Helseoppfølging i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.

1. Helseoppfølging i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne. Avd. overlege Arve Kristiansen habiliteringsavdelinga - Universitetssykehuset Nord-Norge Regional habiliteringssamling Bodø 9. juni 2010

2. Utgangspunkt. Å bli voksen betyr i denne sammenheng blant annet: • Endret juridisk status. • Flytting til egen bolig. • Endrede ansvarsforhold på ulike nivå. • Andre helseproblemer og - utfordringer. 1

3. Trekk ved utviklingshemmedes helse. Økt ”sykelighet”. ”Vanlige sykdommer”. Epilepsi. Psykiatriske tilstander. Motoriske tilstander. Sansehandicap. Syn/øyne. Hørsel/ører. 2

4. Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts. Medfødte misdannelser. Syndromspesifikke tilstander. Skadelig helseadferd. Overmedisinering! 3

5. Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts. • Ofte avhengig av andre for å oppdage sykdommer. • Andre må ofte ta initiativ til kontakt med helsevesenet. • Andre må ofte bidra i diagnostisering og ta ansvar for behandlingen. • Dette ansvaret ligger hos pårørende og de gir det (delvis) fra seg ved flytting. 4

6. Helsevesenets forhold til utviklingshemmede. • Utviklingshemmede har samme rett som andre til å få dekket sine behov fra alle deler av helsevesenet! • Til tross for økt sykelighet har de mindre kontakt med helsevesenet. • Det er for liten kunnskap og kompetanse om helse og utviklingshemming på alle nivå. • Helsevesenet er ikke organisert slik at utviklingshemmedes behov dekkes. 5

7. Etikk – rettssikkerhet og helse. • Etiske og rettssikkerhetsmessige problemstillinger i helsevesenets forhold til utviklingshemmede kan være utfordrende. • Det sentrale dilemmaet er deres rett til å bestemme over seg selv og å unngå "overgrep”, satt opp mot vår plikt til å se til at de får sine behov for helsetjenester dekket. 6

8. Tvang og helsehjelp. • Lov om pasientrettigheter, kap 4 A. • For å unngå helseskadelig adferd. • For å gi helsehjelp. • Forutsetning: Ikke samtykkekompetanse. • Samhandling med pårørende viktig! 7

9. Tvang og helsehjelp, forts. Til forskjell fra mange sk normale ønsker ofte ikke utviklingshemmede kontakt med helsevesenet. Kontakt med lege og sykehus kan hos mange skape angst og utrygghet. 8

10. Tvang og helsehjelp, forts. Bruk av tvang i helsesammenheng må ha en hensikt! Omfattende diagnostisering av sykdommer/tilstander man ikke kan/trenger å gjøre noe med, må unngås. Man må vurdere risiko for alvorlig sykdom opp mot inngripende tiltak for å avdekke slik. Ikke skade! 9

11. Forutsetning for god ivaretakelse av helsa: • Kompetanse hos pasient, pårørende og omsorgspersoner. • Kompetanse på alle nivåer av helsevesenet. • At helsevesenet tilpasser seg utviklingshemmede. • God samhandling mellom helsevesenet og pasient/pårørende/omsorgspersoner. 10

12. Utviklingshemmede hos lege. • Utfordrende situasjon! • Trygghet sentralt. • Behold fastlegen ved flytting. • Bruk fastlegen! • Bruk legevakta i minst mulig grad. • Informasjon til legen: En som kjenner pasienten godt følger; primærkontakt eller pårørende. 11

13. Utviklingshemmede hos lege, forts. Forberede pasienten på legebesøket. Ikke ventetid. Dobbelttime. Skriftlig veiledning fra fastlegen om behandling. 12

14. Aktuelle helsetiltak. • Forebygging. • Kurs/opplæring/veiledning av utviklingshemmede. • Oppgave for habiliteringstjenesten. • Foreldre/pårørende og omsorgspersoner sentrale. • Undersøkelse og behandling. • Hos fastlege, legevakt o.l. • I spesialisthelsetjenesten. • Habilitering. 13

15. Aktuelle helsetiltak, forts. Regelmessige helsekontroller. Fastlege kaller inn. Personlig helseoppfølgingsprofil: Allmenn del. Personlig del. Syndromspesifikk del. Medikamentevaluering. Etablere system som sikrer oppfølging av helsetiltak. 14

16. Helseutfordringer i overgang barn voksen. • Seksualitet og prevensjon. • Skadelig helseadferd. • Overvekt. • Røyking. • Alkoholmisbruk. • Medisinslurv. • Annen risikoadferd. 15

17. Forutsetning for god ivaretakelse av helsa i overgangen barn/voksen. • Helseopplysninger fra foreldre til omsorgs-personalet før, under og etter flytting. • Det bør lages en ”helsehistorie” i forbindelse med flytting. • Kontakt mellom fastlege og sentrale omsorgspersoner i flytteprosessen. • Det bør finnes hjemmejournal e.l. tilgjengelig for legevakt o.a. etter flytting. • Helseforhold må inn som del av individuell plan! 16

18. Utfordringer: Kommunikasjon mellom ulike personer og instanser som er involvert i den enkeltes helsespørsmål. Når foreldre og omsorgspersoner er uenige. Når pasient, foreldre/omsorgspersoner er uenige. Når foreldre/omsorgspersonalet og representanter for helsevesenet er uenige. Åpenhet og dialog! 17

19. Hvem har ansvar for hva? • Fastlegen sentral i alle helsespørsmål! • Fastlegen er avhengig av andre instanser på kommunalt nivå før -, under - og etter kontakt med helsevesenet. • Øvrig del av spesialisthelsetjenesten? • Habiliteringstjenesten på spesialistnivå – hva slags helseansvar har den? 18

20. Overgang fra barne- til voksenhabilitering. Ikke alle skal fortsatt ha et forløp i spesialisthelsetjenesten. Enklest mulig overgang. Ikke ny rettighetsvurdering. Samhandling fra ca 16 år? Hvem er best egnet til å delta i forberedelsen til voksentilværelsen? 19

21. Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar. Nødvendig undersøkelse og utredning. Trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter. Intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/rehabiliteringsplaner. Sørge for tilrettelagt opplæring for brukere som trenger det. 20

22. Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar, forts. Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltbrukere. Samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltbrukere og utarbeiding av individuelle planer. Generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen. 21

23. Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar, forts. Samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og gjennomføring av tilbudet til den enkelte. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon. 22

24. ”Helsepoppfølging av personer med utviklingshemning”. En rapport fra NAKU. Desember 2007. NAKU.no 23

25. Takk for oppmerksomheten!