Erfaringer med å bygge passivhus

1. Magnus Helland ByBo AS 24.03.2010 Erfaringer med å bygge passivhus

2. Hva er Løvåshagen • Forbilde- og referanseprosjekt for Husbanken og Enova • 28 passivhusleiligheter og 52 lavenergiboliger • Universell utforming, gode utearealer og nyskapende arkitektur • Beregnet energisparing: ca. 550.000 kWh pr. år

3. Bakgrunn • Trodde på sterk økning i energi/strømpriser og at boligkunden ville vektlegge energisparing ved boligkjøp • Skaffe oss produkt- og markedsfortrinn i et forventet fall i boligetterspørselen • Påvirket av Husbanken som stilte i utsikt å gi god finansiering til boligkjøpere (konkurransefortrinn i forventet økt konkurranse)

4. ByBo AS hadde viktig kompetanse • Mye erfaring innen entreprenør- og eiendomsvirksomhet • Prosjektleder med solid erfaring som bl.a. teknisk sjef og adm.dir. i stort boligbyggelag • God håndverkskompetanse gjennom eierskap i større byggmestervirksomhet • God kompetansetilgang gjennom samarbeidsnettverk • Fikk kunnskap om/antok at merkostnadene kunne forsvares med varig energisparing og godt innemiljø

5. Økonomi og salg • Ca. kr. 100.000,- pr bolig i merkostnad for passivhusstandard sammenlignet med TEK97 • Ca 10.000 kWh i årligenergisparing for passivhusleilighet (80m2) • Kunder velger ut i fra beliggenhet, pris, ”følelsesmessig tiltrekning” og kvaliteter • Miljøfokus har vokst i perioden vi har solgt. Fortsatt langt igjen og det krever massiv kommunikasjon mot det brede lag av befolkningen • Stort økonomisk potensial ved bedre løsninger og reduserte byggefeil som oppnås ved økt detaljfokus under prosjektering og utførelse

6. Løvåshagen er priset konkurransedyktig i forhold til de kvaliteter og energitiltak som bygges i prosjektet Kilde: http://www.erstad-lekven.no/sitefiles/4057/ELU/KozMoz/Prissammenligning/Sammenlignedepriserperjanuar2008.pdf

7. LøvåshagenUtfordringer og erfaringer fra utvikling og bygging av passivhus

8. Krevende for arkitekt å komme frem til godt konsept for bebyggelse og bygningsutforming • Tomteutnyttelse, bygningsstruktur og gode utearealer • Optimal formgivning for energisparing • Konstruksjon med få kuldebroer • Variasjon i leilighetsstørrelser • Nyskapende og appellerende arkitektur

9. Prosjektutvikling, prosjektering og prosjektgranskning • Behov for kunnskap og kultur i prosjekteringsteamet for samordnet fokus på ”suksessfaktorene” for å nå målene (sektorfokusering) • Utbygger/tiltakshaver og prosjekteringsteam avhengig av kompetanse fra spesialrådgiver (SINTEF – Dokka) • Begrenset tilgang på dokumenterte løsninger og detaljer (bl.a. vedr. gode energiløsninger og universell utforming) • Stort behov for detaljavklaringer mellom de prosjekterende og i forhold til utførende – spesielt tømrer og tekniske fag • Stor nytte av gjentatte prosjektgranskninger

10. Organisering og gjennomføring • Utbygger/tiltakshaver må ha egen kunnskap og utøve løpende sterk kontroll. • Prosjektleder, prosjekteringsleder og byggeleder må være aktive og bruke gode prosedyrer og kontrollrutiner. • Nødvendig med gode detalj- og prosedyrebeskrivelser (tekstet på norsk og polsk) • Store utfordringer til utførende håndverker knyttet til en rekke krevende detaljer som skal utføres i røffe arbeidsomgivelser (radonsperre, vindtetting og diff. tetting – kirurgiske detaljer for å oppnå gode resultater)

11. Organisering og gjennomføring, forts. • Behov for produkter som forenkler utførelsen for å oppnå god tetthet. • Tetting mot grunn (radonsperre) • Tetting rundt vinduer • Gjennomføringer i vegg og tak • Systemløsninger for tekniske fag som ”spiller på lag” med praktiske, gode bygningsløsninger • Behov for økt aktiv ledelse hos entreprenøren (motivasjon, veiledning, kontroll og korrektivgivning) • Nødvendig med gode kontrollrutiner hos utførende • Men enda viktigere at de brukes i bygg hvor kompleksiteten øker og følgene av feil blir mer alvorlige • Entreprenørenes egenkontroll har begrenset verdi (skrivebordsløsninger uten forankring i virkelighetskontroll)

12. Veien videre - Zero Emission Buildings • Ett av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) • Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger.

13. Hvorfor ZEB? • Bygninger forårsaker i et globalt (og europeisk) perspektiv ca 40 % av alle klimagassutslipp • FNs klimapanel viser til at klimatiltak i byggsektoren er mest lønnsomt (sammenlignet med de viktigste sektorene).

14. ZEB – et landslag: • Forskning og undervisning • En doktorgradsstilling, 15 doktorgradsavhandlinger, 50 mastergradsoppgaver. • Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter • Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter • Bransjeorganisasjoner • Offentlig forvaltning

15. Partnerne: • NTNU • SINTEF • SINTEF Energiforskning • Skanska • Maxit • Isola • Glava • Protan • Hydro Aluminium • YIT • Multiconsult • Brødrene Dahl • Snøhetta • ByBo • Forsvarsbygg • Statsbygg • Husbanken • Byggenæringens landsforbund • Norsk Teknologi • Statens Byggetekniske Etat

16. Internasjonalt samarbeid: Internasjonale samarbeidspartnere: • VTT (Finland) • Chalmers (Sverige) • Fraunhofer (Tyskland) • TNO (Nederland) • LBL (USA) • MIT (USA) • Tsinghua (Kina) • U.Strathclyde (UK) I tillegg deltar vi i en rekke IEA- og EU-prosjekter. Og, mange av våre industripartnere er multinasjonale bedrifter og/eller de har internasjonale partnere.

17. Fem arbeidspakker: Zero Emission Buildings Realisering av ZEB i Bergen Passivhus

18. Veien videre – ZEB pilotbygging • Gjennomføre pilotbygging for FME ”Zero Emission Building” ved å suksessivt innføre forskningsentrets løsninger i et samlet ZEB-område • Bli et nasjonalt utstillingsvindu som dokumentasjon og inspirasjon for fremtidens byggemåter – Et norsk Freiburg. • Byggestart 2012

19. En liten smak av Løvåshagen • Filmsnutt