Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene

1. Styremøte20. november 2007Presentasjon fra avdelingene

2. Avdeling for fisk- og skjellhelse Brit Hjeltnes

3. Forvaltningsråd • “Gi vitenskapelige råd til forvaltningen om forebyggelse og bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer og tapsbringende tilstander hos landdyr og fisk”

5. - Årsaken er flere engangsforhold, men hovedsakelig de biologiske problemene i Chile, sier markedsanalytiker Klaus Hatlebrekke

6. Det er betydelige utfordringer innen fiskehelse både nasjonalt og internasjonalt • Næringen forstår at de har et problem • Myndighetene involverer seg

7. Utvikling av bekjempelsesplaner • Pankreas Disease (PD) • Myndighetsdel – forskrift • Næringsdel – foordinerte bekjempelsestiltak • Evaluering • Nytt fiskekehelsedirektiv i EU/EUS • Mattilsynet må utarbeide og oppdatere tiltaksplaner mot listeførte sykdommer Pancreas disease (PD)

8. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) • Problem for villfisk • Utvikling av resistens

9. Vinteravlusing • Storstilt synkronisert avlusning • Beste strategi • Unntaksbestemmelser • Evaluering

10. Utvikling av oppdrettsstrategier hvor helseaspektet står sentralt • Økonomiske utfordringer • Arealmessige utfordringer • Eierforhold • Politiske utfordringer

11. Veterinærinstituttet har en bred tverrfaglig kompetanse som spenner fra mikrobiologi, patologi, epidemiologi til praktisk fiskehelsearbeid • …men vi må også utnytte kunnskapen til andre forskningsinstitutsjoner

12. Avdeling for dyrehelse Jorun Jarp Utfordringer knyttet til referansefunksjoner for fôr, terrestriske og akvatiske dyr og mat

13. Referansefunksjon

14. Referansefunksjoner • Viktig samfunnsoppgave • Strategisk plan for 2007-08 • Eierne fokuserer på at VI bør ta ansvar for referansefunksjoner • Formelt forankret i Kontrollforordningen - Mattilsynet • God prosess med MT • Mattilsynet utnevnte NRL for viktige områder 1. mars 2007 • Funksjonene er gjeldende • Overgangsordning mot 1. jan 2008 • Avklaring mot NVH, NIFES, FHI

15. Salmonella- A EHEC A Listeria- A Stafylokokker Campylobacter - A Echinokokker A Trikiner A Anisakis A Mykobakterier A Antibiotikaresistens TSE Toksikologiske agens (reststoffer) i dyreprodukter Mykotoksiner GMO Svinepest Afrikansk hestepest Fugleinfluensa Newcastle disease SVD Fiskesjukdommer Mollusker Rabies og vaksinering Blue tongue Afrikansk svinepest MKS Miltbrann Bovin tuberkulose Brucellose – A Krepsepest Ringorm VI’s mange formaliserte NRL funksjoner Animal health and live animals Food, feed and live animals

16. Konsekvenser av NRL • VI er ansvarlig for flere mikrobiologiske og kjemiske agens • Mikrobiologi • Flere isolat per mikrobiologisk agens • Mer ressursbruk per isolat • Må utvikle metoder – mer molekylærbiologisk metodikk • Tverrgående samarbeid • Kjemi/toksikologi • Ressurskrevende kjemisk metodikk som krever avansert apparatur

17. Oppgaver for NRL Salmonella • Generelle plikter: • Samarbeide med CRL • Samordne aktivitet innen off laboratorier for Mattilsynet • Arrangere ringtester ved behov • Informere Mattilsynet og off. lab fra CRL • Yte teknisk/vitenskapelig bistand til mattilsynet • Spesielle plikter: • Delta i overvåkingsprogram for Salmonella og antibiotikaresistens • Utvikle diagnostikken • Kunnskapsformidling til lab. • Opplysninger til CRL • Holde seg oppdatert på Salmonella epidemiologi

