Strategi og utfordringer for å internasjonalisere universiteter og høyskoler Kristen Haugland

1. Strategi og utfordringer for å internasjonalisere universiteter og høyskoler Kristen Haugland Universitetet i Bergen 27.04.04

2. Internasjonalt samarbeid – en tradisjon ved UoH Internasjonalt forskningssamarbeid på forskernivå og publisering av resultater har alltid vært et fundament for generering av ny kunnskap og for høyere utdanning gjennom: • å ta opp viktige globale spørsmål • forskningsopphold i andre land • internasjonalt samarbeid på forskernivå • internasjonale fagfelle-evalueringer • ”benchmarking”

3. Nye utfordringer Løfte forskningssamarbeidet opp til det institusjonelle nivå, hvor følgende forhold kommer i fokus: - Internasjonal finansiering av forskning - Nasjonal delfinansiering - Kompliserte kontraktsforhold - IPR forvaltning - Forskningsledelse - Høye krav til søknadsutforming Disse forhold stiller nye krav til det institusjonelle nivå og til forskningsadministrativ kompetanse

4. Samarbeid på institusjonsnivå • EUs Rammeprogrammer for FOU (RP) • Andre internasjonale forskningsprogrammer • Nasjonale intensjonsavtaler • Formelle internasjonale nettverk av UoH • Bilaterale avtaler på institusjonsnivå

5. Evaluering av EUs 5.Rammeprogram • De norske universiteter og høyskoler fremstår som meget aktive og med betydelig suksess i det 5. rammeprogrammet • Ser vi UoH-sektoren i sammenheng med sektorens randsone - hvor deler av institutt- sektoren befinner seg - forsterkes denne positive konklusjonen

6. Status for EUs 6. Rammeprogram • UoH deltar aktivt i Networks of Excellence og store integrerte prosjekter • Totalt estimat hittil for UoH: ~ 100 6RP-prosjekter • Våre fremste forskere er med, og var aktive i tidlig påvirkning av programmet • Tyngre å motivere den generelle forsker • Deltakelse avspeiler strategiske områder ved universitetene • Få norsk-koordinerte store prosjekter • Koordinering av de store prosjektene virker skremmende • Krevende søknadsfase • Prosjektene er kun delfinansiert fra Bryssel - nasjonal samfinansiering etterlyses fra UoH

7. Det 7. Rammeprogram (7RP) Fokus på • Stimulere til Centre of Excellence i forskning • Storskala teknologisamarbeid: offentlig-privat sektor • Forskningskapasitet (mobilitet og Infrastruktur) • Nettverk og samarbeid (”poles of excellence”) • Koordinering av nasjonale/regionale forskningsprogram Finansiell ramme på 40 milliarder Euro??

8. Hvordan lykkes i det 7RP? Det politiske nivå må sammen med Forskningsrådet og institusjonene arbeide inn mot EU for å legge til rette for norsk deltagelse • Påvirke faglig (tematisk) innretting i programmene slik at viktige tema for Norge ivaretas • Påvirke strukturen i programmene slik at interessene til de mindre landene ivaretas

9. Hvordan lykkes i det 7RP? Forskningsrådet må sammen med institusjonene • Arbeide for nasjonal koordinering av forskningsgrupper – etablere landslag før søknadsfasen • Profesjonalisere støtteapparatet for forsker, forskningsgrupper og institusjoner. Særlig de mindre institusjonene er avhengig av slik støtte Det må sikres fullfinansiering av strategisk viktige EU-prosjekter, dette må ligge som en premiss for søknadsarbeidet

10. Hva vil institusjonenes oppgave være i 7RP: • Styrke det institusjonelle nivå både i søknadsfase og driftsfase • Etablere større forskningsgrupper med felles strategi og ledelse • Bidra til å etablere brede samarbeidsrelasjoner mellom institusjonene i U&H-sektoren nasjonalt • Arbeide for deltagelse i de internasjonale nettverk som fremstår som de sterke søkerne • Motivere forskere og etablere incentiver for økt søknadsaktivitet

11. Universitet – Høyskole – Institutt - Næringsliv • Det er et stort potensiale for synergi mellom de ulike aktørene som ikke taes ut idag. • Gjennomgangen av Instituttsektoren er sentralt i denne sammenheng

12. Samarbeid utover Europa • Noen av verdens fremste forskningsmiljøer og universiteter er i Nord-Amerika • Virkemidler og incentiver for å gi forskningssamarbeidet over Atlanteren ny kraft blir viktig • UiO og UiBs deltagelse i WUN har potensiale • Nettverket WUN har også medlemmer i Kina, samarbeidet mot Kina/Japan blir viktigere dag for dag. NTNU har lagt særlig vekt på denne aksen.

13. Finansiering av FoU-virksomhet Internasjonal utvikling • Europeisk forskningsråd for grunnforskning (ERC) • De store private forskningsfondene ser over nasjonsgrenser etter prosjekter Hvis norske miljøer skal kunne konkurrere om slike midler må vi ha miljøer som er synlige internasjonalt.

14. Størrelse av forskningsmiljø • En hovedbegrunnelse for etablering av ERC er å skape globalt ledende grunnforskningsmiljøer i Europa • For å være med å konkurrere om denne type midler må vi først etablere nasjonale sentre (eller sterke nettverk) innen felt som - er viktig for Norge - hvor vi har sterke miljøer - hvor vi har komparative fortrinn Vi snakker her om forskningssentre som har en annen størrelse enn de etablerte SFFer.

15. Styrke Universitetene og høyskolene demonstrerer noe av sin styrke gjennom - etablerte internasjonale nettverk - utveksling av stipendiater og post docs. - fagfelle-evalueringer - felles prosjekter Universitetene og Høyskolene er sentrale for innhenting av kunnskap og formidling av denne til studenter og samfunnet.

16. Globale spørsmål Alle norske universiteter og høyskoler har et sterkt engasjement mot viktige globale spørsmål • Fattigdom/helse/ernæring • Vann og ressurser • Good governance • Menneskerettigheter • Energi • Klima & miljø Norge bør utnytte denne kunnskap bedre

17. Oppsummering I • Internasjonalisering av forsknings vil fortsatt være forankret hos enkeltforskere og forskningsgrupper • Institusjonsnivået må styrkes og støtte forskningsnivået dersom universiteter og høyskoler skal få større kraft i internasjonaliseringsarbeidet • Det nasjonale nivå må bli mer synlig og aktiv for å etablere landslag før vi går mot Europa eller mot det globale FoU marked • Det politiske nivå må legge til rette for finansiering av norsk forskning fra internasjonale kilder

18. Oppsummering II • Det blir behov for større enheter, enten ved senterdannelser eller sterke nettverk for å være med i internasjonal forskning, og få tilgang til internasjonal finansiering av forskning • Vi må få til en bedre helhet i vår FoU-satsing – og ta ut synergi mellom de ulike aktørene i norsk FoU

19. Oppsummering III • De norske universiteter og høyskoler har langt på vei omstilt seg med sikte på den internasjonalisering som foregår – og har etablert strategier for internasjonalisering • Dette arbeidet vil gå videre men må støttes mer aktivt fra det nasjonale nivå