1 / 79

NTNU Personalforum

Agenda. Statens Pensjonskasse i markedetDagens folketrygdOrdningen i Statens PensjonskasseAlderspensjonAFPUf?repensjonEtterlattepensjonPensjonsreformenNy folketrygdNy offentlig tjenestepensjon og AFP . Tjenestepensjonsmarkedet 4 hovedregimer i dag. Bruttopensjon. . Bruttogaranti66%.

lyre
Télécharger la présentation

NTNU Personalforum

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. NTNU Personalforum Statens Pensjonskasse 7. Oktober 2009 Ingrid Bratteberg

    2. Agenda Statens Pensjonskasse i markedet Dagens folketrygd Ordningen i Statens Pensjonskasse Alderspensjon AFP Ufrepensjon Etterlattepensjon Pensjonsreformen Ny folketrygd Ny offentlig tjenestepensjon og AFP

    3. Tjenestepensjonsmarkedet 4 hovedregimer i dag Offentlige bruttoordninger SPK, m.fl. Nettoordninger etter LOF Foretakspensjon Offentlige bruttoordninger private livselskap Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI Kollektive og individuelle livrenter Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum at ordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesniv, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Dette kalles ofte bruttogarantien. Ogs i privat sektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambisjonsniv for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden, men det er der ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen. En nettopensjon er et netto kronetillegg som ikke samordnes med andre ytelser, men som kommer uavkortet til utbetaling p toppen av en folketrygdytelse. En nettoordning kan ytelsesnivet ogs vre definert til 66%, men redusert ytelse fra folketrygden blir ikke kompensert av tjenestepensjonsytelsen. Offentlige bruttoordninger SPK, m.fl. Nettoordninger etter LOF Foretakspensjon Offentlige bruttoordninger private livselskap Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI Kollektive og individuelle livrenter Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum at ordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesniv, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Dette kalles ofte bruttogarantien. Ogs i privat sektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambisjonsniv for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden, men det er der ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen. En nettopensjon er et netto kronetillegg som ikke samordnes med andre ytelser, men som kommer uavkortet til utbetaling p toppen av en folketrygdytelse. En nettoordning kan ytelsesnivet ogs vre definert til 66%, men redusert ytelse fra folketrygden blir ikke kompensert av tjenestepensjonsytelsen.

    4. Hva betaler NTNU for den ansatte? For 2009 er satsen beregnet til 14,28 % av pensjonsgrunnlaget, herav 2% pensjonsinnskudd fra deg, dvs. arbeidsgiver betaler 12,28 %. Eksempel: Pensjonsgrunnlag p 400.000 x 12,28 % = kr 49 120,- Du betaler 400.000 x 2 % = kr 8.000,- Pensjonspremie fra arbeidsgiver innberettes ikke som lnn! Du fr fradrag for din andel p selvangivelsen Synliggjring av ansattefordel?

    5. Dagens Folketrygd

    6. Ytelse fra folketrygdens alderspensjon Figuren illustrerer hvor stor alderspensjonen fra folketrygden blir i prosent av lnnsinntekten, begge deler regnet fr skatt, for ulike lnnsniver. For en pensjonist som er gift med en annen pensjonist, vil kurven ligge lavere for enhver inntekt. Som vi ser her; Folketrygden er sterkt DEGRESSIV, dvs at den blir mindre og mindre i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder jo hyere inntekten er. Det henger sammen med at alle med ingen eller lav tidligere inntekt fr en minstepensjon. Figuren illustrerer hvor stor alderspensjonen fra folketrygden blir i prosent av lnnsinntekten, begge deler regnet fr skatt, for ulike lnnsniver. For en pensjonist som er gift med en annen pensjonist, vil kurven ligge lavere for enhver inntekt. Som vi ser her; Folketrygden er sterkt DEGRESSIV, dvs at den blir mindre og mindre i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder jo hyere inntekten er. Det henger sammen med at alle med ingen eller lav tidligere inntekt fr en minstepensjon.

