En orientering om Prosjektet Seaway @2010

1. En orientering om ProsjektetSeaway@2010 Et initiativ for økt verdiskapning i det maritime Norge

2. Hvorfor dette initiativet? • Gitt dagens utvikling til våre kjente virksomhetsområder, vil det gradvis og i løpet av en tyveårs-periode oppstå et verdiskapningsgap på i størrelsesorden 500-1000 milliarder NOK! • Den maritime sektor må minst bidra med 50 til 100 milliarder ProsjektetSeaway@2010

3. Er det flere argumenter? • Befolknings-situasjonen i Norge vil i de neste 20 årene utvikle seg ufordelaktig for verdiskapningen! ProsjektetSeaway@2010

4. Hva betyr denne utviklingen? • Kravet til verdiskapning pr. sysselsatt vil øke… • Fremtidig nødvendig vekst i norsk økonomi må komme fra ´ufødt´ næringsvirksomhet og fra kunnskapsbasert næringsliv og privat tjenesteyting... ProsjektetSeaway@2010

5. Hva kan vi gjøre noe med? Lønn Skatter Kapitalavkastning Verdi? Innovasjoner! Ressurser! Faciliteter! Komplimentariteter! Kunnskap! Tilbudssiden? ? Etterspørselssiden? ProsjektetSeaway@2010

6. Den maritime klyngen kan bidra! • Det er sansynlig at verdiskapningen i næringsklynger er sterkere enn i næringssektorer generelt • Den maritime næring i Norge er sansynligvis den mest komplette, kompetansebaserte og eksportrettede verdiskapende næringsklynge vi kjenner til ProsjektetSeaway@2010

7. Verdi skapes gjennom... Innovasjoner Komplementariteter Kunnskapseksternaliteter Reallokering av ressurser Høyere utnyttelsesgrader av ressursene Oppgradering av ressurser Utvikling av nye ressurser Reduserte transaksjonskostnader … Med unntak av sjømat kan vi neppe tro at videre verdiskapning i Norge vil skje gjennom ressursbasert virksomhet! ProsjektetSeaway@2010

8. Innovasjon gjennom FoU... Innovasjon = Nyskapning + kommersialisering + ... ProsjektetSeaway@2010

9. Hvordan fremskynde og forsterke nyskapningen? Struktur Nyskapning! Ideer Kompetanse Teknologi og metode Ressurser ProsjektetSeaway@2010

10. Forskning er nødvendig! Nyskapning! Ideer Kompetanse Teknologi og metode ProsjektetSeaway@2010

11. Hva gjør vi av FoU i Norge? • Mange land det er naturlig å sammenligne oss med investerer mellom 4 til 8% av sitt BNP i FoU • Norge investerer i underkant av 2% • Landene som investerer i FOU opplever vekstrater (BNP) i størrelsesorden 3 til 5 prosent • Skal Norge vokse med minst to prosentpoeng i BNP for å opptrettholde dagens velferd, må også FoU innsatsen økes til det dobbelte! ProsjektetSeaway@2010

12. Hva kan den maritime klynge bidra med? • Forutsettes det at den maritime klynge skal bidra til verdiskapningen minst i samme størrelsesorden som i dag, må vekstbidraget fra klyngen være ca. 2 til 3 milliarder NOK i året i de neste 20 årene • Tror vi på at det er en årsakssammenheng mellom vekst og FoU-innsats, må det mer-investeres ca. 150 millioner NOK i forskning og utvikling i klyngen i de neste årene om landets verdiskapnings-måloppfyllelse skal nåes ProsjektetSeaway@2010

13. Et kvantesprang er nødvendig i den maritme sektor! • Norsk maritim FOU- innsats må økes fra ca. 130 millioner per år til ca. 300 millioner NOK pr. år • Næringen selv må fremsakffe ca. 200 millioner NOK og NFR og SND tilsammen må bidra med de resterende ca. 100 millioner NOK ProsjektetSeaway@2010

14. Hvordan drives FoU-arbeidet i den maritime sektor? • Norges Forskningsråd introduserer en ny modell: “FoU for næringsrettet verdiskapning” • Når denne modellen er fullt iverksatt vil programmet Maritime forsvinne… • Med dette mister den maritime næringen: i) en arena for å diskutere, initiere, samordne og prioritere FoU; ii) sårt tiltrengte øremerkede midler for FoU oppgaver; iii) styringskomite, programvalgsrådgivere, programkoordinator • Nye felt skal fokuseres: a) marine ressurser, b) tjenesteyting, c) etablert næringsliv, d) ufødt/nytt næringsliv ProsjektetSeaway@2010

15. FoU Norge skal videreutvikles! Fremtidig situasjon Gjennom: - samspill -samarbeide -samhandling -samvirke Kompetanse - UoH - Institutter Nåsituasjonen Innovasjon - Næringslivet - Organisasjonene ProsjektetSeaway@2010

16. Mål for prosjektet Den overordnede målsetting for ProsjektetSeaway@2010 er at Norge skal forsterke sin posisjon som verdensledende innen maritim transport og industri, og offshore operasjoner frem mot år 2010. ProsjektetSeaway@2010

17. Prosjektets delmål: - Å redusere eventuelle negative konsekvenser med hensyn til forsknings- og utviklingsinnsats som en slik ny modell kan føre til. - Å støtte Norges og NFRs initiativ til å løse den verdiskapningsutfordring Norge står overfor i et 20 års perspektiv. - Å bidra til en realisering av norsk næringsrettet forskningspolitikk i den maritime klynge med basis i en ny modell. Dette betyr at det videreutvikles en maritim næring i Norge med stor evne til å fremskaffe og ta i bruk ny teknologi og kunnskap, drive innovasjon, forskning og utvikling som grunnlag for økt verdiskaping innenfor rammen av bærekraftig utvikling. - Å gi svar, gripe mulighetene til å påvirke situasjonen og bidra til at prosjekter og initiativ etableres der dette er realistisk. ProsjektetSeaway@2010

18. Utfordringer... • Etablere store ambisiøse prosjekter med fokus på innovasjon og verdiskapning • Spesifisere kompetansebehov og etablere prosjekter som utvikler og vedlikeholder felles viktig og nyttig kunnskap • Motivere næringen og myndighetene til å satse mer midler på FoU • Skape møteplasser som erstatter de gamle programstyrer hvor utfordringer, løsninger, strategier og visjoner knyttet til norsk og internasjonal FoU og kunnskapsgenerering diskuteres ProsjektetSeaway@2010

19. Prosjektet skal bidra til dette ved å: • - Legge forholdene til rette for en høyere innovasjonstakt, • mer effektiv forskning og utvikling og anvendelsesgrad av • oppnådde resultater. • - Særlig virke for at teknisk, markedsøkonomisk og • organisatorisk kunnskap og kompetanse videreutvikles på en • systematisk og langsiktig måte. • - Utvikle og forankre i næringen krevende • visjoner for et begrenset antall kjerne- • prosjekter som kan vise veien for et • samvirkende norsk maritimt nærings- og • FoU miljø. • - Sørge for at eksisterende kunnskapsbasert tjenesteyting • stimuleres, ny tjenesteytende næring etableres og høy- • teknologiske produkter der Norge har særlige fortrinn • innoveres. ProsjektetSeaway@2010

20. Leveranser fra prosjektet... • Seaway-utredningen (“kartet”) • Seaway-programmene (“stjernebildet”) • Seaway-fondet (“støtten”) • Seaway-rådgiveren (“ekspertisen”) • Seaway-portalen (“kommunikasjonen”) • Seaway-modellen (“strukturen”) Veiviseren ProsjektetSeaway@2010

21. Prosjektarbeidet vil bli utført med basis i følgende metodiske tilnærminger: - identifisering av, evaluering av og bruk av ulike eksisterende åpen og begrenset tilgjengelig informasjon og litteratur (litteratur triangulering). - kreative diskusjoner i fokus-grupper med representanter for næringen, det offentlige, FoU miljøene, bransjeorganisasjonene. - idédugnader - spørreundersøkelser med statistisk analyse - løpende dialog med- og utsjekking mot aktører i næringen. - presentasjoner ved seminarer og konferanser. - markedsføring og salg etter omforente regler av Seaway@2010 - ”portalen”. - kalibrering av foreslåtte innsatser mot hva som måtte foregå i andre land. - godkjennelse av igangsetting av tiltak basert på ’på forhånd’ definerte utvalgskriterier. ProsjektetSeaway@2010

22. Prosjektets nytteverdi ligger i at: 1. Et best mulig beslutningsgrunnlag utarbeides for større investeringer i ambisiøse satsinger på FoU. 2. En betydelig forståelse for satsning i næringen, i FoU miljøene og hos det offentlige etableres. 3. Betydelig større ressurser vil stå til rådighet for denne forskningen og utviklingen i form av samvirkende tverrfaglige miljøer, ekspertise, utførelseskapasitet og penger. 4. Et mer stabilt, langsiktig, troverdig og legitimt regime og støtteapparat for norsk maritim FoU etableres. 5. Økt verdiskapning i den maritime klynge oppnås gjennom økt innovasjonstakt. ProsjektetSeaway@2010

23. Samarbeidspartnere: • Det Norske Veritas (DNV) • MARINTEK • Norges Handelshøyskole/Senter for Internasjonal Økonomi og Skipsfart • Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) • Handelshøyskolen BI, Senter for Maritime Studier • Norges Rederiforbund (NR) • Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) • Maritimt Forum (MF) • Oljeindustriens Landsforening (OLF) • Norges Forskningsråd (NFR) • Norske Maritime Eksportører (NME) ProsjektetSeaway@2010

24. Har vi gjort dette før - hva er nytt? * Er det et grunnlag for større volum i norsk maritim relatert forskning? * Finnes det virkelig oppgaver som vi i fellesskap kan tenke oss å investere i? * Er det en genuin interesse for drive tverrfaglig og inter- institusjonell og næringsrelatert innovasjon og FoU? * Har vi tolmodighet og vilje nok til å ‘drive frem’ vår egen fremtid? * Tror vi på den maritime klynge og dens evne til å akselerere verdiskapningen? * Tror vi at andre tror på det vi hevder og er villige til å gi oss en kanskje siste sjanse? ProsjektetSeaway@2010