8. Globalisering, politikk og utvikling

1. 8. Globalisering, politikk og utvikling Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen

2. Dagens tekster • Acemoglu og Robinson: “Paths of economic and political development” • Rodrik • Kap 1: “Introduction” • Kap 2: “Openness in perspective” • Kap 3: “Investment strategies” • Kap 4: “Managing turbulence in the world economy”

3. Acemoglu og Robinson, noen punkter • Byggerpåtidligereverkerbådeomøkonomiskeefffekteravinstitusjoneroghvordanøkonomiskestrukturerpåvirkerpolitiskeinstitusjoner. • Betydningenavnasjonalepolitiskeinstitusjoner for økonomiskeinstitusjonerogøkonomiskutvikling • Økonomiskutviklingogfordelingavressurserstrukturpolitiskeinstitusjoner, bl.aregimetype • Klassebasertpolitikk, distribusjonskonflikter, “valg” avpolitiskeinstitusjonerogmaksimeringavvelferd (nåtidogfremtid) • De jure og de facto politiskmakt • Institusjonell inertia, politiskogøkonomiskstiavhengighet..selvforsterkendemekanismerogtoveis-kausalitetøkonomiogpolitikk

4. En kortoppsummeringavdetteoretiskerammeverket

5. A&R: noen temaer • Maktogevnetil å påvirkefordelingavressurser • Revolusjonstrusselogelitenesvalgom å demokratisere (England) • Ulikhetogdemokratisering • Løfterogkrediblebindinger. Institusjoner (demokratiet) somløsningpåkredibilitetsproblem • Parlamentetsrolle i England, ogviktighetenavmaktbegrensendeinstitusjoner (Checks and balances).

6. A&R: flere temaer • Demokratietogeffekterpåfordeling, kollektivegoder etc. (England igjen). • Politiskesystemerdereliteneharmaktenogselektivbeskyttelseaveiendomsrettigheter. Mergenerelt: politikksombegunstigereliten men ikkebefolkningentotalt sett. Svært negative effekterpåøkonomien. • “Critical junctures” ogetableringenavuliketyperinstitusjonersomtenderer å vedvare. Type institusjonerkonstruertavkolonimaktsomviktigforklaringsfaktor for økonomiskutvikling i tidligerekolonier.

7. Rodrik • Noenhovedpoenger: • Historisk: Fokusharblittflyttetfrakapitalakkumulasjonogimportsubstitutsjonsstrategier mot eksportorienteringogmikroøkonomiske reformer. • Eksportog FDI børikkeværemåli segselv • Bredtfokuspåøkonomiskutvikling i stedet, investeringer, humankapitalogteknologisomviktigeelementer (økonomiskvekstteori) • Eksportfokusog FDI kanbidratiløkonomiskutvikling, men effekteneravhengigavøkonomienstilstand (hvaerflaskehalser i økonomien?) ogikkeminsthvordannasjonalpolitikkerstrukturertoghvilke policies somføres. “What makes openness work?” • Viktighetenav god makroøkonomiskpolitikkoginstitusjonersomkanløsedistribusjonskonflikter åpenhetvil under dissebetingelsenepåvirkeutviklingpositivt. Interaksjonseffekt (detnasjonaleoginternasjonle).

8. Rodrik kap 1. • Historisk trend: økende “outward orientation” • Empirisk • Trosoppfatningerhospolitikereogakademia • Reduksjon i transportkostnaderogandretransaksjonskostnader. Reduksjon toll, ogetterhvert “non-tariff barriers”. • Eksportsommiddel for å betale for import. Import avvarerogtjenester, men spesieltkapitalutstyrogteknologi/ideer. • Viktighetenavinvesteringsstrategierogevnentil å mestremakroøkonomiskturbulens.

9. Kap 2 • Import avideerogteknologiskdiffusjon. Romers (1993) artikkel. Teknologiskendringsom den langsiktigemotoren for vekst. • Erdetekstrateknologiskespillovere i bedriftersomeksporterer (læreavkonkurrenter, hard konkurranseogbehov for innovasjon?). Argumentenebrukesofte, men detempiriskebevismaterialeterikkeentydig. Iallfallingensterkeffektobservert i de flestetilfeller. • Høyøkonomiskvekstledertiløkteksport (endogenitet I) • Seleksjonsproblem: produktiveog innovative bedrifterselvselekterertilgruppenaveksportører.. (endogenitet II) • Erdetslik at FDI bringer med segspillovereffektertilrestenavøkonomien. Utenlandskebedriftersomlokomotiverogmodeller for nasjonalebedrifterellersomenklaver. • Empiriskikkeveldigklareeffekter her heller, iallfallikkepåhorisontalespillovere (konkurrenter). Men: studier antydereffektertilnasjonaleunderleverandører (vertikalt). • TNCerallokerergjernemerkapitaltillovendeøkonomier (endogenitet III)

