Ny plandel i PBL Vekt på analysebehov knyttet til regionale planer og konsekvensutredninger

1. Ny plandel i PBL Vekt på analysebehov knyttet til regionale planer og konsekvensutredninger Terje KaldagerHell 1.oktober 2009

2. Politiske føringer • Klimaforliket: reduksjon 15-17 mill tonn CO2 nasjonalt innen 2020 • Transport: minus 2,4 – 4 mill tonn (1990-2007: økt med 30%) Transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp, bedre bymiljø og helse og bedre tilgjengelighet for alle • Ny teknologi kan bidra, men mye må tas gjennom redusert bilbruk og god arealplanlegging Miljøverndepartementet,oktober 2009

3. Politiske føringer (II) • Arealpolitikken skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser • Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 Miljøverndepartementet,oktober 2009

4. Ulike planutfordringer

5. Tar utgangspunkt i Planlovutvalgets forslag Endringer både i lovstruktur og innhold etter høringen av NOU 2003:14 Passerte Stortinget 5. juni 2008 Sanksjonert i statsråd 27. juni 2008 Iverksettes fra 1. juli 2009 Ny plandel i plan- og bygningsloven

6. Hensikt Planloven skal være et virkemiddel for å legge rammer for hvordan summen av enkeltbeslutninger skal påvirke omgivelsene og samfunnet i et lengre perspektiv Miljøverndepartementet,oktober 2009

7. Beslutningene skal: • Sikre gode helhetsløsninger • Ivareta langsiktige hensyn • Være samfunnsøkonomisk lønnsomme Miljøverndepartementet,oktober 2009

8. Samfunnsutviklingen • Hensyn som helse, miljø og samfunnssikkerhet måtte få større fokus • Måten utbygging, bruk og vern skjer på krever et klarere og mer operativt lovverk • Myndigheters oppgaver endres, jfr. fylkeskommunene og forvaltningsreformen • Folks medvirkning i utformingen av nærmiljøet krever åpnere planprosesser Miljøverndepartementet,oktober 2009

9. § 1-2 Lovens virkeområde • Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. • I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. • Kongen kan bestemme at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene. • Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. • Unntak: • Rørledninger i sjø for transport av • petroleum omfattes ikke av loven. • For anlegg for overføring eller • omforming av elektrisk energi • gjelder bare bestemmelsene om • kart mv. og konsekvensutredninger. § 1-3

10. Hovedgrep Hva er nytt og bedre: • Strandsone – sterkere sikring • Klima – langsiktig virkemiddel • Transport – samordning ATP • Bedre arealtilgjengelighet • Sikre miljø- og friluftsområder • Tilgjengelighet for alle • Mer demokratisk lov og den skal være lettere å bruke • Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig • Det vil lønne seg å følge kommunale planer • Muligheter for planlegging over kommunegrensene • Regionale planer kan gjøres juridisk bindende

11. Oppgaver og hensyn i planleggingen § 3-12.-5 .ledd • Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. • Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. • Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. • Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

12. § 1-1 Formål Ny formålsparagraf framhever: • Bærekraftig utvikling • Samordning • Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning • Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger • Universell utforming • Barn og unges oppvekstvilkår • Estetisk utforming av omgivelsene

13. Bærekraftig utviklingtil beste for individet, samfunnet som helhet og framtidige generasjoner- imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. BÆREKRAFTIG UTVIKLING Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk

14. Samordning og medvirkning rett til å delta – fokus på særlige grupper (barn og unge) Brukere – velgere KOMMUNEN ER ANSVARLIG PLANMYNDIGHET PLANVEDTAK I KOMM.STYRET demokratisk prosess plikt til å delta i planleggingen –kan bruke innsigelse for å hindre egengodkjenning Statlig fagmyndighet Fylkeskommune

15. Regional stat Fylkeskommuner Storting Regjering AID BLD FIN FKD FAD FD HOD JD KD KKD KRD LMD MD NHD OED SD UD Nasjonale utfordringer Iverksette sentralt Sametinget Privat virksomhet Regionale helhetsløsninger Organisasjoner Lokale utfordringer Iverksette lokalt Kommuner

16. Planredskapene

17. § 3-6 Felles planleggingsoppgaver • Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter loven der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. • Aktuelle oppgaver er: • Samordnet areal- og transportplanlegging • Planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder • Samordnet vannplanlegging • Kystsoneplanlegging • Hvilke oppgaver, områder og myndigheter slik planlegging gjelder fastsettes i forskrift

