Kurs: Kvinner i Fokus

1. Kurs: Kvinner i Fokus

2. Del I: Hvordan nå frem Kroppsspråk Hersketeknikker Tale- og debatteknikk Del II: Slik fungerer media Kunsten å fortelle en historie Å bruke media som medspiller Selge en sak Hvordan tenker mediene? Når du skal intervjues Fra vedtak til god nyhetssak Krisehåndtering Del III: Forhandlinger Hva er forhandlinger Formelle og uformelle forhandlinger Hva skjer egentlig i forhandlingen Kvinner i forhandlinger ”Hit – men ikke lenger” Hvordan takle kranglefanten? Teknikker vi må vite om – men ikke ønsker å bruke Hvordan når jeg frem? Kvinner i fokus - innhold

3. Hører dere egentlig hva jeg sier – hallo! • Hvordan nå frem med budskapet? • Kroppsspråk • Hersketeknikker • Konstruktiv kritikk • Kranglefantene? • Tale- og debatteknikk • Språklige virkemidler • Overtalelsesknep • Å skrive tale • Å holde tale • Å delta i debatt

4. Målsetting med kurset (del I) • Å bli bevisst sitt eget kroppsspråk • Å bli bevisst hersketeknikker • Å kunne gi konstruktiv kritikk • Å hanskes med kranglefanter • Å beherske tale- og debatteknikk

5. ”Høystatus” Eier sine omgivelser og blir ofte midtpunkt. Krever oppmerksomhet. Gir ordrer, snakker mye og lenge Kroppen beveger seg rolig og mykt. Holder øyekontakt Holdningen er rett og åpen, ikke stiv ”Lavstatus” Urolig kroppsspråk, snakker lavt Hendene beveger seg fortere, tar seg ofte til fjeset når hun snakker Flakkende blikk, ser ofte ned Holdningen er sammensunket Gir andre mye oppmerksomhet, skryter av andre Kroppsspråket (1)

6. Kroppsspråk (2) • Kontakt • Snu kroppen mot den du snakker til, få øyekontakt • Speiling: kopiering av bevegelser og kroppsstilling – bekrefter kontakt • Personlig rom: distansen avhenger av forhold til hverandre (venn eller…?) • Ansiktsuttrykk • Kvinner er flinkere enn menn til å fange og tolke ansiktsuttrykk • Hvor bevisst er du din egen mimikk?

7. Hersketeknikker (1) Berit Ås, 1981 • Usynliggjøring • Latterliggjøring • Tilbakeholdelse av informasjon • Dobbel straff • Påføring av skyld og skam

8. Hersketeknikker (2) • Baksnakking • Trekke seg tilbake • Gråte og spille offer • Indirekte kritikk • Somatisering

9. Konstruktiv kritikk – hvordan si ifra og bli hørt? • Tredelt budskap • Når du ..1)… opplever jeg ..2)… fordi 3) …… • 1) atferd du ønsker å endre 2) opplevelse/min reaksjon 3) konsekvens • "1) Når du ikke gir beskjed når du blir forsinket, 2) blir jeg redd, 3) fordi jeg tror det kan ha skjedd en ulykke!” • "1) Når du skjeller ut kontorpersonalet, 2) blir jeg oppgitt, 3) fordi personer som blir lei seg og sinte ikke klarer å jobbe skikkelig!” • "1) Når du overser mine ønsker om å gi replikker 2) blir jeg frustrert 3) fordi jeg ikke får sagt min mening om saken."

10. Kranglefanter? • Krangling er lite konstruktivt i politisk debatt. Kranglefanter vil motargumentere uansett hva som diskuteres. De er eksperter på å vri dine argumenter. Kranglefanter søker konfrontasjon og skaper konflikter. • Hakk i plata • Velg et argument som du holder fast ved og gjentar konsekvent. • Tåkelegging • Jeg hører hva du sier men … • Å hanskes med andres sinne • La motparten få gi uttrykk for sine følelser, uten at du motargumenterer • Oppsummer/bli enig om hva motparten er frustrert over • Forsøk å finn felles løsning

11. Tale- og debatteknikk Sender Budskap Mottakere Formidling av: HVA HVORFOR HVORDAN

12. Tale- og debatteknikk • Formidle med overbevisning! • Faktainformasjon • Følelser • Kroppsspråk • Språklig billedbruk Prøving og feiling – øvelser gjør deg til en mester!

13. Språklige virkemidler • Sitater • Overdrivelse • Kontraster • Ironi • Gjenkjennelse • Repetisjon • Overraskelser • Humor Språklige virkemidler kan forsterke det du ønsker å si!

