1 / 10

Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling

Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling. Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014. Politikkens rolle – hvorfor og hvordan.

latika
Télécharger la présentation

Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken?Modeller for endogen teknologiutvikling Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014

  2. Politikkens rolle – hvorfor og hvordan • Teknologipolitikk – stimulere til Forskning og Utvikling (FoU) dersom det er eksternaliteter/imperfeksjoner i FoU-markedet • Klimapolitikk - regulere utslipp av klimagasser • Direkte reguleringer/prisvirkemidler • Klimapolitikk stimulerer klimateknologiutvikling • Teknologipolitikk er komplementært til klimapolitikk, ikke substitutt • En forutsetning for utvikling av klimateknologier er at det er etterspørsel etter slike teknologier fordi klimautslipp reguleres • Først-best klima- og teknologipolitikk: • Pris på CO2-utslipp lik den optimale - internasjonal kvotepris/skatt • FoU-subsidie korrigerer for eksternaliteten/imperfeksjonene i teknologimarkedet • -> To eksternaliteter og to virkemidler • Innarbeide teknologiutvikling – FoU – i makroøkonomiske modeller (vekstmodeller)

  3. Hva er samfunnsøkonomisk riktig nivå på teknologiutviklingen? • FoU-politikk skal korrigere for eksternaliteten/imperfeksjonen i teknologimarkedet • Skal klimateknologiutvikling støttes mer/mindre enn annen teknologiutvikling? • Er eksternalitetene større for klimateknologier fordi de er umodne –eller er kunnskapsspilloverne større? (Dechelepretre et al, 2013) • Effekter av å vri FoU-støtten mot klimateknologier når klimautslipp er regulert (Bye og Jacobsen, 2011) • Hvordan skal teknologipolitikken utformes over tid? • Fallende subsidiesatser når klimapolitikken blir strengere over tid, (Heggedal og Jacobsen, 2011)

  4. Generell likevektsmodell for norsk økonomi med endogen teknologiutvikling (ITC-modellen) • Forholdsvis aggregert (15 næringer totalt) • Modellerer FoU-produksjon og produksjon av FoU–intensiv kapital -> Teknologiutvikling • «Står på skuldrene til kjemper» -> Spillovereksternalitet fra akkumulert kunnskap i produksjon av FoU • Imperfekt konkurranse i produksjonen av FoU-intensiv kapital - Jo flere varianter jo bedre! – øker produktiviteten • To typer teknologiutvikling: Generell og klimateknologi (ccs) • To FoU-næringer som produserer patenter og nye teknologier basert på patentene • Liten åpen økonomi, priser og rente gitt på verdensmarked

  5. Vri FOU-støtten (Bye og Jacobsen, 2011) I utgangssituasjonen: Lik subsidiesats til all type FoU Politikkalternativer: • Mer støtte til FoU i CCS-teknologi • Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av FoU-støtten fra generell FoU til FoU i CCS-teknologi. Uendret CO2-avgift • Mer støtte til FoU i generell teknologiutvikling • Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av FoU-støtten fra FoU i CCS-teknologi til generell FoU. Uendret CO2-avgift Antar: • Like kunnskapsspillover i generell FoU som i FoU i CCS-teknologi • Ingen kunnskapsspillover mellom generell FoU og FoU i CCS-teknologi

  6. Velferdseffekter av å vri FoU-støtten • Vri mot generell FoU gir mer velferd, mens vri mot FOU i CCS-teknologi gir mindre velferd. Hvorfor? • To kilder til produktivitetsvekst – gjelder for generell og CCS FoU: • Spillover i produksjonen av FoU, men avtagende skalaeffekt • Jo flere teknologier jo bedre – økt produktivitet av FoU-intensiv kapital • Mer til generell FoU: • Økt generell FoU – samlet FoU øker -> Generell produktivitetsvekst øker -> Positivt for hele økonomien (alle sektorer bruker generell FoU-intensiv kapital) • Mer til FoU i CCS-teknologi: • Gir relativt stort skift for FoU i CCS-teknologi. Avtakende utbytte både direkte i patentproduksjonen og av kunnskapsspilloverne blir mer fremtredende -> Den positive produktivitetsøkningen blir mindre – samlet FoU faller • Produktivitetsøkningen går via lavere kostnader for produksjon av gasskraft med CCS -> Liten effekt på resten av økonomien • Gir lavere pris på elektrisitet - økt produksjon i kraftintensiv industri som har en samfunnsøkonomisk kostnad pga lavere faktorpriser

  7. Strengere klimapolitikk (økt CO2-avgift) • Verdien av investeringer i CCS-teknologi øker. Velferdstapet av å reallokere FoU-støtte til FoU i CCS-teknologi reduseres. • Velferdsgevinsten ved å reallokere FoU-støtte til annen teknologiutvikling reduseres. • -> Velferdsgapet mellom de to politikkalternativene reduseres • Selv ved svært høy CO2-avgift vil generell FoU-støtte være marginalt bedre enn FoU-støtte til CCS-teknologi. • Stimulere generell teknologiutvikling er bedre for økonomisk velferd enn selektiv støtte til CCS-teknologi som har begrenset effekt på innenlandsk produktivitet

  8. Figure 1. Welfare effects of R&D policy shifts, percentage change from respective baseline scenarios. Carbon tax in euro General = General R&D support scenario CCS = CCS R&D support scenario

  9. Oppsummering, vri FoU-politikken • FoU-politikk som stimulerer generell produktivitetsutvikling bedre for økonomisk velferd • Høyere pris på CO2 øker underinvesteringene i klimateknologi • FoU-politikk mot klimateknologi større velferdseffekt • Eksport av CCS-teknologi viktig drivkraft for positive velferdseffekter av FoU-støtte til CCS-teknologi uavhengig av global kvotepris • Vår analyse: Lik klimapolitikk hjemme og i utlandet. Kjøp/salg av kvoter for uendret nasjonalt utslipp • Ingen effekter av teknologigjennombrudd på global kvotepris

  10. Utfordringer – teknologiutvikling og makroøk modeller • Bedre empirisk fundament for eksternaliteter og markedsimperfeksjoner knyttet til FoU og spredning av nye teknologier • Er det forskjeller mellom ulike typer teknologier? • Modne vs umodne teknologier? • Klimateknologier mer umodne? • Spredningseksternaliteter?

More Related