Sikkerhet og beredskap

1. Sikkerhet og beredskap Oslo 9. mars 2013 Ivar Johannes Knai Seniorrådgiver DSB Analyse og nasjonal beredskap (ANB) I NÆRMILJØET Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

2. DSBs arbeid med samfunnssikkerhet • DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet • DSB skal systematisk identifisere og synliggjøre risiko og sårbarhet i samfunnet • Skal være pådriver i forebygging, beredskap, håndtering • Etablere et Nasjonalt risikobilde som felles planleggingsgrunnlag (for alle sektorer og forvaltn.nivåer) • Felles forståelse for samfunnssikkerhetsutfordringene Norge står over for Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

3. Samfunnssikkerhet ”Den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger.” Stortingsmelding nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet: Veien til et mindre sårbart samfunn

4. Helhetlig perspektiv Bærekraftig utvikling Human security Samfunns- sikkerhet Nasjonal sikkerhet Ordinær ulykkes-forebygging

5. SIVILSAMFUNNETS styrker bestemmer sikkerheten i samfunnet • J. Peter Burgess skriver at det er i sivilsamfunnet de viktigste ressursene for å ivareta sikkerhet og tåle alvorlige hendelser (påkjenninger) finnes, og at: • «Borgerne – innbyggerne – ikke må ses på som passive mottakere av sikkerhet fra Staten og profesjonelle instanser!» • Svenske forskere - i lys av erfaringer med stormene Gudrun, Per og etter erfaringene fra flodbølgekatastrofen og Estonia-forliset: «..kriser håndteres i en stor del av de berørte og i de sosiale nettverk de inngår i. Krisehåndteringen skjer - med eller uten hjelp fra profesjonelle aktører.» Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

6. En sann historie fra Småland: • Bøndene Örjan og Tore kjører, et par år etter orkanen Gudrun, hjem mot sin bygd, ser ut over det oppdyrkede, flomutsatte landskapet: • «Tror du det blir oversvømmelser igjen i høst?» «Ikke godt å si, det var nære på at min tante fikk vann i kjelleren for ett år siden.» • «Transformatoren ved Åkroken var nære på å bli satt under vann!» «Vi burde rense opp elveløpet som nå er fylt av trestammer og rot.» «Kommunen burde egentlig gjøre noe.» • «Tenk om vi starter en egen Risk-gruppe i bygda vår? Her er flere aktuelle organisasjoner som Hembygsforeningenog folk med mye kunnskap.» • Det er også mange andre ting som kan skje; tenk om det er strømbrudd som etter Gudrun - og stor flom samtidig!» • «Har du tenkt på hva de transporterer til C-fabrikken – om en tankbil skulle velte måtte vi evakuere skolen og halve bygda!» • «Vi må teste ut ideen vår. Jeg ringer Kalle i Hembygdsforeningenog Anna i Røde kors – og så kan vi kalle inn alle aktuelle foreninger.» Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

7. Forskning Doktorgradsstipendiatene Guldåker, Kristoffersson, Eriksson • «Vår vurdering er at den nasjonale sikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan forbedres ved at man forsøker å ta utgangspunkt i og involvere medborgere og lokale foreninger.» • Studerte arbeidet til den etablerte Risk-gruppen i Småland som i innledende møte spurte: • Hvilke typer risiko finnes i vår bygd – i vårt nærmiljø? • Hvordan kan disse påvirke innbyggerne? • Hvilke risikoforhold kan innbyggerne selv forebygge eller skaffe mer informasjon om? • På andre møte identifiserte gruppen bl.a. strømbrudd, togavsporing, flom, skogbrann, bygningsbranner, mangel på drivstoff m.fl. – bestemte seg for å fokusere på flomfaren først. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

8. Erfaringer – rense elveløpet (forebygge flom): • Myndighetene peker på grunneiernes eget ansvar, finner ikke hjemmel for å bruke offentlige midler og gjør oppmerksom på miljøregler og alle andre lover og forskrifter som må overholdes. • Gruppen konstaterer at myndighetene egentlig ikke har forstått sin rolle når det gjelder sikkerhet og beredskap – og at gruppen selv lærer mye «samfunnsfag» og «jus» • En av deltakerne sier i intervju: «Fortsetter vi å akseptere at myndighetene lager flere og flere lover og forskrifter blir det slutt ingen som kan eller våger å gjøre noen ting – til slutt finnes det ingen mennesker som våger ta beslutninger og handle – vi er handlingslammet!» Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

9. Hva skaper sikkerhet og beredskap i nærmiljøet? Hvilke variabler bestemmer/avgjør evne til å skape ….…..? • Økonomisk utviklingsnivå; – ressurser, fordeling • Sosial kapital; – tillit, støtte, opplevd fellesskap, organisering (frivillige org.), kjennskap til mennesker og ressurser • Lokalsamfunnets/nærmiljøets kompetanse;- kompetanse/kompetansedeling/«empowerment», kollektiv handlekraft, fleksibilitet og kreativitet, kritisk refleksjon og problemløsning (dialog, arenaer for diskusjon) • Informasjon og kommunikasjon; - tilgang til troverdig informasjon/kunnskap, informasjonsferdigheter og infrastruktur, ansvarlige media, «narratives» (historie/kultur)Norris, Stevens, Pfefferbaum m.fl. (2008). CommunityResilience as a Metaphore, Theory, Set ofCapasities, and Strategy for DisasterRediness. Am J CommunityPsychol (2008) 41:127-150. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