18. Veien videre… • Styrket samfunnsmessig rolle • Overvåking, rådgivning og beredskap • Avklare funksjoner og roller med andre organisasjoner • Mattilsynet - forventninger • Økt samarbeid • Økt ressursbehov • Personell og utstyr • Internt strategi for rasjonell gjennomføring • Mer fokus på validering/akkreditering • Krisesituasjoner kan gi stor belastning • Ressurser • Samarbeide med MT om å synliggjøre ressursbehov over basisbevilgningen • Utnytte funksjonene i kunnskapsutvikling -forskningsprosjekt • Øke brukermediert finansiering - laboratoriene (kurs, seminar)

19. Aktivitet omkring helse og velferd hos landdyr ved Veterinærinstituttet i 2006

20. Beredskap • Fokus på tidlig fase – daglig diagnostikk • Bedre ekstern og intern samhandling gjennom krisehåndteringen • Blue tongue til Norge (???) • kunnskap, etablering av diagnostikk og overvåking • kontakt med entomologisk ekspertise • Utbedring av lokaler • Smittehygienisk obduksjon • Forsøksdyrstallen • Regionale laboratorier

21. Diagnostikk og metodeutvikling • Nye sjukdommer • Hjortelusflue – vektor for eksempel bakterien Bartonella • Blue tongue - vektorbåren • Gamle sjukdommer • Salmonellose – • fjørfe - S. pullorum hobbyflokker • hest – S. kedogou • storfe S. typhimurium (zoonose) • Mastitt- Streptococcus agalactia (B) • Munnskurv - lungebetennelse - moskus og sau

22. Referansefunksjoner • Samarbeidet med Mattilsynet klargjøring • Tydeligere rolle for NRL • Omfattende nasjonale oppgaver • Internasjonalt samarbeid og nettverk • Søkt om skrapesjuke Nor98 for OIE

23. Kunnskapsutvikling • E. coli O103 • NFR – 2 stipendiater • Metodeutvikling • Beredskap – strategisk program • Paratuberkulose • Skrapesjuke Nor 98 • Helse og velferd hos kalv • Fugleinfluensa • Geit • Mastitt • PTB

24. Klima og strukturendringer medfører endret sjukdomspanoramaVI må ha bred internasjonal og nasjonal overvåking

25. Avdeling for fôr og næringsmiddelhygiene Janneche Utne Skåre Fokus på GMO

26. GMO - Status per idag • Personale • Seniorforskere: 1,8 • Postdoc: 4,2 i 2007; 3,2 i 2008 pluss 0,5 bioinformatiker • Ingeniører: 1,5 fast pluss 2 prosjektansatte; 3-4 prosjektansatt i 2008? • Forskningsprosjekter • 4 NFR, 1EU (2007); 3 NFR, 1 EU (2008) • FoU fokus: metodeutvikling for kjent og ukjent GMO (internasjonal forskningsfront) samt 2 prosjekter på risikoforskning med fokus på mattrygghet (inkl. novel food)

27. Utviklingstrend for GMO 1997 - 2007 • Forskning • ca 15 % vekst/år målt i finansiering og årsverk (EU og NFR) • Diagnostikk • ca 15 % vekst/år målt i inntekt og årsverk (fullfinansiering; 60 % off. og 40 % privat) • Rådgiving, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid • ca 15 % vekst/år målt i timer (grunnbev.). (EU dekker reisekostnader) • NRL EUs forordning 882/2004. NRL EUs forordning 1981/2006 når den implementeres av MT

28. Antatt utviklingstrend for GMO 2007-2017 • Internasjonalt • Nye GMO planter; GM-dyr (inkl. fisk) for konsum på markedet • GM-planter og GM-dyr som bioreaktorer for produksjon av legemidler, biodrivstoff mm • Nasjonalt • Regelverk følge EU og være restriktivt • Strenge krav til godkjenning, analysemetodikk og risikovurdering • Forskning • Økende etterspørsel • Metodikk for ukjent GMO • Helse og miljørisiko • Diagnostikk • 15 % årlig vekst i fôr, mat og såvarer (signaler fra MT: øket analyseomfang dersom Norge implementerer hele EUs GMO regelverk) • Offentlige miljøprøver? • Rådgivning, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid • 15 % vekst målt i timer

