1 / 19

Journalistikkforskning, teori og metode

Journalistikkforskning, teori og metode. Sigurd Allern, UiO, 2009. Hovedformål. Gi innsikt om sentrale teoretiske og empiriske arbeider innen internasjonal og norsk journalistikkforskning Gi innsikt om vitenskapelig metodologi og praktiske forskningsmetoder

ryo
Télécharger la présentation

Journalistikkforskning, teori og metode

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Journalistikkforskning, teori og metode Sigurd Allern, UiO, 2009

  2. Hovedformål • Gi innsikt om sentrale teoretiske og empiriske arbeider innen internasjonal og norsk journalistikkforskning • Gi innsikt om vitenskapelig metodologi og praktiske forskningsmetoder • Gi litt trening i akademisk skriving og forberede arbeidet med egen masteroppgave

  3. Undervisningen • 14 ordinære dobbeltforelesninger om teoretiske og metodologiske emner knyttet til pensum (men ingen tradisjonell pensumgjennomgang) • Seminarer (fredag 14.15-16.00) fem ganger (4.9, 18.9, 2.10, 16.10, 30.10) i rom 208 med pensumgjennomgang/drøfting av prosjektskisser og semesteroppgaveopplegg

  4. Faglig-sosial samling • Dato: onsdag 2. september, 14.15-16.00 • Sted: Rom 207 • Faglig tema: Presentasjoner av hoved-/ masteroppgaver fra 2008-09. Spørsmål og diskusjon. • Fra 16.30 og utover: Felles middag for gamle og nye masterstudenter. Café Mistral, Majorstuveien 41. Påmelding nødvendig.

  5. Todelt eksamen • 1) Semesteroppgave innen journalistikkforskning på inntil 10 sider. Tema skal sendes kursansvarlig på epost (sigurd.allern@media.uio.no) innen 15.10 for godkjenning. Frist for innlevering: 16. desember Karakterskala: A-F. • 2) Prosjektskisse for egen mastergradsavhandling. Innleveringsfrist 16.12. Karakterskala: Godkjent/ikke godkjent

  6. Masteroppgaven, to alternativer • En vitenskapelig avhandling på 80-90 sider. De fleste studentene velger her å skrive en teoretisk forankret, empirisk studie innen journalistikkfeltet. • Et større journalistisk arbeid (for eksempel en omfattende reportasje/reportasjeserie) eller en fjernsyns/radiodokumentar kombinert med en kritisk/teoretisk refleksjon om eget arbeid. • Begge avhandlingstyper kan kvalifisere for videre studier innen phd.programmet.

  7. Eksempler på masteroppgavetemaer • Kulturens plass i nyhetsbildet. En analyse av kulturdekningen i Dagsrevyen og TV2-nyhetene. Cathrine Jacobsen (masteroppgave 2007) • Medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk i presseetikk og praksis. Liv Iren Hognestad (masteroppgave 2007) • Etiske husregler i norske nyhetsmedier. Hilde Kristin Dahlstrøm (masteroppgave 2007)

  8. Eksempler (2) • Journalistrolle i endring. En analyse av konvergens og flermedial praksis i mediehusene Bergens Tidende og NRK Hordaland. Turid Borgen (Masteroppgave 2007) • Ideal og realitet. En analyse av nyhetsreportasjen i norske aviser. Elsebeth Frey (hovedoppgave 2007) • Lokalsamfunnets lim og lupe? Lokaljournalistikken analysert i et sentrum-periferi perspektiv. Birgit Røe Mathiesen (Masteroppgave 2007)

  9. Eksempler (3) • Videojournalister. Ensomme ulver eller fleksible superreportere? Camilla Harbo Bielecki (masteroppgave 2007) • Reportere fra bakgården. Norsk pressedekning av Latin-Amerika 1902-2002. Anne Karin Sæther (hovedoppgave 2007) • Et gudsforlatt land? Utenriksjournalistikkens uforanderlighet i medieskapte bilder av Sudan i det 20. århundre. Bibiana Dahle Piene (Masteroppgave 2006)

  10. Eksempler (4) • Den norske militære godteposen. En analyse av Aftenpostens dekning av Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. Irene Elisabeth Rossland (hovedoppgave 2006) • Lokalavis innenfor eller utenfor konsern. En sammenligning av vilkårene for kritisk journalistikk. Sonia Anita Jensen (masteroppgave 2006) • Journalistikk, næringsliv og samfunnsansvar. Fritz Leo Breivik (hovedoppgave 2006)

  11. Eksempler (5) • ”Krise, hvilken krise?” Tor Anders Hovik. (Praktisk masteroppgave 2006). • Med virkeligheten som co-regissør. Maria Konow Lund (praktisk hovedoppgave 2003) • Vikarkarusellen. Om hvordan vikarers arbeidsforhold utfordrer den klassiske journalistrollen. Gunnhild Ring Olsen (hovedoppgave 2004) • Hele lista: www.duo.uio.no (Medier og kommunikasjon (IMK)/journalistikk)

  12. Semesteroppgaven • Introduser tema, avgrens problemstillingen. Presenter forskningsspørsmål eller hypotese. • Kort om datagrunnlag og metode • Presenter og drøft empiriske funn • Konklusjon: siste sjanse for å overbevise leseren om validiteten av dine funn.

  13. Kilder • Deler av det du skriver vil baser seg på andre forfatteres ideer, teorier, argumenter og data. • Vis hvor du har fått din inspirasjon fra gjennom nøyaktige referanser (litteratur/artikkelhenvisninger), både når du siterer direkte og parafraserer. • Referanser sikrer at leseren kan identifisere dine kilder – og hva som er ditt selvstendige bidrag. • Mangel på referanser kan føre til mistanke om plagiat

  14. Referansesystemet • Havardsystemet: Oppgi Forfatterens navn, bokas utgivelsesår og evt. sidetall i teksten og all informasjon (inkludert forlag, utgivelsessted) i separat litteraturliste. • Eksempel: • Ottosen, Rune (2004): I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer. Kristiansand: IJ-forlaget. • Vancouversystemet: Gi løpende notehenvisninger (tall) i teksten, med full informasjon i litteraturlista i samme rekkefølge.

  15. Spesielle referanseregler • Hvis det er mer enn en to forfattere, bare nevn første navn og så & al. i teksten, men oppgi alle forfatternavn i litteraturlista. • Flere publikasjoner fra en forfatter samme år skilles med a, b, c etc. • Hvis du bruker sekundærkilder, oppgi hvor du har hentet informasjonen fra. For eksempel Gandy 1982 i Allern 1997.

  16. Litteraturliste (eksempel) • Bjørklund, Tor (1991). Election Campaigns in Post-war Norway (1945-1989): From Party-Controlled to Media_driven Campaigns. Scandinavian Political Studies, Vol 14 – no.3.  • Boorstin, Daniel (1992/1961). The image. A guide to pseudo-events in America. New York: Vintage Books • Ericson, Richard V. & al (1989). Negotiating Control: A Study of News Sources. Milton Keynes: Open University Press. • Blumler, Jay & al. (1989). The earnest vs. the determined: election newsmaking at the BBC, 1987. In I. Crewe & M. Harrop (Eds.). Political communication: The general election campaign of 1987. Cambridge: Cambridge University Press.  

  17. Andre referanser • Artikkel i en avis: • Nilsen, Kjell Arild (2006, February 9th). Slik ble protestene iscenesatt. Aftenposten, Kultur s. 4. • Webpage: • Forfatternavn (År). Tittel i kursiv. Lastet ned dag, måned, år fra http://….

  18. Eksamen 2: Prosjektbeskrivelse, mastergradsoppgave journalistikk • Beskrivelsen skal være på inntil 5 sider og inneholde: • Arbeidsstittel • Tema og analyseobjekt. Hva skal oppgaven handle om, hva vil være gjenstand for analysen (evt. det journalistiske prosjektet)? Kort skisse av teorigrunnlag og empirisk materiale • Problemstilling: Hvilke spørsmål skal belyses. Vær så konkret som mulig. Avgrensning og fokusering er viktige stikkord. • Metodisk tilnærming. Begrunn hvorfor de metodene du velger er rimelige og fornuftige ut fra oppgavens problemstilling. Krever oppgaven spesielle ressurser/adgang til spesielle arkiver? • Tildeling av veileder skjer på grunnlag av prosjektbeskrivelsen.

  19. Planlegging • Del semestrene i faser i forhold til litteraturlesning og eksamensfrister. • Utnytt seminarene, diskuter med medstudenter • Rydd plass for arbeidet med masteroppgaven i tide (i forhold til jobb/familie o.a. forpliktelser) • Vurder å søke om et deltidsløp hvis du ikke kan studere på heltid.

More Related