Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4

1. Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 4 Presentasjon 23. april 2004

2. Utvikling i risikonivå - målsetning • Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. • Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet • Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

3. Aktører i prosjektet Sikkerhets- forum Næringen Ptil Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

4. Modell Ressurser • DATAINNSAMLING • Hendelsesdata • Dybdeintervjuer • Spørreundersøkelser Risikoutvikling, status og trender • Analyse • Kvalitetssikring Metoder

5. Hovedelementer i fase 4 • Kvantitative elementer • Oppdatert hendelsesrelaterte indikatorer med informasjon fra 2003 • Videreført vurdering av barrieres effekt på storulykkesrisiko • Samlet inn data relatert til indikatorer for støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø • Oppdatert trender for alvorlige arbeidsulykker med data for 2003 • Kvalitative elementer • Gjennomført og vurdert intervjuer med et begrenset antall nøkkelinformanter • Gjennomført spørreskjemaundersøkelse

6. Eksponeringsdata

7. Storulykkesindikatorer

8. Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner) • DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien • DFU1 – ikke antent HC lekkasje • DFU2 – antent HC lekkasje • DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll • …… • Prosjektet samler inn data relatert til 21 DFUer • 11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial • 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator • Helikopterhendelser betraktes separat

9. Registrering av DFUer - alle innretninger(ikke helikopter)

10. Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Bare lekkasjer > 1 kg/s

11. Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljer • Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes • Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

12. Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel Lekkasjer > 1 kg/s • Nordlige del av sokkelen • Høyere per innretning per år på norsk sokkel • Tidligere stor forskjell i trender • Ikke lekkasjer over 1 kg/s i nordlige del av UK sektor i 2001 og 2002 (2003 ikke tilgjengelig)

13. Hydrokarbonlekkasjer - reduksjoner • Sommeren 2003 tok vi et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det relativt høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel • OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet 2000-2002) • De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak • OLF prosjektet har klare paralleller til et prosjekt på bristisk sokkel som har hatt en god effekt.

14. Antente hydrokarbonlekkasjer • Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden 1996-2003 (totalt 251 lekkasjer > 0,1 kg/s) • Representerer 100% suksess av en viktig barriere

15. Brønnspark / tap av brønnkontroll

16. Brønnspark/tap av brønnkontroll • Klart økende trend for produksjonsboring • Ingen signifikant endring for leteboring

17. Skip på kollisjonskurs • Trolig betydelig underrapportering før 1998/99 • H7 & B11 holdt utenfor • DFU regnes med konstant bidrag til totalindikator

18. Kollisjoner med feltrelatert trafikk • Mange hendelser når alle kollisjoner inkluderes • Få alvorlige hendelser • Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000 • Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 - 2003

19. Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer • Til og med 2002: Økende tendens, særlig for flyttbare innretninger • Halvering i 2003, for lite data til å gi signifikans • Ingen grunn til underrapportering

20. Totalindikator – storulykker - produksjon • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark i 2003 • Bidraget fra skip på kollisjonskurs er satt konstant i hele perioden Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

21. Totalindikator – storulykker - flyttbare • Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003 • Bidraget fra skip på kollisjonskurs er konstant i hele perioden • Den økende trenden fram til 2002 er brutt i 2003 Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

22. Hovedinntrykk - storulykkesrisiko • Produksjonsinnretninger • De fleste indikatorer viser en reduksjon eller et stabilt nivå. Antall brønnspark ifm produksjonsboring stiger • Totalindikatoren viser en klar nedgang i 2003, men ikke statiskisk signifikant Redusert antall HC lekkasjer bidrar sterkt • Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark • Flyttbare innretninger • Ingen storulykkesindikatorer viser en økning • Totalindikatoren viser en klar reduksjon i 2003 etter en periode med en jevnt stigende trend • Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003

23. Indikatorer relatert til helikopterrisiko

24. Helikopter • Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel • Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel) • 3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer • Indikatorene dekker hele transportsyklusen

25. Helikopterhendelser Klassifisering Alvorlighetsgrad Luftfartsulykke H M L Luftfartshendelse H M L Driftsforstyrrelse H M L Øvrige avvik H M Hendelsesindikator 1 Hendelsesindikator 2 • Hendelsesindikator 3 tilsvarer • hendelsesindikator 1 samt hendelser • Når helikopteret er parkert • Normalisering basert på: • Flytimer • Personflytimer

26. HelikopterhendelserHendelsesindikator 1

27. HelikopterhendelserHendelsesindikator 1

28. HelikopterhendelserHendelsesindikator 2 – antall hendelser

29. HelikopterhendelserHendelsesindikator 2 - normalisert

30. HelikopterhendelserHendelsesindikator 3

31. Aktivitetsindikator 1Tilbringertjeneste

32. Aktivitetsindikator 2Skytteltrafikk

33. Barrierer - storulykker

34. Barrierer – effekt på storulykkesrisiko • Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko • Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene • Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i fase 4 • Vurderingen har basis i: • Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) • Samtaler med utvalgte personer hos operatør • Vurdering av OD/Ptils tilsyn relevant for barrierer • Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget • Barrierer for å hindre tenning • Barrierer for å redusere utslipp • Barrierer for å hindre eskalering • Barrierer for å hindre omkomne

35. Andel feil for utvalgte barriereelementer

36. VSKTB krav og antall øvelser

37. Oppsummering testdata • Det er noen innretninger som viser gjennomgående ’dårlige’ resultater fra tester av sikkerhets­systemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes. • Motsatt finnes det et antall innretninger som viser gjennomgående bedre resultater fra testing av sikkerhets­systemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes.

38. Indikatorer relatert til fallende gjenstander

39. Fallende gjenstander – rapporterte hendelser

40. Fallende gjenstander – bemanning i området gjenstanden faller

41. Fallende gjenstander fordelt på energiklasser

42. Fallende gjenstander - frekvente barrierebrudd

43. INTERVJUER RNNS FASE 4

44. Intervju med Sikkerhetsforums medlemmer RNNS fase 4 • Sikkerhetsforum har tidligere d.å. fått presentasjon av hovedpunkter fra intervjurunden • Dette vektlegges på pressekonferansen: • RNNS, Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet avgjørende for godt samarbeidsklima mellom partene • Samarbeidet og tilliten mellom partene er bra, men uenighet om enkeltsaker

45. RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

46. Risikoindikatorer for arbeidsmiljø • Støy • Indikatoren bygger på støyeksponering for utsatte grupper • Støyeksponering er et direkte uttrykk for risiko for hørselsskader • Indikatoren suppleres med data som er knyttet til selskapets evne til å få fram støyreduserende tiltak • Risikoindikatoren omfatter ikke alle grupper med høy støyeksponering. Det er flere entreprenørgrupper som også har stor belastning. • Kjemisk arbeidsmiljø • Innenfor kjemisk arbeidsmiljø er det valgt to indikatorer: • En indikator er rettet mot kjemikaliespekterets fareprofil • En styringsindikator som gir et bilde av selskapenes system og evne til å håndtere risiko

47. Gjennomsnittlig støyeksponering

48. Støy – resultat og vurdering • Det er rapportert data fra 29 innretninger, 17 faste og 12 flyttbare. Til sammen • utgjør dette 920 personer. • Gjennomsnittlig støyeksponering for de 920 personene er 89,2 dBA, som ligger betydelig over forskriftskravet på 83 dBA. • Nivåene er gjennomgående høyere for flyttbare innretninger enn for faste. • Samlede resultatene viser at store arbeidsgrupper i petroleumsvirksomheten til havs eksponeres for høye støynivå og at risiko for å utvikle støybetingede hørselsskader er betydelig. • Resultatene samsvarer i stor grad med Ptils tidligere erfaringer. • Dette samsvarer også godt med resultatet i spørreskjemaundersøkelsen

49. Oppfølging av støy

50. Oppfølging av støy eksponering • Flere selskaper har ikke har etablert tiltaksplaner for risikoreduksjon, til tross for store overskridelser av støyeksponeringskrav. • Det er for flyttbare innretninger i større grad etablert og fulgt opp tiltaksplaner enn for produksjonsinnretninger. • Dette skyldes trolig det forbedringsarbeid som gjennomføres på de flyttbare innretningene for å oppnå samsvarsuttalelse (SUT-ordning)