Kirkekretsen skole kunnskap – trygghet - utvikling

1. Satsingsområder Kirkekretsen skolekunnskap – trygghet - utvikling

2. Satsingsområder Klasseledelse Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinn Veiledet lesing på mellomtrinnet Matematikk

3. Klasseledelse • Kirkekretsen skole skal være en "vi-skole", der de voksne tar lederskap og tilpasser sin adferd ut fra den enkelte elevs behov. Elevene må ha klare rammer og vite hva som kreves. • Lærerene har hatt en fagdag med Inger Berkastet og arbeidet videre med hennes innspill om gode læringsmiljøer. • Vi vil forene kunnskapslæreren og omsorgslæreren og bli stadig dyktigere i vår profesjon.

4. Slik vil vi arbeide videre Utarbeidelse av planer Innarbeide gode interne rutiner Felles forståelse av rutiner og klasseledelse Resursbruk avsettes til tiltak og evaluering Være en tydelig voksen Klasseregler knyttes opp mot samvær, arbeidsro og orden. Struktur med tydelig og forutsigbar ledelse. Høyt læringstrykk Differensiert undervisning Formidle forventninger Synliggjøre støtte Foreldresamtaler Foreldremøter Gode elevsamtaler Systematisk arbeid med elever som trenger tett oppfølging sosialt Tydelige forventtninger Støttende veiledning Konstruktiv tilbakemelding Korte og klare instruksjoner ”Oppdag” og forstørre positiv adferd

6. Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinn Med utgangspunkt i en forskningsbasert metode for lese-, skrive- og regneopplæring, utviklet i Australia og New Zealand, driver vi systematisk lese- og skriveopplæring. Elevene kartlegges jevnlig for at den enkelte elev skal få riktig lesebok og øvingsoppgaver ut fra eget mestringsnivå. Her har også skolebiblioteket en sentral rolle.

7. Programmet inneholder fire elementer:

8. 1. Stasjonsundervisning • For å ivareta en tilpasset opplæring har vi bl.a. innført strukturert stasjonsundervisning minimum to ganger i uka. Elevene organiseres etter nivå på leseferdighet. Arbeidet på stasjonene henger sammen med læringsmålet for økta. Gruppene er fleksible og elevene skifter grupper etter hvert som de utvikler seg. • Stasjonene er: veiledet lesing og skriving, ABC-stasjon, individuell skrivestasjon og digital stasjon. I tillegg kan det for eksempel være en formingsstasjon.

9. Eksempel på stasjoner på 2.trinn

10. 2. Veiledet undervisning • En lærer jobber med en gruppe elever som er på tilnærmet samme nivå. Elevene har samme tekst. Sammen har de en stimulerende samtale om teksten der de lærer om ord og begreper, sammensatt tekst, tegnsetting, intonasjon, tolkning osv. • Elevene leser teksten på egenhånd. Læreren følger med på lesestrategiene. • Sammen oppsummerer de ulike inntrykk fra teksten. Dette er med på å fremme leseglede og leselyst.

12. 3. Kartlegging I tillegg til de nasjonale prøver i matematikk, norsk og engelsk har vi kartleggingsverktøy til å dokumentere elevenes utvikling. • Norsk: • SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) • Ordkjedetest • STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) • Aski Raski • Matematikk: • Alle Teller • M-prøven • Kartleggeren • Engelsk: • Kartleggeren

13. 4. Ny start Ny start er et tilbud innenfor skolens arbeid med tilpasset opplæring og gis til elever på 2.trinn som ikke har fått godt nok utbytte av den ordinære lese- og skriveopplæringen. Undervisningen gis i læringsøkter på 20-30 min, flere ganger per uke, i 18 – 20 uker. Læringsøkta følger et stramt og strukturert mønster. Foreldrene informeres og følger opp med leksehjelp hjemme. Elevene kartlegges før, underveis og etter at opplæringen er avsluttet.

14. 5. Kompetanseutvikling Lærerne får en systematisk innføring og økt kompetanse innen lese- og skriveopplæringen, og i de ulike kartleggingsverktøy. Dette er organisert som fagdager, kurs, nettverksarbeid, hospitering, litteratur og intern veiledning.

15. 6. Samarbeid med foresatte • Forskning viser at foreldrene er svært betydningsfulle for egne barns læring og utvikling. • Foreldrenes innsats er viktig for å formidle en god holdning til skolen og som støtte og hjelp til elevenes innlæring. • Foreldrene skal innformeres om programmet og skoleres i hvordan de kan bistå sine barn med å lære å lese og skrive. • Videre skal foreldre og skole gjensidig informere underveis.

16. På vår skole har vi disse møtepunktene: • Foreldreskole • Foreldremøter • Utviklingssamtaler • Kontaktmapper • Fronter

17. Veiledet lesing på mellomtrinnet • Vi samarbeider med Hempa- og Fagerlund skole om prosjektet "Veiledet lesing på mellomtrinnet", der Mari Steen-Paulsen leder lærerne gjennom en kursrekke. • Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig slik at elevene klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. (Learning Media, 1997) • Veiledet lesing kan også på mellomtrinnet brukes som en stasjon i en stasjonsundervisning. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemning. (K. Gibran)

19. ”Å mektige feer, gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte! For jeg ville så gjerne at mitt barn skal få nøklene til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder – slik burde enhver mamma tenke! lesehunger, slik burde enhver mamma tenke” Astrid Lindgren

20. Matematikk • I samarbeid med Gerd Nilsen fra Furnes ungdomsskole deltar vi et prosjekt for å heve matematikkferdighetene hos elevene. Prosjektet tar utgangspunkt i kartleggingsverktøyet og veiledningshåndboken "Alle Teller" av Alistair McIntosh.

22. ”Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den.”Roald Dahl