790 likes | 1.2k Vues
Agenda. Statens Pensjonskasse i markedetDagens folketrygdOrdningen i Statens PensjonskasseAlderspensjonAFPUf?repensjonEtterlattepensjonPensjonsreformenNy folketrygdNy offentlig tjenestepensjon og AFP . Tjenestepensjonsmarkedet 4 hovedregimer i dag. Bruttopensjon. . Bruttogaranti66%.
E N D
1. NTNU Personalforum
Statens Pensjonskasse
7. Oktober 2009
Ingrid Bratteberg
2. Agenda
Statens Pensjonskasse i markedet
Dagens folketrygd
Ordningen i Statens Pensjonskasse
Alderspensjon
AFP
Ufrepensjon
Etterlattepensjon
Pensjonsreformen
Ny folketrygd
Ny offentlig tjenestepensjon og AFP
3. Tjenestepensjonsmarkedet 4 hovedregimer i dag Offentlige bruttoordninger SPK, m.fl.
Nettoordninger etter LOF Foretakspensjon
Offentlige bruttoordninger private livselskap
Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI
Kollektive og individuelle livrenter
Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum at ordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesniv, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Dette kalles ofte bruttogarantien. Ogs i privat sektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambisjonsniv for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden, men det er der ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen.
En nettopensjon er et netto kronetillegg som ikke samordnes med andre ytelser, men som kommer uavkortet til utbetaling p toppen av en folketrygdytelse. En nettoordning kan ytelsesnivet ogs vre definert til 66%, men redusert ytelse fra folketrygden blir ikke kompensert av tjenestepensjonsytelsen.
Offentlige bruttoordninger SPK, m.fl.
Nettoordninger etter LOF Foretakspensjon
Offentlige bruttoordninger private livselskap
Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI
Kollektive og individuelle livrenter
Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum at ordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesniv, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Dette kalles ofte bruttogarantien. Ogs i privat sektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambisjonsniv for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden, men det er der ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen.
En nettopensjon er et netto kronetillegg som ikke samordnes med andre ytelser, men som kommer uavkortet til utbetaling p toppen av en folketrygdytelse. En nettoordning kan ytelsesnivet ogs vre definert til 66%, men redusert ytelse fra folketrygden blir ikke kompensert av tjenestepensjonsytelsen.
4. Hva betaler NTNU for den ansatte?
For 2009 er satsen beregnet til 14,28 % av pensjonsgrunnlaget, herav 2% pensjonsinnskudd fra deg, dvs. arbeidsgiver betaler 12,28 %.
Eksempel:
Pensjonsgrunnlag p 400.000 x 12,28 % = kr 49 120,-
Du betaler 400.000 x 2 % = kr 8.000,-
Pensjonspremie fra arbeidsgiver innberettes ikke som lnn!
Du fr fradrag for din andel p selvangivelsen
Synliggjring av ansattefordel?
5. Dagens Folketrygd
6. Ytelse fra folketrygdens alderspensjon Figuren illustrerer hvor stor alderspensjonen fra folketrygden blir i prosent av lnnsinntekten, begge deler regnet fr skatt, for ulike lnnsniver.
For en pensjonist som er gift med en annen pensjonist, vil kurven ligge lavere for enhver inntekt.
Som vi ser her; Folketrygden er sterkt DEGRESSIV, dvs at den blir mindre og mindre i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder jo hyere inntekten er. Det henger sammen med at alle med ingen eller lav tidligere inntekt fr en minstepensjon. Figuren illustrerer hvor stor alderspensjonen fra folketrygden blir i prosent av lnnsinntekten, begge deler regnet fr skatt, for ulike lnnsniver.
For en pensjonist som er gift med en annen pensjonist, vil kurven ligge lavere for enhver inntekt.
Som vi ser her; Folketrygden er sterkt DEGRESSIV, dvs at den blir mindre og mindre i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder jo hyere inntekten er. Det henger sammen med at alle med ingen eller lav tidligere inntekt fr en minstepensjon.
7. Folketrygd - AlderspensjonOppbygning Alderspensjon: Fellesbetegnelse for minstesikring i dagens folketrygd og i et eventuelt annet fremtidig obligatorisk pensjonssystem. Pensjonsberegningene er bygget opp rundt grunnpensjon, tilleggspensjon og srtillegg.
Grunnpensjon: Politisk fastsatt beregningsfaktor. Vedtas i Stortinget i forbindelse med det rlige pensjonsoppgjret. Grunnbelpet pr. 1.5.08 er kr 70.256.
kningen pr. 1.5.08 tilsvarer 5.15%. Gjennomsnittlig G for 2008 er kr 69.108
Pensjonsgivende inntekt: I folketrygden er pensjonsgivende inntekt all arbeidsinntekt vi betaler trygdeavgift av
Personinntekt (brutto alminnelig inntekt). Se bort i fra 28% skatt. Viere grunnlag enn i SPK. Inntekt > 1G. Knekkpunkt 6G. Toppunkt 12G. Inntekt over 6G teller kun med 1/3.
Pensjonspoeng: Denne regelen gjelder imidlertid bare for inntekt opp til 6G, det vil si 421.536 kr i 2008. Her har opptjeningsregelen et skalt knekkpunkt, slik at inntekt over 6G bare teller en tredel i forhold til inntekt under 6 G.
Inntekt over 12 G gir ingen pensjonspoeng i det hele tatt. Fr 1992: maks poengtall 8.33. Knekkpunkt 8G. Etter 1992: maks poengtall 7.00. Knekkpunkt 6G.
Beregning av poengtall etter 1992:
((1/3) * (12G > Inntekt > 6G) + (inntekt < 6G)) 1G / G.
