REGIONAL STRUKTUR – IDENTITET KOMMUNESTRUKTUR NORDMØRE OG ROMSDAL

1. REGIONAL STRUKTUR – IDENTITETKOMMUNESTRUKTURNORDMØRE OG ROMSDAL Jørgen Amdam Desember 2004

2. Gjennomført • Grunnleggande kommunaløkonomisk analyse - ok • Situasjon • SSB-alternativ m.m. • Vurdering av ”realistiske” alternativ - rapporten • Samfunnstilhøve og identitet – notat ferdig, skal inn i rapporten - ok • Sonder og grenser – drift, grunnlag ferdig, kart gjenstår • Synteserapport – nesten ok • Samandrag og konklusjon • Samfunnstilhøve • Alternativ • Konsekvensvurdering

4. Befolkningsendring 1990 – 2004 (Kjelde: SSB – statistikkbanken.)

5. Tettstader i Nordmøre og Romsdal 1970 (Kjelde: Myklebost 1978) og 2003 (Kjelde: SSB – Statistikkbanken)

6. Endringar i tettstadhierarkiet 1972-2000 i Nordmøre og Romsdal, basert på varehandel. Rangert i forhold til tettstader i heile Møre og Romsdal (Kjelde: Engebretsen (2001)).

7. Kriterier for identitet • Avisstruktur • Vidaregåande skule • Pendling – oppmøte • Bu- og arbeidsmarknadsregion (Juvkam) • Samarbeid

8. Tabellen er eit stikkordmessig samandrag av ulike variablar i framstillinga i tidlegare avsnitt.

12. IDENTITET

15. Kartet viser dei store pendlingsstraumane i Nordmøre og Romsdal i prosent av tal sysselsette. (Kjelde: SSB, statistikkbanken.)

16. 2003 UT-

17. 367 25 239 32 1174 323 357 43 254 43 133 38 189 191 66 49

18. Pendling

19. Tabellen viser søknad til vidaregåande skular for elevar i kommunane i Molde – området i prosent av det totale tal søkjarar til vidaregåande skular i Møre og Romsdal. (Kjelde: Inntakskontoret i Møre og Romsdal)

20. Tabellen viser val av vidaregåande skular for elevar i Kristiansund – området i prosent av det totale tal søkjarar til vidaregåanse skular i Møre og Romsdal.

21. Tabellen viser val av vidaregåande skular for elevar i Sunndal – Surnadal – området i prosent av det totale tal søkjarar til vidaregåanse skular i Møre og Romsdal.

22. Utfordringskommunar • Rauma – eige bu- og arbeidsmarknadsområde • Smøla – eig bu- og arbeidsmarknadsområde • Tustna-Aure, samanslåing – ”draging” • Sandøy – eige bu- og arbeidsmarknadsområde • Tingvoll – dradd mellom ytre og Sunndal • Halsa – dradd mellom ytre og Surnadal • Nesset (Molde) og Rindal (Surnadal) tettare integrert enn ”trudd”

23. Figur 1.5:Ein modell for analysen av kommunane si økonomiske styringsevne Kjelde: Baldersheim mfl (2003:147)

26. SKULE - ELEVAR

30. Tabell 5.1: Brutto driftsutgifter primærlegetenesta etter kommunestorleik Kjelde: Kjelvik 2004

31. SSB – ANALYSE • A1: Ymse grunnar (kalla slik her) • A2: Unngå kommunar med mindre enn 5000 innb • A3: Økonomiske regionar

33. SSB – ANALYSE. A1: Ymse grunnar (kalla slik her) Tabell 6.1: SSB sin analyse av moglege samanslåingar på Nordmøre (ingen i Romsdal) av ymse grunnar Kjelde: SSB

35. >5000 Tabell 6.2: SSB sin analyse av moglege samanslåingar i Romsdal og på Nordmøre for å unngå kommunar med mindre enn 5000 innb

