Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk

1. Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 25.03.09

2. ”Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk” • kapittel 9 i ”Kommunikativ handling og deliberativt demokrati”

3. Kommunikativ handling • Minst to språk- og handlingskompetente subjekter • … legger frem sine fortolkninger • … med ønske om å komme frem til felles situasjonsdefinisjoner

4. Gyldighetskrav • Sannhet (objektivt, logos) • Normativt riktig, (den sosiale verden, ethos, grunn til å kunne si det) • Sannferdig (subjektivt)

5. Deliberativt demokrati • Samtale og deltakelse • Alle skal kunne bli hørt • Alle taler med like stor rett • Argumentene er avgjørende • ”Kraften i de bedre argumenter” • Informert beslutningsgrunnlag • Gir større legitimt til beslutninger • Gir politisk rekruttering

6. Forutsetning for deliberativt demokrati • Maktfordelingsprinsippet: • Utøvende: Regjering • Lovgivende: Storting • Dømmende: Domstolene • Legalitetsprinsippet: staten følger sine egne lover • En fri offentlighet, som kan kritisere makten: rom for kommunikativ handling

7. Poenget med et deliberativt demokrati • Beslutningene må legitimeres i offentligheten • Må vise at argumentene er uselviske og riktige, ovenfor publikum • Styring gjennom ”det offentlige resonnement” • ”Kraften i de bedre argumenter” • ”Borgerlig offentlighet”

8. Forfallet (fra ”Borgerlig offentlighet”) • Interessekonflikter • ”Den propagandiske presse” • ”Korporative kanaler” • ”En reføydalisering av offentligheten”: makten blir VIST FREM i offentligheten

9. Skaper et politisk kretsløp • Den offentlige debatten skaper et fellesskap • Økt forståelse og innsikt • Tydeliggjør forskjeller og uenighet • Bedre beslutningsgrunnlag • Grunnlag for det deltagende demokratiet Meningsdannelse Viljedannelse Beslutninger

10. Offentligheten Staten • Det sivile samfunn: • organisasjoner • politiske partier • media • akademia Næringsliv Kilde: Masudur Raham

11. Den offentlige samtalen • Aktørene må begrunne sine standpunkter • Standpunktene blir testet i offentligheten • Standpunktene blir kritisert og satt spørsmål ved • Kan påvirke de politiske tiltakene (viljesdannelse) http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/477034

12. Offentlighet • (politiske) argumenter kan møtes i enfri dialog • lik adgang til talerstolen • like muligheter til å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon • passende forenklinger • grunnleggende for et demokratiet

13. Forutsetning for offentlige samtale • Komme frem til allmennviljen, det felles beste, skape eierforhold til lover og regler • Alle skal kunne delta • Uten sideblikk til sine særinteresser • Argumentene skal avgjøre, ikke maktposisjon • Oppgi sitt standpunkt overfor bedre argumenter ”kraften i det bedre argument”

14. Forutsetninger for nasjonalstaten • konstitusjonspatriotisme • felles rettsoppfatning • felles språk • felles utdanningssystem • felles arenaer (debatt!)

15. Diktatur Demokrati Begrensninger: • Mangel på offentlighet • Sensur • Propaganda Friheter: • Fri offentlighet • Frie medier • Mangesidig informasjon Frustrerte borgere? Velinformerte borgere

16. Velinformerte borgere • Informasjonsfrihet: • den allmenne retten til mangfoldig, mangesidig og substansiell informasjon og kunnskap • Ytringsfrihet ”Trykkefriheden bør finde Sted”(Grunnloven av 1814) • Makthaverne skulle la seg veiledeav en offentlig diskusjon (Opplysningstiden) • Det var staten som truet ytringsfriheten

17. Massemedienes rolle • De mektige kildene • Ekspertene • Preget av underholdning • Fragmentering av sammenhenger • Forenkling • Stereotypisering • Avbrytelser og forstyrreleser

18. Konsekvenser • Avpolitisering av offentligheten • Muligheten for meningspåvirkning og propaganda større • Ikke-dialogisk offentlighet

19. Mediene i den deliberative demokratiforståelsen • fora for opinionsdannede prosesser • reell meningsutveksling • forskyvning av standpunkter

20. Nye muligheter • Informasjon og dialog på internett • Større åpenhet (ny offentlighetslov) • Med kunnskap i befolkningen

21. Demokrati- og maktutredningen • Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) • Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

22. Konklusjoner • Faren for demokratiets forvitring • Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier”(Østerud, 2003:291-5) • Valgdeltakelsen er synkende • Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener(Østerud et.al. 2003:292)