Opptjeningstid: antall r med inntekt strre enn 1G. Alle r med inntekt over 1G (snittverdien) medregnes som poengr. Poengr fr 1992 blir godskrevet med 45% av G. Poengr etter 1991 blir godskrevet med 42% av G. Lavere opptjeningstid gir avkortning av tilleggspensjonen med 1/40 for hvert r uten pensjonspoeng.
Sluttpoeng: SLP benyttes i den endelige utregning av tilleggspensjonens strrelse. Gjennomsnittlig poengtall av de 20 hyeste pensjonspoengene opptjent fra og med 1967.
Bestersregel:
Full opptjening krever 40 rs opptjening av poeng
De 20 hyeste inntektsrene i lpet av yrkeslivet som er mest utslagsgivende for pensjonen
Har en frre enn 20 r med poeng tas det gjennomsnitt av de rene man faktisk har.Alderspensjon: Fellesbetegnelse for minstesikring i dagens folketrygd og i et eventuelt annet fremtidig obligatorisk pensjonssystem. Pensjonsberegningene er bygget opp rundt grunnpensjon, tilleggspensjon og srtillegg.
Grunnpensjon: Politisk fastsatt beregningsfaktor. Vedtas i Stortinget i forbindelse med det rlige pensjonsoppgjret. Grunnbelpet pr. 1.5.08 er kr 70.256.
kningen pr. 1.5.08 tilsvarer 5.15%. Gjennomsnittlig G for 2008 er kr 69.108
Pensjonsgivende inntekt: I folketrygden er pensjonsgivende inntekt all arbeidsinntekt vi betaler trygdeavgift av
Personinntekt (brutto alminnelig inntekt). Se bort i fra 28% skatt. Viere grunnlag enn i SPK. Inntekt > 1G. Knekkpunkt 6G. Toppunkt 12G. Inntekt over 6G teller kun med 1/3.
Pensjonspoeng: Denne regelen gjelder imidlertid bare for inntekt opp til 6G, det vil si 421.536 kr i 2008. Her har opptjeningsregelen et skalt knekkpunkt, slik at inntekt over 6G bare teller en tredel i forhold til inntekt under 6 G.
Inntekt over 12 G gir ingen pensjonspoeng i det hele tatt. Fr 1992: maks poengtall 8.33. Knekkpunkt 8G. Etter 1992: maks poengtall 7.00. Knekkpunkt 6G.
Beregning av poengtall etter 1992:
((1/3) * (12G > Inntekt > 6G) + (inntekt < 6G)) 1G / G.
Opptjeningstid: antall r med inntekt strre enn 1G. Alle r med inntekt over 1G (snittverdien) medregnes som poengr. Poengr fr 1992 blir godskrevet med 45% av G. Poengr etter 1991 blir godskrevet med 42% av G. Lavere opptjeningstid gir avkortning av tilleggspensjonen med 1/40 for hvert r uten pensjonspoeng.
Sluttpoeng: SLP benyttes i den endelige utregning av tilleggspensjonens strrelse. Gjennomsnittlig poengtall av de 20 hyeste pensjonspoengene opptjent fra og med 1967.
Bestersregel:
Full opptjening krever 40 rs opptjening av poeng
De 20 hyeste inntektsrene i lpet av yrkeslivet som er mest utslagsgivende for pensjonen
Har en frre enn 20 r med poeng tas det gjennomsnitt av de rene man faktisk har.
8. AlderspensjonOppbygning
1 G for enslig (p.t. kr. 70.256)
0,85 G for gift/samboende (kr. 59.718)
Full trygdetid gir full grunnytelse
Tilleggspensjon utregnes ved formel:
Sluttpoengtallet x G x 42 % x poengr/40
Grunnpensjon Inntektsuavhengig
Tilleggspensjon inntektsavhengig
Fordi FTR har en sosial profil som alltid har vrt en del av folketrygdens velferdsmodell har det blitt tatt hensyn til at enslige lever dyrere enn gifte.
Tilleggspensjon
Beregnes etter de 20 beste inntektsrene sett i forhold til grunnbelpet for de aktuelle r.
Tilleggspensjon fremkommer ved multiplisere grunnbelpet med sluttpoengtallet, videre ved multiplisere med 0,42 (42 kalles pensjonsprosenten), og deretter ved multiplisere med justeringsfaktoren for antall poengr.
Fr 1992: 45%
Etter 1992: 42%
En tilleggspensjonist har tjent opp en tilleggspensjon strre enn srtillegget
Grunnpensjon Inntektsuavhengig
Tilleggspensjon inntektsavhengig
Fordi FTR har en sosial profil som alltid har vrt en del av folketrygdens velferdsmodell har det blitt tatt hensyn til at enslige lever dyrere enn gifte.
Tilleggspensjon
Beregnes etter de 20 beste inntektsrene sett i forhold til grunnbelpet for de aktuelle r.
Tilleggspensjon fremkommer ved multiplisere grunnbelpet med sluttpoengtallet, videre ved multiplisere med 0,42 (42 kalles pensjonsprosenten), og deretter ved multiplisere med justeringsfaktoren for antall poengr.
Fr 1992: 45%
Etter 1992: 42%
En tilleggspensjonist har tjent opp en tilleggspensjon strre enn srtillegget
9. Beregning av folketrygdens alderspensjon Lnn 450.000 sivilstand gift
Grunnpensjon (70.256 x 0.85) 59.718
Beregning av tilleggspensjon
Lnn inntil 6G (6 x 70.256 = 421.536): 421.536
Lnn over 6G (450.000 421.536) x 1/3 9.488
Pensjonsgivende inntekt (PI): 431.024
Poengtall/sluttpoengtall
(PI - G / G) = (431.024 70.256) / 70.256 = 5,14
Tilleggspensjon
(SLP x G x 0,42) = (5,14 x 70.256 x 0,42) = 151.669
Sum alderspensjon fra Folketrygden: 211.387
Folketrygd i % av lnn: 211.387/450.000 = 46,9% Silje - gift
Fdt 1950
Stabil inntekt p kr 450 000
Bruker beregningsmetode for etter 1992 knekkpunkt p 6G og pensjonsprosent p 42%.
