Hva kan bankene og ungdommen lære av forskningen?

1. Hva kan bankene og ungdommen lære av forskningen? Ellen Katrine Nyhus Universitetet i Agder Finansnæringens dag 27.Mars, 2012: Ungdom og økonomi

2. Finansiell kunnskap bør være en del av allmennutdanningen • Finansiell kunnskap er en forutsetning for å klare seg i dagens komplekse finansielle marked med stor variasjon i produkter, tilbydere ogdistribusjonskanaler. • En større andel av befolkningen må ta store investeringsbeslutninger som har betydning for egen velferd (f.eks. bolig, pensjon). • Velstandsøkning har ført til at flere har mer penger å forvalte • Barn og unge er også forbrukere og disponerer (en betydelig mengde)penger

3. 5 Holde seg informert 4 Kunne velge riktige produkter 3 Planlegge fremover 2 Ha oversikt over økonomien 1 Få endene til å møtes – balansere budsjett Mye skal læres for trygg håndtering av egen personlig økonomi!

4. Dagens kilder til finans-/økonomikunnskap Hvor mye økonomi har du lært av Svært lite Svært mye

5. Undersøkelser av nivå på finansiell kompetanse % riktigesvarpå 8 kunnskapsspørsmål.

6. Ulikheter i kunnskapsnivå mellom grupper -Unge vet minst, middelaldrende mest -Kvinner har lavere kompetansenivå enn menn i alle aldersgrupper (og i nesten alle land i OECD undersøkelsen) -De med høyest inntekt har høyest kunnskapsnivå i de fleste land. I Norge er det liten forskjell mellom de med middels og høy inntekt. Lav kunnskap mer utbredt blant lavinntektshusholdninger - Høyt utdannede har høyere kunnskapsnivå enn lavt utdannede

7. Renteregning – unge fikser det… men

8. …mange forstår ikke rentebegreper som brukes i markedet

9. Foreldre og økonomiopplæring – stor variasjon Intervju med 510 foreldre til 9-klassinger i Kristiansand • Neste alle ungdom (9-klassinger) får lommepenger. 45% må gjøre husarbeid for å få dem. 34% må gjøre husarbeid for deler av dem. MEN 52% sier de ikke reduserer lommepengene dersom pliktene ikke gjøres • 86% sier de tilbyr unge å jobbe for mer penger hjemme • 63% oppfordrer til arbeid utenfor hjemmet • 40% sier at de aldri eller sjelden oppfordrer til sparing til fremtiden • 30% sier at de aldri eller sjelden snakker om måter å begrense forbruk på • 42% sier at de aldri eller sjelden minner barnet om sparemål når de er fristet til å bruke penger • 82 % sier at de aldri eller sjelden oppfordrer barnet til å følge med på eget forbruk • 48% sier at de aldri eller sjelden forsøker å begrense barnas pengebruk

10. Har foreldrenes opplæring i økonomi/finans effekt? Lite forskningsbasert veiledning om hvordan foreldre bør lære barn og unge om økonomi – mye synsing. Vi vet, for eksempel, ikke om lommepenger har positiv eller negativ effekt på økonomisk forståelse. Nyere forskning viser at foreldres forsøk på økonomisk sosialisering, har positiv effektpå fremtidsplanleggingog sparing i voksen alder. Økonomisk sosialisering er definert som at foreldre har vært sparsommelige, har diskutert økonomiske spørsmål med sine barn, gitt lommepenger eller oppfordret til å tjene egne penger. Man har også funnet at de som sparer når de er 16, har større sannsynlighet for å spare også når de er 34.

11. Effekter av opplæring i skole: Har positiv effekt og kan kompensere for manglende opplæring i hjemmet • Selveleveri de yngsteskoleklasserkanlære mange økonomiskeogfinansiellebegreper. Opplæringkanbegynnetidlig. • En amerikanskstudieviste at deltakerei et 4-årig skoleprogrami sparing, haddeeffektpåkunnskapmåltifjerdeklasse (fourth grade).Kunnskapenblantkursdeltakernevaruavhengigavforeldrenesutdannelseoginntekt. • I en annen amerikansk studie fant man at de som hadde blitt oppfordret til å spare og bruke en bankkonto som barn, sparte mer i voksen alder. De som karakteriserte sine foreldre som mer sparsommelige enn andre, sparte mer i voksen alder. Men: De fant også at kurs i finansiell beslutningstaking i videregående skole påvirket sparing i voksen alder.Effekten av disse kursene var størst blant de som karakteriserte foreldrene som mindre sparsommelige enn andre.

12. Hva kan vi lære av forskningen? • God økonomisk atferd krever mange ferdigheter, men holdninger og psykologiske faktorer spiller også inn. • Høyere finansiell kompetanse henger sammen med bedre finansiell atferd • Både opplæring i hjemmet og i skole har positiv effekt på finansiell kompetanse og atferd • Foreldres opplæring har positiv effekt, men foreldre varierer mye i forhold til kunnskap og opplæringsforsøk • Opplæring i skole kan kompensere for liten eller feil opplæring i hjemmet

13. Hvordan få finansielt kompetente unge? Mer opplæring i skolen - Mange foreldre lærer sine barn om budsjettering, sparing og planlegging, men variasjonen i foreldres kunnskap og engasjement er for store. - Finans og økonomi må inn i skolen for å sikre at unge lærer finans FØR de skal ta viktigefinansielle beslutninger av betydning for deres velferd, ikke etter! - Opplæring bør være langsiktig og systematisk, og sikre at elevene også har et kritisk blikk på tilbud og aktører. Finansnæringen kan bidra - ved å tilby opplæring til voksne (kunder, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere, osv.) - ved å frikoble av kjøpsbeslutninger og kredittbeslutninger - tilby produkter som er lette å forstå - lære (unge) kunder mer om kontrollverktøy som bruk av flere konti, faste trekk, uttaksgrenser

14. Takk for oppmerksomheten!