FORSVARLIGHETSKRAVET Kravet til helsepersonell og foretak om forsvarlig virksomhet

1. FORSVARLIGHETSKRAVETKravet til helsepersonell og foretak om forsvarlig virksomhet Trondheim 14.09.07 Olav Molven førsteamanuensis

2. FORSVARLIGHET – FRA ET FAGLIG ANLIGGENDE TIL OGSÅ ET RETTSLIG KRAV • Yrkesgruppenes faglig-etiske selvforståelse • Den etiske forpliktelsen til å opptre ut fra det vitenskap og erfaring tilsier er faglig-teknisk best • Den etiske forpliktelsen til å opptre ut fra det som tjener omsorgen for pasienten best • Velferdsstaten som nasjonalt sikkerhetsnett • Sikre minimumsstandarder • Omdanningen av normen til en rettslig norm • Et rettslig krav, hvor brudd også har rettslige følger

3. FORSVARLIGHETSKRAVET • Henvisning til dette kravet flere steder i helselovgivningen • Helsepersonelloven § 4 • Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 • Kommunehelsetjenesteloven § 6-1 • Et krav både til det enkelte personellet og til foretaket • Alt helsepersonell • Til foretaket v/leder • En rettslig standard – hva betyr det

4. RETTSLIGE KONSEKVENSER AV BRUDD PÅ FORSVARLIGHETKRAVET • For personellet i form av reaksjoner fra • Arbeidsgiver • Tilsynsmyndigheten • Påtalemyndigheten • Andre • For virksomheten i form av reaksjoner fra • Tilsynsmyndigheten • Påtalemyndigheten • Andre

5. HVORDAN DEFINERE FORSVARLIGHETSKRAVET • Et faglig begrep • Utgangspunkt i sakkyndige uttalelser - eksempel • Et politisk begrep • Sentrale veiledende retningslinjer - eksempel • Et rettslig begrep • Domstolene vil falle tilbake på det - eksempel

6. HVORDAN DEFINERE FORSVARLIGHETSKRAVET • I forhold til enkelttilfeller • Brudd på forsvarlighetskravet først når avviket fra god praksis blir kvalifisert (Ot prp nr 97 (2005-2006) s 41 • I forhold til virksomhetens systemer • Krav til god praksis; avstand fra dette er uforsvarlig • Ikke forsvarlig på legge seg systematisk på et lavere nivå enn god praksis

7. NOEN VIKTIGE BEGREPER • Optimal handling/praksis • God handling/praksis • Litt mangelfull handling/praksis • Uforsvarlig handling/praksis • Grovt uforsvarlig handling/praksis

8. TILNÆRMING TIL FORSVARLIGHETSKRAVET Faglig god handling forsvarlig ”Noe mangelfull”, ”litt kritikkverdig”, ”ikke helt adekvat”, ”litt feilaktig” uforsvarlig

9. TILNÆRMING TIL FORSVARLIGHETSKRAVET • Det som ikke er ”forsvarlig” er ”uforsvarlig” • Ikke alt som avviker fra det beste, eller fra det gode, er uforsvarlig i enkelttilfeller • I enkelttilfeller kan det gjøres faglige feil uten at det nødvendigvis er uforsvarlig • Er alt som fraviker det gode ved systemer å se som uforsvarlig?

10. FORSVARLIGHETSKRAVET I Sphtjl § 2-2 • ”Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige.” • Kravet retter seg mot både faglig arbeid og mot omsorgsfull hjelp • Kravet innebærer at det fordres en minstestandard • i samband med enkeltstående helsehjelp • i forhold til summen av helsehjelp til pasient • i samband med den løpende virksomheten

11. FORSVARLIGHETSKRAVET ISphtjl § 2-2 forts • Kjernen i kravet er den ”gode” handling/praksis • Kan ikke legge seg på minstenormen • Et annet bilde: Blinken • Kravet er relativt • Betydningen av kompetanse/kvalifikasjoner • Henvisningsperspektivet • Søke samarbeid framfor å ta risiko

12. FORSVARLIGHRETSKRAVET IHlspl § 4 • ”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.” • Helsepersonellets kvalifikasjoner • Arbeidets karakter • Situasjonen for øvrig

13. FORSVARLIGHRETSKRAVETHlspl § 4 forts • ”Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.” • Plikt til løpende å vurdere egen realkompetanse • Plikt til å søke samarbeid • Plikt til å tilkalle bakvakt

14. FORSVARLIGHRETSKRAVETHlspl § 4 forts • ”Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.” • Legen har beslutningsrett og -plikt, og instruksjonsrett • Dette er knyttet til konkret helsehjelp til enkeltpasient • Begrenset bare til å treffe forsvarlige beslutninger • Ethvert involvert helsepersonells rett og plikt til å prøve forsvarligheten av beslutninger • Uenighet om hva som er forsvarlig

15. TILRETTELEGGINGSANSVARET Hlspl § 16 • ”Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.” • Tilrettelegge for lovetterlevelse • Tilrettelegge for forsvarlig yrkesutøvelse • ”Ethvert helsepersonell vil … ha en viss faglig autonomi dvs handlefrihet til å oppfylle lovpålagte plikter. Bestemmelsen gir således en begrensning for arbeidsgivers styringsrett, ved at virksomheten skal organiseres slik at helsepersonell gis frihet til å oppfylle lovpålagte plikter og da i første rekke plikten til forsvarlig yrkesutøvelse.” (Ot prp nr 13 1998-99 s 224).

16. FORSVARLIGHETSKRAVET OG ØKONOMI • Budsjett som øverste norm? • Økonomer og fagadministratorer i de ansvarlige lederstillingene • Budsjettbalanse som ledende suksesskriterium • Forholdet mellom økonomi og lovkrav • Styrer økonomien rettighetene eller rettighetene økonomien?

17. FORSVARLIGHETSKRAVET OG ØKONOMI forts. effekt av ressurs- bruk innsats av ressurser

18. FORSVARLIGHETSKRAVET OG ØKONOMI forts. • ”…ressurstildeling i utgangspunktet er et politisk prioriteringsspørsmål … På den annen side …dersom eier først velger å tilby en tjeneste, innebærer bestemmelsen at tjenesten må være i samsvar med den minstestandard som forsvarlighetskravet angir” (Ot prpr nr 10 1998-99 s 36-37 til sphtjl § 2-2) • Ressursene som tildeles må være nok til at kravet om forsvarlighet kan etterleves (et bilde: nok til at man hele tiden kan sikte helst på 10’eren i blinken, og i alle fall på 7’eren eller 8’eren. Det kan ikke være en ressurstildeling som betyr at man sikter på 3-’eren eller 4’eren; jf faren for da mye oftere å bomme på ”skiva” i enkelttilfeller når man også sikter til siden.

19. SAMLET VURDERING En syntes av - det erstatningsrettslige aktsomhetskravet - forhold ved helsepersonellet - forhold ved foretaket - forhold ved pasientene - alminnelige normer - andre forhold

20. HVA SOM ANSES FORSVARLIG KAN KOMME TIL UTTRYKK I • Loveverk/forskrifter • Myndigheters rundskriv • Faginstansers anbefalte retningslinjer • Institusjonsinterne retningslinjer, opplegg, standarder • Ethvert system er ikke forsvarlig, - selv ikke om mange spesialister står bak • Skjønnsutøvelse i det enkelte tilfelle • Ethvert skjønn/samhandling er ikke forsvarlig selv om det er redegjort for tanken bak

21. HVA SOM ANSES FORSVARLIG KAN KOMME TIL UTTRYKK I • Domstolenes avgjørelser • Eksempel ”Diprivandommen” • Norsk pasientskadeerstatning avgjørelser? • Ca 1500 årlig mot foretakene • Avgjørelser fra Statens helsetilsyn • Noen titalls mot foretakene hvert år • Avgjørelser fra Helsetilsynet i fylkene • Noen i hvert fylke årlig • Helsepersonellnemndas avgjørelser • Indirekte noen få hvert år

22. PLIKTEN TIL Å MELDE FORHOLD TIL HELSETILSYNET, Hlspl § 17 • ”Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsyns-myndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.” • Målet er å fremme pasientsikkerheten • ”forhold” • ”som kan medføre fare for pasienters sikkerhet” • ”eget tiltak” • ”helsepersonell” • Veien via egen arbeidsgiver?