Download
1 / 15
150 likes | 262 Vues
SALTEN SOM ROBUST REGION - ny oppgavefordeling og nye organisasjonsløsninger Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø/ Nordlandsforskning. Utfordringer og trender når det gjelder regional utvikling
E N D
SALTEN SOM ROBUST REGION-ny oppgavefordeling og nye organisasjonsløsninger Professor Odd Jarl BorchHandelshøgskolen i Bodø/Nordlandsforskning
Utfordringer og trender når det gjelder regional utvikling Oppgavefordeling og plassering av ansvar i kommunene - eks. fra næringsutviklingsarbeide Krav til kompetanse og kommunenes ressurser Nye organisasjonsløsninger –hvor radikal skal en være? Innhold:
Nye utfordringer for norske regioner • Næringsgrunnlaget er presset-utekonkurrerende næringer sliter med konkurranseevnen-press i retning av økt kapitalkontroll over regionale naturressurser-filialisering av regionalt næringsliv og sentralstyring - dårlig representert i vekstnæringene • Negativ utvikling i befolkningssammensetningen gir dårligere fundament for tjenesteyting og færre potensielle entreprenører • Kompetanseproblem i forhold til nye komplekse oppgaver • Konsentrasjon av statlige ressurser for nye næringer (kultur, kunnskap og FoU-ressurser) i Oslo-regionen • Markedsstyring av offentlig sektor og politisk- forvaltnings-messig forvitring • Fare (sannsynlighet) for regionale innbyrdeskriger
Ingen automatikk i å få statlige midler til næringsutvikling Må vektlegge kommunens særlige vekstkapasitet og konkurransefortrinn i en nasjonal og internasjonal kontekst Opptatt av næringsinnovasjoner og næringsklynger Humankapital og særlig forskningsbasert kompetanse sentralt konkurransefortrinn Regional fordeling av nasjonale ressurser ut fra bidrag til samlet nasjonal verdiskapning, innovasjon og internasjonal konkurranseevne Må vise at en klarer å koble sammen eksisterende lokale og regionale ressurser og omprioritere – funksjonelt samarbeid Næringslivspartnerskap skal ligge i bunnen Nye trender innen regional næringsutviklingstenkning-tiltakssiden
Kommunale (og statlig regional) forvaltning Infra- struktur- ressurser:-fysisk-utdanning -FoU Bedriftsrettede finansielle virkemidler:SND/investerings- fond Robuste regioner Kommunal tjenesteproduksjon
Hvilke oppgaver kreves ivaretatt i det lokale bedrifts-og næringsutviklingsarbeide? • Bedriftsutviklingsoppgaver lokalnivå:Finne (søke nyetableringsprosjekter)Foredle (utvikle bedriftsutviklingskonseptene)Finansiere (finne optimale finansieringsløsninger)Følge opp (evaluere og intervenere for optimal ressursbruk) • Partnerskapsoppgaver regionnivåKoordinering og avtaler ift til andre (regionale) virkemiddelaktører (andre kommuner, fylkeskommune, statlige regional forvaltning SND, SIVA, høgskoler/FoU) • Infrastrukturakkvisisjon nasjonalt nivå-koble lokale og regionale ressurser (egenkapital) til større (statlige) infrastruktursatsinger: -investorkapital, utdanning og forskning, kommunikasjon (fysisk, digitalt)
Finne-svært varierende kvalitet på etablereroppfølging-lite kunnskap om nye kunnskapsintensive næringer -aktivitetsnivå (for) avhengig av ildsjeler/samfunnsgründere Foredle: -tradisjonelt god kompetanse på primærnæringer men miljøer forvitrer-manglende markedskunnskap og spesialisert bedriftsforståelse Finansiere:-manglende inngrep med nye investeringsaktører Følge opp og intervenere på bedriftsnivå:-mangel på spesialisert kompetanse og tradisjon Kommunenes evne til å håndtere næringsutviklingsoppgaver (1) Utfordringer på bedriftsnivå
