To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900

1. To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900 Du, som seiler de norske fjæld og synger for vuggen hos sønderjyden, befalte ved Halden en brandrød kvæld og hørtes samtidig i barnefryden; du hjærternes hjærte, vort norske maal, i fryd som i smerte vor hellige bolig med Gud fortrolig, – vi elsker dig! Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), skrevet 1900 Om seint me kjem, så er det med klem, me vil garden rydja. Bondemål, kvast som stål gjev ikkje lenger tål. Norsk mål vil me i Noreg hava, ikkje lenger med dansken kava. Bondemål, kvast som stål gjev ikkje lenger tål. Ivar Mortensson Egnund (1857-1934), skrevet 1906

2. Hovedtrekk i 1907-reformen (norsk-dansk → norsk riksmål) Forandring Eksempel Skrivemåte: Dobbel endekonsonant i enkelte ord buk → bukk, hug → hugg Lydverk: Hard konsonant i mange ord dræbe → dræpe, ud → ut, kage → kake Formverk: Ubestemt form flertall av substantiv heste → hester, huse → hus Preteritum av regelrette svake verb kastede → kastet, fiskede → fisket Preteritum av svake kortverb boede → bodde, naaede → naadde

3. Skrivemåte: aa erstattes med å heimlig skrivemåte av mange fremmedord maal → mål chocolade → sjokolade, cigar → sigar, nation → nasjon, eksplosion → eksplosjon Hovedpunkter i 1917-reformen (1) Obligatoriske forandringer i begge målformene

4. Skrivemåte: æ → e i mange ord ld → ll og nd → nn, men bare der landsmål hadde ll og nn mer gjennomført dobbel endekonsonant Formverk: bestemt form flertall av substantiv sætte → sette, læse → lese, dræpe → drepe fald → fall, mand → mann, men fremdeles sild og land hat → hatt, top → topp, tak → takk, hul → hull hesterne → hestene, gjesterne → gjestene Hovedtrekk i 1917-reformen (2)Riksmål - obligatoriske forandringer

5. Lydverk: nye ordformer, særlig diftongformer Formverk: hunkjønn bestemt form entall intetkjønn bestemt form flertall preteritum av regelrette svake verb bro → bro/bru, gulv → golv/gulv, sten → sten/stein, løse → løse/løyse, løs → løs/laus boken → boken/boka, bygden → bygden/bygda dyrene → dyrene/dyra, fjellene → fjellene/fjella kastet → kastet/kasta, fisket → fisket/fiska Hovedtrekk i 1917-reformen (3)Riksmål - valgfrie forandringer

6. Skrivemåte: stryking av ”stum” d i en del ord Formverk: bestemt form flertall av substantiv breid→ brei, lid → li, heid → hei hestarne → hestane, gjesterne → gjestene Hovedtrekk i 1917-reformen (4)Landsmål - obligatoriske forandringer

7. Lydverk: monoftong i stedet for diftong dobbel konsonant i stedet for enkel Formverk: ending i hunkjønn bestemt form entall og intetkjønn bestemt form flertall på –i eller –a draum→ draum/drøm, haust →haust/høst, høyra → høyra/høra ven →ven/venn, fatig→ fatig/fattig, gamal → gamal/gammal boki → boki/boka, soli → soli/sola, dyri → dyri/dyra, husi → husi/husa Hovedtrekk i 1917-reformen (5)Landsmål - valgfrie forandringer

8. Skrivemåte: øi erstattes med øy, for å få samme skrivemåte som i nynorsk endring av skrivemåte i enkelte vanlige ord, for å få samme skrivemåte som i nynorsk Lydverk: fjerning av en del konservative valgfrie former Formverk hunkjønn bestemt form entall intetkjønn bestemt form flertall fløite → fløyte, høi → høy mig → meg, dig → deg, sig → seg, op → opp ben/bein → bein, løv/lauv → lauv, frem/fram → fram; nu/nå → nå; efter/etter → etter; sne/snø → snø; sprog/språk → språk boken/boka → boka, bygden/bygda → bygda dyrene/dyra → dyra, fjellene/fjella → fjella Hovedpunkter i 1938-reformen – bokmål

9. Lydverk: gjeninnføring av diftongformer gjeninnføring av enkeltkonsonant Formverk: i-form i hunkjønn bestemt form entall og intetkjønn bestemt form flertall blir klammeform draum/drøm → draum, haust/høst → haust, høyra/høra → høyra/[høra] koma/komma → koma, gamal/gammal → gamal/[gammal] boki/boka → boka/[boki], soli/sola → sola/[soli], dyri/dyra → dyra/[dyri], husi/husa → husa/[husi] Hovedpunkter i 1938-reformen – nynorsk