1 / 30

SGO 2100 – Byers geografi Tema: Ulikhet og segregasjon i byer

SGO 2100 – Byers geografi Tema: Ulikhet og segregasjon i byer. Våren 2004 Per Gunnar Røe. Kollektivt konsum. Begrepet knyttes til offentlige myndigheters økende innblanding i framskaffelsen av varer og tjenester (Castells 1977)

belle
Télécharger la présentation

SGO 2100 – Byers geografi Tema: Ulikhet og segregasjon i byer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SGO 2100 – Byers geografiTema: Ulikhet og segregasjon i byer Våren 2004 Per Gunnar Røe

  2. Kollektivt konsum • Begrepet knyttes til offentlige myndigheters økende innblanding i framskaffelsen av varer og tjenester (Castells 1977) • Kollektivt konsum dreier seg om alle kollektivt organiserte og administrerte tjenester som konsumeres via ikke-markedsstyrte mekanismer, og som i hvert fall delvis er betalt av offentlige myndigheter • Lokalt tilgjengelig offentlige goder kan være viktige for ressursfattige husholdninger (som har begrenset tilgang til det private forbuksmarkedet)

  3. Eksempler på kollektive forbruksgoder • Offentlige sykehus • Offentlige skoler og universiteter • Offentlig finansiert transportinfrastruktur • Postverk • Kvasi-offentlig telefonsystem • Offentlig vannforsyning • Offentlig avfallsbehandling • Offentlige biblioteker • Offentlige parker • Politi • Brannvesen • Helsetjenester • Offentlige gravplasser

  4. Ulike typer tilfredsstillelse av velferdsbehov • Gjensidig støtte fra familie og venner (fra utvidede familierelasjoner til uformell tjenesteutveksling) • Ideelle og frivillige organisasjoner (1800-tallets foreninger og dagens mangfold av organisasjoner og pressgrupper) • Private markeder (arbeidsgiveres som i tillegg til lønn tilbyr sine ansatte pensjon og privat helseforsikring, og familiers kjøp av utdannelse, helsetjenester og pensjoner fra private institusjoner) • Staten (Ideen om at staten har et ansvar for at alle innbyggere har en minste levestandard gjennom å sørge for tjenester – etterkrigstidens velferdsstat)

  5. Press på velferdsstaten • Demografiske utviklingstrekk: Flere avhengige grupper, framveksten av en ”ny fattigdom” og feminisering av arbeidsstokken • Kulturelle faktorer: Forventninger om økt levestandard, ønsket om et mangfold av tjenester, pressgruppers styrke, økt kulturelt mangfold, framveksten av ”New age”-bevegelser og motstand mot skatt • Intellektuelle/ideologiske endringer: Nykonservatismens framvekst og redusert tro på kollektive løsninger på sosiale problemer • Økonomiske trender: Større deler av befolkningen som er avhengig av en mindre arbeidsstokk, uelastiske kilder til lokal skatteinntekt (høy arbeidsledighet og inflasjon), økt internasjonal konkurranse om mobil kapital og transnasjonale selskapers ønske om lave sosiale utgifter

  6. Geografiens forstyrrende effekt på offentlige goder • Betydningen av administrativ inndeling av byområdet: • Ulike administrative områder har ulike økonomiske ressurser (skattegrunnlag), utgiftsbehov og preferanser for offentlige goder • Det blir dermed store variasjoner når det gjelder kvantiteten og kvaliteten på varer og tjenester som lokale myndigheter tilbyr • Mengden offentlige ressurser et individ mottar blir derfor avhengig av hvor man bor • Avstandsfriksjonens betydning for tjenestens nytteverdi • Eksternaliteter (positive eller negative) som ikke inngår i kostnader eller priser

  7. Teorier om offentlig tjenesteproduksjon • Teorien om markedssurrogatet: Markedsprinsippene skal bestemme hvilke gode som det offentlige skal sørge for, det vil si de godene som ikke gir tilstrekklig privat fortjeneste (allokering etter betalingsvillighet) • Teorien om ideologisk imøtekommenhet: Den dominerende klasse sørger for offentlige varer og tjenester for å imøtekomme undertrykte klasser og opprettholde ro og orden (kritisk marxistisk perspektiv) • Teorien om behovsprøving: Offentlige goder skal allokeres etter behov og ikke etter betalingsevne (velferdssamfunnet)

  8. Måling av behov: Maslows behovshierarki • Fysiologiske behov (mat og bolig) • Behov for sikkerhet (beskyttelse fra fysiske skader, mot fysiske trusler fra andre og av privatlivets fred) • Følelsesmessige behov (kjærlighet, gruppetilhørighet og sosial interaksjon) • Behov for selvhevdelse (integritet, selvhevdelse og personlig forfall • Behov for selvrealisering (bruken av egne evner og oppfattelsen av at man har kontroll over omgivelsene) • Estetiske behov (i relasjon til personlige opplevelser av skjønnhet og vårt behov for å lære)

  9. Personlig tilgjengelighet (tidsgeografiens aktivitetsrom) • Kapasitetsbegrensninger: biologiske behov for mat og søvn og tilgjengelige transportmidler • Koblingsbegrensninger: Tidsmessige begrensninger på aktiviteter som følge av åpningstider og kollektivtransportens tidtabeller • Autoritetsbegrensninger: Lover, regler og skikker som begrenser adgangen til særskilte steder eller regulerer særskilte aktiviteter