    7. Folketrygd - Alderspensjon Oppbygning Alderspensjon: Fellesbetegnelse for minstesikring i dagens folketrygd og i et eventuelt annet fremtidig obligatorisk pensjonssystem. Pensjonsberegningene er bygget opp rundt grunnpensjon, tilleggspensjon og srtillegg. Grunnpensjon: Politisk fastsatt beregningsfaktor. Vedtas i Stortinget i forbindelse med det rlige pensjonsoppgjret. Grunnbelpet pr. 1.5.08 er kr 70.256. kningen pr. 1.5.08 tilsvarer 5.15%. Gjennomsnittlig G for 2008 er kr 69.108 Pensjonsgivende inntekt: I folketrygden er pensjonsgivende inntekt all arbeidsinntekt vi betaler trygdeavgift av Personinntekt (brutto alminnelig inntekt). Se bort i fra 28% skatt. Viere grunnlag enn i SPK. Inntekt > 1G. Knekkpunkt 6G. Toppunkt 12G. Inntekt over 6G teller kun med 1/3. Pensjonspoeng: Denne regelen gjelder imidlertid bare for inntekt opp til 6G, det vil si 421.536 kr i 2008. Her har opptjeningsregelen et skalt knekkpunkt, slik at inntekt over 6G bare teller en tredel i forhold til inntekt under 6 G. Inntekt over 12 G gir ingen pensjonspoeng i det hele tatt. Fr 1992: maks poengtall 8.33. Knekkpunkt 8G. Etter 1992: maks poengtall 7.00. Knekkpunkt 6G. Beregning av poengtall etter 1992: ((1/3) * (12G > Inntekt > 6G) + (inntekt < 6G)) 1G / G. Opptjeningstid: antall r med inntekt strre enn 1G. Alle r med inntekt over 1G (snittverdien) medregnes som poengr. Poengr fr 1992 blir godskrevet med 45% av G. Poengr etter 1991 blir godskrevet med 42% av G. Lavere opptjeningstid gir avkortning av tilleggspensjonen med 1/40 for hvert r uten pensjonspoeng. Sluttpoeng: SLP benyttes i den endelige utregning av tilleggspensjonens strrelse. Gjennomsnittlig poengtall av de 20 hyeste pensjonspoengene opptjent fra og med 1967. Bestersregel: Full opptjening krever 40 rs opptjening av poeng De 20 hyeste inntektsrene i lpet av yrkeslivet som er mest utslagsgivende for pensjonen Har en frre enn 20 r med poeng tas det gjennomsnitt av de rene man faktisk har.Alderspensjon: Fellesbetegnelse for minstesikring i dagens folketrygd og i et eventuelt annet fremtidig obligatorisk pensjonssystem. Pensjonsberegningene er bygget opp rundt grunnpensjon, tilleggspensjon og srtillegg. Grunnpensjon: Politisk fastsatt beregningsfaktor. Vedtas i Stortinget i forbindelse med det rlige pensjonsoppgjret. Grunnbelpet pr. 1.5.08 er kr 70.256. kningen pr. 1.5.08 tilsvarer 5.15%. Gjennomsnittlig G for 2008 er kr 69.108 Pensjonsgivende inntekt: I folketrygden er pensjonsgivende inntekt all arbeidsinntekt vi betaler trygdeavgift av Personinntekt (brutto alminnelig inntekt). Se bort i fra 28% skatt. Viere grunnlag enn i SPK. Inntekt > 1G. Knekkpunkt 6G. Toppunkt 12G. Inntekt over 6G teller kun med 1/3. Pensjonspoeng: Denne regelen gjelder imidlertid bare for inntekt opp til 6G, det vil si 421.536 kr i 2008. Her har opptjeningsregelen et skalt knekkpunkt, slik at inntekt over 6G bare teller en tredel i forhold til inntekt under 6 G. Inntekt over 12 G gir ingen pensjonspoeng i det hele tatt. Fr 1992: maks poengtall 8.33. Knekkpunkt 8G. Etter 1992: maks poengtall 7.00. Knekkpunkt 6G. Beregning av poengtall etter 1992: ((1/3) * (12G > Inntekt > 6G) + (inntekt < 6G)) 1G / G. Opptjeningstid: antall r med inntekt strre enn 1G. Alle r med inntekt over 1G (snittverdien) medregnes som poengr. Poengr fr 1992 blir godskrevet med 45% av G. Poengr etter 1991 blir godskrevet med 42% av G. Lavere opptjeningstid gir avkortning av tilleggspensjonen med 1/40 for hvert r uten pensjonspoeng. Sluttpoeng: SLP benyttes i den endelige utregning av tilleggspensjonens strrelse. Gjennomsnittlig poengtall av de 20 hyeste pensjonspoengene opptjent fra og med 1967. Bestersregel: Full opptjening krever 40 rs opptjening av poeng De 20 hyeste inntektsrene i lpet av yrkeslivet som er mest utslagsgivende for pensjonen Har en frre enn 20 r med poeng tas det gjennomsnitt av de rene man faktisk har.

    8. Alderspensjon Oppbygning 1 G for enslig (p.t. kr. 70.256) 0,85 G for gift/samboende (kr. 59.718) Full trygdetid gir full grunnytelse Tilleggspensjon utregnes ved formel: Sluttpoengtallet x G x 42 % x poengr/40 Grunnpensjon Inntektsuavhengig Tilleggspensjon inntektsavhengig Fordi FTR har en sosial profil som alltid har vrt en del av folketrygdens velferdsmodell har det blitt tatt hensyn til at enslige lever dyrere enn gifte. Tilleggspensjon Beregnes etter de 20 beste inntektsrene sett i forhold til grunnbelpet for de aktuelle r. Tilleggspensjon fremkommer ved multiplisere grunnbelpet med sluttpoengtallet, videre ved multiplisere med 0,42 (42 kalles pensjonsprosenten), og deretter ved multiplisere med justeringsfaktoren for antall poengr. Fr 1992: 45% Etter 1992: 42% En tilleggspensjonist har tjent opp en tilleggspensjon strre enn srtillegget Grunnpensjon Inntektsuavhengig Tilleggspensjon inntektsavhengig Fordi FTR har en sosial profil som alltid har vrt en del av folketrygdens velferdsmodell har det blitt tatt hensyn til at enslige lever dyrere enn gifte. Tilleggspensjon Beregnes etter de 20 beste inntektsrene sett i forhold til grunnbelpet for de aktuelle r. Tilleggspensjon fremkommer ved multiplisere grunnbelpet med sluttpoengtallet, videre ved multiplisere med 0,42 (42 kalles pensjonsprosenten), og deretter ved multiplisere med justeringsfaktoren for antall poengr. Fr 1992: 45% Etter 1992: 42% En tilleggspensjonist har tjent opp en tilleggspensjon strre enn srtillegget