40 rs opptjeningSilje - gift
Fdt 1950
Stabil inntekt p kr 450 000
Bruker beregningsmetode for etter 1992 knekkpunkt p 6G og pensjonsprosent p 42%.
40 rs opptjening
10. SPK-ordningen Hvordan blir pensjonen beregnet.
Pensjonsgrunnlag
Tjenestetid
Pensjonsgrad
Bruttopensjon
= garantert samlet pensjonHvordan blir pensjonen beregnet.
Pensjonsgrunnlag
Tjenestetid
Pensjonsgrad
Bruttopensjon
= garantert samlet pensjon
11. Nkkelbegreper for pensjonsordning i SPK 66%: g-regulert, livsvarig dekning/ytelse
Premiefritak for ufre: opparbeider pensjonsrettigheter frem til 67 r. Arbeidsgiver betaler ingenting.
(Forsikringsprodukt, forsikret huset ditt betalt premie)
Full opptjening: def: nr du gr av kan du ikke opptjene mer.
Sluttlnn: sluttlnnsbasert ordning. Pensjonsgrunnlaget kan vre hyere enn sluttlnnen. (sikringsbestemmelsen gr inn p senere)
Permisjonsavtale: gitt visse permisjoner s fr du med deg opptil 100%
OFA: alle offentlige tjenestepensjoner slr sammen tjenestetiden
= veldig positivt66%: g-regulert, livsvarig dekning/ytelse
Premiefritak for ufre: opparbeider pensjonsrettigheter frem til 67 r. Arbeidsgiver betaler ingenting.
(Forsikringsprodukt, forsikret huset ditt betalt premie)
Full opptjening: def: nr du gr av kan du ikke opptjene mer.
Sluttlnn: sluttlnnsbasert ordning. Pensjonsgrunnlaget kan vre hyere enn sluttlnnen. (sikringsbestemmelsen gr inn p senere)
Permisjonsavtale: gitt visse permisjoner s fr du med deg opptil 100%
OFA: alle offentlige tjenestepensjoner slr sammen tjenestetiden
= veldig positivt
12. Bruttoytelse fra SPK ordningen Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid.
Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000.
SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR.
Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten. Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid.
Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000.
SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR.
Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten.
13. Pensjonslikningen Alderspensjon
14. Pensjonsgrunnlaget
Ved beregning av pensjonsgrunnlaget er det vanligvis lnn p pensjonstidspunktet som legges til grunn
Unntak:
Sikringsbestemmelsen
Tidligere perioder med hyere lnn
Fungering
Varierende deltidsprosent
Pensjonsgrunnlaget begrenses til 12G
15. PensjonsgrunnlagetPeriode med hyere lnn
600
400
200
16 23 30
16. PensjonsgrunnlagetFaste og variable tillegg
Faste tillegg:
Funksjonen man fr tillegg for m vre fast knyttet til stillingen.
Tillegget m vre ment ha varighet p ett r eller mer, og m utbetales med et likt belp jevnlig hver mned.
Variable tillegg
Inngtt ved tariffavtale
Vederlag for arbeid av regelmessig art i en ordinr stilling
Forutsigbart
17. PensjonsgrunnlagetGjennomsnittlig deltid
Hvis et medlem i perioder har arbeidet deltid, regnes det ut en gjennomsnittlig deltidsprosent, og pensjonsgrunnlaget blir redusert tilsvarende.
Ved medlemskap i mer enn 30 r, benyttes kun de 30 beste i beregningen
Eksempel:20 r i 40% stilling + 20 r i 100% stilling
18. Tjenestetid
30 rs medlemstid ved direkte overgang fra stilling med rett til medlemskap i SPK til straks lpende pensjon
Tjenestetidsbrk 30/30
Inkludert tid innenfor parter i Overfringsavtalen
100% stilling i de 30 rene med hyest stillingsprosent
Ved oppsatte rettigheter beregnes annen tjenestetidsbrk:
Faktisk tjenestetid/nevner
Nevner = tid fra frste gangs ansettelse til aldersgrensen, innenfor intervallet [30,40]
19. Pensjonslikningen - eksempel alderspensjon
20. Pensjonslikningen - eksempel alderspensjon
21. AlderspensjonInntekt ved siden av All arbeidsinntekt kan i utgangspunktet pvirke en lpende pensjon
Avgjrende faktorer:
Medlemspliktig stilling (gjelder ogs stilling i kommunal og fylkeskommunal stilling)
Pensjonist avlnning (155 kr/timen) ingen avkortning
Privat virksomhet ingen avkortning
Alle pensjonister har en selvstendig meldeplikt nr det gjelder ny/endret arbeidsinntekt
For mer informasjon: Se www.spk.no
22. SamordningPrinsippskisse alderspensjon Aldri vrt meningen at man skal f fullt opp fra BDE SPK OG FT. Det ville medfrt ca 110% pensjon, og ALLE ville gtt av fortest mulig.
