Kontroll kortversjon

1. Kontroll � kortversjon

2. Generelt om kontroll Egenkontroll er etter 2010 ikke lenger eget ansvarsomr�de Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterier En viss adgang for kommunene til � kreve kontroll i tillegg Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers Fleksibilitet i gjennomf�ringen Senere ikrafttreden for de obligatoriske kontrollkravene enn for resten av regelverket 2 Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsomr�de etter at ny lov ble innf�rt i 2010, men egenkontrollen er n� erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter for alle foretak som s�ker ansvarsrett, der de ansvarlig prosjekterende og utf�rende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene. At kvalitetssikringen i tiltaket er gjennomf�rt skal bekreftes ved samsvarserkl�ringer, som skal foreligge hos ansvarlig s�ker, og skal ligge til grunn for sluttf�ring av gjennomf�ringsplanen, og dermed for s�knad om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. Egenkontroll var siden 1997 og inntil 2010 alternativ kontrollform ved siden av uavhengig kontroll, da den kommunale bygningskontrollen ble avskaffet og erstattet med �privatisert� kontroll, i tillegg til at kommunen fikk en tilsynsrolle i stedet for rollen som bygningskontroll. Selv om mange foretak utviklet egenkontrollen til en god kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav, er situasjonen likevel uoversiktlig med mellom 40.000 og 45.000 foretak innenfor bygg- og anleggsn�ringen, og det har v�rt observert en del uregelmessigheter, bl a med ferdigutfylte kontrollerkl�ringer. Kravet om obligatorisk kvalitetssikring (fra 2010) er p� mange m�ter en logisk videref�ring av kvalitetsutviklingen i n�ringen, og har i og for seg ligget der hele tiden, men er n� mer tydelig og eksplisitt. Begrepet kontroll omfatter derfor n� bare den uavhengige kontrollen som kommer i tillegg til den obligatoriske kvalitetssikringen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede omr�der, som defineres i forskrift. Disse gjelder �viktige og kritiske omr�der, som inneb�rer kontrollomr�der som har stort omfang, er av samfunnsmessig betydning og/eller stor betydning for den enkelte bruker, og som kan ha store konsekvenser. Disse kontrollomr�dene er n�rmere definert i SAK10 � 14-2. I tillegg har kommunen en viss skj�nnsmessig adgang til � kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert p� lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene b�r i st�rst mulig grad v�re synliggjort p� forh�nd, enten gjennom planer, egne vedtak, forh�ndskonferanser osv., men kan ogs� stilles i forbindelse med s�knadsbehandlingen, evt. ogs� senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Det antas at slike kommunale krav f�rst og fremst vil gj�res gjeldende der kommunale arealplaner inneholder hensynssoner, som ble innf�rt som nytt begrep i plandelen av plan- og bygningsloven som tr�dte i kraft 1. juli 2009. De kommunale kravene om kontroll kan for s� vidt komme n�r som helst i byggesaken, i motsetning til de obligatoriske forskriftskravene, som skal v�re klargjort av ansvarlig s�ker og tiltakshaver f�r innsendelsen av s�knad, men kommunene b�r likevel s�rge for s� god forutsigbarhet som mulig. Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et � 20-1-tiltak, dvs. at det kan v�re krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som m� administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomf�ringsplan som synliggj�r kontroll og bekrefter at den er gjennomf�rt. Dette gjelder b�de tiltak etter � 20-2, dvs. de tidligere meldingssakene, der tiltakshaver har ansvaret alene, og der han er �selvbygger� og kan bruke ansvarlige foretak for deler av tiltaket, mens han likevel har rollen som s�ker. (Hovedregelen ellers er at det skal v�re ansvarlige foretak for hele tiltaket, dvs hele tiltaket skal v�re belagt med ansvarsrett, men selvbyggerbestemmelsen er et unntak fra dette prinsippet.) I slike tilfeller m� alts� tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomf�ringsplan som viser kontrollansvaret. Hvor kontrollforetak har sentral godkjenning, m� kommunene vurdere kontrollforetakenes gjennomf�ringsevne (f�rst og fremst at det foreligger tilstrekkelig kompetanse i tiltaket) slik de m� for andre ansvarlige foretak. Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake dersom kommunen finner tilstrekkelig grunnlag for det. Kontrollreglene er todelt, b�de i lov og forskrift. Kravene om n�r det skal f�res kontroll, er politisk valgt ut fra samfunnshensyn og faglige r�d om hvilke feil det er viktig � avverge, og hvilke kontrollomr�der som er av s� stor samfunnsmessig betydning at de m� underlegges kontroll. Den andre delen � som gjelder gjennomf�ringen av kontroll � skal imidlertid ha en annen karakter, og skal legges opp mer fleksibelt i forhold til foretakene, f�rst og fremst for � kunne premiere foretak med god kvalitetssikring, og s�rge for skikkelig kontroll og kvalitet der foretakenes kvalitetssikring ikke er god nok. Gjennomf�ringen av kontrollen skal ta hensyn til de (�vrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer alts� er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomf�ringen av kontrollen skje p� enklere m�te, ved stikkpr�ver, resultatm�linger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer d�rlig, vil det v�re aktuelt med mer gjennomg�ende kontroll. Gjennomf�ringen vil naturligvis ogs� v�re forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utf�relse. Gjennomf�ringsm�tene m� beskrives i kontrollforetakenes system. Det er gitt egne bestemmelser om gjennomf�ring av kontroll i SAK10 �� 14-6 og 14-7. Obligatoriske krav om kontroll trer i kraft 1. juli 2012, dvs. to �r senere enn resten av regelverket. I perioden 1. juli 2010 til 1. juli 2012 gjelder bare kravene om kontroll etter krav fra kommunen jf SAK10 � 14-3, noe som er en ren videref�ring av tidligere ordning (med unntak av at egenkontroll ikke er en alternativ kontrollform). Direktoratet for byggkvalitet har laget en omfattende veiledning til kontrollreglene som er ment � v�re et godt hjelpemiddel b�de for foretak og kommuner. Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsomr�de etter at ny lov ble innf�rt i 2010, men egenkontrollen er n� erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter for alle foretak som s�ker ansvarsrett, der de ansvarlig prosjekterende og utf�rende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene. At kvalitetssikringen i tiltaket er gjennomf�rt skal bekreftes ved samsvarserkl�ringer, som skal foreligge hos ansvarlig s�ker, og skal ligge til grunn for sluttf�ring av gjennomf�ringsplanen, og dermed for s�knad om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. Egenkontroll var siden 1997 og inntil 2010 alternativ kontrollform ved siden av uavhengig kontroll, da den kommunale bygningskontrollen ble avskaffet og erstattet med �privatisert� kontroll, i tillegg til at kommunen fikk en tilsynsrolle i stedet for rollen som bygningskontroll. Selv om mange foretak utviklet egenkontrollen til en god kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav, er situasjonen likevel uoversiktlig med mellom 40.000 og 45.000 foretak innenfor bygg- og anleggsn�ringen, og det har v�rt observert en del uregelmessigheter, bl a med ferdigutfylte kontrollerkl�ringer. Kravet om obligatorisk kvalitetssikring (fra 2010) er p� mange m�ter en logisk videref�ring av kvalitetsutviklingen i n�ringen, og har i og for seg ligget der hele tiden, men er n� mer tydelig og eksplisitt. Begrepet kontroll omfatter derfor n� bare den uavhengige kontrollen som kommer i tillegg til den obligatoriske kvalitetssikringen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede omr�der, som defineres i forskrift. Disse gjelder �viktige og kritiske omr�der, som inneb�rer kontrollomr�der som har stort omfang, er av samfunnsmessig betydning og/eller stor