Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov 2010
Hva er attribusjon? • KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD • Interpersonlig attribusjon (om andre): • "Per strøk til eksamen” ”… fordi han…” • Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): • "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner” ”… fordi jeg …”
Attribusjon • Attribusjoner er kognitive • Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) • Mange slagsider (systematiske feil)! • Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi • Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess • Attribusjon har konsekvenser • Eks.: Lært hjelpeløshet
Attribusjon: Eksempler • Hans skumper borti Per • “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans] • “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen] • Lært hjelpeløshet • Opplever manglende kontrollmulighet “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll] gir opp • Mange flere…
Attribusjon: DISP vs. SIT • Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt • 1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums” • 2. Tolker:Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon • 1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige” • 2. Tolker:Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon
Attribusjon: Teorier • H. Kelley: ANOVA-modellen • Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)? • Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er: • Bare Per strøk til eksamen (ingen andre) noe med Per (DISP) • Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen noe med eksamen (SIT) ANOVA = ”ANalysis of Variance”
Kelley: ANOVA Situasjonell Disposisjonell Vanlig? Konsistent? Spesifikk? ”Per fikk A til eksamen” - INGEN ANDRE I KULLET FIKK A - PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER - PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER = ____________ attribusjon
Kelley • To teorier: • ANOVA-modellen (1967) • Kausale skjemaer (1973) • Kritikk av ANOVA-modellen • Ny teori om hvordan attribusjon foregår • Discounting • Augmenting
Kelley • Discounting (”tvilsprinsippet”) • Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis andre mulige årsaker er til stede i situasjonen • Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?” • Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?” Vennlig? Vil selge meg noe? ? Vennlig
Kelley • Augmenting (”styrking”) • ”Har lyst på en skitur i morgen, gitt” ( + ) + • ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - ) Gikk faktisk på skitur Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vi vet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak
Attribusjon: Teorier • Daryl Bem: Selvattribusjon • Enkel teori: • Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… • Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd • Eksempel: • “Er du sulten”? • Verken sulten eller mett SPISER MYE “Jeg var sulten!” • Verken sulten eller mett SPISER LITE “Jeg var ikke så sulten” Sosial informasjon
Selvattribusjonsteori • Enkel, kognitiv teori • Vi trekker slutning om private forhold (holdninger, meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd • Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til Festingers dissonansteori (mer senere…) • Direkte inspirert av… Skinner, B. F. (1945).The operational analysis of psychological terms.Psychological Review, 52, 270-277
Attribusjon: Dimensjoner • Lokus: Hvor plasseres forklaringen? • ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” SITUASJONELL ÅRSAK • ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok” PERSONLIG ÅRSAK • Stabilitet/ustabilitet • "Per strøk fordi han er dum" STABIL • "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene" USTABIL • Global vs. spesifikk • ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” GLOBAL • ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” SPESIFIKK • Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: • "Per strøk fordi han ble syk under eksamen” UKONTROLLERBAR • "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” KONTROLLERBAR
Attribusjon: Eksempler Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt • Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?
Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN URO SKYLDES PILLEN KAN SLAPPE AV SOVNER URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN SOVNER SENERE
Attribusjon: Eksempler Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Undermining (Deci & Ryan, 1987) Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så: Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke Hva skjer?
Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER: LEKTE FØR UTEN BELØNNING BELØNNING MIN MOTIVASJON??? LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LEKER UTEN BELØNNING ”JEG LIKER Å TEGNE” Se metodeboken (Svartdal, 2004, s. 189)
Sysematiske feil i attribusjon • Feil – i forhold til hva? • Norm: Kelley’s ANOVA-modell • Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet av Kelley selv! • Likevel:
Den fundamentale attribusjonsfeilen • Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) • Correspondence bias (Jones & Davis, 1965) • Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses • Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen ”fartsbølle” (DISP) • Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. • Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen) Correspondent inference theory – meget viktig!
Aktør-observatørforskjeller Jones & Nisbett (1971) • Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” • Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet” Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner
Self-serving bias (Miller & Ross, 1975) • Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt • Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen • Om grupper: ”Ultimate attribution error” • Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt • Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt • “Belief in a just world” (Lerner, 1977) • Voldektsoffer skyld • Arbeidsløs egen skyld Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias
Falsk konsensus • ”Andre er som meg” • Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? • Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere) 2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)
Illusion of control (Langer, 1975) • Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. • Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50. VELGE lodd -- Salg: $8.67 TILDELT lodd -- Salg: $1.96 M.a.o.: VALG følelse av kontroll over utfall R
Misattribusjonseffektene • Utgangspunkt • Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp • Implikasjon • Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves • Eksempel: Dutton & Aron, 1974 (bakerst i metodeboken)
Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974) • Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro • Betongbro ingen arousal • Hengebru arousal (redsel) • Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres • Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen • Avhengige variabler • Historie til TAT-kort • Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer • Resultater • Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen • Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”
