Første punkt er at entreprenørfirmaet har alt i orden

1. Er entreprenøren med sin erfaring kvalifisert nok til å ta totalansvar for driftene, eller er det fortsatt behov for tett oppfølging med denkostnad det innebærer?

2. Første punkt er at entreprenørfirmaet har alt i orden • intern-kontroll • dokumentasjon på ansattes kvalifikasjoner • ”godkjente maskiner” og rutiner

3. Hva skal vi her definere som totalansvar?

4. Ut fra vårt ståsted så vil jeg definere dette slik: • Finne et passende kvantum på den enkelte eiendom ut fra skogbruksplan. • Finne riktige bestand vinter-sommer. • Fylle ut alle nødvendige papirer søknader-miljørapporter-kontrakter. • Finne ”riktig” kjøper til tømmeret og dermed bruke riktig apteringsinstruksjon. • Sette rett skogavgiftsats ut fra skogens investeringsbehov.

5. Utføre den praktiske delen av jobben • hogst-utkjøring • nødvendig utbedring av bilveger og snuplasser • oppynting etter drift

6. Dokumentere at alt blir gjort riktig og ta vare på dette for eventuell kontroll. • kalibrering og kontroll av apteringsutyret • miljørapporter – levende skog - eventuelt hogsttillatelser • kontrakter på de enkelt jobber • sende og ta vare på henteklarmeldinger på tømmer • Oppdatere driftplanene på eiendommen og gi råd til skogeier om videre behandling av området samt påvirke skogeier til å forstå sin rolle og sitt ansvar som grunneier.

7. Så tilbake til hovedspørsmålet der svaret må bli: Ja og Nei

8. Nei: 1.   Utdannelse som bachlor eller master i skogbruk er ikke godt nok for å tilfredstille den ”maskinelle” biten av det å være entreprenør. Altså selve utførelsen av jobben. 2.   Fagbrev som skogsmaskinfører tilfredstiller ikke det som trengs etter det vi mener må utføres utenfor maskinene.

9. Ja: 1.   Mange av dagens entreprenører har enten skolegang eller flere kortere og lengre kurser av forskjellige slag samt en meget lang og god erfaring til å håndtere et totalansvar.

10. Diskusjon: Er entreprenørene i dagens økonomiske situasjon villig til å ta et totalansvar og er det rom for å ta betalt for det? Er skogeier/skogeierorganisasjon villig til å innrømme den tillit som må til for at dette skal fungere eller er de redde for at vi entreprenører skal komme ut av rollen med bøyd hode og lua hånda?