STRAFFEPROSESS - høst 2012

1. STRAFFEPROSESS - høst 2012 Jo Stigen, UiO Disposisjonen kan bli endret på noen punkter underveis i forelesningene

2. TVANGSMIDLER • Fellesbetegnelse på tvangsinngrep i den enkelte persons personlige frihet som står til rådighet for forskjellige offentlige organer ved utøvelse av myndighet, ikke bare innenfor straffeforfølgning, men også f. eks. i psykiatrien (tvangsbehandling, mestring av urotilstander og ukontrollert atferd, f. eks. belter, håndremmer og fotremmer).

3. I folkeretten: Sikkerhetsrådets tvangsvedtak overfor stater etter kap. VII

4. Særlig viktig er de tvangsmidler som påtalemyndigheten, eventuelt etter tillatelse fra en domstol, kan benytte overfor en siktet i straffesak, f.eks. pågripelse, fengsling, ransaking, og beslag.

5. Tvangsmidler i en straffesak innebærer at den mistenkte får status som siktet, og kan bare brukes der det foreliggerskjellig grunn til mistanke om at en forbrytelse er begått av den som tvangsmidlene rettes mot.

6. På norsk territorium har STATEN monopol på bruken av fysiske tvangsmidler • Men denne makten kontrolleres av LOVGIVER gjennom legalitetsprinsippet • Og kontrolleres av DOMSTOLENE, siden enkelte tvangsmidler krever beslutning av retten

7. Grunnloven § 96: Ingen straff uten dom, ingen dom uten lov • Også ellers: Inngrep i den private borgers rettssfære krever hjemmel • Tvangsmidler må lovhjemles

8. Formålet med tvangsmidlene i straffeprosessen • Avdekke og sikre bevis • Sørge for gjennomføring av straffesak og dom • Hindre nye lovovertredelser under prosessen • Beskytte folks rettsfølelse

9. Utviklingstrekk • Ønske om å oppklare alvorlig og organisert kriminalitet • FNs vedtak om bekjempelse av terrorisme (etter 11. september 2001) • Metodeutvalget • På bekostning av personvernet

10. Kryssende interesser • Vektig mothensyn: Personvernet • Samfunnet må finne en balanse • Våre prinsipper testes når truslene kommer nærmere • Det norske samfunn etter 22. juli 2011

11. Tvangsmidlene i straffeprosessen • Pågripelse • Fengsling • Ransaking • Kameraovervåking • Beslag og utleveringspålegg • Kommunikasjonskontroll • Romavlytting • Besøksforbud

12. Fjerde del. Tvangsmidler § 170a. Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.

13. Kap 14. Pågripelse og fengsling § 171. Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når: - unndragelsesfare - bevisforspillelse - gjentakelsesfare - begjærer det selv

14. § 172. Når noen mistenkes for • en forbrytelse som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på en slik forbrytelse, eller • en forbrytelse mot straffeloven § 228 annet ledd annet straffalternativ jf. § 232, § 229 annet straffalternativ jf. § 232, eller § 229 tredje straffalternativ, kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.

15. § 175. Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten. § 183. Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling.

16. Kap. 15. Ransaking § 192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

17. Kap 16. Beslag og utleveringspålegg. § 203. Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.

18. Kap 16a. Kommunikasjonskontroll § 216a. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling • som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller • som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a første ledd annet punktum, eller 104 a annet ledd jf. første ledd annet punktum, eller av § 162 eller § 317, jf. § 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5.

19. Kap 16b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler § 216m. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen hemmelig avlytting enn kommunikasjonsavlytting ved tekniske midler (romavlytting) når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som rammes av • straffeloven § 147 a første eller annet ledd, • straffeloven §§ 233, 268 annet ledd jf. 267 eller 162 tredje ledd, jf. straffeloven § 60 a, eller • straffeloven § 233, jf. straffeloven § 132 a.

20. Kap 17a. Besøksforbud, oppholdsforbud m.v. § 222a. Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil • begå en straffbar handling overfor en annen person, • forfølge en annen person, eller • på annet vis krenke en annens fred.

21. Kap. 17b. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet § 222d. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til som ledd i etterforsking å nytte tvangsmidler som nevnt i kapittel 15, 15 a, 16, 16 a og 16 b når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av • straffeloven § 147 a første eller annet ledd, • straffeloven §§ 233, 268 annet ledd jf. 267 eller 162 tredje ledd, jf. straffeloven § 60 a, eller • straffeloven § 233, jf. straffeloven § 132 a.

22. Kan gjelde person (eks. pågripelse, fengsling, romavlytting) • Kan gjelde ting (eks. beslag) • Gjelder som regel mistenkte – som da blir siktet (§82): • Dog kan tvangsmidlet være hemmelig..