Ad hoc preget, og varierende kontakt kommuner-SND (best på landbrukssiden) Polarisering ift fylkeskommuner Regionalt nettverk relativt uforpliktende Lokale markeringsbehov og brannslukking i et økende antall uttynningssamfunn gir færre politiske frihetsgrader for langsiktig strategisk tenkning Tendenser til ”nullsumspill” lokalt og regionalt i kampen om offentlige ressurser Manglende aksess til nye (felles)virkemidler (forskningspark,næringshager, kulturvirkemidler, etc.) Kommunenes evne til å håndtere næringsutviklingsoppgaver (2) Utfordringer på regionnivå
Nye vekstnæringer krever betydelig investeringer i infrastruktur (kompetanse, kommunikasjon) De statlige næringsutviklingsressursene koblet til større nasjonale verdiskapningssatsinger (endogen vekst) Krav til betydelig innsikt i og allianser med de sentrale maktstrukturer og beslutningsprosesser for å nå fram Enkeltkommuner for svak ift mobilisering av politisk og økonomisk makt i en nasjonal interesse-kamp Kommunenes evne til å håndtere næringsutviklingsoppgaver (3) Utfordringer på statlig nivå
Oppgaver knyttet til offentlig satsing flyttes ned på laveste effektive administrasjonsnivå Folkevalgte organer har ansvar for oppgaver som krever skjønn/regionale tilpasninger Vektlegging av produktivitets og effektivitetsfremmende tiltak i forvaltningsapparatet og forpliktende partnerskap Eksperimenter med storkommune-/fellesfunksjonsløsninger Krav til kommunen når det gjelder tilfredsstillendeplanstatus, kompetanse og kapasitet Hva sier oppgavefordelingsmeldingen og St.meld. Nr 19 Nye oppgaver for lokaldemokratiet”?
Mer ansvar og økte forventninger på kommunenivået samtidig som krav til effektivitet/addisjonalitet øker: Spørsmål 1: Hva krever dette av profesjonell kompetanse, administrativ kapasitet og politisk-økonomisk mobiliseringsevne for å sikre effektiv gjennomføring? Spørsmål 2: Er det samsvar mellom ansvar som plasseres på kommunenivået og de ressurser som følger med? Spørsmål 3: Hva er laveste effektive forvaltningsnivå, og krever dette nytenkning når det gjelder kommunal organisering for å klare oppgavene? Hva blir konsekvensene av de økte forventningers misnøye -mistillit og manglende aksept for fellesskaps-løsninger? Sentrale spørsmål for kommunene:
Konkurranseutsetting/privatisering/kjøp i marked er utgangspunktet fordi dette gir dynamikk Mer organisatorisk kontroll hvis markedet ikke fungerer på tilbudssiden eller etterspørselssiden(sannsynlig at en har en svak tilbudsside i regionene som gjør at en må inn og lage nye (felles-)organisasjoner-opplyst befolkning/kommunikasjonsløsninger reduserer imperfeksjoner på etterspørselssiden) Organisatorisk-politisk integrasjon når det gjelder:-akkvisisjon av ressurser/økning av ”kaka”-fastsette kriterier for fordeling av ressurser-velge ut tjenestetilbydere Omvendte prinsipper for organisering av kommunale tjenester
Organisatorisk eksperiment rundt kommunens organisering av næringsutviklingsoppgavene: • Forpliktende samarbeid om felles selskap innenfor handels, bo-, tjeneste og arbeidsregionen • Klare operative mål og klargjøring av hva som skal disponeres av ressurser (bindende avtaler for minst fem år) • De kommunale stillinger samt andre (statlige) finansielle ressurser flyttes inn i fellesselskapet • De spesialiserte næringsrettede funksjonene/stillingene plasseres rundt om i kommunene (virtuell organisering) • Tett samarbeid med andre aktører (offentlig og privat) omforvaltning av midler og fellessatsinger (funksjonelle allianser) • Ordførere og rådmenn i samarbeidskommunene strategi- og akkvisisjonsgruppe på statlig nivå
Komparative fortrinn når det gjelder kompetanse Næringsstruktur-hvor er næringene tyngst representert Tilstedeværelse av samfunnsentreprenører Hvor er det logistiske knutepunkt for funksjonen Rettferdig fordeling ut fra at alle skal vinne Hvor gir fellesressursen størst avkastning? Omfordelingsmål-sentrum skal gi mest Kriterier for fordeling av fellesfunksjoner mellom kommunene:
