780 likes | 1.64k Vues
Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO). Del I: M?lgruppen, barn og unge med atferdsvansker. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7. Barn og unge med atferdsvansker. Antisosial atferd og atferdsvanskerKjennetegn ved barn og unge med atferdsvanskerBlandingstilsta
E N D
1. Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) Mlgruppe, teori og forskningsgrunnlag
Regionskoordinator Bjrn R Austeid
2. Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) Del I:
Mlgruppen, barn og unge med atferdsvansker
3. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Barn og unge med atferdsvansker Antisosial atferd og atferdsvansker
Kjennetegn ved barn og unge med atferdsvansker
Blandingstilstander og tilleggsproblemer
Forekomst
rsak og risikofaktorer
Utviklingsforlp og prognose
4. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Antisosial atferd Grovt sett all atferd som gjr vold p sosiale
regler eller representerer negative handlinger
rettet mot andre.
Slik atferd inkluderer, lyging, stjeling og
slssing.
5. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Atferdsforstyrrelse Vedvarende mnstre av antisosial atferd koplet
med en betydelig svekkelse i alminnelig
fungering hjemme og/eller p skolen.
Graden av svekkelse gjr at andre rundt barnet
oppfatter atferden som vanskelig styre.
6. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser Hyt aggresjonsniv
Manglende aggresjonskontroll
Opposisjonell atferd
Bryter sosiale normer og regler
Vedvarende mnster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd
Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form
7. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Blandingstilstander mellom atferdsvansker og andre lidelser ADHD
Lrevansker
Depresjon
Angstforstyrrelser
Post-traumatisk stressreaksjoner
Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge)
Suicidalitet ..
8. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Tilleggsproblemer Skoleproblemer
svake skoleresultater, spesifikke lrevansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning
Svake relasjoner til andre
svake sosiale ferdigheter bde i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater
Kognitive forstyrrelser
svake problemlsningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet
9. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Forekomst av atferdsforstyrrelser I befolkningen
Totalt ca 5 %
Gutter under 18 r: 6-16 %
Jenter under 18 r: 2-9%
I kliniske utvalg
Ca en tredjedel av henvisningene til psykisk helsevern for barn og unge omhandler aggresjon, antisosial atferd og atferdsvansker
Kjnn
3 ganger s mange gutter som jenter, men mnsteret er i ferd med endre seg
Geografisk fordeling
Hyppigst i urbane strk
10. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 rsak og risikofaktorer hos barnet Temperament
Biologiske og nevrologiske faktorer
Kognitiv funksjon
Manglende sosial kompetanse
Avvisning fra jevnaldrende
Svake skoleprestasjoner
Medlem i avvikende kameratgruppe
Depresjon og lav selvflelse
11. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 rsak og risikofaktorer hos familien Manglende foreldreinvolvering
Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting
Mangelfullt foreldretilsyn
Konflikter mellom foreldre
Foreldrenes asosiale tendenser
Lav sosiokonomisk status
Generelle helseproblemer
12. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 rsak og risikofaktorer knyttet til kontekstuelle forhold Vanskelige livsbetingelser f.eks.
drlig boligstandard
svak konomi
overbefolkning
familiestrrelse
belastet nrmilj
13. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Diagnostiske kategorier Opposisjonell forstyrrelse
Alvorlig atferdsforstyrrelse
Dyssosial personlighetsforstyrrelse
14. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Tidlig og sen debutalder Tidlig debutalder
fr 10 r
liten gruppe
hovedsakelig gutter
betydelig innslag av andre lidelser og problemer
langvarig karriere/drlige prognose
Sen debutalder
etter 10 r
strre gruppe
jevnere kjnnsfordeling
kortere karriere/bedre prognose
15. Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) Del II:
Sosial interaksjon lringsteori, mikrososial analyse og typiske samhandlingsmnstre
16. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 PMTO er utviklet ved Oregon Social Learning Center (OSLC) i Eugene i Oregon, USA
Forskningsarbeidet har pgtt siden 1960-tallet
Bygger p forskningsarbeidet og de teoretiske formuleringene til G.Patterson og hans stab
Mlgruppen er familier med barn med atferdsvansker
Diagnostiserte atferdsforstyrrelser
Atferdsvansker som ikke fyller diagnostiske kriterier
Behandlingen forholder seg ogs til ulike tilleggsproblemer
Aldersgruppe: ca 4 og opptil ca 12 r PMTO, opprinnelse og mlgruppe
17. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Grunnlegger av OSLC; Gerald Patterson, Ph.D.
18. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 To sentrale problemstillinger
Hva forrsaker barns antisosiale atferd?
Hva kan gjres for hjelpe familier med denne typen problematferd?
19. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Kjennetegn ved Pattersons sosial interaksjon lringsteori(Ogden, 1999) Empirisk basert
Teori om tilegnelse og vedlikehold av antisosial atferd i familier
Fokus p foreldreferdigheter og samhandling
Predikerer senere antisosial atferd Medieringsteori
Handlingsteori
Trekker inn sosiale og kognitive forhold
Antagelse om overlring/automatisering
20. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 A Social Interaction Learning Model
21. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Sentrale foreldreferdigheter Grunnleggende
Oppmuntring og ros
Grensesetting
Problemlsning
Tilsyn og oppflging
Positiv involvering Understttende
Identifisering og oppflging av atferd
gi beskjeder
Emosjonell regulering
Kommunikasjon
22. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Samhandlingsmnstre preget av gjensidig tvang og press(coercion)
Begrepet coercive refererer til at den ene personen i en dyade bruker aversive stimuli betinget av atferden til den andre.
23. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Coercion process-tre skadelige samspillmnstre Negativ gjengjeldelse
Et aversivt utspill fra den ene medfrer at den andre svarer med samme mynt
Opptrapping
Gjensidige forsk p tvinge den andre til underordne seg egen vilje, ker konfliktnivet
Negativ forsterkning
Frafall av krav p.g.a. negative motreaksjoner forsterkes ved at de negative reaksjonene opphrer
24. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7
25. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Et eksempel p negativ forsterkning
26. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Utvikling av antisosial atferd Trinn 1: Grunntrening
Samhandlingsmnstre preget av gjensidig tvang og press
Overlrte og automatiserte handlinger
Trinn 2:De sosiale omgivelsene reagerer
Reprogrammerer miljet
Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende
Trinn 3:Avvikende venner og finsliping av antisosiale
ferdigheter
Sker likesinnede
Avvikstrening
Trinn 4: Karriere som antisosial voksen
Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn
27. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 Intervensjon virker gjennom endret foreldreatferd
28. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 28 PMT: Hard Core, Soft Edges
29. Parent Management Training Oregon modellen (PMTO)Teori- og forskningsgrunnlag Del III:
Forskning med utgangspunkt i Pattersons modell. Gjennomgang av noen sentrale utvalgte arbeider
30. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 30
31. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 31
Teori: Pattersons sosial interaksjon lringsteori
Kontekst Foreldre praksis Barns atferd
Valide mleinstrumenter
Uttesting av modell ved hjelp av korrelasjonsanalyser/tverrsnittsstudier
Eksperimentell manipulering
Utprve gyldige programmer i praksisfeltet
Justere og utvide teorien Intervensjonsforskning: Feedback Prosess
32. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 32 Which brings us to the famous Bank and Patterson multiple method and agent and setting box., which is the primary focus of this presentation As you look at the box, notice agents, settings, and methods. Focus on methods moving from micro in the front to more macro in the back. Which brings us to the famous Bank and Patterson multiple method and agent and setting box., which is the primary focus of this presentation As you look at the box, notice agents, settings, and methods. Focus on methods moving from micro in the front to more macro in the back.
33. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 33
34. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 34
35. Parent Management Training Oregon modellen (PMTO)Teori- og forskningsgrunnlag Del IV:
Forskningssttte til behandlingsprogrammet
36. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 36 A Social Interaction Learning Model
37. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 37
38. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 38 Intervensjon virker gjennom endret foreldreatferd
39. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 39 ML: Anvende den teoribaserte intervensjonen i randomiserte behandlingsprogram.
Underske flgende sprsml:
Forandres foreldres praksis?
Forandres barns atferd?
Forklarer endringen i foreldres praksis endringen i barns atferd? Eksperimentell utprving av metoden:
40. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 40 Evaluering av PMTO
PMTO er utprvd ovenfor:
Individuelle familier og enslige forsrgere m/ barn:
med alvorlige atferdsproblemer
med begynnende atferdsproblemer
i risikosituasjoner
i risikomilj
Foreldreveiledningsgrupper
Fosterhjem med ekstremt atferdsvanskelige barn
41. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 41 PMTO: dokumentert effekt
42. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 42 Endring i total aversiv atferd for en PMTO-gruppe og en kontrollgruppe
43. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 43 Endring i total aversiv atferd for to PMTO-grupper
44. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 44 Endring i total aversiv atferd for PMTO-behandlede barn over tid
45. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 45 Endring i total aversiv atferd for en PMTO-gruppe og en annen behandlingsgruppe
46. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 46 Endring i ptalte lovbrudd for to grupper
47. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 47 Utvalg:
238 mdre skilt i lpet av de siste 3-24 mneder, med biologisk snn i alderen 6 til 8 r
153 i eksperiment gruppe
85 i kontrollgruppe
Behandling (intervensjon)
14-16 ukentlige mter med fastlagte tema
6 til 16 deltakere i hver gruppe Parenting through Change. Forgatch, M. S.
48. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 48 Tvingende grensesetting
49. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 49 Positiv foreldreinvolvering
50. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 50 Endring i effektive foreldreinvolvering for to grupper
51. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 51 Barnets samarbeidsnekt / ulydighet
52. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 52 CBCL: Svar fra lrer
53. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 53 This slide uses data from the Oregon Divorce study. Child outcomes were assessed with teacher ratings from baseline (shortly after parental separation) and 1 year later. This model isnt perfectits not a mediated model because the effect at one year to child outcomes was not significant. (A common finding in prevention studies.) However the effect on parenting practices was significant as was the indirect path from group through parenting practices to child outcome.
This slide uses data from the Oregon Divorce study. Child outcomes were assessed with teacher ratings from baseline (shortly after parental separation) and 1 year later. This model isnt perfectits not a mediated model because the effect at one year to child outcomes was not significant. (A common finding in prevention studies.) However the effect on parenting practices was significant as was the indirect path from group through parenting practices to child outcome.
54. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 54 Made factor score with the scales from the two sessions.
Predicted change in parenting practices observed from laboratory parent child interactions, controlling for baseline levels of parenting.
Controlled for child gender and age.
Fidelity of implementation significantly predicted change in maternal parenting and stepfather parenting practices from baseline to 12 months.
Obviously a small n (20 families, which was 1/3 of the experimental group, so it was a significant proportion).
Reran the models with regression, and did them one by one. Findings were the same.
Needs replication of course. However suggests that this method of rating fidelity of implementation with 10 minute sampling of intervention sessions has validity.
In Norway, well be applying the FIMP, and test the same modelsparenting practices collected through observations pre and post intervention.
Made factor score with the scales from the two sessions.
Predicted change in parenting practices observed from laboratory parent child interactions, controlling for baseline levels of parenting.
Controlled for child gender and age.
Fidelity of implementation significantly predicted change in maternal parenting and stepfather parenting practices from baseline to 12 months.
Obviously a small n (20 families, which was 1/3 of the experimental group, so it was a significant proportion).
Reran the models with regression, and did them one by one. Findings were the same.
Needs replication of course. However suggests that this method of rating fidelity of implementation with 10 minute sampling of intervention sessions has validity.
In Norway, well be applying the FIMP, and test the same modelsparenting practices collected through observations pre and post intervention.
55. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 55 Klinisk signifikans vs. statistisk sign.
For lite forskning nr det gjelder:
PMTOs betydning for venne-relasjoner, sosial kompetanse, fritidsaktiviteter, skoleferdigheter, o.l.
komorbide tilstander (f.eks. ADHD)
varighet utover 1-3 r
Ungdom
etniske og kulturelle dilemma
Begrensninger for klinisk anvendelse:
frafall fra problemfamilier
begrenset mulighet for PMTO-opplring
konseptuelt Clash
56. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 56 Oppsummering: Evaluering av PMTO Betydelig reduksjon i barns antisosiale atferd er dokumentert over perioder p ett til syv r
Observasjoner i hjemmet viser at foreldrene kan redusere barnets aggressive atferd med 20-60%
Behandlingseffekten styrkes av spesifikke trenings-komponenter samt behandlerens opplring og dyktighet
De beste evalueringsresultatene for barn i alderen 4-8 r
Sosialt vanskeligstilte familier med begrensede konomiske og personlige ressurser, foreldre med psykiske lidelser, manglende sosial sttte og samlivskonflikter har minst utbytte av PMTO
57. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 57 Norsk forskningsaktivitet Pgende forskningsprosjekter
Behandlingseffektstudien
Implementeringsstudien (NIDA-studien)
Pilotprosjekt om positiv elevatferd og stttende lringsmilj i skolen
Evaluering av et PMTO-basert behandlingsfosterhjemsprogram (pilotprosjekt)
Atferdsproblemer hos barn - utvikling og tilrettelegging av observasjonsmetodikk
Faglig utviklingsarbeid
Kurs for fosterforeldre
Evaluering av opplringsprogram
Lrenskogprosjektet (kommuneimplementering)
58. Implementeringen av PMTO i Norge og viderefringen til kommunene Lokalt samarbeid om barns utvikling og tilpasning.
Et samarbeidsprosjekt mellom Lrenskog kommune og Atferdssenteret
Atferdssenteret Unirand
Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
59. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 59 Atferdssenteret UnirandNorsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Etablert 2003 som et forsknings- og utviklingssenter og som
en del av Unirand, Universitetet i Oslo
Senteret finansieres av Barne- og familiedepartementet,
Lringsdirektoratet og Sosial- og Helsedirektoratet
Bestr av 2 nasjonale implementeringsteam for barn og
unge og en forskergruppe
60. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 60 Mlsetting utvikle, iverksette og evaluere kunnskapsbaserte:
forebyggende tiltak og arbeidsmetoder
metoder og handlingsrettede strategier for avhjelpe alvorlige atferdsproblemer samt situasjoner der disse forekommer
61. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 61 Implementering av PMTO i Norge Fra 1999 til 2003 ble 31 + 84 PMTO terapeuter utdannet og sertifisert i et samarbeid mellom Oregon Social Learning Center, USA og Atferdssenteret i Oslo
Terapeutene er virksomme i alle landets fylker og ble i hovedsak rekruttert fra BUP (Psykisk helsevern for barn og unge) og Barnevernstjenesten (i dag Statens barnevern og familievern)
62. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 62 Nasjonalt implementeringsteam for PMTO (NIT) Ved Atferdssenteret er Nasjonalt Implementeringsteam ansvarlig for opplring og veiledning i PMTO bestende av 11 fagpersoner:
Elisabeth Askeland (leder)
Anett Apeland - Anne Arnesen
Mona Duckert - Terje Christiansen
I tillegg er 6 regionskoordinatorer virksomme i de 5 helseregionene Ragnhild Pettersen og Lillan Aasebe (st), Egil Launes (Sr), Roar Solholm (Vest), Edgar Jrgensen (Midt) og Elin Thue Berg (Nord)
63. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 63 Viderefring i kommunene Endrer fokus fra behandling til forebygging
Et nytt kull PMTO opplringskandidater fra 30 kommuner startet vren 2004, inkludert 4 fra Lrenskog
Et pilotprosjekt gjennomfres i samarbeid med Lrenskog kommune for utvikle en prototyp som senere kan tilpasses andre utvalgte kommuner
Prosjektet gjennomfres i halve kommunen, og evalueres for f fram sterke og svake sider, og for finne forbedringspunkter
Evaluering skal belyse hvor virksomme tiltakene er, og hvordan resultatene pvirkes av utverne, arbeidsstedet og lokalmiljet
64. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 64 Prosjektets faglige grunnlag Sosial interaksjons lringsteori om hvordan barns atferd og utvikling pvirkes av samhandlingen med foreldre, familie, venner, ansatte i skoler og barnehager
Implementeringsteori om hvordan f tiltak til virke
65. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 65 Hva kjennetegner evidensbaserte metoder og praksis Forskningsbasert
Er veldefinerte og beskrevet i hndbok eller som retningslinjer for praksis
Systematisk og tilstrekkelig opplring av utverne
Kvalitetssikring av gjennomfringen
Gjentatte forskningsbaserte evalueringer
66. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 66
67. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 67
68. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 68 Lrenskogprosjektet:Lokalt samarbeid om barns sosiale utvikling og tilpasning Mlsetting:
Bidra til utvikle og styrke et lokalt oppvekstmilj som fremmer barns kompetanse og sttter utvikling av positiv og prososial atferd
Forebygge utvikling av problematferd p et tidligst mulig tidspunkt i barns utvikling gjennom kompetansestyrkende og problemlsende tiltak
Etablere en helhetlig tiltakskjede i kommunen med henvisningsmulighet til spesialisttjenestene
69. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 69 Prosjektets mlgrupper Barn i Lrenskog i alderen 3 til 12 r og deres foreldre (halve kommunen)
Personalet i skolene, SFO og barnehagene
Ansatte i barne- og ungdomstjenestene
PP-tjenesten
Barneverntjenesten
Helsetjenesten
70. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 70 Prosjektinnhold Etablere tilbud til barn mellom 3 og 12 r og deres foreldre
Generell informasjon basert p PMTO prinsipper
Foreldrerdgivning
Konsultasjon til personalet i skoler, SFO og barnehager
Sosial ferdighetstrening
Parent Management Training Oregonmodellen (PMTO)
71. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 71 En informasjonsmodell for alle ansatte i kommunens tjenester for barn, kommunens politikere og foreldrepopulasjonen generelt
En PMTO rdgivningsmodell for ansatte i helsestasjonene og barneverntjenesten:
rettet mot foreldre til barn med begynnende atferdsvansker
En PMTO konsultasjonsmodell for ansatte i
PP-tjenesten:
rettet mot personalet i skoler, SFO og barnehager som arbeider med risikoutsatte barn og barn som har utviklet atferdsvansker
En sosial ferdighetstreningsmodell for ansatte i skoler, barnehager og barneverntjenesten:
rettet mot de risikoutsatte barna
Utdanning av 4 kommunale PMTO terapeuter:
rettet mot behandling av familier hvor barnet har utviklet atferdsvansker
72. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 72 Forutsetninger for gjennomfring av prosjektet Sikre sttte og deltagelse fra ledere og ansatte i alle ledd
Kartlegge kommunens motivasjon og forutsetninger for delta (readiness)
Gjennomfre ulike opplringsmodeller
Evaluere for beskrive sterke og svake sider ved modellene, samt behovet for tilpasninger og justeringer
Evaluere om prosjektet og modellene gjennomfres i trd med sine forutsetninger The implementation at the municipal level requires both training of therapists and counselors, and considerable system work. The local context or settings are invited to participate in developing a local program that includes a number of components that combines prevention with treatment activities. The implementation at the municipal level requires both training of therapists and counselors, and considerable system work. The local context or settings are invited to participate in developing a local program that includes a number of components that combines prevention with treatment activities.
73. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 73 Hvordan overfre kunnskap fra teori til praksis? Vi har i dag mer kunnskap om effektive metoder enn vi har kunnskap om hvordan vi skal f dem til fungere i praksis
mle hvordan vi lykkes med denne overfringen, innebrer kontrollere at modellene gjennomfres etter den oppsatte planen:
Omfang
Intensitet
Kvalitet
Hensikten er unng avdrift fra eller utvanning av modellene
74. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 74 Hva innebrer for kommunen at prosjektet er forskningsbasert? Nr en skal drive forskningsbasert modellutvikling i ulike tjenesteomrder, ker arbeidsbelastningen og utfordringene for alle involverte
Begrunnelsen for at denne ekstra arbeidsbelastningen likevel er viktig, er at vi skal f ny og bedre kunnskap om hva ved modellene som kan vre med forebygge og redusere atferdsvansker hos barn
75. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 75 Hva skal evalueres? Evaluering av motivasjon og forutsetninger (readiness) og andre relevante organisasjonskjennetegn i kommunens barne- og ungdomstjenester
Lrervurderinger av elevenes atferd ved oppstart av prosjektet, samt p et senere tidspunkt
Evaluering av endret atferd hos de barna hvor det er blitt gitt et rdgivnings- og/eller konsultasjonstilbud, og/eller PMTO-behandling
Evaluering av prosjektgjennomfringen
Evaluering av informasjonsarbeidet
Brukerevaluering fra foreldre til barn som fr ulike tilbud
Brukerevaluering fra ansatte i kommunen som gjennomgr de ulike opplringsmodellene
76. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 76 Forhold som kan pvirke gjennomfringen Lokalmiljets problembevissthet,
Hvor aktuelle og akutte atferdsproblemene oppleves vre
Kvaliteten p samarbeidsrelasjonene i kommunen
Tverretatlig samarbeid, normer og nettverk
Oppfatning av kollektiv kompetanse (dette skal vi f til)
Villighet til dra lasset sammen i felles retning
Sttte til prosjektet p lederniv og grunnplan
Prosjektinnholdets kvalitet og relevans
Hvor effektive modellene er i forhold til nvrende praksis
Hvor godt de passer inn i forhold til det eksisterende tjenestetilbudet og behov,
Hvor krevende opplringen og gjennomfringen er i forhold til forventet resultat
77. PMTO introduksjon for "Trening av sosial kompetanse" smaling 7 77 Hovedutfordringer Er modellene egnet for oppn mlet?
Kvalitetssikring: innfre de ulike opplringene uten brudd p modellenes forutsetninger, samtidig som at de tilpasses lokale forhold
Evaluering for forbedre modellenes effektivitet og kvalitet gjennom analysere sterke og svake sider.