan forsvares i tilfelle der rettskildene legger til rette for transformering, dvs. når loven er ”automatiseringsvennlig” • Betyr primært at beslutningsgrunnlaget skal være klart definert, på en måte som forutsetter formalisering • Det må maovære samsvar med lovgivningsstil og implementeringsmåte • I så fall bør lovgivningsarbeidet eksplisitt ses som starten på et systemutviklingsarbeid • Dermed flyttes overordnede spørsmål om automatisering og automatiseringsgrad til lovgiver • Automatisering og grensene for automatisering bør grunnleggende ses som politiske spørsmål fordi det forandrer offentlig forvaltning og tilknyttede samfunnssektorer på grunnleggende måte