1 / 36

Kartleggingsundersøkelsen i LP

Kartleggingsundersøkelsen i LP. Hege Knudsmoen Senter for praksisrettet utdanningsforskning ( www.sepu.no ) 14.06.11. Kort om SePU. Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark

jasper
Télécharger la présentation

Kartleggingsundersøkelsen i LP

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kartleggingsundersøkelsen i LP • Hege Knudsmoen • Senter for praksisrettet utdanningsforskning (www.sepu.no) • 14.06.11

  2. Kort om SePU Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark Senteret skal drive forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  3. Kartleggingsundersøkelsen i LP Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark har ansvaret for evalueringen av LP; • ansvaret for innholdet i undersøkelsen • ansvaret for informere om undersøkelsen i forkant • være behjelpelige ved gjennomføringen av kartleggingsundersøkelsen • analysere resultatene • skrive sluttrapport fra hvert LP-prosjekt • samarbeid med Lillegården om å videreutvikle LP-prosjektet • utarbeide nettportalen Datafirmaet Conexus har det tekniske ansvaret. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  4. Hvorfor kartlegging i LP-modellen? • Kartlegging og forskning er en viktig del av arbeidet med LP-modellen. • Den primære hensikten med de to kartleggingene er at LP-skoler skal kunne anvende resultatene. • Første kartlegging (T1) ved oppstart. • For å vise et bilde av situasjonen på skolen før arbeidet med LP-modellen starter. • Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden. • For å se den endring/utvikling som har vært Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  5. Hva gir kartleggingsundersøkelsen i LP? Belyser skolen gjennom: • Elevvurderinger, 5-10.trinn • Kontaktlæreres vurdering av sine elever • Læreres vurderinger Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  6. Elvenes opplevelse av: Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagerende atferd alvorlige atferdsproblemer Relasjoner lærer – elev elev – elev Undervisning variasjon struktur oppmuntring og åpenhet Spørreundersøkelsen til elevene Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  7. Spørreundersøkelsen til kontaktlærer Kontaktlærers opplevelse av: • Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) • tilpasning til skolen normer • selvkontroll • selvhevdelse • empati og rettferdighet • innordning • Elevens motivasjon og arbeidsinnsats • Skolefaglige prestasjoner (5-7.trinn kontaktlærers vurdering, terminkarakterer 8-10.trinn) • Fravær fra skolen Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  8. Spørreundersøkelsen til lærere Læreres opplevelse av: • Skolekulturen • Egen trivsel • Samarbeid med andre • Relasjoner til elevene • Det fysiske miljøet • Egen undervisning • Variasjon i arbeidsmåter • Ro og orden i undervisningen • Elevens motivasjon og arbeidsinnsats • Lærernes opplevelse av atferdsproblemer • Spesialundervisning Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  9. Resultatene i kartleggingsundersøkelsen • Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se hvordan den skårer på enkelte områder. • Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt). • I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på: • Enkeltspørsmål • Fokusområder • Disse kan igjen vurderes på: • Skolenivå • Trinnivå • Basisgruppe/klasse Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  10. Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt? • Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5 • Sjekke spredning eller fordeling • Sammenligne med nasjonalt snitt Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  11. Hvordan tolke tallmaterialet? Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen? Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4 Gjennomsnittet til både skole A og B er 3,10 Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) = 3,00 Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) = 3,00 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  12. Utregning av poeng i 500-poengsskala Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  13. Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  14. Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  15. Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  16. Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  17. Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  18. Sammenlikning jenter og gutter LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  19. Sammenlikning jenter og gutter LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  20. Sammenlikning jenter og gutter LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  21. Sammenlikning jenter og gutter LP6 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  22. Resultatene i kartleggingsundersøkelsen • Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se hvordan den skårer på enkelte områder. • Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt). • I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på: • Enkeltspørsmål • Fokusområder • Disse kan igjen vurderes på: • Skolenivå • Trinnivå • Klassenivå Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  23. Gjennomføring av analysene 1 Start med fokusområdene for å få en rask oversikt over den enkelte skoles resultater i 500 -poengsskalaen Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  24. Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  25. Gjennomføring av analysene 2 • Se på de fokusområdene der skolen skårer best og de områdene der skolen skårer dårligst. • Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten. • Let etter mønstre i skolens skåre, se på ulike områder ser skolen skårer lavt eller høyt • Drøft hvorfor skolen har dette mønstret eller sammenhenger i sine skårer. • For nærmere analyse kan man gå ned på spørsmålsnivå. Her vil man kunne lese resultatene i gjennomsnitt og standardavvik Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  26. Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt? • Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5 • Sammenligne med nasjonalt snitt Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  27. Ta hensyn til standardavviket (spredningen) Jeg blir ofte mobbet og plaget av andre elever Antall Prosent Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  28. Hvordan så bruke resultatene på egen skole? • Ta tak i de områdene dere ønsker å gjøre noe med eller de områdene dere ønsker å opprettholde. • Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten ved å finne frem til de faktorene som opprettholder denne situasjonen i skolen. • Beskriv hvilke tiltak som kan gjennomføres i skolen for å forbedre situasjonen innen det området der skolen skårer lavest, og hvilke tiltak som trengs for å opprettholde eller forbedre situasjonen der skolen skårer høyest. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  29. Videre bruk av resultatene Medarbeidersamtaler Personalmøter Andre råd og utvalg skolens lærere representerer Elevrådet Klasseråd Foreldremøter I møte med kommunens skoleadministrasjon Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  30. Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  31. Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Kontaktlærer Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  32. Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Lærerskjema

  33. Gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen I august/september vil dere motta et brev fra Høgskolen i Hedmark med plan for den første kartleggingen. Det er skolens LP-koordinator som har ansvaret for å administrere kartleggingsundersøkelsen. Før nettportalen åpner må skolen sørge for å få underskrift på samtykkeerklæringer. Kartleggingsundersøkelsen gjennomføres som regel i løpet av oktober/november. Brukernavn og passord får den enkelte skole via en e-mail fra Conexus Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  34. Gjennomføring av elevskjemaene Avsetter 45 minutter til hver klasse. Pcene er klargjort på forhånd, startsiden på nettportalen er på skjermen. Når elevene kommer inn får de en kort gjennomgang av hva de skal gjøre. LP-koordinator gir hver elev eget brukernavn og passord. Koordinator er tilstede om det skulle være noen spørsmål underveis. Når eleven er ferdig kontrollerer koordinator at elevene er logget ut. Det organiseres 2-4 oppsamlinger av fraværende elever i etterkant. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  35. Effektiv gjennomføring av kontaktlærerskjemaet og lærerskjemaet, eksempelet fortsetter: • LP-koordinator innkaller til et 4-timers møte. • I forkant har koordinator skrevet ut fraværslister og koder til hver elev. • Hver lærere fyller først ut lærerskjemaet. • Etterpå samler hver kontaktlærere sitt team eller nærmeste faglærer (dersom det er reelt). • Disse besvarer spørsmål om hver enkelt elev kontaktlæreren har ansvaret for i fellesskap. • LP-koordinatorens rolle i dette arbeidet er å bistå ved spørsmål. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  36. Tidligere evalueringer av LP-modellen • LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006–2008 (LP1)Forfattere: Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. • Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet med LP-modellen 2007–2009 (LP-2)Forfattere: Anne-Karin Sunnevåg og Ann Margareth Aasen • «Vi ser at det funker». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3) Forfattere: Ann Margareth Aasen og Kristin Søby • «Det gjelder å holde ut». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring 2008–2010. Forfattere: Ann Margareth Aasen og Anne Kostøl – kommer ut denne måneden. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

More Related