Bakgrunnen for samordning:
Man kan tjene opp pensjonsrett i flere ordninger samtidig, men det har aldri vrt hensikten at man skal ha full pensjon fra flere ordninger
Premieinnskudd er beregnet i forhold til at man ikke fr fulle rettigheter i alle ordninger
Formlet med samordning:
Samordning begrenser samlet pensjonsutbetaling til et rimelig niv i forhold til:
- pensjonsgivende tjenestetid
- bortfalt inntekt nr flere pensjoner utbetales
Reduksjonen gjres som fradrag i tjenestepensjonen
Folketrygden utbetales alltid i sin helhet
Hovedregel ved samordning:
Fradrag for 3/4 av grunnpensjonen
Fradrag for tilleggspensjonen
Fradrag for srtillegget
Begrensninger i fradraget:
Samordningsfradraget reduseres i forhold til tjenestetiden (t/30)
Fradraget for grunnpensjon reduseres ogs i forhold til evt. deltidsprosent
Fradraget for tilleggspensjon reduseres i forhold til evt. inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden
Ikke samordning av forsrgingstillegg (etter 1.5.91)Aldri vrt meningen at man skal f fullt opp fra BDE SPK OG FT. Det ville medfrt ca 110% pensjon, og ALLE ville gtt av fortest mulig.
Bakgrunnen for samordning:
Man kan tjene opp pensjonsrett i flere ordninger samtidig, men det har aldri vrt hensikten at man skal ha full pensjon fra flere ordninger
Premieinnskudd er beregnet i forhold til at man ikke fr fulle rettigheter i alle ordninger
Formlet med samordning:
Samordning begrenser samlet pensjonsutbetaling til et rimelig niv i forhold til:
- pensjonsgivende tjenestetid
- bortfalt inntekt nr flere pensjoner utbetales
Reduksjonen gjres som fradrag i tjenestepensjonen
Folketrygden utbetales alltid i sin helhet
Hovedregel ved samordning:
Fradrag for 3/4 av grunnpensjonen
Fradrag for tilleggspensjonen
Fradrag for srtillegget
Begrensninger i fradraget:
Samordningsfradraget reduseres i forhold til tjenestetiden (t/30)
Fradraget for grunnpensjon reduseres ogs i forhold til evt. deltidsprosent
Fradraget for tilleggspensjon reduseres i forhold til evt. inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden
Ikke samordning av forsrgingstillegg (etter 1.5.91)
23. Bruttoytelse fra SPK ordningen Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid.
Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000.
SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR.
Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten. Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid.
Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen vre kr 104.000.
SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR.
Det hyere inntekt, det strre belp skal SPK utbetale til pensjonisten.
24. Permisjonsavtalen
Innledning: Viktig skille mellom regler i AML og permisjonsavtalen. Permisjonsavtalen regulerer kun hvilke permisjoner man har rett til opprettholde medlemskap i SPK for samt varigheten p disse rettighetene. (Ikke varighet p rett til selve permisjonen).
Se litt nrmere p rettighetene:
*Fdselspermisjon: 1 r pr barn. Se nrmere p om kort tid
*Omsorgspermisjon: Rettigheter til 3 r totalt sett. (NB: Mor og far til sammen ikke nevne dette spesifikt, vi kan ikke adm dette) OG uansett %uttak!
*Beordringsplikt: M vre en reell beordring og dette gjres kun i det offentlige (for eksempel Forsvaret). M ikke vre etter egen sknad. Utvidet rett fra 2 til 3 r, men er med det mer absolutt (tidl ske srskilt om forlengelse)
*Studiepermisjon:Sltt sammen Utdannelse til statstjeneste og studiereiser til utlandet til dette punktet. Total sum rett er n 3 r. ( realiteten en svekkelse av rett da studiereiser til utl alene utgjorde 2 r fr. Reduksjon av rettigheter pga sammensling). Viser til fellesbestemmelser 6 nr 5 som sier: Permisjon uten lnn for utdanne seg videre til statstjeneste . En arbeidstaker som p grunn av omsorgsarbeid har ftt sin utdannelse utsatt eller forsinket, kan f medregnet ytterligere inntil 1 r. NB: M vre relevant i forhold til ytterligere arbeid i staten. Dere kan godt innvilge permisjonen om ikke er det, men ikke knytt den til perm.avtalen.
*Utfrelse av fylkeskommunal og kommunale verv: Nytt punkt i den nye avtalen, men kun en presiseringen av en eksisterende rett. Ordfrere (kan velge ordfrerordningen i KLP) bla (krever innbetaling av premie)
Noen av disse permisjonen betales det premie for (arbeidsgiverandel medlemsandel). Dette str klart beskrevet i selve avtalen hvilke punkter som betinges av innskudd.
MOD kan i enkelte tilfeller innvilge sknader om medregning av permisjon utenfor permisjonsavtalen
Betale/ikke betale premie, varierer med type permisjon
Innledning: Viktig skille mellom regler i AML og permisjonsavtalen. Permisjonsavtalen regulerer kun hvilke permisjoner man har rett til opprettholde medlemskap i SPK for samt varigheten p disse rettighetene. (Ikke varighet p rett til selve permisjonen).
Se litt nrmere p rettighetene:
*Fdselspermisjon: 1 r pr barn. Se nrmere p om kort tid
*Omsorgspermisjon: Rettigheter til 3 r totalt sett. (NB: Mor og far til sammen ikke nevne dette spesifikt, vi kan ikke adm dette) OG uansett %uttak!
*Beordringsplikt: M vre en reell beordring og dette gjres kun i det offentlige (for eksempel Forsvaret). M ikke vre etter egen sknad. Utvidet rett fra 2 til 3 r, men er med det mer absolutt (tidl ske srskilt om forlengelse)
*Studiepermisjon:Sltt sammen Utdannelse til statstjeneste og studiereiser til utlandet til dette punktet. Total sum rett er n 3 r. ( realiteten en svekkelse av rett da studiereiser til utl alene utgjorde 2 r fr. Reduksjon av rettigheter pga sammensling). Viser til fellesbestemmelser 6 nr 5 som sier: Permisjon uten lnn for utdanne seg videre til statstjeneste . En arbeidstaker som p grunn av omsorgsarbeid har ftt sin utdannelse utsatt eller forsinket, kan f medregnet ytterligere inntil 1 r. NB: M vre relevant i forhold til ytterligere arbeid i staten. Dere kan godt innvilge permisjonen om ikke er det, men ikke knytt den til perm.avtalen.
*Utfrelse av fylkeskommunal og kommunale verv: Nytt punkt i den nye avtalen, men kun en presiseringen av en eksisterende rett. Ordfrere (kan velge ordfrerordningen i KLP) bla (krever innbetaling av premie)
Noen av disse permisjonen betales det premie for (arbeidsgiverandel medlemsandel). Dette str klart beskrevet i selve avtalen hvilke punkter som betinges av innskudd.
MOD kan i enkelte tilfeller innvilge sknader om medregning av permisjon utenfor permisjonsavtalen
Betale/ikke betale premie, varierer med type permisjon
25. Overfringsavtalen Overfringsavtalen er en clearingordning mellom pensjonskasser, der pensjonsrettigheter og premiereserver flyttes mellom medlemsvirksomhetene
Alle kommunale og fylkeskommunale ordninger er i hovedsak omfattet av overfringsavtalen.
Clearingen foretas frst nr utbetalinger begynner lpe. Ved bevegelser innenfor SPK hensyntas dette fortlpende
Siste pensjonssted utbetaler p vegne av de vrige, for eksempel SPK.
Rettigheter opptjent i en privat tjenestepensjonsording kommer i tillegg til den offentlige ordningen, samordnes derfor ikke.
26. Avtalefestet pensjon (AFP) Spareproduktene
27. AFP Vilkr og beregning
Vilkr
Arbeidsgiver inngtt en avtale om AFP
I lnnet arbeid p pensjoneringstidspunktet
Inntekt (1G ret fr uttak, 1G i uttaksret omregnet til rsinntekt, 2G de beste 10 rene fra 1967 til ret fr pensjonering)
Opptjening i folketrygden: 10 r etter fylte 50 r
Opptjening i SPK: 10 r etter fylte 50 r
Beregning
Fra 62 r: Folketrygdens regler + AFP tillegg (kr 20 400 pr r)
Fra 65 r: Beste av ENTEN (Folketrygdens regler + AFP tillegg)
ELLER
66% bruttopensjon fra SPKs pensjonslikning AFP frtidspensjonering
Ordningen omfatter statsansatte og lrere.
Andre virksomheter med medlemskap i SPK kan ha inngtt tariffavtale som gir de ansatte rett til AFP.
Du kan ske AFP fra du har fylt 62 r.
M vre yrkesaktiv p pensjoneringstidspunktet. Mottakere av sykepenger har rett p AFP. Medlemmer som har permisjon uten lnn har ikke rett p AFP.
Virksomheten m inng i en tariffavtale med AFP.
De fleste har den hos oss (velge mellom tariffavtalen, Spekter, eller oss).
Lov ta ut AFP s lenge du er i stilling (for eksempel sykemeldt)
Karens: 1 mned etter fylte 62 r.
Streik er ikke i lnnet arbeid (ikke lov ta ut AFP mens du streiker.
FTR: 10 r med inntekt strre enn G
SPK: retten til besteberegning fra 65 r
AFP frtidspensjonering
Ordningen omfatter statsansatte og lrere.
Andre virksomheter med medlemskap i SPK kan ha inngtt tariffavtale som gir de ansatte rett til AFP.
Du kan ske AFP fra du har fylt 62 r.
M vre yrkesaktiv p pensjoneringstidspunktet. Mottakere av sykepenger har rett p AFP. Medlemmer som har permisjon uten lnn har ikke rett p AFP.
Virksomheten m inng i en tariffavtale med AFP.
De fleste har den hos oss (velge mellom tariffavtalen, Spekter, eller oss).
Lov ta ut AFP s lenge du er i stilling (for eksempel sykemeldt)
Karens: 1 mned etter fylte 62 r.
Streik er ikke i lnnet arbeid (ikke lov ta ut AFP mens du streiker.
FTR: 10 r med inntekt strre enn G
SPK: retten til besteberegning fra 65 r
28. AFPBeregning
Delvis AFP kan tas ut med inntil 40%. Det vil si at man m arbeide i minst 60% stilling
Gjelder ogs deltidsansatte
Man kan ta ut AFP for resten av stillingen hvis man har delvis ufrepensjon
AFP kan ikke overstige 70% av tidligere lnnsinntekt
30. AFP-utbetaling 62-65 r AFP utbetalinger mellom 62 og 65 r blir beregnet ut ifra folketrygdens regelverk.
AFP tillegg er fast og likt for alle. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiver.
Grunnpensjonen varierer dersom en er gift/enslig.
Tilleggspensjonen m beregnes for hver enkelt.
Avhenger av antall poengr fra folketrygden, antall r med opptjening fr og etter 1992 og lnnsniv.
Utbetalinger beregnet p FTRs regelverk utgjr mellom 40-50% av lnnsniv.
Arbeidsgiver betaler selv om det er FTR beregnet er ikke dette finansiert av FTR. AFP utbetalinger mellom 62 og 65 r blir beregnet ut ifra folketrygdens regelverk.
AFP tillegg er fast og likt for alle. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiver.
Grunnpensjonen varierer dersom en er gift/enslig.
Tilleggspensjonen m beregnes for hver enkelt.
Avhenger av antall poengr fra folketrygden, antall r med opptjening fr og etter 1992 og lnnsniv.
Utbetalinger beregnet p FTRs regelverk utgjr mellom 40-50% av lnnsniv.
Arbeidsgiver betaler selv om det er FTR beregnet er ikke dette finansiert av FTR.