10. Kap 2 • “Crowding out” eller “crowding in” effekterav FDI? • Neo-klassiskeantakelser • spillovereogklyngeteori (Krugmanm.fl.) • Viktigspørsmål: Harlandettilgangpåkapitalfrafør? Erkapitalmangeløkonomiensflaskehalsindikererkontekstueltbetingedeeffekterav FDI • Problemer med høyandelgjeldsombeståravlån med korttidshorisont • Bank runs (Asia 1997, Russlandog Mexico) • Assymmetrisk info problematikkgenereltvedlån (moral hazard og adverse selection). • Manglende info ogflokkatferd, bobler

11. Kap 2 • Fastlåsing i komparativfortrinnsektorer med lavteknologiskendringsratekanreduserevekst (iallfallhvisikkeideerdiffunderer over landegrenser, Grossman ogHelpmansmodell) • Men fulltmulig å byggekompetanse i nyesektorer (krevergodeinstitusjoner, klokpolitikk, utbygginginfrastruktur, kredittmarkederogkredittsubsidier, risikoreduksjonogaktivassistansevedulike former for markedssvikt) • Taiwan • Mauritius

12. Kap 3 • Investeringsstrategier • Mauritius ogSør Korea someksempler (innelandskapitalog FDI) • EPZ’erogpolitiskekompromisser i Mauritius • Aktiv spare- oginvesteringspolitikk i Øst Asia. “Growth accounting” ogkapitalensbetydningblant de asiatisketigrene. • Men mange veiertil Rom. Ulike land harfulgttildelssværtulikestrategier: S.Koreavs Singapore. • Empiri: “Investment transitions” ogøktvekstsamtøkteksport/BNP ratio.

13. Kap 4 • En åpenøkonomigenererermuligheter for økonomiskutvikling, men ogsåtrusler mot økonomisk (ogpolitisk) stabilitet. • Hvilke land takler de sistnevnteutfordringene best ogevner å brukeåpenhettil å utvikleøkonomien? Institusjonellkapasitetogutformingsomgenerellenøkler • “Terms of trade” sjokkogglobalekonjunkturer.. nasjonalekonjunkturer.

14. Kap 4 • Høy TFP vekstoggenerelløkonomiskvekstføroljesjokket, også i ISI land. • Etter 1973 kommertrøbbelen for mange land. • Høyegjeldsandelerogrenteøkningga store problemer i 80-årene, spesielt I Latin AmerikaogAfrika. • Dårligmakroøkonomiskstyring i møte med kriser: Inflasjon, svartebørs, mangelforex • Ikkenødvendigvis ISI politikksomharskylden for afrikanskeoglatinamerikanske lands problemer. • Rodrikssynsomkontroversielt i litteraturen

15. Kap 4 • Hvilke land evner å møteeksternekriser med fornuftigmakroøkonomiskpolitikk • Negativeffekterfraeksistensavsterkesosialekonflikter • Positiveffektfrademokrati, rule of law ogandreinstitusjonelleløsningersommuligjørløsningavslikkonflikt • Positiveffektfrasosialtsikerhetsnett • Grunnleggendepoeng: Endringer i den internasjonalekontekstennødvendiggjørjusteringer i nasjonaløkonomi. Slikejusteringerskapervinnereogtapere. Ordningersomtillaterjustering (tapernemåentenoverkjøres, vanskelig, ellerkompenseres) gjør at økonomiskdynamikkopprettholdes. • Empirisk: land med myesosialkonfliktog “dårlige” institusjonervar de somopplevde den størstereduksjonen i vekstetteroljesjokket. Handelspolitikkogmikroøkonomiskefaktorerhaddelangtsvakereeffekter.

16. Kap 4 • Komparativanalyserespons Asia krisen: • S.Koreaog Thailand vs Indonesia • Fraværdemokrati, maktkonsentrasjonogelitenespolitikk for å bevare status quo, blokkeremakroøkonomiskgunstigejusteringer.. (Knyttetil A&R) • Konklusjon: Trengerinstitusjonell reform for å komplementere reform relaterttiløktåpenhent! • Statsapparatet: styrkebyråkratiet, rettsapparatetogbekjempekorrupsjon • Styrkebefolkningens “voice”. Demokrati, politiskeogsivilerettigheter, inklorganisasjonsfrihet • Sosialesikkerhetsnett “to cushion the blows of liberalization”. Deternettopp I åpneøkonomier at sosialesikkerhetsnetterviktige, for å kompensere de som taper, utdannearbeidsstokkentilnyeoppgaver, tillateentrepenører å tarisiko etc. Kontraster med implikasjonenenefra “hyperglobaliseringstesen”.

17. Knytte Rodrik og A&R • Hvahvisøkonomiskogpolitiskglobaliseringleggerføringer i retningdemokratiseringogforbedret “rule of law”? • Ideflyt, kulturellglobalisering, press fraledendestateretterkaldekrigen, internasjonaleavtaler, organisasjoner, lånebetingelserog “good governance”. • Potensieltveldig store økonomiskeeffekter. Globaliseringensstørstepotensiellegevinst via påvirkningpånasjonalinstitusjonellstruktur?