SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT

1. SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT PRIVATRETTEN BESTÅR AV ARVERETT, FAMILIERETT, PERSONRETT OG FORMUERETT FORMUERETTENKATEGORISERES VANLIGVIS SOM BESTÅENDE AV:

2. AVTALERETT • OBLIGASJONSRETT (KONTRAKTSRETT OG PENGEKRAVSRETT) • ERSTATNINGS RETT TINGSRETT • PANTERETT • KONKURSRETT • SELSKAPSRETT • IMMATERIALRETT MV • INNDELINGEN ER IKKE UTTØMMENDE

3. FORMUERETTEN HANDLER OM FORMUERETTIG HETER FORMUERETTENS SÆRPREG: • HAR ØKONOMISK VERDI KAN STIFTES, ENDRES OG OVERDRAS VED PRIVATE DISPOSISJONER, TYPISK AVTALE • KAN OVERFØRES TIL ANDRE VED ARV OG KREDITORBESLAG

4. SKILLET MELLOM FORMUESRETTIGHETER OG FORMUESGODER: • FORMUESGODET ERDEN KONKRETE GJENSTAND • RETTIGHETEN ER DEN RETTSLIG RÅDIGHET RETTIGHETSHAVEREN RAR OVER GJENSTANDEN INNDELING AV FORMUESGODER I TYPER: FAST EIENDOM, LØSØRE, SELSKAPSANDEL, IMMATERIALIA MV INNDELING AV FORMUERETTIGHETER ETTER SITT INNHOLD: EIENDOMSRETT, BEGRENSENDE RETTIGHETER (LEIERETT, PANTERETT MV)

5. ULIKE ERVERVSMÅTER FOR FORMUERETTIGHETER: • AVTALE • ARV • KREDITORBESLAG • HEVD • ERSTATNING MV AVTALE ER DEN VIKTIGSTE ERVERVSMÅTE. AVTALE ER I DET HELE DEN VIKTIGSTE MÅTEN FORMUERETTIGHETER STIFTES, ENDRES, OVERFØRES OG OPPHØRER PÅ DET DYNAMISKE ELEMENT I DET ØKONOMISKE LIV

6. KOLLIDERENDE ERVERV AV FORMUERETTIGHETER TO HOVEDTYPER AV KONFLIKTER DEN FØRSTE: DOBBELTSALGET: Sl A S2 DEN ANDRE: H ------------------ A -------------------- B HOVEDREGEL: INGEN KAN OVERFØRE STØRRE RETT ENN HAN HAR UNNTAK: GODTROERVERV (EKSTINKSJON)

7. KREDITOREKSTINKSJON UTGANGSPUNKT: KREDITOR FÅR IKKE BEDRE RETT TIL FORMUESGODET ENN SKYLDNEREN SELV HADDE KREDITOREKSTINKSJON: HVIS IKKE EN RETTIGHETSSTIFTELSE, F EKS EN OVERDRAGELSE, ER GJORT NOTORISK (F EKS TINGLYST), KAN KREDITOR TA BESLAG I TINGEN, SELV OM RETTSSTIFTELSEN OPPDIKTET. KREDITOREKSTINKSJON ER IKKE AVHENGIG AV GOD TRO HOS KREDITOR

8. INNDELING AV FORMUES GODENE: • FAST EIENDOM • LØSØRETING • FORDRINGER • ANDRE FORMUESGODER (SELSKAPSANDELER, IMMATERIALIA MV)

9. INNDELING AV FORMUERETTIGHETENE: • EIENDOMSRETT: GIR RETTIGHETSHAVAEREN EN ALM ADGANG TIL Å RÅDE OVER FORMUESGODET, SÅ LANGT DET IKKE STRIDER MOT ANDRES RETTIGHETER FAKTISKE OG RETTSLIGE DISPOSISJONER

10. BEGRENSEDE RETTIGHETER 1. TOTALE BRUKSRETTIGHETER 2. SERVITUTTER 3. LØSNINGSRETTER 4. GRUNNBYRDER 5. SIKKERHETSRETTER • SÆRSKILT OM SAMEIE

11. ERVERV OG BORTFALL AV FORMUERETTIGHETER GROVINNDELING AV ERVERVSMÅTENE: • ORIGINÆRE ERVERV (OKKUPASJON OG PRODUKSJON) • DERIVATIVE ERVERV ( AVTALE, KJØP MV) • EKSTINKTIVE ERVERV (TREDJEMANN VINNER RETT SELV OM AVHENDEREN IKKE HAR/HADDE RETT)

12. DE VANLIGSTE ERVERVSMÅTENE: • AVTALE • ARV • KREDITORBESLAG • HEVD • EKSPROPRIASJON • BRUK AV LØSNINGSRETT • SKIFTE AV FELLES EIE MV

13. AVTALERETTEN: OM AVTALERS INNGÅELSE, TOLKNING, UGYLDIGHET, FULLMAKT, TREDJEMANNS AVTALER, SAMFUNNS- KONTROLL MED AVTALEVILKAR MV. TIL TREDJE AVDELING KUN FULLMAKT MV, UGYLDIGHET, TREDJEMANNSAVTALER, GODKJENNELSE AV UGYLDIGE DISPOSISJONER OG SAMFUNNSKONTROLL MED KONTRAKTSVILKÅR.

14. SÆRSKILT OM ORGAN KOMPETANSE: KOMPETANSEN TIL Å BINDE JURIDISKE PERSONER AVTALERETTSLIG • AVTALERETTENS SÆRPREG: KUN TO PARTSFORHOLD, UNNTAK AVTL § 34

15. OBLIGASJONSRETTEN INNHOLDET AV KONTRAKTEN, OPPFYLLELSE AV KONTRAKTEN OG VIRKNINGENE AV AT KONTRAKTEN IKKE BLIR RIKTIG OPPFYLT LÆREN OM KRAV (FORDRINGER) ELLER OM MAN VIL: OM SKYLDFORHOLD DET SENTRALE I OBLIGASJONSRETTEN ER FELLESSPØRSMÅL SOM GJELDER AVTALTE KRAV PÅ NATURALYTELSER.

16. MEN DEN OMFATTER OGSÅ PENGEKRAVSRETTEN OG OMRÅDET BLIR DERMED KONTRAKTSRETTEN OG PENGEKRAVSRETTEN SONDRINGEN KONTRAKTSRETT/PENGEKRAVSRETT ALMINNELIG OG SPESIELL OBLIGASJONSRETT (KONTRAKTSRETT)

17. TINGSRETTEN: LÆREN OM TINGENES RETTSFORHOLD, DVS FAST EIENDOM OG LØSØRE SONDRINGEN MELLOM STATISK OG DYNAMISK TINGSRETT STATISK TINGSRETT: RETTIGHETENES INNHOLD OG OMFANG DYNAMISK TINGSRETT: REGLENE OM KOLLISJON MELLOM FLERE RETTIGHETER I SAMME TING

18. AVTALERETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET: • FORMUERETTEN, JFR AVTL § 41 • BYTTE • BRUKSLÅN • BENEFICERTE AVTALER: GAVER OG GAVESALG • FAMILIERETTSLIGE AVTALER • AVTALER MED OFFENTLIGE ORGANER

19. FORHOLDET TIL TREDJEMANN: HOVEDREGEL: AVTALER HAR BARE VIRKNINGER MELLOM PARTENE H --------------- A ---------------- B DVS MELLOM A OG B UNNTAK/RESERVASJONER: • AVTALER INNGÅTT AV • TREDJEMANNSAVTALER GRENSEN MOT DYNAMISK TINGSRETT

20. TREDJEMANNSAVTALER DEFINISJON: TREDJEMANN FÅR EN SELVSTENDIG RETT TIL Å GJØRE KRAV GJELDENDE ETTER EN AVTALE INNGÅTT MELLOM ANDRE HVA SKAL TIL FOR AT TREDJEMANN FÅR SELVSTENDIG RETT? EKSEMPLER TREDJEMANNS RETTSSTILLING: OMGJØRING, UGYLDIGHET MV UGJENKALLELIG RETT?

21. HVEM KAN FORPLIKTE JURIDISKE PERSONER AVTALERETTSLIG? 1. PROBLEMSTILLINGEN 2. ORGANKOMPETANSE VS FULLMAKT. 3. SIGNATUR/FIRMATEGNINGSRETT 4. INTERN KOMPETANSE VS 5. LEGITIMASJON 6. REGLENE OM FORETAKSREGISTRERING, FREGL § 10-1

22. MELLOMMANNSRETT 1. EMNET 2. PARTSFORHOLDET TRIANGLET: HOVEDMANNEN, MELLOMMANNEN OG TREDJEMANN (MEDKONTRAHENTEN) 3. HOVEDSPØRSMÅLET OM OG I HVILKET OMFANG MELLOMMANNEN KAN FORPLIKTE HOVEDMANNEN 4. DET YTRE FORHOLD HOVEDMANN -TREDJEMANN 5. DET INDRE FORHOLD HOVEDMANN - MELLOMMANN 6. FORHOLDET MELLOMMANN - TREDJEMANN

23. FULLMAKT l. HVA ER FULLMAKT 2. FULLMAKTENS STIFTELSE OG INNHOLD 3. OPPDRAGS FULLMAKT 4. SELVSTENDIG FULLMAKT (SKRIFTLIG FULLMAKT) 5. STILLINGSFULLMAKT 6. RETTSVIRKNINGEN AV BRUK AV FULLMAKT: MED KONTRAHENTEN VINNER RETT NÅR ULLMEKTIGEN HANDLER INNENFOR FULLMAKTENS GRENSER 7. OVERSKRIDELSE AV FULLMAKT 8. OVERSKRIDELSE AV INSTRUKS 9. TILBAKEKALLELSE OG OPPHØR

24. UGYLDIGHET 1. HVA ER UGYLDIGHET? • POSITIV DEF: EN SVIKT VED AVTALEN (IKKE TINGEN). • NEGATIV DEF: DE VANLIGE LØFTEVIRKNINGENE INNTRER IKKE (DOM FOR OPPFYLLELSE OG DOM FOR POSITIV KONTRAKTSINTERESSE) • MEN ANDRE RETTSVIRKNINGER KAN INNTRE 2 RESTITUSJON 3. FORHOLDET TIL ANDRE BEGREPER SOM MISLIGHOLD OG BRISTENDE FORUTSETNINGER