18. 2011 2012 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Kommune-/fylkesvalg. Utvikling, Eksempler, formidling Kommunal Planstrategi Regional planstrategi Komm. FK/ FM Dep. Opplærings- program. Utvikling, Eksempler, formidling Formidling 1.7. Ikrafttreden Veiledere, vedt., opplæring Temaveiledere, kompetansetiltak, oppfølgingstiltak 2010 2009 Stortingsvalg

19. Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer og planvedtakhar til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen § 6-1 § 6-2 § 6-3 § 6-4

20. § 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging • For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. • Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet.

21. Statlige planretningslinjer • Tilsvarer gamle RPR • Konkretisere nasjonale forventninger til planleggingen • Markere nasjonal politikk • Gjelder innholdet i planleggingen • Bindende for offentlige organer • Ikke bindende for private

22. Statlige planbestemmelser • For å ivareta nasjonale eller regionale interesser • Forbud mot særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak • Gis for 10 år, kan forlenges med 5

23. Statlig arealplan Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan.

24. Regional planlegging Kap. 7 - 8 Konkretiserer prinsippene i ”forvaltningsmeldinga” St. meld. Nr. 12 (2006-2007) • Regional planstrategi • Regionale planprogrammer • Regionale planer m/handlingsprogram • Regional planbestemmelse • Interkommunale planer

25. Regional planstrategi Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Skal være innenfor rammen av nasjonal politikk Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet § 7-1

26. Regional planstrategi Hvor ligger utfordringene? • næringsutviklingen • den sosiale utviklingen (f.eks. samarbeid om tjenesteproduksjon) • den kulturelle utviklingen (f.eks. samarbeid om kulturtiltak) • den fysiske utviklingen (f.eks. samferdselsutbygging, lokalisering av utbygging til boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.) • befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivå • viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon • den miljømessige utviklingen (f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder, vassdrag mv.) • utdanning, forskning og utvikling av kompetanse.

27. Behandling og virkning § 7-2 • Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning. • Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. • Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen.

28. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for: • formålet med planarbeidet, • planprosessen med frister • deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt • hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.

29. Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram for gjennomføringen Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen Regional plan

30. Vedtak av regional plan • Planen vedtas av regional planmyndighet • Unntak som krever sentral godkjenning: • Planer som det er fastsatt skal godkjennes av Kongen • Planer der statlig organ eller kommune har vesentlige innvendinger mot planen • Departementet kan på eget initiativ gjøre endringer i en regional plan ut fra nasjonale interesser • Regional planmyndighet må være underrettet om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har mottatt den • Virkning • Regional plan skal legges til grunn for regional virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

31. Kan knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Vedtas av regional planmyndighet Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet Tiltak som det ikke er i samsvar med regional plan, krever tillatelse av regional planmyndighet Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse Regional planbestemmelse

32. Regionalt planforum I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med den regionale og kommunale planleggingen klarlegges og søkes samordnet. Statlige og regionale myndigheter og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i planforumets møter. § 5-3

33. § 9-1 til § 9-7 Interkommunalt plansamarbeid • Gjelder for alle kommunale plantyper – kan pålegges • Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet • Saksbehandlingsreglene for plantypene gjelder • Arbeidet kan overføres til regional plan når: • Et flertall av kommunene ønsker det • Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten • Etter vedtak av departementet • Mekling ved uenighet mellom kommunene • Departementet kan pålegge at en kommune fortsatt skal delta i plansamarbeidet • Det bør inngås avtale om gjennomføringen av planene. Ved endringer skal de andre partene i samarbeidet varsles • Reglene gjelder også ved plansamarbeid mellom regioner

34. Konsekvensutredninger For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Tiltak etter Vedlegg I eller II i forskrift om KU 26.6.09: store investeringer forurensningsfare spesiell lokalisering § 4-2

35. KonsekvensutredningerInnhold Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, kulturminner og kulturmiljø, naturens mangfold (dyre- og planteliv), Landskap, sikring av jordressurser (jordvern), samisk natur- og kulturgrunnlag, befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, Kriminalitetsforebygging, beredskap og ulykkesrisiko, jf. PBL. § 4-3, risiko ved havstigning, barn og unges oppvekstvilkår, der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette.        Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold.

36. Takk for oppmerksomheten www.planlegging.no