    9. Beregning av folketrygdens alderspensjon Lnn 450.000 sivilstand gift Grunnpensjon (70.256 x 0.85) 59.718 Beregning av tilleggspensjon Lnn inntil 6G (6 x 70.256 = 421.536): 421.536 Lnn over 6G (450.000 421.536) x 1/3 9.488 Pensjonsgivende inntekt (PI): 431.024 Poengtall/sluttpoengtall (PI - G / G) = (431.024 70.256) / 70.256 = 5,14 Tilleggspensjon (SLP x G x 0,42) = (5,14 x 70.256 x 0,42) = 151.669 Sum alderspensjon fra Folketrygden: 211.387 Folketrygd i % av lnn: 211.387/450.000 = 46,9% Silje - gift Fdt 1950 Stabil inntekt p kr 450 000 Bruker beregningsmetode for etter 1992 knekkpunkt p 6G og pensjonsprosent p 42%. 40 rs opptjeningSilje - gift Fdt 1950 Stabil inntekt p kr 450 000 Bruker beregningsmetode for etter 1992 knekkpunkt p 6G og pensjonsprosent p 42%. 40 rs opptjening

    10. SPK-ordningen Hvordan blir pensjonen beregnet. Pensjonsgrunnlag Tjenestetid Pensjonsgrad Bruttopensjon = garantert samlet pensjonHvordan blir pensjonen beregnet. Pensjonsgrunnlag Tjenestetid Pensjonsgrad Bruttopensjon = garantert samlet pensjon

    11. Nkkelbegreper for pensjonsordning i SPK 66%: g-regulert, livsvarig dekning/ytelse Premiefritak for ufre: opparbeider pensjonsrettigheter frem til 67 r. Arbeidsgiver betaler ingenting. (Forsikringsprodukt, forsikret huset ditt betalt premie) Full opptjening: def: nr du gr av kan du ikke opptjene mer. Sluttlnn: sluttlnnsbasert ordning. Pensjonsgrunnlaget kan vre hyere enn sluttlnnen. (sikringsbestemmelsen gr inn p senere) Permisjonsavtale: gitt visse permisjoner s fr du med deg opptil 100% OFA: alle offentlige tjenestepensjoner slr sammen tjenestetiden = veldig positivt66%: g-regulert, livsvarig dekning/ytelse Premiefritak for ufre: opparbeider pensjonsrettigheter frem til 67 r. Arbeidsgiver betaler ingenting. (Forsikringsprodukt, forsikret huset ditt betalt premie) Full opptjening: def: nr du gr av kan du ikke opptjene mer. Sluttlnn: sluttlnnsbasert ordning. Pensjonsgrunnlaget kan vre hyere enn sluttlnnen. (sikringsbestemmelsen gr inn p senere) Permisjonsavtale: gitt visse permisjoner s fr du med deg opptil 100% OFA: alle offentlige tjenestepensjoner slr sammen tjenestetiden = veldig positivt

    12. Bruttoytelse fra SPK ordningen Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten. Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten.

    13. Pensjonslikningen Alderspensjon

    14. Pensjonsgrunnlaget Ved beregning av pensjonsgrunnlaget er det vanligvis lnn p pensjonstidspunktet som legges til grunn Unntak: Sikringsbestemmelsen Tidligere perioder med hyere lnn Fungering Varierende deltidsprosent Pensjonsgrunnlaget begrenses til 12G

    15. Pensjonsgrunnlaget Periode med hyere lnn 600 400 200 16 23 30

    16. Pensjonsgrunnlaget Faste og variable tillegg Faste tillegg: Funksjonen man fr tillegg for m vre fast knyttet til stillingen. Tillegget m vre ment ha varighet p ett r eller mer, og m utbetales med et likt belp jevnlig hver mned. Variable tillegg Inngtt ved tariffavtale Vederlag for arbeid av regelmessig art i en ordinr stilling Forutsigbart

    17. Pensjonsgrunnlaget Gjennomsnittlig deltid Hvis et medlem i perioder har arbeidet deltid, regnes det ut en gjennomsnittlig deltidsprosent, og pensjonsgrunnlaget blir redusert tilsvarende. Ved medlemskap i mer enn 30 r, benyttes kun de 30 beste i beregningen Eksempel: 20 r i 40% stilling + 20 r i 100% stilling

    18. Tjenestetid 30 rs medlemstid ved direkte overgang fra stilling med rett til medlemskap i SPK til straks lpende pensjon Tjenestetidsbrk 30/30 Inkludert tid innenfor parter i Overfringsavtalen 100% stilling i de 30 rene med hyest stillingsprosent Ved oppsatte rettigheter beregnes annen tjenestetidsbrk: Faktisk tjenestetid/nevner Nevner = tid fra frste gangs ansettelse til aldersgrensen, innenfor intervallet [30,40]

    19. Pensjonslikningen - eksempel alderspensjon

    20. Pensjonslikningen - eksempel alderspensjon

    21. Alderspensjon Inntekt ved siden av All arbeidsinntekt kan i utgangspunktet pvirke en lpende pensjon Avgjrende faktorer: Medlemspliktig stilling (gjelder ogs stilling i kommunal og fylkeskommunal stilling) Pensjonist avlnning (155 kr/timen) ingen avkortning Privat virksomhet ingen avkortning Alle pensjonister har en selvstendig meldeplikt nr det gjelder ny/endret arbeidsinntekt For mer informasjon: Se www.spk.no

