1 / 16

EXFAC03-MVIT Forelesning 4

EXFAC03-MVIT Forelesning 4. Meningstradisjonen Pensum: Kjørup, Eco, Fairclough, Vagle et al. To syn på mening . Mening som vilje og intensjon Mening som regler vi er underlagt. Menings-tradisjonens sentrale premisser.

stesha
Télécharger la présentation

EXFAC03-MVIT Forelesning 4

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. EXFAC03-MVIT Forelesning 4 Meningstradisjonen Pensum: Kjørup, Eco, Fairclough, Vagle et al.

  2. To syn på mening • Mening som vilje og intensjon • Mening som regler vi er underlagt

  3. Menings-tradisjonens sentrale premisser • Kommunikasjon er bare mulig fordi den er basert på et sett av regler som er felles for kommunikasjonens parter • Disse reglene er selvfølgeliggjorte men likevel sosialt bestemte, ikke naturlige • Studiet av mening er studiet av konnotasjoner (felles merbetydninger), ikke private assosiasjoner

  4. Strukturell lingvistikk • Lingvistikken som modervitenskap: vitenskapeliggjøring av teksttolkningen • Forskningsfokus på språkets struktur (langue), ikke dets bruk (parole) • Ferdinand de Saussure: ”læren om tegnenes liv i samfunnet” • Konvensjonelle tegn: mening som innbyrdes relasjoner, ikke referanse til en ytre verden

  5. Grunnbegreper: Denotasjon Konnotasjon/kode Myte Eksempel: Hode på mynt Konge/kongeverdighet Monarkiet Semiotikken og meningens byggverk (Hjelmslev/Barthes)

  6. Meningstradisjon og kritikk • Konvensjonaliteten og ”mistankens hermeneutikk” • Fra en innlevende (eksegetisk) tolkning av skriftkulturen/mediene til en ideologikritisk tolkning av massemediene • Fortsettelse av arven fra massekultur-kritikken • Del av radikaliseringen av akademia som topper seg på 1960- og 70-tallet

  7. Meningstradisjonens massemedieforskning • Hovedfigurer: Roland Barthes, Umberto Eco, Christian Metz • Analyser av makro-tegnstrukturer i medietekster: narrative og tematiske strukturer • Strukturalistisk semiotikk brukes til å kartlegge skjematiske, repetitive og formulaiske trekk • Vekt på mytisk/ideologiske funksjoner

  8. Ecos James Bond-analyse: tematiske grunnmotsetninger Bond - Skurk Skurk - Kvinne Kvinne - Bond Den frie verden - Den kommunistiske verden Hvit - Farget Ideal - Grådighet Kjærlighet - Død Normalitet - Abnormitet

  9. Ecos James Bond-analyse: narrative grunnfunksjoner • M trekker og gir oppdrag til Bond • Skurk trekker og framtrer for Bond • Bond trekker og setter skurk i sjakk første gang • Kvinne trekker og presenterer seg for Bond • Bond tar Kvinne • Skurk tar Bond til fange • Skurk torturerer Bond • Bond slår skurk • Bond rekonvaleserer med kvinne, som han deretter mister

  10. Den strukturalistiske semiotikkens bortprioriteringer • Det aktivt fortolkende, villende og handlende subjektet • ”Parole”: språket (tegnene) i bruk • Mennesker som vedheng til tekster • Anti-humanisme

  11. Peirces pragmatiske semiotikk (Kjørup) • Tegnet får mening ved å relateres til tingen gjennom en tolkning • Tolkningen skjer alltid i et felt av flere muligheter • Tolkningen virker tilbake på vår oppfattelse av tegnet • I sum: en dynamisk teori om ”ubegrenset semiose”

  12. Tekst preges av kontekst (Vagle et al) • Sosialsemiotikk: mening forstått i en sosial sammenheng (kontekst) • Premiss 1: Tekst og sosial kontekst er gjensidig konstituerende • Premiss 2: Kommunikasjon konstituerer både det sosiale og individet (som i samværstradisjonen)

  13. Begreper: Referensiell funksjon (Det) Ekspressiv funksjon (Jeg) Appellativ funksjon (Du) Eksempler: Språk: PI = 3.14 TV: Nyheten Språk: Æsj! TV: Ankermannen i studio Språk: Hallo! TV: Adressaten via kamerablikket Bühlers kommunikative funksjoner i tekst

  14. Kommunikative kontekster (Fairclough) • Sosiokulturelle kontekster (eks. rådende felles verdier, smak, mentaliteter) • Økonomiske kontekster (eks. behovet for inntjening) • Politiske kontekster (eks. myndighetenes regulering) • Produksjonskontekster (eks. profesjonsreglene) • Resepsjonskontekster (eks. hverdagsrutinene)

  15. Begreper på tvers av tekst/kontekstskillet (Fairclough) • Sjanger: Bruk av språket (eller en annen tegnstruktur) i en spesiell sosial praksis, f. eks intervjuet • Diskurs: Bruk av språket (eller en annen tegnstruktur) som uttrykker en sosial praksis fra et visst ståsted, f. eks rådgivningsdiskurs, politisk diskurs • Diskursiv orden: Den kombinasjonen av sjangre og diskurser som dominerer en gitt sosial institusjon eller sosialt domene. Tendenser: konversasjonalisering, intimisering

  16. Oppsummerende om diskursanalyse • Kontekstspesifiserende, ikke kontekstgenerell • Kritisk, selv om den ser kommunikative subjekter som formende, ikke bare som formet • Formidlende mellom tekst og kontekst

More Related