betydning for den enkelte bruker, og som kan ha store konsekvenser. Disse kontrollomr�dene er n�rmere definert i SAK10 � 14-2. I tillegg har kommunen en viss skj�nnsmessig adgang til � kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert p� lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene b�r i st�rst mulig grad v�re synliggjort p� forh�nd, enten gjennom planer, egne vedtak, forh�ndskonferanser osv., men kan ogs� stilles i forbindelse med s�knadsbehandlingen, evt. ogs� senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Det antas at slike kommunale krav f�rst og fremst vil gj�res gjeldende der kommunale arealplaner inneholder hensynssoner, som ble innf�rt som nytt begrep i plandelen av plan- og bygningsloven som tr�dte i kraft 1. juli 2009. De kommunale kravene om kontroll kan for s� vidt komme n�r som helst i byggesaken, i motsetning til de obligatoriske forskriftskravene, som skal v�re klargjort av ansvarlig s�ker og tiltakshaver f�r innsendelsen av s�knad, men kommunene b�r likevel s�rge for s� god forutsigbarhet som mulig. Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et � 20-1-tiltak, dvs. at det kan v�re krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som m� administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomf�ringsplan som synliggj�r kontroll og bekrefter at den er gjennomf�rt. Dette gjelder b�de tiltak etter � 20-2, dvs. de tidligere meldingssakene, der tiltakshaver har ansvaret alene, og der han er �selvbygger� og kan bruke ansvarlige foretak for deler av tiltaket, mens han likevel har rollen som s�ker. (Hovedregelen ellers er at det skal v�re ansvarlige foretak for hele tiltaket, dvs hele tiltaket skal v�re belagt med ansvarsrett, men selvbyggerbestemmelsen er et unntak fra dette prinsippet.) I slike tilfeller m� alts� tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomf�ringsplan som viser kontrollansvaret. Hvor kontrollforetak har sentral godkjenning, m� kommunene vurdere kontrollforetakenes gjennomf�ringsevne (f�rst og fremst at det foreligger tilstrekkelig kompetanse i tiltaket) slik de m� for andre ansvarlige foretak. Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake dersom kommunen finner tilstrekkelig grunnlag for det. Kontrollreglene er todelt, b�de i lov og forskrift. Kravene om n�r det skal f�res kontroll, er politisk valgt ut fra samfunnshensyn og faglige r�d om hvilke feil det er viktig � avverge, og hvilke kontrollomr�der som er av s� stor samfunnsmessig betydning at de m� underlegges kontroll. Den andre delen � som gjelder gjennomf�ringen av kontroll � skal imidlertid ha en annen karakter, og skal legges opp mer fleksibelt i forhold til foretakene, f�rst og fremst for � kunne premiere foretak med god kvalitetssikring, og s�rge for skikkelig kontroll og kvalitet der foretakenes kvalitetssikring ikke er god nok. Gjennomf�ringen av kontrollen skal ta hensyn til de (�vrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer alts� er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomf�ringen av kontrollen skje p� enklere m�te, ved stikkpr�ver, resultatm�linger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer d�rlig, vil det v�re aktuelt med mer gjennomg�ende kontroll. Gjennomf�ringen vil naturligvis ogs� v�re forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utf�relse. Gjennomf�ringsm�tene m� beskrives i kontrollforetakenes system. Det er gitt egne bestemmelser om gjennomf�ring av kontroll i SAK10 �� 14-6 og 14-7. Obligatoriske krav om kontroll trer i kraft 1. juli 2012, dvs. to �r senere enn resten av regelverket. I perioden 1. juli 2010 til 1. juli 2012 gjelder bare kravene om kontroll etter krav fra kommunen jf SAK10 � 14-3, noe som er en ren videref�ring av tidligere ordning (med unntak av at egenkontroll ikke er en alternativ kontrollform). Direktoratet for byggkvalitet har laget en omfattende veiledning til kontrollreglene som er ment � v�re et godt hjelpemiddel b�de for foretak og kommuner.

3. Kontrollomr�der Krav om uavhengighet for kontrollforetak Obligatorisk kontroll i alle klasser: Fuktsikring, V�trom og lufttetthet Obligatorisk kontroll i klasse 2 og 3: Geoteknikk, brannsikkerhet, sjonsjonssikkerhet, begrenset kontroll av bygningsfysikk Kommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra kontroll Mulighet for tidsavgrensede kontrollomr�der (forel�pig ikke gitt) 3 I SAK10 kapittel 14 er det gitt n�rmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som g�r ut p� at ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utf�relse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende m� v�re en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og �konomiske tilknytninger som kan p�virke kontrollen m� avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet og inneb�rer at et prosjekterings- eller entrepren�rforetak ogs� kan ha kontrollgodkjenning, bare det ikke kontrollerer seg selv i det aktuelle tiltaket. De obligatoriske kontrollomr�dene er for lav tiltaksklasse begrenset til fukt og inneklima, ettersom dette er et sentralt omr�de mht. byggefeil og skader. Det er her valgt kontroll av fuktsikring i boliger, dette gjelder riktignok boliger uansett tiltaksklasse for at alle typer boliger skal omfattes. I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk. SAK10 � 14-2 har en bestemmelse om at kontrollen kan begrenses til anvisninger i standard for gjennomf�ring av kontroll der det finnes relevant standard. Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll p� mer skj�nnsmessig grunnlag. Kommunen kan ogs� unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens � 24-1 andre ledd. Departementet har mulighet etter lovens � 24-1 tredje ledd til � stille s�rskilte krav om kontroll dersom det skulle oppst� behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg � v�re farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal v�re tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet � stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike omr�der (sluttdokumentasjon og avfallsh�ndtering i f�rste omgang, deretter universell utforming og energibruk). I SAK10 er kontrollomr�dene ytterligere spesifisert i forhold til lovens krav om at �viktige og kritiske� omr�der skal kontrolleres. Det er lagt vekt p� � finne kontrollpunkter innenfor kontrollomr�dene som skal v�re m�lbare og som sier noe om kvaliteten p� tiltaket i sin helhet. SAK10 legger opp til et skille mellom kontrollen av prosjekteringen og kontrollen av utf�relsen. Et viktig poeng er ogs� at kontrollen ikke bare omfatter fysiske kontrollpunkter, men legger ogs� stor vekt p� at det foreligger tilstrekkelig prosjektering og produksjonsunderlag og at dette er fulgt i utf�relsen. I SAK10 kapittel 14 er det gitt n�rmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som g�r ut p� at ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utf�relse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende m� v�re en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og �konomiske tilknytninger som kan p�virke kontrollen m� avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet og inneb�rer at et prosjekterings- eller entrepren�rforetak ogs� kan ha kontrollgodkjenning, bare det ikke kontrollerer seg selv i det aktuelle tiltaket. De obligatoriske kontrollomr�dene er for lav tiltaksklasse begrenset til fukt og inneklima, ettersom dette er et sentralt omr�de mht. byggefeil og skader. Det er her valgt kontroll av fuktsikring i boliger, dette gjelder riktignok boliger uansett tiltaksklasse for at alle typer boliger skal omfattes. I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk. SAK10 � 14-2 har en bestemmelse om at kontrollen kan begrenses til anvisninger i standard for gjennomf�ring av kontroll der det finnes relevant standard. Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll p� mer skj�nnsmessig grunnlag. Kommunen kan ogs� unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens � 24-1 andre ledd. Departementet har mulighet etter lovens � 24-1 tredje ledd til � stille s�rskilte krav om kontroll dersom det skulle oppst� behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg � v�re farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal v�re tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet � stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike omr�der (sluttdokumentasjon og avfallsh�ndtering i f�rste omgang, deretter universell utforming og energibruk). I SAK10 er kontrollomr�dene ytterligere spesifisert i forhold til lovens krav om at �viktige og kritiske� omr�der skal kontrolleres. Det er lagt vekt p� � finne kontrollpunkter innenfor kontrollomr�dene som skal v�re m�lbare og som sier noe om kvaliteten p� tiltaket i sin helhet. SAK10 legger opp til et skille mellom kontrollen av prosjekteringen og kontrollen av utf�relsen. Et viktig poeng er ogs� at kontrollen ikke bare omfatter fysiske kontrollpunkter, men legger ogs� stor vekt p� at det foreligger tilstrekkelig prosjektering og produksjonsunderlag og at dette er fulgt i utf�relsen.

4. N�rmere om kontrollomr�der 4 Bygningsfysikk Fuktsikring: V�trom og lufttetthet i alle nye boliger Bygningsfysikk � prosjektering: Energieffektivitet, kuldebroer, yttervegger, tak, terrasser Bygningsfysikk � utf�relse: Byggfukt, lufttetthet, ventilasjon, og at det som er prosjektert er gjennomf�rt