37. Tabell 6.3: SSB sin analyse av moglege samanslåingar i Romsdal og på Nordmøre etter økonomiske regionar

38. Tabell 6.4: Sektorvis innsparing i ymse alternative samanslåingar i SSB-modellen i Mill NOK 1998

43. Midsund/Gjemnes/Aukra/Eide/Nesset/Vestnes/Rauma/Fræna/Molde (Regalt 1) Brutto driftsutgifter pr innb i 2003 var kr 41172 for Regalt 1, kr 36879 for Tromsø, kr 37664 for Drammen, kr 38884 for Asker og kr 37558 for gruppe 13. Til Adm, styring og fellesutg brukte desse einingane i same rekkefølgje: kr 3664, kr 3282, kr 1807, kr 2955 og kr 2629 pr innb. Drammen brukte om lag berre halvparten av det kommunane i Regalt 1 brukte. Dette illustrerer nok fordelen av ein stor by som kommunesenter. Adm. Vurdert i høve til Tromsø som ligg meirforbruket i Regalt 1 på ca 23,3 mill kr, til Asker på ca 43,2 mill kr og til gruppe 13 på ca 63 mill kr.

44. Tustna/Smøla/Aure/Frei/Averøy/Kristiansund (Regalt 2) Til Adm, styring og fellesutg pr innb i 2003 brukte Regalt 2 kr 3162, Porsgrunn kr 3286, Ringsaker kr 3223 og gruppe 13 kr 2629. Vurdert i høve til gjennomsnittet i gruppe 13 er meirforbruket i Regalt 2 ca 16,8 mill kr, men tala for dei to einskildkommunane går andre vegen.

45. Utfordringar og alternativ • Sonestruktur - basiskommune • Basisalternativ – kven høyrer saman om større kommunar enn 5000? • Regionalternativet (- Sandøy): • 3 regionar = Molde, Kristiansund og Indre ? • 2 regionar = Indre Nordmøre + Kyst ? • 1 region = Nordmøre og Romsdal

46. Alternativ og konsekvens Basisproduksjon, skule .. (80%) Alternativ Skjeldenproduksjon ..(20%) Lokal politikk og utvikling Regional politikk og utvikling

47. Sonendring utan kommunegrenser: Grenseområda mellom Vestnes og Rauma (Tresfjord og Sørsida) Midsund kommune koplast på delområdet Haukebøen i Molde kommune, Sandøy skulle koplast saman med Aukra kommune.

48. Soneendring utan kommunegrenser: Ny sone ut frå deler av Tingvoll, Sunndal og Surnadal kommunar (Delområda Tingvoll, Ålvundeid, Stangvik og Todalen) Delområda Øye og Åsskard i Surnadal verte kopla til Halsa kommune inn i ein ny sone. Tustna og Aure ei sone

49. Nordmøre. Tek då også som gitt at Aure/Tustna er blitt ein kommune og det same for Kristiansund/Frei (ingen av desse føresetnadane virka inn på resultatet). Vi fekk: Svak vekst i folketalet i Indre/Søre luten gjorde at delområdet Tingvoll i Tingvoll kommune ikkje lenger vert å kople på Ålvundeid/Stangvik/Todalen. Denne berekninga gjev såleis dagens Tingvoll som eigen sone. Ålvundeid/Stangvik/Todalen vert eigen sone. Rindal kjem under 2000-grensa og vert å kople med Mo i Surnadal. Halsa sine to soner vert framleis å kople til Åsskard/Øye i Surnadal For Romsdal gjev same berekningsgrunnlaget for år 2020 ingen endringar frå det vi fekk for 2004. Midsund skulle koplast med Haukebøen inn i Molde, Sandøy koplast med Aukra og Tresfjorden i Vestnes koplast med Sørsida i Rauma. Framtidige soner - folketalsendring

50. Mogleg konsekvens av at alle kommunar skal ha minst 3000 innbyggjarar.