10. Bygge sikkerhet i nærmiljøet gjennom: • Identifisere og redusere risiko • Engasjere lokalbefolkning i forebygging av risiko • Skape/støtte organisering av lokalsamfunnet - og kople disse (bygge opp, kople sammen og utnytte lokal kompetanse og ressurser) • Skape og beskytte høyt nivå av sosial støtte • Planlegge for ikke å ha en plan (takle det ukjente) gjennom bl.a. varierte samarbeidserfaringer; - oppøve fleksibilitet, beslutningsevne og lokal handlekraft, ha oversikt over informasjonskilder og lokal kompetanse og ressurser.Norris, Stevens, Pfefferbaum m.fl. (2008). CommunityResilience as a Metaphore, Theory, Set ofCapasities, and Strategy for DisasterRediness. Am J CommunityPsychol (2008) 41:127-150. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

11. Helhetlig perspektiv Bærekraftig utvikling Human security Samfunns- sikkerhet Nasjonal sikkerhet Ordinær ulykkes-forebygging

12. Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er det viktig å sikre? Hva må vi sikre oss mot? Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

13. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

14. Risikoområder i Nasjonalt risikobilde 2012 • Naturhendelser • Ekstremvær • Fjellskred • Pandemi • Tørke/energiknapphet • Flom • Romvær - solstorm • Vulkanutbrudd Island • Skogbrann • Store ulykker • Atomulykke • Skipsulykke • Farlige stoffer • Offshoreulykke • Transportulykke farlige stoffer • Tilsiktede handlinger • Terrorangrep • Cyberangrep • Sikkerhetspolitisk krise Et trygtog robust samfunn - deralle tar ansvar

15. Mer informasjon om Kritiske samfunnsfunksjoner, Nasjonalt risikobilde og kommunens ansvar som vedlegg til presentasjonen. Takk for oppmerksomheten! Ivar.Knai@dsb.no Et trygtog robust samfunn - deralle tar ansvar

16. KIKS-prosjektet • Fremveksten av det høyteknologiske samfunnet har lagt grunnlag for utvikling, vekst og velstand. Samtidig har det medført økt sårbarhet. • Enkeltfeil og enkelthendelser i kritisk infrastruktur (kraftnett, ekomnett) kan få vidtrekkende konsekvenser fordi lokalsamfunn og virksomheter over hele landet er avhengig av leveranser fra de samme infrastruktursystemene. • Å styrke sikkerheten i infrastruktursystemene er derfor en viktig målsetning (redundans, beredskap osv.) • Samtidig er det viktig at funksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten er robuste nok til å kunne operere selv om det oppstår svikt i leveransene fra infrastruktursystemer. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

17. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

18. Kritiske innsatsfaktorer Telekom Infrastrukturer Vegnett IT-nett IT-tjenester Varmeforsyning Jernbanenett Matvare- forsyning Tele-nett Finansiell trygghet Mat, Vann, Varme Trygghet Transport Varer Kriseledelse Varmeforsyning Vann- og avløpsnett Liv og helse Havner Nasjonal sikkerhet Lov og orden Kritiske samfunns- funksjoner Energi Andre tjenester Kraftnett Drivstofflogistikk Arbeidskraft Grunnleggende behov

19. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

20. Risikoområder i Nasjonalt risikobilde 2012 • Naturhendelser • Ekstremvær • Fjellskred • Pandemi • Tørke/energiknapphet • Flom • Romvær - solstorm • Vulkanutbrudd Island • Skogbrann • Store ulykker • Atomulykke • Skipsulykke • Farlige stoffer • Offshoreulykke • Transportulykke farlige stoffer • Tilsiktede handlinger • Terrorangrep • Cyberangrep • Sikkerhetspolitisk krise Et trygtog robust samfunn - deralle tar ansvar

21. Sikkerhetspolitisk krise Influensapandemi Konsekvens Atomulykke Storm Flom Gass- og oljeutblåsning Energiknapphet Skipskollisjon Fjellskred Cyberangrep Industri- brann Terrorangrep Vulkanutbrudd Gassutslipp Solstorm Skogbrann Sannsynlighet Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

22. Kommunens ansvar: Sentralt lovverk • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) • Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

23. Virkemidler - Plan og bygningsloven • Utdrag fra PBL § 3.1 • Fremme utvikling • Sikre jordressursene • Sikre landskap og kulturmiljøer • Legge til rette for næringsutvikling • Legge til rette for gode bomiljøer • Fremme befolkningens helse • Bidra til å forebygge kriminalitet • Ta klimahensyn • Fremme samfunnssikkerhet

24. Plan og bygningsloven (forts.) • Hindre ny sårbarhet med god arealplanlegging • PBL § 4-3 krav om ROS i alle planer for utbygging • PBL § 11-8 &12-6 hensynssoner • PBL § 12-7 bestemmelser i reguleringsplan • PBL § 28-1 sikker byggegrunn • TEK 10 § 7 sikkerhet mot naturpåkjenninger • NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring • ”Plan- og bygningsloven (PBL) inneheld eit breitt sett av verkemiddel som gjer han til ein viktig «verktøykasse» for kommunane sitt klimatilpassingsarbeid.” Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

25. Første del: Alminnelig del • § 1-1 Lovens formål • første ledd: • Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner • andre ledd: • Planlegging skal bidra til samordning og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser • fjerde ledd: • Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

26. SivilbeskyttelseslovenKapittel V. Kommunal beredskapsplikt § 14.Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse • Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. • Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). • Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

27. Forskriften § 2 – Helhetlig ROS • Forankring: Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. • Nærmere om ROSens innhold: • Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer • Også utenfor kommunens geografiske område • Risiko- og sårbarhetsfaktorenes påvirkning på hverandre • Kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur • Evnen til å gjenopprette og gjenoppta virksomheten • Behov for befolkningsvarsling og evakuering Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar