1 / 19

Kvifor bryr ordføraren seg så sterkt om barnevernet?

Kvifor bryr ordføraren seg så sterkt om barnevernet?. KS-konferanse Bergen, 26. mai 2010. Fordi. Forskingsresultat viser at barnevernet i Norge kjem for seint inn og vedtaka er for svake. Alle Stortingsmeldingar o.l. krev tettare tverfagleg samspel i det offentlege.

Télécharger la présentation

Kvifor bryr ordføraren seg så sterkt om barnevernet?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kvifor bryr ordføraren seg så sterkt om barnevernet? KS-konferanse Bergen, 26. mai 2010

  2. Fordi • Forskingsresultat viser at barnevernet i Norge kjem for seint inn og vedtaka er for svake. • Alle Stortingsmeldingar o.l. krev tettare tverfagleg samspel i det offentlege. • Kva er eigentleg barns beste – og kven definerer det?

  3. 3 roller som folkevald • Ombod for folket. • Leiar for rådmannen – les direktøren. • Styreleiar for kommunen. • Barnevernet utfordrar i alle dimensjonane.

  4. Kvifor engasjementet? • Eg har vore gjennom alle spørsmåls- og frustrasjonsstadium. • Først trudde eg veldig på at alt var vèl på sektoren i Radøy, - ny barne- og familieteneste. • Så kom det klager på barnevernet frå folk som har kome i tvangsvedtakssituasjon. • Korleis forheld ordføraren seg til dette? • 1 gong, men kva med 5, der alle signala går same vegen? • Rettstryggleiken – ombodsrolla,- skjer her justismord i Radøy?

  5. Kvifor engasjementet? • Store budsjettoverskridingar – tar barnevernet styring – kva med resten av einingane, som då må kutta? Barnevernet svarte ikkje tilfredsstillande for seg i fellesmøte. • Kostratal sjokkerte. • Høyrde skrekkhistorie frå barneverntilsett i annan kommune: Eg har makt til å kjøre kommuneøkonomien i grøfta, og rådmannen treng ikkje koma her og koma her. ????????? • Kor er lojaliteten?

  6. Kvifor engasjementet? • Spurde rådmannen og rådgjevar oppvekst, og fekk styrkt uro om at: • Barnevernet framstår for dei fleste utanforståande som ei lukka maktverd, som me alle fryktar å gå inn i, pga. barnevernet har definisjonsmakta, og unnlet dialog skjult bak teieplikta (eller?). • Bekymring for ressurssløsing i barnevernet – kameraderi?

  7. Kontrollspørsmål? • Hadde ordføraren nok til å bli bekymra over no? • Kor mykje kjenner du til barnevernet i kommunen din? • Om det er stilt, er alt bra då?

  8. Så begynte eg jobba… • Drøfta med rådmannen. • Brukte alle ”ordførarmøte” til å spørja om barnevernet. • Spurde lensmannen om Radøy vs resten av Nordhordland. • Las på nettet, barnevernlova, Bufetat. • Spurde meir. • Tok saka i styret i KS Hordaland. • ”Informasjonsmøte” for formannskapet med barnevernet i Radøy.

  9. Kor er eg no? • Har full tillit til barnevernet mitt. Har fått forklart både Kostratal, ryddejobben, faglege standardar dei arbeider etter, måla dei set seg. (har dessverre ein ryddekostnad enno) • Er svært systemkritisk til organiseringa i barnevernet. • Svært kritisk til Bufetat, men ikkje Bufetattilsette. • Meiner at barnevernet må bli opnare, og må marknadsføra tryggheit for at ein er eit trygt, rettssikkert rådgjevings/hjelpeapparat med vekt på tidleg intervensjon. ( og ikkje at ein tek ungane frå deg!) • Meiner at barnevernet må bli betre på forvaltningsprinsippa. • Etterlyser Helseforetaka i barnevernet.

  10. Feil ressursbruk

  11. Bufetat • Skulle vera eit rettleiingsorgan for kommunale barnevernet. • Har est kraftig, og det er no ca 900 feliere sakshandsamarar i Bufetat enn i kommunale barnevernet. • Unisont frå kommunalt barneverntilsette eg har møtt at Bufetat har gått frå rådgjevarrolla til å ta definisjonsmakta. • I tillegg ikkje tryggheit mellom Bufetat og komm. Barnevernet. • Konklusjon: Staten tek definisjonsmakta og stolar ikkje på kommunane. Når kommunane mæler imot vert svaret kommunesamanslåing.

  12. Opnare barnevern som grip tidlegare inn • Omdømmebygging på vegne av barnevernet, der den vanlege oppfatninga må bli eit rettleiande førebyggjande organ, som gjer tiltak i småbarnsalderen. • = samhandlingsreform i barnevernet. • Med 100% barnehagedekning og pliktig skulegang, så ser me symptoma på helsestasjon, barnehage og barneskule, men får få meldingar til BV frå desse. • Meldingane og tiltaka kjem i ungdomsskulen, - det er for seint, tiltaka virkar ikkje og er kostbare. I tillegg er det ofte tvangsvedtak med dei familiære ulempene det medfører.

  13. Marknadsføringsjobb i vente • Avtabufisèr barnevernet. Meld tilbake, marknadsfør barnevernet i barnehage og skule, så dei tør melda frå. • Barnevernet må i større grad melda tilbake. • God, open dialog i leiargruppene, og rådmannen er sjefen. • Ingen har blitt dømt pga. brot på teieplikta. • Dyktige barnevernstilsette gøymer seg ikkje bak teieplikta, men søkjer samtykke til å oppheva den når det trengst. • Det ventar ein stor infojobb for å skapa tryggheit for at barnevernet er ei familiestøtte basert på forsking. • Tvangsvedtaka er unntaka, men det er ikkje det folk trur…

  14. Fokus må endrast. • Me veit at tiltak mot ungdom er for seine,- kostbare og virkar ”ikkje”. • Me veit at tidleg intervensjon virkar. Kjem me for seint inn, så bryt me barnekonvensjonen!

  15. Lensmann Vatnes bibelvers (fritt sitert) • Ungdommens tre søyler Heim skule vener • Kasustilboda Barnevern fengsel ungdomsheim Kriminalitet politi rus ran ymse kriminalitet

  16. Reknestykka. • Når me sviktar og kjem inn for seint, eller den klassiske nye norske modellen • 1 standard narkoman: Snitt levealder 44 år, prislapp 20 millionar kroner i tiltak. + fortvilinga + skadar hjå andre + øydelagde familiar ++++++ • Ved tidleg intervensjon. • Ein småbarnsfamilie som får hjelp og alle vert gagns menneske og får ta ut potensialet livet gjev i verdas beste land å bu i. • Prislapp? Maks 0,5 årsverk av barnevernet over 2 – 3 år samla?

  17. Eit godt barnevern er samfunnets beste investering • Eg vil barna og familiane sitt beste innan det kommunen har ansvar for. • Eg vil alle barneverntilsette alt vel, og eg stolar på deira kompetanse. • Sett frå rådhuset, som folkeombod, leiar og ordførar er eg langt frå overtydd om at det samla samarbeidet og den samla ressursbruken i barnevernet er rett og god nok. • Eg meiner at folket og landet får meir velferd ved å flytta ressursinnsatsen frå Bufetat og til kommunane. Kommunane gjev meir att for kvar krone enn staten klarar. Kommunalt branevern bør doblast. Lokalt eller interkommunalt mindre viktig,- Gje kommunane ressursar og set krav og hald tilsyn. • Eg vil ha ei samhandlingsreform i barnevernet, der vekta er på tidleg innsats, med tiltak i heim, slik at me unngår tvangsvedtak. • Sektoren må opnast og avtabuifiserast. Det er lov å ha problem, det er lov å få hjelp. Lær av somatikken. • Barnevernet vert dessverre ein vekstsektor. • Eg gledar meg til å få mange svar seinare i dag!

More Related