31. Eksempel AFP ved fylte 62 r
Gr av med AFP ved 62 r
Pensjonsgrunnlag: 317 000
Folketrygdens regler gir flgende pensjonsutbetalinger:
32. AFP-utbetaling fra 65 r FTR regelverk gjelder ogs mellom 65 og 67 r dersom dette er mest gunstig for medlemmet.
Hovedregelen er likevel at det er SPK sitt regelverk som gjelder mellom 65 og 67 r.
For ha rett p AFP beregnet etter SPKs regler m medlemmet ha 10 rs medlemskap etter fylte 50 r i SPK eller innenfor OFA. Man m faktisk ha opparbeidet seg 10 rs medlemskap, det holder ikke med 9 r og 11 mnd. Dette er ikke et basisvilkr for ha rett til FTR beregenet AFP.
Hvis medlemmet har permisjon med medregning regnes denne tiden ogs med ved 10 rs kravet, selv om medlemmet i denne perioden er utlandet og evnt ikke er medlem av folketrygden.
Full tjenestetid 30 r!
FTR regelverk gjelder ogs mellom 65 og 67 r dersom dette er mest gunstig for medlemmet.
Hovedregelen er likevel at det er SPK sitt regelverk som gjelder mellom 65 og 67 r.
For ha rett p AFP beregnet etter SPKs regler m medlemmet ha 10 rs medlemskap etter fylte 50 r i SPK eller innenfor OFA. Man m faktisk ha opparbeidet seg 10 rs medlemskap, det holder ikke med 9 r og 11 mnd. Dette er ikke et basisvilkr for ha rett til FTR beregenet AFP.
Hvis medlemmet har permisjon med medregning regnes denne tiden ogs med ved 10 rs kravet, selv om medlemmet i denne perioden er utlandet og evnt ikke er medlem av folketrygden.
Full tjenestetid 30 r!
33. Eksempel AFP ved fylte 65 r Gr av med AFP ved 65 r, pensjonsgrunnlag 317 000
Pensjonsutbetalingen blir den hyeste av:
Utbetaling basert p folketrygdens regler, eller SPK's regler:
34. Hel AFP - forutsetninger Beregningseksempel hel AFP
AFP utbetalinger 62 65 r
Folketrygdberegnet + AFP tillegg
(59.718 + 176.047 + 20.400)
AFP til utbetaling 256.165
AFP utbetalinger 65 67 r
Besteberegning FTR eller SPK 66%
(496.300 x 66%)
AFP til utbetaling 327.558
Totalt utbetalt fra 62 r 1.423.611
30 rs tjenestetid
100% deltidsprosent
100% AFP grad
Lnn kr 496.300
Sivilstand: Gift
35. Inntekt og AFP Toleransebelp p 15 000 kroner
strrelsen p AFP blir gradert i forhold til den pensjonsgivende inntektenfr og etter uttak av AFP
Dersom den nye inntekten for eksempel kommer til utgjre 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som tilsvarer 33% av full pensjon
Inntekt som ikke avkorter AFP:
Gavepensjon fra arbeidsgiver
Etterslepsinntekter som skriver seg fra det avsluttede arbeidsforholdet, f.eks. royalties opptjent rene FR pensjonering
Opptjente feriepenger(som er tjent opp fr pensjonering)
36. All arbeidsinntekt kan i utgangspunktet pvirke en lpende pensjon
AFP fastsettes ut i fra forholdet mellom fremtidig inntekt og tidligere inntekt (se figur)
Toleransebelp 15 000 kroner
Overstiger man dette, skal pensjonsgraden reberegnes
Pensjonsgrad AFP = 100 - (fremtidig inntekt/tidligere inntekt) *100
Redusert AFP = Full AFP * Pensjonsgrad AFP
Tidligere inntekt:
AFP og arbeidsinntekt Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjr av tidligere arbeidsinntekt.
Dersom for eksempel den nye inntekten vil utgjre 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 33% av full pensjon.
Av administrative grunner er det innfrt et toleransebelp, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke fr betydning for pensjonsutbetalingen. Denne belpsgrensen er n p 15.000. Kommer du over dette belpet (om s med kun en krone) vil hele belpet vre med redusere pensjonsutbetalingen, ikke bare det overskytende bepet.
Tidligere inntekt:
De 3 beste av de 5 frste av de 7 siste.
Tidligere inntekt er gjennomsnittet av den beste inntekt for 3 av de siset 5 inntektsrene som ligger forut ret fr pensjoneringsret ( de tre beste forholdstallene)
Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt. Pensjonisten m selv ansl hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en vil f etter uutak av AFP.!
Som fremtidig inntekt skal man regne med all fremtidig inntekt, dvs bde lnnsinntekt og nringsinntekt. Feriepenger som opptjennes etter uttak av AFP medregnes i den inntekt som skal g til avkortning av pensjon.
Pensjonsgraden beregnes alltid av NAV p bakgrunn av inntektsopplysninger i de siste 7 rene.
Delvis AFP forutsetter av gjenvrende stilling utgjr minst 60% av full stilling. Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjr av tidligere arbeidsinntekt.
Dersom for eksempel den nye inntekten vil utgjre 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 33% av full pensjon.
Av administrative grunner er det innfrt et toleransebelp, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke fr betydning for pensjonsutbetalingen. Denne belpsgrensen er n p 15.000. Kommer du over dette belpet (om s med kun en krone) vil hele belpet vre med redusere pensjonsutbetalingen, ikke bare det overskytende bepet.
Tidligere inntekt:
De 3 beste av de 5 frste av de 7 siste.
Tidligere inntekt er gjennomsnittet av den beste inntekt for 3 av de siset 5 inntektsrene som ligger forut ret fr pensjoneringsret ( de tre beste forholdstallene)
Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt. Pensjonisten m selv ansl hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en vil f etter uutak av AFP.!
Som fremtidig inntekt skal man regne med all fremtidig inntekt, dvs bde lnnsinntekt og nringsinntekt. Feriepenger som opptjennes etter uttak av AFP medregnes i den inntekt som skal g til avkortning av pensjon.
Pensjonsgraden beregnes alltid av NAV p bakgrunn av inntektsopplysninger i de siste 7 rene.
Delvis AFP forutsetter av gjenvrende stilling utgjr minst 60% av full stilling.
37. Delvis AFP forutsetninger Beregningseksempel
Folketrygd beregnet AFP: 62-65 r
Grunnpensjon + tilleggspensjon
(59.717 + 158.455) x 18,4% = 40.144
+ AFP tillegg: 20.400 x 18,4% = 3.754
AFP til utbetaling 43.898
+ Lnn i 80% stilling 400.000
Samlet pensjon og lnn (89%) 443.898
SPK beregnet AFP: 65-67 r
Bruttopensjon fra SPK
(500.000 x 66%) = 330.000
AFP til utbetaling: 330.000 x 18,4% 60.720
+ Lnn i 80% stilling 400.000
Samlet pensjon og lnn (92%) 460.720 30 rs tjenestetid
100% deltidsprosent
20% AFP 80% stilling
lnn kr 500.000
Gift
Fremtidig inntekt (FI)
500.000 x 80% = 400.000
Tidligere inntekt (TI)
490.000 (husk definisjonen)
Beregning av pensjonsgrad
= (TI FI) / TI
= (490.000 400.000) 490.000
= 18,4%
38. Ufrepensjon Risikoprodukt i SPK
39. Ufrepensjon Vilkr Fratreden eller redusert stillingsstrrelse pga sykdom eller skade
Kompensasjon for nedgang i lnn dersom man ved sykdom m g over til en lavere lnnet stilling
Aldersslitasje etter fylte 64 r
Innvilgelse Ingen minstekrav til ufregrad
Innvilges midlertidig eller fast - Ved midlertidig ufrepensjon tas saken opp til ny vurdering ved innvilgelsestidens utlp
Plikt til ske ufrepensjon fra folketrygden
40. UfrepensjonBeregning
Pensjonen beregnes etter det pensjonsgrunnlaget medlemmet har ved fratreden
Stillingsprosenten ved fratreden benyttes i beregningen
Tjenestetiden beregnes som om medlemmet fortsatte i sin stilling frem til aldersgrensen. Tjenestetiden rundes av til hele r
Ved overgang til alderspensjon benyttes gjennomsnittlig deltid for beregne nytt pensjonsgrunnlag
Premiefritak for arbeidsgiver
Tillegg p 10 % av bruttopensjon dersom man forsrger barn under 18 r
41. UfrepensjonKarens
Ikke rett til ufrepensjon:
Hvis ufrheten inntreffer innen to r etter innmeldingstidspunktet og skyldes sykdom som arbeidstakeren hadde p innmeldingstidspunktet, og som arbeidstakeren antas ha kjent til
Gjelder selv om arbeidstakeren ikke kjente til hvilken sykdom det senere viste seg vre, eller at det var sannsynlig at lidelsen kunne utvikle seg til ufrhet
Karensregelen kan fravikes ved srlige grunner
42. Ufrepensjon - Eksempel En person er 50 r nr hun blir ufr
De 8 siste rene har hun jobbet i 80% stilling
Fra fr av har hun jobbet 5 r i 100% stilling
rslnn = 420 000, Aldersgrense = 70 r
Hva blir pensjonsutbetalingen hvis hun tar ut 100% ufrepensjon?
Hva skjer ved overgang til alderspensjon?
43. Ufrepensjon - Eksempel ufrepensjon
420 000 x 80% x 30/30 x 66% = 221 760
Stillingsprosent ved fratreden skal benyttes
Tjenestetid frem til aldersgrensen skal medregnes
Ved overgang til alderspensjon
Gjennomsnittlig deltid:
(25/30 x 80%) + (5/30 x 100%) = 83,3%
Alderspensjon:
420 000 x 83,3% x 30/30 x 66% = 230 907
100% ufrepensjon omregnes til alderspensjon ved fylte 70 r
Ved overgang til alderspensjon skal gjennomsnittlig deltidsstrrelse benyttes for beregne nytt pensjonsgrunnlag
44. UfrepensjonInntekt ved siden av Tilfeldig Hovedregel
Friinntekt 1G
Unntak
Ingen friinntekt ved attfring eller rehabiliteringspenger fra folketrygden
Hvis ufregraden er mindre enn 50% i forhold til 100% stilling er friinntekten 1G x ufregrad Ordinrt Hovedregel
Ingen friinntekt
Pensjonsgrad
Ved medlemskap i SPK og innenfor overfringsavtalen, justeres pensjonsgraden i henhold til stillingsprosenten
I privat sektor justeres pensjonsgraden i henhold til ny inntekt
45. Ektefelle- og barnepensjon Risikoprodukt i SPK
46. Ektefellepensjon Nr et medlem av SPK dr:
Etterlatt ektefelle eller registrert partner kan ha rett til ektefellepensjon
Fraskilte kan ogs ha rett
Samboere har ikke rett
Utbetales ikke dersom:
Medlemmet dr innen 1 r etter tilsetting eller etter at ekteskap ble inngtt, og ddsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vielsen og som en av ektefellene m antas ha kjent til.
Karensreglene kan fravikes ved srlige grunner
47. Ektefellepensjon Ulike regler Bruttoregler
EP utgjr 60% av den alderspensjonen medlemmet hadde eller ville ftt ved aldersgrensen
Inntektsprvd
Ikke inntektsprvd Nettoregler
Ektefellepensjon utgjr 9% av pensjonsgrunnlaget
48. Barnepensjon Utgjr 15% av pensjonsgrunnlaget per barn
Utbetales frem til barnet fyller 20 r
Ingen inntektsprving eller samordning
49. Ektefellepensjon - Fraskilte Flgende vilkr gjelder for at en fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon:
Ekteskapet m ha vart i minst 10 r
Den fraskilte m ha vrt minst 45 r ved skilsmissen
Avdde m ha vrt medlem i SPK fr skilsmissen fant sted
Den fraskilte kan ikke ha giftet seg p nytt
Retten til ektefellepensjon kan ikke vre fraskrevet. Dersom retten er fraskrevet vil pensjonen likevel utbetales dersom det ikke finnes andre pensjonsberettigede
50. Ektefellepensjon Flere pensjonsberettigede Nr to eller flere gjenlevende har rett til ektefellepensjon, skal pensjonen deles i forhold til antall pbegynte r hver av dem var gift med avdde
Dersom en av de berettigede har fraskrevet seg retten, har den andre rett til hele pensjonen
51. Gruppelivsordning og yrkesskadeforskring Forsikringsprodukt
52. Gruppelivsforsikring
Engangsbelp til de etterlatte ved ddsfall
Uavhengig om ddsfall skjer i fritid eller arbeid
Kommer i tillegg til evt. etterlattepensjon
Fritatt for inntektsskatt
Er gjenstand for arveavgift
53. GruppelivsforsikringBerettigede til forsikringsbelpet
Ektefelle/registrert partner/samboer: 10 G
Barn/adoptivbarn under 25 r: 4 G
Andre som kan dokumentere vesentlig forsrgelse av avdde: 4 G
Ddsboet fr 3 G dersom det ikke finnes berettigede
54. Yrkesskadeforsikring
Alle som utfrer arbeid i arbeidsgivers tjeneste er omfattet av lov om yrkesskade
Statstilsatte er i tillegg dekket av Hovedtariffavtalen
Skade / sykdom som pfres i arbeid, p arbeidsstedet og i arbeidstiden er omfattet
Arbeidsgiver er objektivt ansvarlig for arbeidsulykker
Erstatning utbetales uten hensyn til skyld i skaden
55. Yrkesskadeforsikring
Yrkesskadeforsikringen dekker flgende:
Pfrte og fremtidige utgifter som flge av skaden
Tapt inntekt
Fremtidig tap av inntekt
Menerstatning ved mer enn 15 % ufrhet
Engangsbelp ved ddsfall / begravelseskostnader
Ndvendig sykebehandling
56. Ny folketrygd
57. Dagens versus ny folketrygd
58. Ny FTR: EksempelAlderspensjon
59. Ny FTR: Overgangsregler
60. Ny offentlig tjenestepensjon
61. Pensjonsforliket mai 2005
Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlnn i offentlig sektor (bruttoordninger) viderefres
De offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de ogs omfattes av delingstall og ny indeksering
Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor
62. Noe nytt etter oppgjret?
I korte trekk er dette en viderefring av dagens ordning i offentlig sektor
(VG nett 4.6.2009)
Lsningen innebrer at dagens tjenestepensjonsordninger forlenges inntil videre
(E24.no 4.6.2009).
Regjeringen mtte i natt gi opp f til en ny ordning for offentlige tjenestepensjoner. I stedet blir dagens ordning viderefrt
(VG Nett 4.6.2009).
Pensjonsreformen kan n legges dd. Det som skjedde i natt er p mange mter en seier for FrPs syn.
(pensjonspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Robert Eriksson 4.6.2009)
63. Resultatet av forhandlingene Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor viderefres.
Med ndvendige tilpasninger til innfring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011.
Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjons-ordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler p samme mte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomfres slik at grunnlovsvernet ivaretas.
Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 r eller mindre igjen til 67 r er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 r etter 30 rs opptjening.
64. Hva innebrer den nye ordningen?
Levealdersjustering
Garanti for opptjente rettigheter
Ny regulering
Alternative lp fra 62 r (flere valgmuligheter)
65. 1) Levealdersjustering
66. 1) Levealdersjustering
67. 2) Garantiregelen Uten garantiregel Med garantiregel
68. 3) Ny regulering
69. 4) Alternative lp fra 62 r
70. Eksempler
Forutsetninger for eksemplene
1963-kullet
40 r i folketrygden ved fylte 67 r
Full opptjening i SPK ved fylte 67 r
rlig inntekt p 400 000 kr
Enslig
71. Alternativ A
72. Alternativ B
73. Alternativ C
74. Alternativ D
75. Oppsummering av eksemplene
76. Andre produkter
77. Boligln Mulighet til refinansiere lnet (flytte det til SPK)
Ogs mulig ha avdragsfrie r som senior.
Mulighet til refinansiere lnet (flytte det til SPK)
Ogs mulig ha avdragsfrie r som senior.
78. BoliglnGjennomsnittrenten for banker og SPK
79. Statens Pensjonskasse Interaktive tjenester
www.spk.no
SPK-Interaktiv
For arbeidsgiver
For enkeltmedlemmet
Elektronisk lnekalkulator
Kalkulatorer
Pensjon (estimere alle pensjonsarter)
Ln (konomi og lneevne)
Bedrift (effekt av lnnsoppgjr + frtidspensjon)
80. Hvordan komme i kontakt med oss? SPKs kundesenter:
Pensjon (08:00 - 15:00)Medlem og pensjon: 22 24 15 10E-post: postmottak@spk.no
Boligln (10:00 - 14:00)Telefon: 22 24 16 45E-post: laan@spk.no
PersonalforsikringGruppelivsforsikring: 22 24 15 53Yrkesskadeforsikring: 22 24 15 53