    22. Samordning Prinsippskisse alderspensjon Aldri vrt meningen at man skal f fullt opp fra BDE SPK OG FT. Det ville medfrt ca 110% pensjon, og ALLE ville gtt av fortest mulig. Bakgrunnen for samordning: Man kan tjene opp pensjonsrett i flere ordninger samtidig, men det har aldri vrt hensikten at man skal ha full pensjon fra flere ordninger Premieinnskudd er beregnet i forhold til at man ikke fr fulle rettigheter i alle ordninger Formlet med samordning: Samordning begrenser samlet pensjonsutbetaling til et rimelig niv i forhold til: - pensjonsgivende tjenestetid - bortfalt inntekt nr flere pensjoner utbetales Reduksjonen gjres som fradrag i tjenestepensjonen Folketrygden utbetales alltid i sin helhet Hovedregel ved samordning: Fradrag for 3/4 av grunnpensjonen Fradrag for tilleggspensjonen Fradrag for srtillegget Begrensninger i fradraget: Samordningsfradraget reduseres i forhold til tjenestetiden (t/30) Fradraget for grunnpensjon reduseres ogs i forhold til evt. deltidsprosent Fradraget for tilleggspensjon reduseres i forhold til evt. inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden Ikke samordning av forsrgingstillegg (etter 1.5.91)Aldri vrt meningen at man skal f fullt opp fra BDE SPK OG FT. Det ville medfrt ca 110% pensjon, og ALLE ville gtt av fortest mulig. Bakgrunnen for samordning: Man kan tjene opp pensjonsrett i flere ordninger samtidig, men det har aldri vrt hensikten at man skal ha full pensjon fra flere ordninger Premieinnskudd er beregnet i forhold til at man ikke fr fulle rettigheter i alle ordninger Formlet med samordning: Samordning begrenser samlet pensjonsutbetaling til et rimelig niv i forhold til: - pensjonsgivende tjenestetid - bortfalt inntekt nr flere pensjoner utbetales Reduksjonen gjres som fradrag i tjenestepensjonen Folketrygden utbetales alltid i sin helhet Hovedregel ved samordning: Fradrag for 3/4 av grunnpensjonen Fradrag for tilleggspensjonen Fradrag for srtillegget Begrensninger i fradraget: Samordningsfradraget reduseres i forhold til tjenestetiden (t/30) Fradraget for grunnpensjon reduseres ogs i forhold til evt. deltidsprosent Fradraget for tilleggspensjon reduseres i forhold til evt. inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden Ikke samordning av forsrgingstillegg (etter 1.5.91)

    23. Bruttoytelse fra SPK ordningen Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten. Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten.

    24. Permisjonsavtalen Innledning: Viktig skille mellom regler i AML og permisjonsavtalen. Permisjonsavtalen regulerer kun hvilke permisjoner man har rett til opprettholde medlemskap i SPK for samt varigheten p disse rettighetene. (Ikke varighet p rett til selve permisjonen). Se litt nrmere p rettighetene: *Fdselspermisjon: 1 r pr barn. Se nrmere p om kort tid *Omsorgspermisjon: Rettigheter til 3 r totalt sett. (NB: Mor og far til sammen ikke nevne dette spesifikt, vi kan ikke adm dette) OG uansett %uttak! *Beordringsplikt: M vre en reell beordring og dette gjres kun i det offentlige (for eksempel Forsvaret). M ikke vre etter egen sknad. Utvidet rett fra 2 til 3 r, men er med det mer absolutt (tidl ske srskilt om forlengelse) *Studiepermisjon:Sltt sammen Utdannelse til statstjeneste og studiereiser til utlandet til dette punktet. Total sum rett er n 3 r. ( realiteten en svekkelse av rett da studiereiser til utl alene utgjorde 2 r fr. Reduksjon av rettigheter pga sammensling). Viser til fellesbestemmelser 6 nr 5 som sier: Permisjon uten lnn for utdanne seg videre til statstjeneste . En arbeidstaker som p grunn av omsorgsarbeid har ftt sin utdannelse utsatt eller forsinket, kan f medregnet ytterligere inntil 1 r. NB: M vre relevant i forhold til ytterligere arbeid i staten. Dere kan godt innvilge permisjonen om ikke er det, men ikke knytt den til perm.avtalen. *Utfrelse av fylkeskommunal og kommunale verv: Nytt punkt i den nye avtalen, men kun en presiseringen av en eksisterende rett. Ordfrere (kan velge ordfrerordningen i KLP) bla (krever innbetaling av premie) Noen av disse permisjonen betales det premie for (arbeidsgiverandel medlemsandel). Dette str klart beskrevet i selve avtalen hvilke punkter som betinges av innskudd. MOD kan i enkelte tilfeller innvilge sknader om medregning av permisjon utenfor permisjonsavtalen Betale/ikke betale premie, varierer med type permisjon Innledning: Viktig skille mellom regler i AML og permisjonsavtalen. Permisjonsavtalen regulerer kun hvilke permisjoner man har rett til opprettholde medlemskap i SPK for samt varigheten p disse rettighetene. (Ikke varighet p rett til selve permisjonen). Se litt nrmere p rettighetene: *Fdselspermisjon: 1 r pr barn. Se nrmere p om kort tid *Omsorgspermisjon: Rettigheter til 3 r totalt sett. (NB: Mor og far til sammen ikke nevne dette spesifikt, vi kan ikke adm dette) OG uansett %uttak! *Beordringsplikt: M vre en reell beordring og dette gjres kun i det offentlige (for eksempel Forsvaret). M ikke vre etter egen sknad. Utvidet rett fra 2 til 3 r, men er med det mer absolutt (tidl ske srskilt om forlengelse) *Studiepermisjon:Sltt sammen Utdannelse til statstjeneste og studiereiser til utlandet til dette punktet. Total sum rett er n 3 r. ( realiteten en svekkelse av rett da studiereiser til utl alene utgjorde 2 r fr. Reduksjon av rettigheter pga sammensling). Viser til fellesbestemmelser 6 nr 5 som sier: Permisjon uten lnn for utdanne seg videre til statstjeneste . En arbeidstaker som p grunn av omsorgsarbeid har ftt sin utdannelse utsatt eller forsinket, kan f medregnet ytterligere inntil 1 r. NB: M vre relevant i forhold til ytterligere arbeid i staten. Dere kan godt innvilge permisjonen om ikke er det, men ikke knytt den til perm.avtalen. *Utfrelse av fylkeskommunal og kommunale verv: Nytt punkt i den nye avtalen, men kun en presiseringen av en eksisterende rett. Ordfrere (kan velge ordfrerordningen i KLP) bla (krever innbetaling av premie) Noen av disse permisjonen betales det premie for (arbeidsgiverandel medlemsandel). Dette str klart beskrevet i selve avtalen hvilke punkter som betinges av innskudd. MOD kan i enkelte tilfeller innvilge sknader om medregning av permisjon utenfor permisjonsavtalen Betale/ikke betale premie, varierer med type permisjon

    25. Overfringsavtalen Overfringsavtalen er en clearingordning mellom pensjonskasser, der pensjonsrettigheter og premiereserver flyttes mellom medlemsvirksomhetene Alle kommunale og fylkeskommunale ordninger er i hovedsak omfattet av overfringsavtalen. Clearingen foretas frst nr utbetalinger begynner lpe. Ved bevegelser innenfor SPK hensyntas dette fortlpende Siste pensjonssted utbetaler p vegne av de vrige, for eksempel SPK. Rettigheter opptjent i en privat tjenestepensjonsording kommer i tillegg til den offentlige ordningen, samordnes derfor ikke.

    26. Avtalefestet pensjon (AFP) Spareproduktene

    27. AFP Vilkr og beregning Vilkr Arbeidsgiver inngtt en avtale om AFP I lnnet arbeid p pensjoneringstidspunktet Inntekt (1G ret fr uttak, 1G i uttaksret omregnet til rsinntekt, 2G de beste 10 rene fra 1967 til ret fr pensjonering) Opptjening i folketrygden: 10 r etter fylte 50 r Opptjening i SPK: 10 r etter fylte 50 r Beregning Fra 62 r: Folketrygdens regler + AFP tillegg (kr 20 400 pr r) Fra 65 r: Beste av ENTEN (Folketrygdens regler + AFP tillegg) ELLER 66% bruttopensjon fra SPKs pensjonslikning AFP frtidspensjonering Ordningen omfatter statsansatte og lrere. Andre virksomheter med medlemskap i SPK kan ha inngtt tariffavtale som gir de ansatte rett til AFP. Du kan ske AFP fra du har fylt 62 r. M vre yrkesaktiv p pensjoneringstidspunktet. Mottakere av sykepenger har rett p AFP. Medlemmer som har permisjon uten lnn har ikke rett p AFP. Virksomheten m inng i en tariffavtale med AFP. De fleste har den hos oss (velge mellom tariffavtalen, Spekter, eller oss). Lov ta ut AFP s lenge du er i stilling (for eksempel sykemeldt) Karens: 1 mned etter fylte 62 r. Streik er ikke i lnnet arbeid (ikke lov ta ut AFP mens du streiker. FTR: 10 r med inntekt strre enn G SPK: retten til besteberegning fra 65 r AFP frtidspensjonering Ordningen omfatter statsansatte og lrere. Andre virksomheter med medlemskap i SPK kan ha inngtt tariffavtale som gir de ansatte rett til AFP. Du kan ske AFP fra du har fylt 62 r. M vre yrkesaktiv p pensjoneringstidspunktet. Mottakere av sykepenger har rett p AFP. Medlemmer som har permisjon uten lnn har ikke rett p AFP. Virksomheten m inng i en tariffavtale med AFP. De fleste har den hos oss (velge mellom tariffavtalen, Spekter, eller oss). Lov ta ut AFP s lenge du er i stilling (for eksempel sykemeldt) Karens: 1 mned etter fylte 62 r. Streik er ikke i lnnet arbeid (ikke lov ta ut AFP mens du streiker. FTR: 10 r med inntekt strre enn G SPK: retten til besteberegning fra 65 r

    28. AFP Beregning Delvis AFP kan tas ut med inntil 40%. Det vil si at man m arbeide i minst 60% stilling Gjelder ogs deltidsansatte Man kan ta ut AFP for resten av stillingen hvis man har delvis ufrepensjon AFP kan ikke overstige 70% av tidligere lnnsinntekt

    30. AFP-utbetaling 62-65 r AFP utbetalinger mellom 62 og 65 r blir beregnet ut ifra folketrygdens regelverk. AFP tillegg er fast og likt for alle. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiver. Grunnpensjonen varierer dersom en er gift/enslig. Tilleggspensjonen m beregnes for hver enkelt. Avhenger av antall poengr fra folketrygden, antall r med opptjening fr og etter 1992 og lnnsniv. Utbetalinger beregnet p FTRs regelverk utgjr mellom 40-50% av lnnsniv. Arbeidsgiver betaler selv om det er FTR beregnet er ikke dette finansiert av FTR. AFP utbetalinger mellom 62 og 65 r blir beregnet ut ifra folketrygdens regelverk. AFP tillegg er fast og likt for alle. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiver. Grunnpensjonen varierer dersom en er gift/enslig. Tilleggspensjonen m beregnes for hver enkelt. Avhenger av antall poengr fra folketrygden, antall r med opptjening fr og etter 1992 og lnnsniv. Utbetalinger beregnet p FTRs regelverk utgjr mellom 40-50% av lnnsniv. Arbeidsgiver betaler selv om det er FTR beregnet er ikke dette finansiert av FTR.

    31. Eksempel AFP ved fylte 62 r Gr av med AFP ved 62 r Pensjonsgrunnlag: 317 000 Folketrygdens regler gir flgende pensjonsutbetalinger:

    32. AFP-utbetaling fra 65 r FTR regelverk gjelder ogs mellom 65 og 67 r dersom dette er mest gunstig for medlemmet. Hovedregelen er likevel at det er SPK sitt regelverk som gjelder mellom 65 og 67 r. For ha rett p AFP beregnet etter SPKs regler m medlemmet ha 10 rs medlemskap etter fylte 50 r i SPK eller innenfor OFA. Man m faktisk ha opparbeidet seg 10 rs medlemskap, det holder ikke med 9 r og 11 mnd. Dette er ikke et basisvilkr for ha rett til FTR beregenet AFP. Hvis medlemmet har permisjon med medregning regnes denne tiden ogs med ved 10 rs kravet, selv om medlemmet i denne perioden er utlandet og evnt ikke er medlem av folketrygden. Full tjenestetid 30 r! FTR regelverk gjelder ogs mellom 65 og 67 r dersom dette er mest gunstig for medlemmet. Hovedregelen er likevel at det er SPK sitt regelverk som gjelder mellom 65 og 67 r. For ha rett p AFP beregnet etter SPKs regler m medlemmet ha 10 rs medlemskap etter fylte 50 r i SPK eller innenfor OFA. Man m faktisk ha opparbeidet seg 10 rs medlemskap, det holder ikke med 9 r og 11 mnd. Dette er ikke et basisvilkr for ha rett til FTR beregenet AFP. Hvis medlemmet har permisjon med medregning regnes denne tiden ogs med ved 10 rs kravet, selv om medlemmet i denne perioden er utlandet og evnt ikke er medlem av folketrygden. Full tjenestetid 30 r!

    33. Eksempel AFP ved fylte 65 r Gr av med AFP ved 65 r, pensjonsgrunnlag 317 000 Pensjonsutbetalingen blir den hyeste av: Utbetaling basert p folketrygdens regler, eller SPK's regler:

    34. Hel AFP - forutsetninger Beregningseksempel hel AFP AFP utbetalinger 62 65 r Folketrygdberegnet + AFP tillegg (59.718 + 176.047 + 20.400) AFP til utbetaling 256.165 AFP utbetalinger 65 67 r Besteberegning FTR eller SPK 66% (496.300 x 66%) AFP til utbetaling 327.558 Totalt utbetalt fra 62 r 1.423.611 30 rs tjenestetid 100% deltidsprosent 100% AFP grad Lnn kr 496.300 Sivilstand: Gift

    35. Inntekt og AFP Toleransebelp p 15 000 kroner strrelsen p AFP blir gradert i forhold til den pensjonsgivende inntektenfr og etter uttak av AFP Dersom den nye inntekten for eksempel kommer til utgjre 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som tilsvarer 33% av full pensjon Inntekt som ikke avkorter AFP: Gavepensjon fra arbeidsgiver Etterslepsinntekter som skriver seg fra det avsluttede arbeidsforholdet, f.eks. royalties opptjent rene FR pensjonering Opptjente feriepenger(som er tjent opp fr pensjonering)

    36. All arbeidsinntekt kan i utgangspunktet pvirke en lpende pensjon AFP fastsettes ut i fra forholdet mellom fremtidig inntekt og tidligere inntekt (se figur) Toleransebelp 15 000 kroner Overstiger man dette, skal pensjonsgraden reberegnes Pensjonsgrad AFP = 100 - (fremtidig inntekt/tidligere inntekt) *100 Redusert AFP = Full AFP * Pensjonsgrad AFP Tidligere inntekt: AFP og arbeidsinntekt Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjr av tidligere arbeidsinntekt. Dersom for eksempel den nye inntekten vil utgjre 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 33% av full pensjon. Av administrative grunner er det innfrt et toleransebelp, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke fr betydning for pensjonsutbetalingen. Denne belpsgrensen er n p 15.000. Kommer du over dette belpet (om s med kun en krone) vil hele belpet vre med redusere pensjonsutbetalingen, ikke bare det overskytende bepet. Tidligere inntekt: De 3 beste av de 5 frste av de 7 siste. Tidligere inntekt er gjennomsnittet av den beste inntekt for 3 av de siset 5 inntektsrene som ligger forut ret fr pensjoneringsret ( de tre beste forholdstallene) Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt. Pensjonisten m selv ansl hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en vil f etter uutak av AFP.! Som fremtidig inntekt skal man regne med all fremtidig inntekt, dvs bde lnnsinntekt og nringsinntekt. Feriepenger som opptjennes etter uttak av AFP medregnes i den inntekt som skal g til avkortning av pensjon. Pensjonsgraden beregnes alltid av NAV p bakgrunn av inntektsopplysninger i de siste 7 rene. Delvis AFP forutsetter av gjenvrende stilling utgjr minst 60% av full stilling. Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjr av tidligere arbeidsinntekt. Dersom for eksempel den nye inntekten vil utgjre 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 33% av full pensjon. Av administrative grunner er det innfrt et toleransebelp, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke fr betydning for pensjonsutbetalingen. Denne belpsgrensen er n p 15.000. Kommer du over dette belpet (om s med kun en krone) vil hele belpet vre med redusere pensjonsutbetalingen, ikke bare det overskytende bepet. Tidligere inntekt: De 3 beste av de 5 frste av de 7 siste. Tidligere inntekt er gjennomsnittet av den beste inntekt for 3 av de siset 5 inntektsrene som ligger forut ret fr pensjoneringsret ( de tre beste forholdstallene) Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt. Pensjonisten m selv ansl hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en vil f etter uutak av AFP.! Som fremtidig inntekt skal man regne med all fremtidig inntekt, dvs bde lnnsinntekt og nringsinntekt. Feriepenger som opptjennes etter uttak av AFP medregnes i den inntekt som skal g til avkortning av pensjon. Pensjonsgraden beregnes alltid av NAV p bakgrunn av inntektsopplysninger i de siste 7 rene. Delvis AFP forutsetter av gjenvrende stilling utgjr minst 60% av full stilling.

