1 / 18

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet. Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning

kellan
Télécharger la présentation

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd.Kap 8. Kriminalitet • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert • Hovedformål med emnet: • Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning • 8.1 Straffens formål • Hevn • Soning • Uskadeliggjøring (innesperring) • Informasjon om samfunnets normer • Opplæring og behandling • Almenprevensjon: de formelle sanksjoners oppdragende og skremmende virkning • Prevensjon selv om formålet er hevn, soning,…

  2. 8.2.2 Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet • Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd • Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses • Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: • En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) • Spesialtilfeller: • Normfri rasjonell adferd (konstante normer) • Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) • Viktig å skille mellom: • Individuelle normer • Sosiale normer • Rettsnormer

  3. 8.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet • Individuelle normer uten betydning for adferd • Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

  4. 8.2.2 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) • Lovbrudd avhenger av den enkeltes • valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger • omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner • Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Behov Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

  5. 8.2.5 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd • Individenes egenskaper • Kognitive begrensninger • Ustabile preferanser • Expressive forbrytelser • Analyseproblemets art • Samfunnet, ikke individet • Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

  6. 8.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet • Forventet gevinst • verdi x sannsynlighet • Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff • Forventede kostnader ved å begå lovbrudd • Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor,…) • Psykiske (dårlig samvittighet?) • Individuelle normer

  7. 8.3.1 Maksimalisering av forventet nytte • Forventet verdi av usikkert prosjekt • Mulige resultater: X1, X2, … Xn • Sannsynligheter: P1, P2, … Pn • Forventet verdi: EX = P1X1 + P2X2+ … + PnXn • Holdning til risiko: • Risikonøytralitet: Prosjekt 1 og 2 like gode • Risikoaversjon: Prosjekt 1 bedre enn prosjekt 2

  8. 8.3.2 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 8.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd • G: gevinst ved lovbruddet (kr.) • T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) • P: sannsynligheten for straff • V: Forventet verdi av lovbruddet • V = (1 - P)G – PT • Lovbruddet begås hvis V > 0 • Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi • Penger som måleenhet • Pengeekvivalenter • 8.3.2.2 To tolkninger av modellen • ”Bokstavelig” • Illustrasjon

  9. 9 Miljørett • 9.1 Norsk forurensningsrett • Rådighetsfordeling • Rådighetsbeskyttelse • Adgang til å omsette ”miljørådigheter” • 9.2 Problem- og målanalyse • 9.2.1 Forurensningsproblemet • Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet • Ekstraheringstjenester • Renovasjonstjenester • 9.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) • Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader • Modell: • Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå • Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) • TK og administrasjonskostnader = 0 • Gitt renseteknologi

  10. Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Rense-kostnader Mengde utslipp Marginale kostnader Marginale skadekostnader Marginale rense-kostnader t Mengde utslipp U* U1 Figur 9.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp

  11. 9.2 Problem- og målanalyse (forts) • 9.2.4 Informasjonsbehov • Verdsettelse av skader og ulemper • Materielle skader • Helseskader • Langsiktige miljøskader • NKA • Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene • . • . • . • . • .

  12. 9.3 Virkemiddelanalyse • 9.3.1 Realisering av ønsket forurensning • Lovgivning • private løsninger • Privatrett • miljøavgifter • Forvaltning • Utslippstillatelser • Domstoler • Tålegrense • Fredning • Sammenligning av virkemidler • Effektivitet • Fordeling

  13. 9.3 Virkemiddelanalyse (forts.) • 9.3.1 Lovgivning • 9.3.2.1 Private løsninger • Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) • Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) • Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK • 9.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll • Plassering av rådighet • Beskyttelse av rådighet • Tålegrenseansvar • Miljøavgifter • Pigou • 9.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser • 9.3.4 Dømmende virksomhet • Tålegrense (figur 9.4)

  14. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader K1 Sh t Kh Mengde utslipp U* Uh U1 Figur 9.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

  15. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader c d a b Mengde utslipp U* U1 Figur 9.3 Partenes fordel av en avtale

  16. Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rense-kostnader Mengde utslipp Figur 9.4 Tålegrense ved optimale utslipp

  17. 9.3.5 Sammenligning av virkemidler • 9.3.5.1 Effektivitetsvirkninger • 9.3.5.2 Fordelingsvirkninger • Figur 9.5 • RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* • SK: Skadekostnader • Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t • ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

  18. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader ESB SK SK RK Mengde utslipp U* U1 Figur 9.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler

More Related