29. STYRKE GMO-diagnostikk start 1997; tidlig i internasjonal sammenheng akkrediterte analyser stor troverdighet gradvis økning; 330 prøver; per maisprøve 100 pcr reaksjoner! FoU ressurssterke medarbeidere ledende internasjonalt på metodikk utvikling ukjent GMO opptak av DNA fra mat og fôr til konsument økt FoU på effekt og mekanisme studier; ny mat Internasjonalt nettverk/samarbeid Rådgivning Mattilsynet CEN, ISO, CODEX, ENGL, VKM SVAKHET GMO diagnostikk vekst og kapasitet; konkurrerer med FoU GMO diagnostikk vs annen diagnostikk; økning i agens samt at aktualitet endres bør ha hele analyserepertoaret GenØk en trussel?? FoU hovedvekt av publisering metodeutvikling kjent og ukjent GMO samt opptak av DNA fra mat og fôr kapasitet både på forsker og ingeniørsiden Rådgivning tidkrevende, konkurrerer med FoU SWOT-analyse for GMO-aktivitetene

30. MULIGHETER GMO-diagnostikk ta i bruk egenutviklet diagnostikk på ukjent GMO rasjonalisering; ny teknologi tilgjengelig 3-5 år? utvidelse av diagnostikk til beslektede områder GM-mat (GM-dyr og funksjonell mat, farmasi, bioterror, human medisin FoU viderføre/forsterke posisjon som ledende miljø internasjonalt på metodeutvikling økt aktivitet på effekt og mekanismestudier utvide til også å bli miljørettet innen utvalgte områder (effekter på vilt inkl. fisk, effekter på toksinprod. sopp og alger Rådgivning større omfang nasjonalt og internasjonalt (krever økt bemanning) økt rådgivning på miljøsiden TRUSLER GMO diagnostikk diagnostikken blir så omfattende at bare de største aktørene kan levere; utkonkurreres av internasjonale aktører for liten og sårbar bemanning på forsker og ingeniørsiden FoU vanskelig å oppnå samme posisjon på GMO risiko og effekt-forskning som på metodesiden for lav kapasitet både på forsker og ingeniørsiden Rådgivning utkonkurreres av GenØk og (Matforsk)? SWOT analyse for GMO-aktivitetene

31. Fortsatt satsning på metodeforskning? komparativt fortrinn mhp europeisk kontaktflate; attraktiv samarbeidspartner når fokus er på metodikkutvikling høy aktivitet på dette området gjør en også til attraktiv samarbeidspartner på tilstøtende områder MEN større og større krav til GMO-diagnostikk mhp omfang og kompleksitet nødvendig med øket kapasitet Styrking av mattrygghetsforskning? ukjent GMO er et mattrygghetsproblem fordi den ikke er risikovurdert biologiske effekter av mat-DNA fra NyMat GMO-dyr inkl. fisk på markedet i nær fremtid? risikoforskning på GMO-dyr relevant på VI utover mattrygghetsområdet synergi med dyre- og fiskehelse økt bruk av molekylærbiologiske teknikker på alle virksomhetsområder? Veien videre for GMO på Veterinærinstituttet?

32. Visjon for GMO • Strategiplan - 2004 • Internasjonalt i forskningsfronten for GMO metodeutvikling • Strategiplan 2009- • Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet. Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning ?

33. GMOdiagnostikk og risikoforskning ? Mattrygghet Planter fôrdyr/fiskmatmennesker miljø Miljø

34. GMO 2008 - • Skal VI satse sterkere innenfor GMO virksomhet? • Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet? Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning? • Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området? • Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst? • Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?