    37. Delvis AFP forutsetninger Beregningseksempel Folketrygd beregnet AFP: 62-65 r Grunnpensjon + tilleggspensjon (59.717 + 158.455) x 18,4% = 40.144 + AFP tillegg: 20.400 x 18,4% = 3.754 AFP til utbetaling 43.898 + Lnn i 80% stilling 400.000 Samlet pensjon og lnn (89%) 443.898 SPK beregnet AFP: 65-67 r Bruttopensjon fra SPK (500.000 x 66%) = 330.000 AFP til utbetaling: 330.000 x 18,4% 60.720 + Lnn i 80% stilling 400.000 Samlet pensjon og lnn (92%) 460.720 30 rs tjenestetid 100% deltidsprosent 20% AFP 80% stilling lnn kr 500.000 Gift Fremtidig inntekt (FI) 500.000 x 80% = 400.000 Tidligere inntekt (TI) 490.000 (husk definisjonen) Beregning av pensjonsgrad = (TI FI) / TI = (490.000 400.000) 490.000 = 18,4%

    38. Ufrepensjon Risikoprodukt i SPK

    39. Ufrepensjon Vilkr Fratreden eller redusert stillingsstrrelse pga sykdom eller skade Kompensasjon for nedgang i lnn dersom man ved sykdom m g over til en lavere lnnet stilling Aldersslitasje etter fylte 64 r Innvilgelse Ingen minstekrav til ufregrad Innvilges midlertidig eller fast - Ved midlertidig ufrepensjon tas saken opp til ny vurdering ved innvilgelsestidens utlp Plikt til ske ufrepensjon fra folketrygden

    40. Ufrepensjon Beregning Pensjonen beregnes etter det pensjonsgrunnlaget medlemmet har ved fratreden Stillingsprosenten ved fratreden benyttes i beregningen Tjenestetiden beregnes som om medlemmet fortsatte i sin stilling frem til aldersgrensen. Tjenestetiden rundes av til hele r Ved overgang til alderspensjon benyttes gjennomsnittlig deltid for beregne nytt pensjonsgrunnlag Premiefritak for arbeidsgiver Tillegg p 10 % av bruttopensjon dersom man forsrger barn under 18 r

    41. Ufrepensjon Karens Ikke rett til ufrepensjon: Hvis ufrheten inntreffer innen to r etter innmeldingstidspunktet og skyldes sykdom som arbeidstakeren hadde p innmeldingstidspunktet, og som arbeidstakeren antas ha kjent til Gjelder selv om arbeidstakeren ikke kjente til hvilken sykdom det senere viste seg vre, eller at det var sannsynlig at lidelsen kunne utvikle seg til ufrhet Karensregelen kan fravikes ved srlige grunner

    42. Ufrepensjon - Eksempel En person er 50 r nr hun blir ufr De 8 siste rene har hun jobbet i 80% stilling Fra fr av har hun jobbet 5 r i 100% stilling rslnn = 420 000, Aldersgrense = 70 r Hva blir pensjonsutbetalingen hvis hun tar ut 100% ufrepensjon? Hva skjer ved overgang til alderspensjon?

    43. Ufrepensjon - Eksempel ufrepensjon 420 000 x 80% x 30/30 x 66% = 221 760 Stillingsprosent ved fratreden skal benyttes Tjenestetid frem til aldersgrensen skal medregnes Ved overgang til alderspensjon Gjennomsnittlig deltid: (25/30 x 80%) + (5/30 x 100%) = 83,3% Alderspensjon: 420 000 x 83,3% x 30/30 x 66% = 230 907 100% ufrepensjon omregnes til alderspensjon ved fylte 70 r Ved overgang til alderspensjon skal gjennomsnittlig deltidsstrrelse benyttes for beregne nytt pensjonsgrunnlag

    44. Ufrepensjon Inntekt ved siden av Tilfeldig Hovedregel Friinntekt 1G Unntak Ingen friinntekt ved attfring eller rehabiliteringspenger fra folketrygden Hvis ufregraden er mindre enn 50% i forhold til 100% stilling er friinntekten 1G x ufregrad Ordinrt Hovedregel Ingen friinntekt Pensjonsgrad Ved medlemskap i SPK og innenfor overfringsavtalen, justeres pensjonsgraden i henhold til stillingsprosenten I privat sektor justeres pensjonsgraden i henhold til ny inntekt

    45. Ektefelle- og barnepensjon Risikoprodukt i SPK

    46. Ektefellepensjon Nr et medlem av SPK dr: Etterlatt ektefelle eller registrert partner kan ha rett til ektefellepensjon Fraskilte kan ogs ha rett Samboere har ikke rett Utbetales ikke dersom: Medlemmet dr innen 1 r etter tilsetting eller etter at ekteskap ble inngtt, og ddsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vielsen og som en av ektefellene m antas ha kjent til. Karensreglene kan fravikes ved srlige grunner

    47. Ektefellepensjon Ulike regler Bruttoregler EP utgjr 60% av den alderspensjonen medlemmet hadde eller ville ftt ved aldersgrensen Inntektsprvd Ikke inntektsprvd Nettoregler Ektefellepensjon utgjr 9% av pensjonsgrunnlaget

    48. Barnepensjon Utgjr 15% av pensjonsgrunnlaget per barn Utbetales frem til barnet fyller 20 r Ingen inntektsprving eller samordning

    49. Ektefellepensjon - Fraskilte Flgende vilkr gjelder for at en fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon: Ekteskapet m ha vart i minst 10 r Den fraskilte m ha vrt minst 45 r ved skilsmissen Avdde m ha vrt medlem i SPK fr skilsmissen fant sted Den fraskilte kan ikke ha giftet seg p nytt Retten til ektefellepensjon kan ikke vre fraskrevet. Dersom retten er fraskrevet vil pensjonen likevel utbetales dersom det ikke finnes andre pensjonsberettigede

    50. Ektefellepensjon Flere pensjonsberettigede Nr to eller flere gjenlevende har rett til ektefellepensjon, skal pensjonen deles i forhold til antall pbegynte r hver av dem var gift med avdde Dersom en av de berettigede har fraskrevet seg retten, har den andre rett til hele pensjonen

    51. Gruppelivsordning og yrkesskadeforskring Forsikringsprodukt

    52. Gruppelivsforsikring Engangsbelp til de etterlatte ved ddsfall Uavhengig om ddsfall skjer i fritid eller arbeid Kommer i tillegg til evt. etterlattepensjon Fritatt for inntektsskatt Er gjenstand for arveavgift

    53. Gruppelivsforsikring Berettigede til forsikringsbelpet Ektefelle/registrert partner/samboer: 10 G Barn/adoptivbarn under 25 r: 4 G Andre som kan dokumentere vesentlig forsrgelse av avdde: 4 G Ddsboet fr 3 G dersom det ikke finnes berettigede

    54. Yrkesskadeforsikring Alle som utfrer arbeid i arbeidsgivers tjeneste er omfattet av lov om yrkesskade Statstilsatte er i tillegg dekket av Hovedtariffavtalen Skade / sykdom som pfres i arbeid, p arbeidsstedet og i arbeidstiden er omfattet Arbeidsgiver er objektivt ansvarlig for arbeidsulykker Erstatning utbetales uten hensyn til skyld i skaden

    55. Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikringen dekker flgende: Pfrte og fremtidige utgifter som flge av skaden Tapt inntekt Fremtidig tap av inntekt Menerstatning ved mer enn 15 % ufrhet Engangsbelp ved ddsfall / begravelseskostnader Ndvendig sykebehandling

    56. Ny folketrygd

    57. Dagens versus ny folketrygd

    58. Ny FTR: Eksempel Alderspensjon

    59. Ny FTR: Overgangsregler

    60. Ny offentlig tjenestepensjon

    61. Pensjonsforliket mai 2005 Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlnn i offentlig sektor (bruttoordninger) viderefres De offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de ogs omfattes av delingstall og ny indeksering Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor

    62. Noe nytt etter oppgjret? I korte trekk er dette en viderefring av dagens ordning i offentlig sektor (VG nett 4.6.2009) Lsningen innebrer at dagens tjenestepensjonsordninger forlenges inntil videre (E24.no 4.6.2009). Regjeringen mtte i natt gi opp f til en ny ordning for offentlige tjenestepensjoner. I stedet blir dagens ordning viderefrt (VG Nett 4.6.2009). Pensjonsreformen kan n legges dd. Det som skjedde i natt er p mange mter en seier for FrPs syn. (pensjonspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Robert Eriksson 4.6.2009)

    63. Resultatet av forhandlingene Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor viderefres. Med ndvendige tilpasninger til innfring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011. Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjons-ordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler p samme mte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomfres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 r eller mindre igjen til 67 r er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 r etter 30 rs opptjening.

    64. Hva innebrer den nye ordningen? Levealdersjustering Garanti for opptjente rettigheter Ny regulering Alternative lp fra 62 r (flere valgmuligheter)

    65. 1) Levealdersjustering

    66. 1) Levealdersjustering

    67. 2) Garantiregelen Uten garantiregel Med garantiregel

    68. 3) Ny regulering

    69. 4) Alternative lp fra 62 r

    70. Eksempler Forutsetninger for eksemplene 1963-kullet 40 r i folketrygden ved fylte 67 r Full opptjening i SPK ved fylte 67 r rlig inntekt p 400 000 kr Enslig

    71. Alternativ A

    72. Alternativ B

    73. Alternativ C

    74. Alternativ D

    75. Oppsummering av eksemplene

    76. Andre produkter

    77. Boligln Mulighet til refinansiere lnet (flytte det til SPK) Ogs mulig ha avdragsfrie r som senior. Mulighet til refinansiere lnet (flytte det til SPK) Ogs mulig ha avdragsfrie r som senior.

    78. Boligln Gjennomsnittrenten for banker og SPK

    79. Statens Pensjonskasse Interaktive tjenester www.spk.no SPK-Interaktiv For arbeidsgiver For enkeltmedlemmet Elektronisk lnekalkulator Kalkulatorer Pensjon (estimere alle pensjonsarter) Ln (konomi og lneevne) Bedrift (effekt av lnnsoppgjr + frtidspensjon)

    80. Hvordan komme i kontakt med oss? SPKs kundesenter: Pensjon (08:00 - 15:00) Medlem og pensjon: 22 24 15 10 E-post: postmottak@spk.no Boligln (10:00 - 14:00) Telefon: 22 24 16 45 E-post: laan@spk.no Personalforsikring Gruppelivsforsikring: 22 24 15 53 Yrkesskadeforsikring: 22 24 15 53

More Related