Myter om rusproblemer:

1. Myter om rusproblemer: • "Det har hersket myter om at det ikke nytter å jobbe med rusmiddelmisbrukere. Som en konsekvens av dette har ofte rusmiddelmisbrukere blitt ekskludert fra nærmiljøet og institusjonsplassert. Dette har ført til at den kommunale førstelinjetjenesten ikke har blitt tilstrekklig mobilisert." (St.meld. 69 (91/92). • Myten om at det ikke nytter har også "misbrukeren" - gnisten og viljen forsvinner. • Problemet er ikke å slutte med rusmidler, problemet er å begynne et nytt liv.

2. De fleste kommer ikke til behandling • Av de som har klart å slutte med skadelige drikkevaner i Oslo har flertallet ikke hatt kontakt med hjelpeapparatet; Grad av hatt kontakt Alkohol med hj.app Problemer Moderate 13 % Betydelige 30 % Store 47 %

3. Spontan helbredelse er utbredt; • Misbrukere som har sluttet å ruse seg, legger avgjørende vekt på at de selv har tatt beslutningen om det ut fra slike faktorer: • Ny partner • Helseproblemer • Skifte av livssyn • Skifte av bosted eller miljø • Problemer med arbeid, økonomi eller politi. • Michael Caine; • ”på 60 – tallet drakk jeg ei hel flaske Vodka om dagen. Men så kom kjærligheten. Jeg giftet meg, og du vet, damer liker ikke fyll”

4. Mytenes funksjon; • Forklare en komplisert virkelighet og hjelpe oss å håndtere følelser (skam/skyld) • Frita oss fra egne svakheter (via syndebukker), eller "kontrastmyter"; de andre er...ikke jeg. • Distansere oss fra egne rusproblemer.

5. Myter som fjerner skyld; • Mytene sier; engang misbruker, alltid misbruker, misbrukeren er et uskyldig offer for forskjellige omstendigheter; • gener,kjemi dårlig barndom, stoffet har skylda, dårlige kamerater, langeren har skylda, samfunnet har skylda. • SYKDOMSMYTEN: "I don't feel the least bit stigmatized by the idea that I have a disease.In fact, I was relieved to know that there is a cause for my (former)behavior other than the thought that I was just an evil person." • På denne måten fratas misbrukeren skyld, men dessverre også ansvar. • Og slike myter står derfor i veien for utvikling av eget- ansvar.

6. Avhengighetskriterier;ICD-10 -1-Tre eller flere av de følgende er enten erfart eller vist i løpet av det siste året. • En sterk trang, eller følelse av tvang til å innta stoffet • Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak; start/ avslutning/ mengde • Fysiologisk abstinens når bruken har blitt redusert eller stoppet, som viser seg ved: Karakteristisk abstinenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet/ nært beslektet stoff for å lette eller unngå abstinenssymptomene. • Tegn på toleranse, slik at økte doser av psykoaktivt stoff er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser (klare eksempel er alkohol- og opiatavhengige individer som daglig kan innta doser som ville kunne ta livet av ikke tolerante brukere)

7. Avhengighetskriterier;ICD-10 -2- • Stadig tiltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av psykoaktivt stoff, mer og mer tid brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen • Fortsatt inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser, slik som leverskade pga. stort alkoholinntak, nedstemthet pga. perioder med stort stoffinntak eller medikament-relatert nedsettelse av kognitive funksjoner. Det er viktig å bringe på det rene at brukeren virkelig er eller burde være, klar over skadens art og omfang.

8. Avhengighet (ICD-10 og DSM-IV) • ”Det er påfallende at det viktige skillet melom syk og frisk går ved et vilkårlig valgt antall symptomer (3 av 6, el. 4 av 7)” • (H.O.Fekjær r&a 1-98)

9. Myten om den avhengige slaven, og misbruket som sykdom –1- • Myten sier; Bruk av rusmidler skaper en kunstig drift til mer bruk av rusmidler. Fysisk avhengighet utvikles, tenningsreaksjoner og kontrolltap inntrer. Abstinensreaksjoner betraktes som sykdom. •  "Mye taler for at stort forbruk av rusmidler heller må ses på som en målbevisst handling, der hensikten først og fremst er å oppnå eufori. Det foreligger heller ikke kontrolltap. Tvert imot synes rus-søkningen å være under kontroll, mens mye annet i livet glipper". (dr. Ole Bratfos 1972) •  Forskning (og erfaring) viser at abstinens er vel så psykisk som fysisk betinget.. •  Defekte tilstander som er registrert hos misbrukere er ofte av typen "høna/egget" problematikk. • "You can`t become an addict without really trying."

10. Myten om den avhengige slaven, og misbruket som sykdom –2- • ”Theories of drug dependence ignore the most fundamental question – why a person, having experienced the effet of a drug, would want to og back again to reproduce that cronic state.” (Stanton Peel ; Diseasing of America”) • Avhengighet eller abstinens skyldes ikke sykelige personlighetstrekk. Forskere betalte personer til å ruse seg i 3 mnd. De fleste utviklet delir og abstinenskramper.

11. Myten om den avhengige slaven, og misbruket som sykdom –3- • Alkoholikere hadde ingen spesielle avvik før drikkinga begynte - viser undersøkelser. • Rusmisbruk er atferd, like skiftende som annen atferd, og ikke lovmessige fremadskridende sykdomsprosesser. • Det kreves vilje for å gå avvikende veier, ikke viljesløshet som en gjerne tillegger misbrukeren.

12. avhengighet • ”Han gjør det fordi han er avhengig” • Avhengighet ;”spøkelset inni maskinen”-forklaring=man ser en adferd som man ikke kan forklare, det er noe mystisk inni mennesket (W. Rohen) • ”Fortsatt bruk- tross skadevirkninger;” er ikke noe sykdomstegn – vi gjør alle noe risikofylt. • Alle avhengige er ofte avrust, men gjenopptar bruken. Morfinpasienter ikke. • Manglende kontroll;storbrukere er avholdne når situasjonen krever det.

13. Er avhengighet rusproblemet ? • De fleste rusproblemer i samfunnet er knyttet til fyll hos unge eller yngre menn, ikke til daglig drikking i de aldersgrupper som dominerer alkoholistbehandling. • Epidemilogisk forskning i befolkninger viser entydig at at når våre oldeforeldre knyttet rusproblemene til begrepet ”drukkenskap/ fyll” hadde de mer rett enn de som nå knytter det til ”avhengigheten” eller ”alkoholismen”

14. Alkholisme -genet • 1990; Blum, K et al:”Allelic Association of Human Dopamin D2 reseptor Gene in Alcoholism” • 1993; Gelernter, J et al:”A1 allel at th D sub2 Dopamine Receptor Gene and Alcoholism. • Dette ”genet” forekommer med akkurat samme hyppighet hos alkoholikere som hos andre.

15. THINKING ABOUT DRINKING: THE POWER OF SELF-FULFILLING PROPHECIES 1 Jeffrey A. Schaler, Department of Justice, Law and Society, American University, Washington DC The following beliefs based on the free-will model of addiction meet those criteria:1. The best way to overcome addiction is to rely on your own willpower. 2. People can stop relying on drugs or alcohol as they develop other ways to deal with life. 3. Addiction has more to do with the environments people live in than with the drugs they are addicted to. 4. People often outgrow drug and alcohol addiction.

16. THINKING ABOUT DRINKING: THE POWER OF SELF-FULFILLING PROPHECIES 2 5. Alcoholics and drug addicts can learn to moderate their drinking or cut down on their drug use. 6. People become addicted to drugs/alcohol when life is going badly for them. 7. Drug addicts and alcoholics can find their own ways out of addiction, without outside help, given the opportunity. 8. Drug addiction is a way of life people rely on to cope with the world.

17. Mytene om abstinensen •  Ullevål sykehus (akuttmottak for narkomane) forventet når de åpnet sterke abstinensreaksjoner. Oppfatningen er blitt underbygget av misbrukeren selv og i litteratur.. • Konklusjonen etter kort tids bruk; få eller ingen abstinensproblemer. • Abstinensen minner om en kraftig influensa. • Erfaringer fra AFUR – Hjellelstad-klinikken,

18. Mytene om stoff – suget. • Misbrukeren har en uimotståelig trang til rusmidler, dette "suget" er omtrent umulig å stå imot, og er i seg selv årsak til videre rusbruk. • -rus fjerner ubehag, gir velbehag og lyst - en tilstand de fleste av oss ønsker å være i uavbrutt. • -abstinens gir ubehag, skyld, skam, angst, depresjon, følelse av mindreverd. Sug blir derfor en flukt fra slikt ubehag. • -rusmisbrukere opplever ofte vanlige følelser - f.eks; seksualitet, glede - i rus. Slike følelser blir sterke i rusfri tilstand, kan skape angst og dermed behov for mere rus.

19. Myten om "sprekken:" •  Han "sprakk" (desverre) ut av behandlingsopplegget. Klienten er ansvarsløs, uhelbredelig, "fjernstyrt" • "sprekk" handler om angst for å mislykkes i et nytt liv. • Eller “sprekk” handler om urealistiske forventninger til forandringer I en behandlingsprosess, og manglende tålmodighet. • Forandringsprosesser - "behandling" - krever tid og gir mye ubehag. "Sprekk" blir en måte å holde ut på, få et friminutt.

20. Tilbakefall:Marlatt & Gordon fant at tilbakefall skjer under fire typer omstendigheter; • Negative følelser: særlig sinne og frustrasjon. Eller kjedsomhet, ensomhet, sjalusi, depresjon, angst. • Sosialt press: situasjoner der andre ruser seg, eller der en direkte oppfordres av andre • Konflikt med andre:- med foreldre, partner, barn, sjef, venn osv. • Ekstra positive følelser: noe spesielt gledelig har skjedd, vil feire, unne seg noe ekstra.

21. Tilbakefall hos alkoholbrukere og heroinister; • Risikosituasjon; alkohol heroin • Indre faktorer 61% 45% • Ytre faktorer 39% 55% • Spesielt er sosialt press viktig for tilbakefall hos heroinister. Det gjenspeiler at heroinbruken fungerer som ”medlemskort” i subkulturen av gatenarkomane

22. Myten om stoffenes kjemiske struktur; •  Diazepam (valium, Vival, Stesolid) var til å begynne med ikke vanedannende. Heller ikke Sobril og Rohypnol. • Morfinmisbruk forsøkte man å kurere med kokain, seinere med heroin. Idag kurerer man heroin med metadon. • Heroin gir fortapelse, piller, alkohol og metadon gir håp - sier man- • Det er virkningen, hyppigheten av bruk og trangen til å oppleve seg selv som annerledes som gir avhengighet, eller er problemskapende, ikke molekylstrukturen. Rangeringen foretar vi ut fra sosial aksept.

23. Myten om rusmisbrukerens personlighet • Myten sier; Misbrukeren er; amoralsk, løgner, bedrager, manipulerende, aggressiv, farlig. • Dette er atferd - ikke personlighetstrekk, dvs. dette er måter å være på i en bestemt situasjon, i et gitt sosialt system. • Det er forskjell på å være og å gjøre. • Men våre klienter har ofte; Dårlig frustrasjonstoleranse, lav selvfølelse, autoritetsproblemer, problemer med ansvar, dårlig impulskontroll, er uærlige, manipulerende, har skyldfølelse ovenfor seg selv- familie- venner,og de mangler mange ferdigheter- men : • dette er stort sett umodenhet og ikke "alkoholisme" eller "narkomani".

24. Myten om problemenes størrelse • Nikotinproblemet er minst, dernest følger alkohol og det største rusproblemet vi har er narkotikaproblemet • 1983: Av 1000 dødsfall i alderen 15 - 35 år var 40 relatert til stoff • 1985; 167 omkom i trafikken i alderen 15 - 30 år, 5924 ble skadet eller kvestet • 16 døde av stoffmisbruk. •  idag dør ca 280 av stoffmisbruk • ca 2000-3000 dør årlig som følge av alkoholskader. • I flg Statens tobakkskaderåd dør omlag 7.000 årlig av nikotin.

25. Norge Oslo Alkohol 83,0 82,0 Tobakk 51,0 50,0 Cannabis 16,3 25,5 Sniffet løsemidler e.l. 6,2 6,2 Amfetamin e.l. 3,3 7,1 Ecstasy 2,2 4,7 Heroin e.l. 1,0 1,1 LSD 1,4 2,8 Kokain eller crack 1,5 4,0 Beroligende midler 4,1 6,8 Prosentandel av ungdom i alderen 15-20 år i Norge og i Oslo som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige rusmidler (1997-99 samlet):

27. Livstilsdødsfall i USAUs.Department of Health & Human Service;”Physical Activity & Health” (Atlanta 1996) • Inaktivitet: ca 260.000 • Røyking ca. 373.000 • Kolesterol+ ca. 260.000 • Overvekt ca. 271.000 Alkohol og narkotikarelaterte dødsfall er ikke tatt med

28. Fransk rapport: Rusmidler og tobakk koster 250 milliarder - alkohol mest – 1 - • Sorbonne-universitetet (professor Kopp) samfunnskostnadene ved bruk av tobakk, alkohol og narkotika i Frankrike; • 2,68% av brutto nasjonalproduktet brukes på skadevirkninger av alkohol og tobakk. 53% av disse utgiftene skyldtes alkohol, 41% tobakk og 6% narkotika. • Det er langt mer enn forsvarsbudsjettet. • Summen svarer til nesten 250 milliarder norske kroner. • Som utgiftsposter nevnes bl.a. medisinsk behandling, tapt produktivitet og arbeidsfravær.

29. Fransk rapport: Rusmidler og tobakk koster 250 milliarder - alkohol mest -2- • Basert på 1997-tall fant en: • alkohol krevde 42 963 dødsfall, • tobakk 41 777 • narkotika 547. Samtidig meldes at den franske regjeringen trenger penger til å dekke avkortning av arbeidsuka, og da henter inntekter fra alkoholen ved å øke alkoholavgiftene med 6,6 milliarder kroner - en liten brøkdel av de utgiftene som var beregnet.

30. Kanskje er det slik at rusmisbrukere blir et symbol på folks hemmelige ønsker om å gi blaffen fra plikter og ansvar. Mediaskapte myter • 1984; seks osloaviser`s omtale av alkohol og narkotika(målt i spaltemeter) "Narkomane" framstilles som "dødsmaskiner" de er ikke bare litt, men totalt forskjellige fra oss.

31. Mediebildet 1: Brukens utbredelse Her er et utvalg av påstander som i de siste årene er framkommet ledende medier: Oppslag Påstand Fakta 22.2.97 Aftenp. Ecstasy "brer seg som en epidemi" < 2 % av ungdom hadde prøvet stoffet 7.8.97 Aftenp. Ecstasy "er blitt en naturlig del av utelivet" 10.8.97 Aftenp. Ecstasy "har fått skikkelig fotfeste i ungdomskulturen" 4.8.98 Aftenp. "Det er ikke lenger noe rebelsk eller avvikende" å prøve ecstasy i 14-15 års alderen < 1 % hadde prøvet 12.3.01 Aftenp. "Ecstasy er i ferd med å bli vanligere enn alkohol" 3 % av ungdom hadde prøvet ecstasy, 83 % alkohol 21.11.01 Aftenp. hvis en 17-åring "skulle velge bort alle vennene sine som røyker hasj, ville hun knapt ha noen igjen" < 10 % har brukt hasj mer enn 5 ganger 26.11.01 Aftenp. "Kokainen flommer i ungdomsmiljøene" 3 % av ungdom har noen gang brukt kokain 14., 15. og 16.3.02 Dagbl. "Dop-eksplosjon blant unge" Ingen økning siste 4 år 13.7.02 Dagbl. "Sørlandsbyene oversvømmes av Rohypnol" Trolig 1-2 % av ungdom har prøvet august 02 NRK "1500 behandles for psykiske lidelser p.g.a. Rohypnol" Årsakssammenheng er ikke påvist

32. Helse- og andre problemer knyttet til rusmiddelbruk 21-30 år, Oslo og Akershus, 1998. N = 3608. Kilde: SIFA Problemer av .... alkohol narkotika Prosent av alle 54 % 5 % Prosent av brukerne 56 % 16 % Mediebildet 2: Skadene Bruken av stoffene framstilles altså som langt, langt mer omfattende enn tilfellet er. Det samme gjelder skadene. La oss se på problemene av rusmidler i den landsdel og i den aldersgruppe hvor det er mest bruk av ulovlige stoffer: Dette er ikke akkurat dette inntrykket media gir.

33. : < 0,5 gram pr. måned 5 % 0,5-2 gram pr. måned 10 % 2-10 gram pr. måned 35 % 10-15 gram pr. måned 17 % 15-30 gram pr. måned 20 % 30-45 gram pr. måned 8 % > 45 gram pr. måned 5 % Heroinisters forbruk av heroin N = 1461

34. : Bakgrunnsdata for stoffmisbrukere i behandling (N=794) Lære/atferdsproblemer i skolen 70 % En eller begge foreldre alkoholproblemer 53 % Foreldre skilt 46 % Ikke vokst opp hos foreldre 33 % Vært under barnevernet 29 % Seksuelt misbrukt i familien 11 % Seksuelt misbrukt utenfor familien 22 % Mobbeoffer 38 % Gj.sn.alder første arrestasjon 15,9 år (

35. : Stoffmisbrukere før og etter "helbredelse" Før Etter Arbeid Pusher / arbeidsgiver Arbeidsledig Inntekt 20-30 000 pr. mnd. 3 000 pr.mnd. (sosialstøtte) Utfordringer Mange Få (kjedelig) Venner Mange Få (ensom) Markedsposisjon og karrieremuligheter Lang ansiennitet, høy kompetanse, etterspurt Ikke fullført grunnskole, uønsket Rykte "En som er til å stole på" "En kriminell ramp" Status i sitt miljø Høy Lav Sosialt nettverk "En av gutta" Outsider, eks-narkoman Språk og uttrykksform Velartikulert, forståelig Støtende, uforståelig Kredittmuligheter Gode Ingen (svartelistet)

36. Bruk av ulovlige rusmidler Brukt noen gang Brukt siste år I alt > 50 ggr. Hasj 24 % 5 % 6 % Amfetamin 7 % 1 % 2 % Kokain 4 % 0,2 % 1 % Ecstasy 2 % 0,2 % 0,7 % Heroin 1 % 0,2 % 0,4 %

37. Myten om den smertefrie tilværelse; • Ekteskapsproblemer, uførhet,livskriser, ensomhet,arbeidsløshet, dødsfall og sorg behandles som om de var medisinske problemer • Infeksjonsmedisinsk avd. på Ullevål og akuttinsitusjonen har erfart at 50% av misbrukerene hadde en eller annen uoffisiell ”kvoteordning” hos en eller flere leger. • Blandingsmisbruk er den vanligste formen for stoffmisbruk i Norge. • C.Solberg intervjuet i 1992 164 stoff mibrukere • Halvparten HIV-positive. 74 % av de HIV+ og 53% av HIV- fikk beroligende medikamenter,smertestillende eller hostesaft hos leger. • 68 % fikk Vival, (24 % mer enn 1000 pr. år) • 20 % mer enn 1000 Rohypnol pr. år • 10 % mer enn 1000 Paralgin Forte pr. år • 750 tbl Vival, 750 tbl. Rohypnol, 450 tbl. Paralgin F,280 tbl Temgesic , 8 fl sterk hostesirup i gj.snitt pr. år.