Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning – bakgrunn og formål

1. Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning – bakgrunn og formål Møte i referansegruppa 15.06.06 Sverre Rustad

2. Hva er kvalifikasjonsrammeverk? • National framework of qualifications (higher education): • the single description, at national level or level of an education system, which is internationally understood and through which all qualifications and other learning achievements in higher education may be described and related to each other in a coherent way and which defines the relationship between higher education qualifications. (definisjon benyttet i Bologna-prosessen)

3. Hva er kvalifikasjonsrammeverk? II • ”enhetlig systembeskrivelse, på nasjonalt nivå eller for et utdanningssystem, som kvalifikasjoner og andre oppnådde læringsresultater kan plasseres inn i og som viser sammenhengen mellom dem” • (forsøk på norsk definisjon) • et trappeverk med ”reposer” • hvert nivå beskrives med kjennetegn som: • læringsutbytte/-resultater/kompetanse • arbeidsbelastning, studiepoeng • evt. profil for utdanningene som inngår i nivået

4. Hva er en kvalifikasjon? • Dokumenterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir rett til vitnemål for grad/tittel (høyere utdanning) • Bevis på tilegnet kompetanse som er • vurdert og testet på en kvalitetssikret måte • dokumentert • Kompetanse kan være ervervet på ulike måter • Rammeverket beskriver kvalifikasjonstyper

5. Dr.ing.,Dr.art. osv Siv.ing.,Cand.polit osv. Siv.øk. Cand.mag. Tredje syklus Ph.D Dr. philos. Stip.prog. Spesialistutd. LLMosv. Annen syklus Master,Cand.med.osv. Erf.basertmaster Videre-utd.helse-fag Alm.lærer Første syklus Bache-lor Fag-lærer Høy-skole-kand. Fag-skoler Års-studier osv. Videregående opplæring

6. Formål med et kvalifikasjonsrammeverk • dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring • lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner • støtte utdanningsinstitusjonene i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner • legge til rette for livslang læring • gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet, andre utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt • lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene • sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet • primært et informasjonsverktøy, ikke normerende • Hva ønsker vi å få ut av det i Norge?

7. Målgrupper • utdanningssøkende, studenter • foreldre • rådgivere • karriereveiledere • studieplanutviklere • programsensorer • arbeidsgivere • myndighetene (departementene, Lånekassen, NOKUT)

8. Organisering • Arbeidsgruppe • KD, UHR, NOKUT, NSU, StL • primært UH-perspektiv • oppgave: utvikle forslag til rammeverk • Referansegruppe • interesserte parter • bredere samfunnsperspektiv • oppgave: gi innspill som sikrer at rammeverket blir et nyttig verktøy

9. Mandat I Prosjektet for utvikling av et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning i Norge skal: • Vurdere begrunnelsene for og gevinstene ved etablering av et rammeverk som grunnlag for en anbefaling om omfang og detaljeringsnivå. • Vurdere hvilke prinsipper og elementer rammeverket skal bygge på. Et hovedelement vil være nivåbeskrivelser med vekt på læringsutbytte. Det må vurderes om det er behov for definerte nivåer i tillegg til de formelle gradsnivåene. • Vurdere behovet for horisontale inndelinger (fagområde, profil) og eventuelt foreslå kategorier for dette. • Avklare hvilken rolle studiepoeng skal spille i rammeverket. • Gi anbefaling om formell forankring av rammeverket, f.eks. i forskrift, og om hvordan det skal forvaltes og utvikles videre etter etablering. • Sørge for helhetstenkning og nødvendig koordinering med andre nivåer og sektorer i forhold til at rammeverket for høyere utdanning er planlagt å inngå i et helhetlig rammeverk for livslang læring i Norge. • Ta hensyn til erfaringer fra andre land i arbeidet.

10. Mandat II Rammeverket som utvikles, skal: • Gi en klar, konsistent beskrivelse av systemet av formelle kvalifikasjoner i høyere utdanning i en form som gjør det mulig å vurdere kompetanse ervervet på andre måter og i andre sammenhenger opp mot de formelle kvalifikasjonene. • Være i samsvar med det overordnede rammeverket som er vedtatt på europeisk nivå, jf. kommunikeet fra ministerkonferansen i Bergen. • Møte behovene til lærende, høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsmarked. • Legge til rette for livslang læring. • Bidra til å forenkle godkjenning av norsk høyere utdanning i utlandet og utenlandsk høyere utdanning i Norge. • Bidra til å forenkle overgangen mellom utdanning og arbeidsliv.

11. Internasjonal bakgrunn • Bologna-prosessen • Overordnet rammeverk for kvalifikasjoner innenfor EHEA vedtatt på ministerkonferansen i Bergen i 2005 • Ministrene forpliktet seg samtidig til å utvikle nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning • EU • Konsultasjonsdokument juni 2005 • Konferanse Budapest februar 2006 • Uformell ministerkonferanse mars 2006 • Utkast til rekommandasjon juni 2006 • Vedtak høsten 2007

12. Hvordan vil rammeverket se ut? • Nivåer med deskriptorer • kategorier for læringsutbytte • nivå for læringsutbyttebeskrivelser • mulige horisontale inndelinger • startnivå • detaljeringsnivå • ”Award types” • Innplassering

14. Dr.ing.,Dr.art. osv Siv.ing.,Cand.polit osv. Siv.øk. Cand.mag. Tredje syklus Ph.D Dr. philos. Stip.prog. Spesialistutd. LLMosv. Annen syklus Master,Cand.med.osv. Erf.basertmaster Videre-utd.helse-fag Alm.lærer Første syklus Bache-lor Fag-lærer Høy-skole-kand. Fag-skoler Års-studier osv. Videregående opplæring