E N D
1. PARADIGMESKIFTET OG DET NYE BARNESYN
Barnevernsdagene 2008 i Stavanger
Fremtidsvisjoner for et nytt barnevern i Norge
Over fjeldenes top lad tankerne flyve
2. Fremtidsvisioner for et nytt barnevern i Norge Pluk af centrale udmeldinger om denne konference:
Ikke plads til at forsvare dagens praksis, men at udvide vante perspektiver
Konkurrerende kundskabs syn, hvor ingen enkelt fag-gruppe har svarene
Vi trenger til en bred forstelse
Vi skal fremme barns bedste
Det er ndvendigt at se p barnets iboende ressour-cer!
Vi skal have kt fokus p barns rettigheder!
ALT DETTE ER SELVSAGT VIGTIGT
P DE TO SIDSTE VIL JEG FOKUSERE MEST!
3. Antipasto Dagens menu Paradigmeskiftet: En oversigt over feltet
Barnets iboende ressourcer: Barnesyn fra det inkompetente barn det relativt kompetente barn
Barnets rettigheder: Barnesyn - fra stadie-tnkning til barneperspektiv og barns perspek-tiver
4. Vi trenger til en bred forstelseTo (ubeskedne!) forslag
5. Vi trenger til en bred forstelseTo (ubeskedne!) forslag Flles platform for et nyt barnesyn efter paradigme-skiftet
En multidisciplinr re-definering af barndom og barns udvikling i samfund, kultur og nutidshistorie
Et fagligt opgr med klas-sisk udviklingspsykologi
6. Paradigmeskiftet - En oversigt over feltet
7. Paradigmeskiftet:Fra de store teorier til opsplitningen
8. Det 20-rhundrede op til 1970erne de store teoriers epoke
9. Fra klassisk udviklingspsykologi til Barndomspsykologi
10. Udviklingsdeterminismens dd Psykoanalysen evnede ikke blot nogenlunde at forudsige senere psykopatologi (Stern). Relativ risiko , kumulativ risiko og resili-ens i udviklingsforlbet nu i fokus.
Livslang udvikling: Fra begyndelsen er homo-sapiens udrustet med en rkke per-ceptuelle, kognitive og social-emotionelle grundkompetencer, som udvikles hele livet.
Psyke/soma + arv/milj dualismen aflst af transaktionel forstelse af f.eks. Hjerne-struk-turer ??Kemiske processer??Milj, f.eks. Neuropsykologisk Udviklingspsykologi (Hart).
Barnesyns-implikation: Alle brn har i prin-cippet potentialer og ressourcer, der kan udvikles eller afvikles gennem livsforlbet.
11. Barnets iboende ressourcer BARNESYN:
Fra det inkompetente barn
Til det relativt kompetente barn
12. Perspektivskiftet i barnesynet:Fra novicebarn til kompetencebarn
Novicen eller det in-kompetente barn har haft forskellige faglige udtryk og begrundelser i diverse teorier:
I de store teoriers periode finder man opfattelsen i de sociale indlringsteorier med deres tabula rasa-argument : Barnet er intet andet end en modtager, der passivt lader miljets pen skrive personligheden ind p sindets tavle (Engler 1999).
Samme id ses i socialiseringsteorier, som understtter paradigmet om mennesket som et vsen, der gennem opdragelse skulle formes. I socialisering (at gre social) er det underforstet, at barnet er novicen, som udelukkende skal drages op af primre og sekundre andre.
Psykoanalytisk teori: Barnet antages at vre en biologisk, drifts-styret organisme uden tidlige evner til gte personlig og social kommunikation f.eks. sekundre drifts hypotese.
Piaget: Undervurderede markant sm barns evner, og hans stadie-teori er stort set forladt.
13. Fra novicen til iboende grundkompetence
14. Men hvad er kompetencer? Kompetencer er potentialer: Mulige evner, der endnu ikke er dukket op eller udviklede. Nr der i denne sammenhng tales om barns kompetencer, menes der et menneskeligt vsen med store iboende, men ikke tilegnede, muligheder. Dette perspektiv bruges ofte, nr grundlggende menneskesyn diskuteres.
Kompetencer er udviklede evner: Her menes, at bar-net har tilegnet sig evner eller funktioner. Et eller flere potentialer (muligheder) er sledes blevet udviklet. (Men ogs, at det kommer til verden med visse medfdte evner basiskompetencer). Kompetenceudvikling af evner og frdigheder finder i barndommen sted inden for alle udviklings-domner det motoriske, emotionelle, sociale og kognitive.
15. Men hvad er kompetencer? (fortsat) Kompetencer er udfrelser og prstationer: Kompetencer kan ogs srskilt bruges om kvali-ficerede udfrelser eller prstationer i praksis. Et givet barns niveau af kompetence vurderes alts p baggrund af, hvad det gr. Nr det viser sine eventuelle frdigheder i ydre handlinger/adfrd, kan kompetencerne direkte observeres. Dette per-spektiv er sledes temmelig forskelligt fra kompe-tencer som potentialer, for muligheder kan ikke omsttes til praksis, da de ikke (endnu) er frdig-heder.
16. Hvad man ikke kan bruge kompetencesynet til A: Kompetente barn er autonome og strke barn
17. Hvad man ikke kan bruge kompe-tencesynet til (fortsat) Kompetencer forbindes her uden videre med den generaliserede holdning, at barn (generelt) er bde autonome og strke. Her er Brembeck i stedet for inde p resiliens og modstandsdygtighed, hvilket ikke er identisk med kompetence.
Selv det mest kompetente barn i visse situationer og i visse tidsperioder kan vre alt andet end et strkt og autonomt individ eller omvendt. I virkeligheden har de to fnomener ikke meget med hinanden at gre.
Kompetence (at have som mulighed, at kunne, at vide, at evne noget i bestemte aldersperioder og i bestemte kontekster) bliver gjort synonym med menneskelig styrke og selvbestemmelse/autonomi - det er det ikke.
18. Autoritative voksne udvikler barns merkompetencer Hvad udvikler p lngere sigt relativt kompetente barn? Goodenow understreger - efter en gennem-gang af rtiers forskning - betydningen af det s-kaldte asymmetriske voksen-barn forhold. Rogoff taler om vejledt deltagelse (guided participation).
Den autoritative voksne evner den fine balance: P den ene side kan stilles krav/fordringer og forvent-ninger til barnet. P den anden side indlever den voksne sig i barnet (barneperspektiv). Denne dob-belte forholdemde er nrt forbundet med kompe-tenceudvikling hos barn
19. Individualiseringsretrorik skal mdes med ansvarlighedslogik Barns selvbestemmelse og ansvar br ikke legitimeres med, at barn er kompetente. Det er noget, der gradvist udvikles i samvr.
Voksne inddrager gradvist og successivt barn.
Voksne uddelegerer efterhnden (i smbidder) selvbestemmelse og autoritet til barn og unge, nr deres kompetence efterhnden er til det.
20. Barnets rettigheder BARNESYN:
Fra stadietnkning til barne-perspektiv og barns perspektiver
21. Barnets rettigheder: Det unikke individ = humaniseringsetos
Familieportrtter
22. kt fokus p barns rettigheder - det behver et barneperspektiv Barn har ret til at blive hrt og taget alvorligt i beslutninger, der angr deres eget liv
(FNs Barnekonvention)
Konventionen forpligter:
Fremtidens barnevernsarbejde ikke mulig uden inddragelse af dem, der skal vrnes.
23. Hvorfor et barneperspektiv?
Barnevern og -hjlp kan i princippet ikke tilret-telgges og udfres meningsfuldt uden inddra-gelse af det barn, som er genstand for foran-staltninger.
Ikke nok at f information om barnets situation, men ogs om barnets oplevelse af sin situation.
Det meningskonstruerende barn: Hverdagens oplevelser er subjektets. Barns erfaringsverden og forstelse - og ikke kun forldrenes - br vre i fokus.
24. Barneperspektivets udfordringer Tnk i personlige mder mellem ligevrdige mennesker.
Respekter forskelligheden i barns oplevelse og udtryk.
Voksnes ansvar: At forst og svare barnet, s det giver mening for barnet.
Voksnes ansvar: At vre barnets advokat, s barnets stemme reprsenteres trovrdigt i barnvernssager.
Men barns mder at forst verden p kan vre kvalitativt forskellige fra den voksnes.
25. Kvalitativt forskellige fra?Eller hvordan et lille blad..
26. bliver til et stort blad.
27. Kvalitativt forskellige?- I et stykke? Eller lillebrors fdsel Mor har fdt lillebror, og storesster Nana p 4.5 r kommer p besg.
Far forklarer frst kom hovedet ud, s kom skuldrene, s (vupti) kom resten af lillebror!
Nana vender sig mod vuggen. Trkker dynen af, ser op og ned af den nyfdte. Hun siger s:
Jamen, hvordan fik de ham s sat sammen?
28. Barns perspektiv versus Barneperspektiv? Barns perspektiv:
Barns egne tanker, flelser, hensigter og adfrd.
Udtrykkes bde nonverbalt, gennem ord og handling.
Barneperspektiv:
Voksnes forstelse/indlevelse i barns tanker, flelser, hensigter og adfrd.
Vores perspektiv p barn. Tolkning af barns udtryk bliver en central fagkompetence.
29. Korrespondensprincippet Barneperspektivet er de voksnes (vellykkede) forsg p at forst og stte sig ind i de tanker og opfattelser, som barnet har om sit eget liv
(Uri Bronfenbrenner)
ERGO:
Der skal vre overensstemmelse (korrespondens) mel-lem barnets oplevelse og den voksnes opfattelse af den-ne oplevelse.
Det er den (fag)kompetente voksne, der m tage ansvaret for at sikre korrespondensprincippet.
30. Hvad er et barneperspektiv og hvad er det ikke? Barneperspektivet er ikke en bestemt metode eller teori.
Intet fag eller faggruppe har patent p barneperspektivet . Det inviterer til tvrfag-lighed.
Barneperspektiv er en humaniserende indstilling til samvret med mennesker.
At anvende korrespondensprincippet, som indlejres i praksismder.
31. Barneperspektiv Barneperspektivet er et grundlggende syn p barn som ligevrdige. Barnet skal mdes anerkendende og hvor det er uanset hvor normalt eller unormalt dette barn er.
Indlevelse er obligatorisk - i det enkelte barns eller barnegruppes oplevelser og erfaringsverdener.
Barneperspektivet vil, at barns stemmer skal hres og respekteres.
Barneperspektivet accepterer: Barn skal have gradueret indflydelse p alle forhold, der pvirker dem.
Barn er ligevrdige, men ikke jvnbyrdige med voksne.
32. Relations-konsekvenser af barneperspektivet 1. Barnet placeres centralt, ikke objekt, men subjekt. Per er ekspert i at vide, hvordan det er at leve mit liv som Per.
2. At lre barns sprog: Den voksne, der skal forsge at forst det, barnet fortller, m foretage oversttelser. Bliv barnetyder!
3. Ydmyghed: Voksne placerer sig i en mere ydmyg og lyttende rolle, end mske vanligt.
4. Deltager - ikke rolle-abdiktation: Den voksne er involveret og ansvarlig som autoritativ deltager vis a vis barnet.
33. Konferencemotto: at udvide vante perspektiver.S hvad med et barnperspektivp en oliepl p vejen?
Far og Troels p 5 r, p vej til barnehaven.
Solen skinner i en oliepl p vejen.
Troels (begejstret):
Se, far! En dd regnbue!
TAK FOR OPMRKSOMHEDEN!
HA FORTSAT EN GOD KONFERENCE!