14. Overtalelsesknep • Skremselsknepet • Sunn-fornuft-knepet • Autoritetsknepet • Fellesskapsknepet • Nyhetsknepet • Konsekvensknepet

15. Forberedelser til tale … • Skriv talen i god tid før møtet • Bruk løse ark, ikke sammenstiftet • Maskinskrevet tekst – ikke håndskrevne notater! • Skriv bare på den ene siden • A4- eller A5-format (kort) • Nummerer arkene fortløpende • Bruk mange og små avsnitt med god avstand • Understrek viktige poenger/ord • Marker avsnitt/setninger du kan kutte ut hvis du får kortere taletid enn beregnet

16. Å skrive tale … (HVA – HVORFOR – HVORDAN) • Hva gjelder saken? - vær konkret i innledningen • Underbygg argumentene dine med facts • Beskriv uheldige konsekvenser • Hvorfor er din løsning er best? • Bruk språklige virkemidler og overtalelsesknep som passer • Svar på eventuelle innvendinger • Gjenta hovedpoenget – avslutt i god tid! • Les opp innlegget høyt for deg selv – ta tiden! • Test innlegget på venner – få kommentarer

17. Å holde tale … • Gå med faste sikre skritt mot talerstolen • Stå støtt med armene ledig lent på talerstolen • Tal slik at alle hører deg • Snakk rolig og ta naturlige pustepauser • Varier styrken og rytmen på stemmen • Legg inn en liten kunstpause • Bruk armbevegelser og mimikk til å understreke budskapet • Fatt deg i korthet og overhold alltid taletida • Vis engasjement, men unngå å bli for aggressiv

18. Å delta i debatt … • Korriger motdebattanten • Vis konsekvensen av motdebattantens syn • Still spørsmål og krev svar • Understrek enighet • Be om konkretisering dersom motdebattanten er upresis eller kommer med ”hvite løgner” • Avslør hvis motdebattanten skifter tema • Ikke la deg hisse opp av provokasjoner – behold roen

19. Oppgave 1 • Gå sammen to og to og diskuter følgende: • Hvilke signaler sender disse kvinnene ut? • Kristin Clemet • Mette-Marit • Märta Louise • Ellen Horn • Erna Solberg • Hva med deg selv? – hvordan oppfatter dine omgivelser deg?

20. Oppgave 2 • Grupper på fire: Improviser en kort sekvens hvor en er kunde og en er ekspeditør i en butikk. Kunden kommer inn i butikken og skal klage på en vare hun har kjøpt. • Spill situasjonen med en ekspeditør som har høy status og en kunde med lav status. • Spill igjen, denne gangen med en kunde med høy status og en ekspeditør med lav status. • Spill en tredje gang, hvor begge forsøker å holde like lav eller høy status. • Gruppediskusjon: Hvordan virket status på kontakten og det personlige rom? Er det lettest å klage som høy eller lavstatusperson? Er det alltid lurt å velge samme status?

21. Oppgave 3 • Gå sammen to og to og lag ansiktsuttrykk som du mener får frem følgende stemninger: • Angripende (smale øyne og rynke i pannen) • Arrogant (løftet øyenbryn, smale øyne og haken i været.) • Kapitulerende (runde øyne, åpen munn, viker i blikket) • Vennlig og inviterende (åpen smilende munn, smilerynker rundt øynene, fast blikk) • Redd (vidåpne øyne og munn) • Beskriv ansiktene i plenum. • Gruppediskusjon: • Hva slags ansiktsutrykk assosierer du med: Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Per Kristian Foss, Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen. • Mange politikere har en tendens til å legge hode bakover når de lytter til journalisters spørsmål og kan bli oppfattet arrogant. Tror du de gjør det bevisst?

22. Oppgave 4 • En kommunal avdeling som jobber med barn og ungdom skal ha et budsjettmøte. Vi trenger en leder og fire ansatte og en nyansatt til rollespillet. • Avdelingen har fått kutt i budsjettet og er nødt til å kutte 300 000 kr. (Kursleder plukker ut fire personer og gir instrukser bare til disse: To av de ansatte (ansatt 1 og 2) er avhengig av å beholde prosjektmidler for å kunne fullføre et ungdomsprosjekt, samt betale for etterutdanning de er blitt lovet. Ansatt nummer 3 er blitt oversett i de siste 3 budsjettrunder og er derfor svært negativ til å kutte i sine prosjekter. Hun har heller ikke vist interesse for kurs tidligere og heller ikke blitt tilbydd noe kurs. Ansatt nr 4 er tilsatt på nye prosjektmidler men ansettelsen førte også til høyere lønnskostnader enn beregnet og dette noe av grunnen til at budsjettet er så stramt nå. Dette er noe alle vet). • Diskuter i plenum hva som skjedde. Hvordan opplevde den nyansatte og leder hersketeknikkene?

23. Anne "Du Terje, det er noe jeg vil snakke med deg om, kan jeg komme inn?” "Det er noe jeg har tenkt på lenge. Alle disse kommentarene på møtene. Hva jeg har på meg eller ikke har på meg. De sexvitsene alle ler av utom meg. Det må bli en slutt på de. Jeg finner meg ikke i det. Jeg er ikke noen pyntedokke for mennene her. "Nei." …. "Altså vi lever i år 2003 nå ikke 1960 Terje, det er det språket dere bruker, ja du bruker… ja alt." "Terje da, det er ikke det, jeg vil bare bli respektert jeg også". Terje "Ja, kom inn og sett deg ned du." "Det er da ingen som har vært uforskammet mot deg? Eller er det noe som har skjedd nå? Har noen prøvd å tvinge seg på deg? Har noen tatt på deg? Da skal jeg ta de et tak!” "Jeg skjønner ingen ting" sa Terje, "Ingen har gjort noe mot deg, … det er språket?". Terje gir Anne et ark. "Sett opp alle de ord, uttrykk og vitser du vil forby så skal jeg sende det rundt til gutta". "Vi respekterer deg vi. Du skulle være glad for å få så mye hyggelig oppmerksomhet og komplimenter." Oppgave 5 (tre-delt-budskap – atferd–opplevelse-konsekvens )

24. Oppgave 6 • Grupper på fire. • Forbered en debatt. Velg tema, ordstyrer, taletid og fordel innlegg. • Skriv ned innleggene hver for dere. • Innleggene holdes fra talerstolen. • Bruk video og ta opp hvert enkelt innlegg. Se på opptakene i fellesskap og finn ut hvordan hver enkelt kan forbedre framføring og innhold. • Se særlig på kroppsspråk, stemmebruk og oppbygging av innlegget. • Har dere tid - prøver dere en gang til! Bruk samme teknikk som i øvelsene over, men lag rollespill ut av det og del dere inn i grupper som skal ha motstridene synspunkter om en sak. Tren på overtalelsesknep og debatteknikk

25. Kvinner i fokus - innhold • Del I: Hvordan nå frem • Kroppsspråk • Hersketeknikker • Tale- og debatteknikk • Del II: Slik fungerer media • Kunsten å fortelle en historie • Å bruke media som medspiller • Selge en sak • Hvordan tenker mediene? • Når du skal intervjues • Fra vedtak til god nyhetssak • Krisehåndtering • Del III: Forhandlinger • Hva er forhandlinger • Formelle og uformelle forhandlinger • Hva skjer egentlig i forhandlingen • Kvinner i forhandlinger • ”Hit – men ikke lenger” • Hvordan takle kranglefanten? • Teknikker vi må vite om – men ikke ønsker å bruke • Hvordan når jeg frem?

26. ”Denne saken vil jeg ha søkelyset på” – slik fungerer media Målsetning med denne kursenheten er å lære: 1. Kunsten å foretelle en historie 2. Å bruke media som medspiller 3. Hvordan selge en sak til pressen 4. Hvordan tenker mediene 5. Forberedelser til intervju 6. Fra vedtak til god nyhetssak 7. Hvordan behandle en krise

27. Massekommunikasjon A: Det budskapet vi mener å sende B: Det budskapet budbringeren hører C: Det budskapet budbringeren omformulerer og sender D: Det budskapet budbringer 2 omformulerer og sender E: Det budskapet mottakeren hører

28. Kunsten å fortelle en historie…Vedtak: Vedtak om økte bevilgninger til barnehageplasser.Lille historie: Familien Jensen får ikke barnehageplass og vi ønsker å gjøre noe med det. Store historie: Det er viktig å ha et samfunn som er likestilt og hvor barn får trygge oppvekstvilkår.

29. Tenk budskap og språk…Hva er det vi vil si?Hva er den lille historien?Hvordan passer det inn i den store historien?Hvem er det jeg snakker til nå?Hvilke språklige bilder kan jeg bruke?Ikke ”presedens”, ”substans”, ”materielt innhold”, ”Dokument 8”, ”revidert”

30. Hjelp, en journalist! - media som medspiller • Leserbrev og kronikker • Inviter pressen på arrangementer • Pressekonferanse • Selge saker inn til aviser, radio og tv • Tips og bakgrunnsstoff

31. Når du ringer... • Bruk journalistens eget språk • ”Tips”, ”god sak”, ”nyhet”, ”alene om”, ”gode bilder” • ”Hei, dette er NN fra Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Jeg vil bare tipse dere om noe jeg tror kan være en god sak, og dersom du er interessert, skal du få den eksklusivt. Jeg tror til og med vi kan få tatt gode bilder”. Har du personlig kontakt med en journalist er dette kanskje den beste og mest effektive måten å få en sak inn i media på

32. Nyhetskriterier • Nyhet • Konsekvens • Aktualitet/oppfølging • Konflikt • Person • Dramatikk • Kjendiser • Nytte • Uvanlighet

33. Andre forhold som påvirker • Eksklusivitet • Oppfølging • Illustrasjon • Nyhetsbildet • Deadline • Journalisten • Årstid • Emosjoner • Geografi • Metning • Klarhet • Selektivitet

34. Når du skal intervjues • Hva er budskapet? • Ikke flere budskap! • Tenk i språklige bilder! • Vær godt forberedt • Er du uforberedt: kjøp deg tid

35. Tips til forberedelser • Hvem er journalisten? • Hva vil journalisten spørre om? • Hva er journalistens vinkling? • Ha svar klare på forventede spørsmål • Ha det du tror er relevant informasjon klar • Tenk illustrasjoner og bilder • Skriftlig informasjon er bra • Prøveintervju • Gjør klare avtaler om tidsbruk og gjennomlesing • Hvor skal intervjuet gjøres?

36. Under intervjuet.. • Gode formuleringer er drillet inn • Vær offensiv, ikke ”offer” • Kortfattet og poengtert • Enkelt • Strukturert • Styr unna fremmedord og faguttrykk • Gjenta hovedbudskapet

37. Vis aktsomhet! • Klare avtaler om formålet med samtalen • Gjennomlesing og rett til å endre • Kryssklipping • Hemmelige opptak • ”Alt du sier kan bli brukt” • Ta opp samtalen selv? • Spillereglene endres

38. Når krisen først har inntruffet, bør vi håndtere den på følgende måte: ·     Innrøm at det er en krise. ·       Utpek en talsperson. ·       Lag et opplegg for henvendelser. ·       Vær tilgjengelig, åpen og ærlig ·       Avhold pressekonferanse om nødvendig. ·       Foreta gjennomgang og evaluering av media. Vurder faste pressebriefinger.

39. Fra vedtak til nyhetssak: Eksempel fra stats-budsjettet 2002

40. Gruppeoppgave 1: Diskuter med sidekvinnen hvordan Arbeiderpartiet ønsker å stå frem og hvordan det fremstilles av media. Har vi noen utfordringer? Gruppeoppgave 2: Gå sammen i grupper og omformuler budskapet til å bli mer emosjonell og personlig. Etterpå leser alle gruppene sin tekst høyt. Diskuter resultatet. Likestillingsloven Likestillingslovgivning er viktig for å fastsette rettigheter, og for å skape endringer. Loven må bli et verktøy i forkant av utviklingen. Den må være progressiv, proaktiv og anvendelig. En endring av likestillingsloven er derfor nødvendig. Kvinnepolitisk syre/landskvinne­konferansen støtter intensjonen i forslaget. Bruk av positiv særbehandling, kvotering og øremerking av stillinger er nødvendig for å skape endringer. Vi ønsker lovbestemmelser om minst 40 % representasjon av kvinner i alle offentlige og private utvalg, styrer og råd, med rekruttering fra hele landet.

41. Gruppeoppgave 3: Prøv å lag en sak på bakgrunn av den vedtatte teksten i plattformen for kommunevalget 2003. Bruk fantasien! Etterpå går dere sammen to og to der dere bytter på å være journalist og politiker. Spill rollespill der dere øver dere på å selge saken til journalisten. Etterpå kan dere diskutere hvordan det gikk og hvordan dere kan bli enda mer overbevisende. Diskuter i plenum til slutt. Gruppeoppgave 4: En internasjonal undersøkelse viser at det er svært få kvinner i ledende stillinger. Lokalradioen ringer til deg for å få en kommentar. Gå sammen med sidekvinnen og øv dere på å formulere et klart og konsist budskap. Bytt på å være journalist og politiker. Hvor lang tid tar det å formulere budskapet? Hvilke virkemidler brukte du?

42. Hjemmelekse til neste dag: Vi vet at leserinnlegg i lokalaviser leses av mange og at mange journalister bruker leserinn­leggene for å ta opp saker. Ta utgangspunkt i stedet du kommer fra. Finn en sak som engasjerer deg og skriv et leserinnlegg. Kursleder og deltakere skal gi tilbakemelding senere. Målet er at ditt leserinnlegg skal bli tatt inn i avisen etter kurset.

43. Kvinner i fokus - innhold • Del I: Hvordan nå frem • Kroppsspråk • Hersketeknikker • Tale- og debatteknikk • Del II: Slik fungerer media • Kunsten å fortelle en historie • Å bruke media som medspiller • Selge en sak • Hvordan tenker mediene? • Når du skal intervjues • Fra vedtak til god nyhetssak • Krisehåndtering • Del III: Forhandlinger • Hva er forhandlinger • Formelle og uformelle forhandlinger • Hva skjer egentlig i forhandlingen • Kvinner i forhandlinger • ”Hit – men ikke lenger” • Hvordan takle kranglefanten? • Teknikker vi må vite om – men ikke ønsker å bruke • Hvordan når jeg frem?

44. Formålet med denne kursenheten er å: 1. Lære hva forhandlinger er 2. Lære forskjellen mellom formelle og uformelle forhandlinger 3. Lære om å se at beslutningen ikke alltid skjer der en tror 4. Kommunikasjon i forhandlinger 5. Har det å være kvinne noe å si? 6. Lære å si: ”Hit, men ikke lenger!” 7. Få tips om hvordan kranglefanten skal takles 8. Teknikker vi må vite om, men som vi ikke ønsker å bruke 9. Se mulighetene: ”Hvordan når jeg frem”? "Ok, da – hvis dere bevilger penger til barnehagene så kan vi se på den veistubben" • Forhandlinger:

45. Kvinner i forhandlinger… Forskning viser at det er kjønnsforskjeller i “fjes til fjes” forhandlinger, hvor kvinner viser en mer samarbeidsvillig adferd enn menn. I datastyrte forhandlinger minsker den stereotype forhandlingsadferden (Walters, Stuhlmacher and Meyer, 1998). Er dette riktig? Og i såfall hvorfor?

46. Hvor skjer egentlig beslutningen? ”det er ikke like morsomt nå som vi har fått en kvinne” Kjell-Magne Bondevik om lønnsforhandlinger og LO-leder Gerd-Liv Valla

47. Kan kvinner forhandle? Påstander: • ”Kvinner har en hemmelig drøm å bli oppdaget, de går ikke aktivt inn i forhandlinger, de venter pent på å få tildelt og kan risikere å vente hele livet. • Kvinner bruker for liten tid på forhandlinger • Ofte ønsker de bare å komme ut av lokalet fortest mulig • Kvinner tror på alle de rituelle utsagn ved et forhandlingsbord: som ”vi er så økonomisk presset”, ”du må forstå at det ikke er penger i kassen”.

48. Hva er forhandlinger? Når to eller flere parter med delvis motstridende interesser prøver å komme frem til en felles beslutning, forhandler de. Forhandlinger er utfordrene fordi vi skal prøve å komme frem til en best mulig avtale med personer som kan være delvis uenige med oss. Formelle forhandlinger er som oftest regelstyrte. Det finnes prosedyrer, rammer og strukturer som regulerer forhandlingene. Vi vet når, hvor og hvordan de skal skje. Uformelle forhandlinger: Hver dag er vi også en del av forhandlinger uten at det er et sett kjøreregler for forhandlingene. Det kan være at du forhandler med sjefen om å få flyttet tidspunktet for et møte eller snakker med en underordnet om når det skal avholdes kurs. Dette har vi kalt uformelle forhandlinger.

49. Forberedelser og evaluering.. • Det er viktig å tenke over forhandlingene i ettertid. Det er syv spørsmål som er viktige å stille oss selv (Rognes 2001): • -         er mine interesser godt ivaretatt? • -         Er interessene til den andre ivaretatt på en akseptabel måte? • -         Vil utenforstående bli skadelidende? • -         Er avtalen bedre enn alternativene til en forhandlet løsning? • -         Er dette den best mulige løsningen jeg kunne oppnå med • den andre parten? • -         Kommuniserte vi bra? • -         Ønsker jeg å forhandle med parten igjen senere?

50. Kommunikasjon i forhandlinger • Informasjonsfasen Den gode forhandler stiller spørsmål • Signaler Vi vil ikke tillate at fangene frigis på Australsk jord • Betinget kommunikasjon Hvis du …konkret……………….., vil jeg ……….vag/uspesifik • Konkret tilbud OGSÅ STILLE!