23. § 82. Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.        Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.        En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om. […]

24. SIKTET • Mistenkt person som det er innledet strafforfølgning mot for retten, eller dette er forberedt ved at pågripelse, ransaking eller andre tvangsmidler er satt i verk eller besluttet satt i verk • Rettigheter som part i saken; innkalles til alle rettsmøter, rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter 

25. Ikke plikt til å forklare seg for retten, og han kan ikke straffes om han avgir falsk forklaring • Rett til hjelp av en forsvarer på et hvert trinn av saken, gjerne på offentlig bekostning • Er siktede under 18 år, har også vergene partsrettigheter

26. Pågripelse og fengsling – bare mistenkte • Ransaking og beslag – også tredjemann

27. Tvangsmiddel må begjæres av påtalemyndigheten § 63. Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake. • Og retten kan ikke gå lenger enn begjæringen (ikke f.eks. 2 uker  4 uker)

28. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. • Påtalemyndighet i Norge ledes av Riksadvokaten, og er uavhengig av justisdepartementet og andre myndighetsorganer. Riksadvokaten kan instrueres ved kongelig resolusjon; det vil si ved formelle vedtak fra regjeringen. Det skjer ikke i praksis.

29. Riksadvokaten er overordnet • Regional statsadvokat har det påtalemessige ansvaret for • Lokale politijurister (del av påtalemyndighet)

30. Straffesak starter med at påtalemyndigheten vurderer om etterforskning skal iverksettes, jf. strpl. §§ 224-225 • All etterforskning ledes av påtalemyndigheten, som beslutter bruk av tvangsmidler

31. Noen tvangsmidler i straffeprosessen er hjemlet utenfor del IV • Avhenting av siktede (§§ 87-88) • Avhenting av vitner (§ 115) • Kroppslig undersøkelse av mistenkte (§ 157) • Fengslig forvaring av vitne for å fremtvinge forklaring (§ 137)

32. På hvilke stadier kan tvangsmidler brukes? • Bare foreløpige skritt for å ivareta hensyn • Når endelig dom er falt, faller tvangsmidlet bort • Eks. løslatt eller overført til soning

33. Vanligvis på etterforskningsstadiet • Kan også være under forberedelse til hovedforhandling • Også etter at dom er falt

34. Forholdsmessighet • Selv om hjemmel; betyr ikke at tvangsmidlet bør brukes • § 170a bestemmer: Ikke ”uforholdsmessig inngrep”.

35. Hvor alvorlig er saken? • Hvor sterk er mistanken? • Hvor stor skade eller påkjenning gir midlet? • Hvor påkrevet er tvangsmidlet?

36. Pågripelse og fengsling § 171. Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

37. det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler, 2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,

38. 3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, 4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende

39. Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten • Senest tredje dag må retten beslutte fengsling • Pågripelsen er foreløpig, mens fengslingen er mer varig • Ca. 80% løslates før fristen

40. Fengsling er mer alvorlig enn pågripelse • Derfor foreslo mindretall i NOU 1980:28 (Varetektsfengsling) snevrere adgang til fengsling

41. Pågripelse innebærer at mistenkte blir brakt til en politistasjon, og der eventuelt satt i politiarrest • Kortvarig tiltak: Vil politiet beholde personen, bestemmer strpl. § 183 første ledd at han må fremstilles for varetektsfengsling snarest mulig og senest 3. dag etter pågripelsen

42. Vernet mot utidig pågripelse og fengsling er viktig – nedfelt i EMK art. 5:

43. Article 5 Everyone has the right to liberty and security of person. No one shall be deprived of his liberty save in the following cases and in accordance with a procedure prescribed by law:

44. (a) the lawful detention of a person after conviction by a competent court;

45. (b) the lawful arrest or detention of a person for non-compliance with the lawful order of a court or in order to secure the fulfilment of any obligation prescribed by law;

46. (c) the lawful arrest or detention of a person effected for the purpose of bringing him before the competent legal authority of reasonable suspicion of having committed and offence or when it is reasonably considered necessary to prevent his committing an offence or fleeing after having done so;

47. (d) the detention of a minor by lawful order for the purpose of educational supervision or his lawful detention for the purpose of bringing him before the competent legal authority;

48. (e) the lawful detention of persons for the prevention of the spreading of infectious diseases, of persons of unsound mind, alcoholics or drug addicts, or vagrants;

49. (f) the lawful arrest or detention of a person to prevent his effecting an unauthorized entry into the country or of a person against whom action is being taken with a view to deportation or extradition.

50. Everyone who is arrested shall be informed promptly, in a language which he understands, of the reasons for his arrest and the charge against him.