35. Avdeling for helseovervåking Arne Flåøyen

36. Visjon Forbedre forvaltningstøtten ved bruk av epidemiologiske verktøy som; • Modellering • predikere risiko og spredning • Biostatistikk/bioinformatikk • Informasjonsgenerering • Geografiske informasjonssystemer • visualisering

37. Risikovurdering • Import risikovurdering • Risikoprofilering • Smittespredning (dyr, matproduksjon) • Valg av strategier • beslutningsprosesser • HACCP • sensitivitetsanalyser

38. Matematisk modellering • Smittespredning • mellom populasjoner • Smittedynamikk • i populasjoner • i individer • Tiltak/effekt av tiltak • avstander • tettheter • behandling (vaksinering)

39. Bioinformatikk • Tolke molekylærgenetisk informasjon • Genomkartlegging • Sekvenssammenstilling • Fylogenetiske analyser • Analyse av mikroarrayer

40. Geografiske informasjonssystemer • Effektivisere datainnsamling • Statiske/ dynamiske kart • presentasjon av rådata • Visualisere statistikk (trender) • romlig presentasjon av analyser • Sporing • Koble ulike informasjonskilder • sykdom, populasjoner, klima, vegetasjon

41. Miljørelatert virksomhet ved Veterinærinstituttet Harald Gjein

42. MILJØRELATERT VIRKSOMHET VED VETERINÆRINSTITUTTET • Definisjon • Arbeidsgruppe • Strategi Harald Gjein

43. Forslag til definisjon – miljørelatert virksomhet ved VI • All aktivitet som angår den direkte helse og velferd hos ville terrestriske dyr (inkludert villrein), villfisk (kultivert fisk) og sjøpattedyr. • All aktivitet ang. faktorer som påvirker viltlevende fisk og dyrs helse, slik som klima, mikrorganismer, parasitter, fôr, vann, sporstoffer, toksiner mm. • Den indirekte effekten på mattrygghet, dyre- og fiskehelse (produksjonsdyr, oppdrettsfisk, kjæledyr og hest) og human helse av ville dyr, villfisk og deres produkter

44. Klimaendringene • den globale oppvarmingen er uomtvistelig, slik man nå ser økninger i global gjennomsnittlig luft- og havtemperaturer, nedsmelting av snø og is og globalt stigende havnivå • observasjoner gjort på alle kontinenter og de fleste hav viser at mange naturlige systemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger • sammen med assosierte forandringer som flom, tørke, skogbrann, insektinvasjoner og surgjøring av havene, og andre menneskeskapte endringer, kan klimaforandringene gi kollaps av økosystemer • hvis temperaturen øker 1,5 til 2,5°C vil 20 til 30% av alle plante- og dyrearter dø ut, dette kan særlig ramme fjellområder

45. forstyrrelse sykdom hos tamdyr habitattilgj. inngrep forurensing vegetasjon giftstoffer fôrtilgang jordsmonn sopp fôrinnhold stress klima parasitter infeksjon kondisjon konkurranse bakterier predasjon virus ville dyrs og fisk sin helse indikator på miljøendring biologisk mangfold økologiske interaksjoner menneskers helse utmarks-næring jakt- og fiske ressurs tamdyrs og oppdrettsfisk helse

46. Arbeidsgruppe, frist 01.02.08 • Mandat: • Arbeidsgruppen skal gi en situasjonsbeskrivelse av kompetanse, oppgaver og ansvar innen miljøområdet. • Arbeidsgruppen skal dessuten utrede: • - roller og ansvar innen miljørelatert virksomhet på avdelings- og seksjonsnivå • - oppgavefordeling mellom sentrale og regionale enheter • - styrking av eksternt samarbeid

47. Forslag til MÅL:Veterinærinstituttet skal være nasjonalt ledende innenfor kunnskap om velferd, helse og mattrygghet hos ville dyr og vill fisk, og på høyt internasjonalt nivå • Veterinærinstituttet skal bruke sin grunnleggende kompetanse innenfor basalfagene og dyre- og fiskehelse og mattrygghet, til å styrke sin aktivitet innefor miljørelatert virksomhet. • VI må sikre sin posisjon i forhold til de økte ressurser som nå vil bli gitt til FoU innenfor nordområdene og effekter av klimaendringene. • VI må øke samarbeidet med strategiske viktige samarbeidspartnere.

48. Strategiske spørsmål til styret: • Skal VI satse sterkere innenfor miljørelatert virksomhet? • Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området? • Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst? • Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?

49. Forskning ved Veterinærinstituttet Bjørn Næss

50. Fra Strategiplanen 2007-2008:Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten • Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes • Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes • Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes • Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres • Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres