140 likes | 280 Vues
Populärmusik från Vittula. av Mikael Niemi. To krefter. Sentrifugalkraften : eksemplet fra filmen da Matti og Niila setter på « Rock’n roll music »-singelen Sentripetalkraften : forfatterens intense interesse for det ser inne i et temmelig snevert og avgrenset miljø. Temakretser.
E N D
PopulärmusikfrånVittula av Mikael Niemi
To krefter • Sentrifugalkraften: eksemplet fra filmen da Matti og Niila setter på «Rock’n roll music»-singelen • Sentripetalkraften: forfatterens intense interesse for det ser inne i et temmelig snevert og avgrenset miljø
Temakretser • Ungdomskultur • Folkelig kultur («Folk-flest-kultur»; «Harry-kultur»; lavkirkelig despotisme) • Det svenske «Folkhemmets» høydepunkt og begynnende forfall og det moderne Sveriges inntog • kulturkollisjoner • Utkant-Sverige • Stemmene i et grenseland • Maskulinitetskravet («man måsteför all del inte vara Knapsu») • Råskap, undertrykking
Formelle helhetstrekk • Rammefortelling • Tilbakeskuende • Bakgrunnsfortellinger og forgrunnsfortellinger • Episodisk • Store tidslakuner • Vekslende fortellerstemme • Kapitlene: fra troverdig realisme til ellevill fantasi og utroligheter • Ironi, selvironi • Sammenlikninger med utgangspunkt i kulturen i fortellingen
Andre svenske samtidsromaner med liknende motivkrets • Torgny Lindgren: • Pølsan • Hummelhonung • Göran Tunström • Juloratoriet • Jonas HasseinKhemiri • Ett ögarött
Fortelleren 1 • Rammefortellingen: • Jeg-personen (Matti) ca. 40 år ser tilbake på oppveksten i Vittula, Pajala • Metaforisk: Er i Himalaya for å hedre Niila som er død, tunga fryser fast på en minneplate, pisser seg løs, fortellingen kan begynne • Avslutningen: Matti er blitt svensklærer i Sundbyberg (en forstad til Stockholm); drar av og til tilbake til Pajala da minnene blir for sterke; minnet om isløsningen er det sterkeste minnet • Av og til dukker rammefortellingen opp inne i hovedfortellingen (s. 52, nederst)
Fortelleren 2: • Hovedfortellingen: • Jeg-forteller, Matti, som er deltaker i fortellingen (personal forteller); med tre perspektiver: • Barneblikket som tolker verden på sin måte: s. 34, s. 40 (disse tilfellene er som regel korte, ofte bare en enkeltstående setning) • Matti som gjengir hendelsene med barnets blikk, men med den voksne Mattis språk (s. 41, s. 46)
Fortelleren 3 • Matti som voksen ser og tolker Pajalasamfunnet med den voksnes innsikt (s. 47, s. 54-55, s. 74, s. 77, s. 85) Disse innslagene kan ha noe essayistisk ved seg. • Fri, indirekte tale: brudens mamma s. 111 • Fortelleren ser seg selv utenfra (s. 43)
Bakgrunn og forgrunn Kpt. 5, kpt. 8, kpt . 17
Kapittelstruktur • Fra det tilforlatelige, troverdige og hverdagslige • Til de mest fantastiske og utrolige fortellingene • Dvs. fra realisme til fantasi og eventyrlighet • Eller: fra den virkelige verden til barnets forståelseshorisont • Metaforisert med Rock’n roll music metaforen og isløsningsmetsforen
Beskrivelser og «som»-sammenlikninger • Prakteksempelet: s. 112 • S. 40: det sanselige, duftene • S. 42: Värmepannan som en slags gravivditet, en forløsning, barnet som vokser seg ut av hammen sin og blir voksen • s. 58: forløsningen igjen
Den folkelige myteskapingen • S. 126: «Så berättades det»
Ironi Tornedalssången