  10. Ulikhet i tilgangen til offentlige tjenester i byer – tre hypoteser: • Eksistensen av en elite som kan manipulere fordelingen av offentlige ressurser • Diskrimineringen av etniske minoriteter, som den ikke-hvite befolkningen i USA • Diskrimineringen av lavinntekts-husholdninger generelt

  11. Sosio-romlige variasjoner i kollektivt konsum • Det skattemessige forholdet mellom byen og forstadskommunene • De-institusjonaliseringen av befolkningen i den indre byen • Nivået på utdanningstilbudet i ulike deler av byen • Fysisk tilgjengelighet • Kvaliteten på skoletilbudet

  12. Sosial rettferdighet (”social justice”) • Et normativt begrep som dreier seg om hvem som får (bør få) hva hvor og hvordan • Man er opptatt av en lik fordeling av samfunnets fordeler og ulemper • Bygeografer som har undersøkt kollektivt konsum ut fra et sosialt rettferdighets-perspektiv • har evaluert sosio-romlig fordeling mot en etisk definer norm • har vurdert ulike virkemidler for å gjøre noe med ulikhet

  13. Urbaniseringens betydning for sosiale relasjoner og samfunn • Tönnies (1887) delte ”verden” inn i • gemeinschaft (det tradisjonelle rurale fellesskapet) • gesellschaft (upersonlig, individualisert og selvsentrert livsstil) • Jacobs (1961) la derimot vekt på at byene inneholdt lokalsamfunn med sterke sosiale bånd (arbeiderklassestrøk og ”urban villages”)

  14. Byøkologiens naturlige områder • Et geografisk område karakterisert ved • fysisk individualitet • Kulturelle karakteristiska ved dem som bor der • Det ble gjort grundige analyser av bylivets tekstur • Metoden kombinerte empiriske analyser med den erfarte realitet • Metoden ble kritisert for ikke å trekke inn de samfunnsmessige drivkreftene

  15. Sosiale områdestudier Shevky og Bells (1955) tre indikatorer på endring (fra tradisjonelle til moderne livsstiler): • Sosial rang eller økonomisk status (et mer stratifisert samfunn) • Urbanisering eller familiestatus (en svekkelse av den tradisjonelle familien) • Segregasjon eller etnisk status (en tendens til at bybefolkningen fordeles i ulike clustere basert på etnisitet

  16. Byøkologisk faktoranalyse • Induktiv analyse av et stort antall ”diagnostiske” variabler som munner ut i et mindre sett av faktorer (supervariabler) • Et eksempel fra Glasgow: • Faktor 1: Multippel deprivasjon • Faktor 2: Dårlig boligstandard • Faktor 3: Dårlig helse • Typiske faktorer i Nord-.Amerikanske byer: • Sosioøkonomisk status • Familiestatus • Etnisk status

  17. Subjektive eller ekspressive fortolkninger av byen • Vektlegger meningsdannelse, som kan fortelle oss noe • om stedene menneskene referer til • om dem som artikulerer disse meningene • om den sosiale konteksten de lever innenfor • Tas opp i ulike forskningstradisjoner (Chicago-skolen, humanistisk geografi og postmoderne geografi)

  18. Stedsfølelse (”sense of place”) • Steders essensielle karakter (steder har en karakter eller er minneverdige på grunn av unike fysiske karakteristiska eller assosieringen med bestemte hendelser) • Menneskers tilhørighet til steder (i hverdagslivet utvikler individer og grupper tilhørighet til steder gjennom erfaringer, hukommelse og intensjon)

  19. Stedsløshet • Relphs normative teori om stedsløshet (1976): • Tapet av stedsdiversitet i den moderne verden er et symptom på et større tap av mening • Det preindustrielle samfunnets autensitet stedsfølelse er erstattet av en inautentisk holdning • Postmoderne kritikk (bl.a. Soja 1996): • Unngår å karakterisere landskap etter slike kriterier • Kritiserer populære versjoner av disse forestillingene • Noen oppfatter stedsløshet som noe reaksjonært og som en misforstått romantisering (Massey) • Stedsfølelse forstås i forhold til sosiale relasjoner som knytter steder sammen (globalisering) og samtidig skaper noe partikulært

  20. Ulike tilnærminger • Litterære kilder (problemer knyttet til selektiv representasjon, litterær genre og lesning) • Kognitiv kartlegging (atferdsgeografiens bruk av ulike befolkningsgruppers mentale kart) • Fenomenologiske tilnærminger (sosial konstruktivistiske studier av den verden vi tar for gitt – hva betyr verden for individet og hva mener individet med handlinger i verden) • Diskursanalyse (studiet av meningsfelleskap som danner utbredte oppfatninger om steder, og som gir grunnlag for makt og undertrykkelse)

  21. Nærmiljø i byer • Involverer grupper av mennesker som bor i geografisk avgrensede områder • Dreier seg om kvaliteten på relasjonene i gruppen, der individene knyttes sammen gjennom likheter mht. kultur, verdier og holdninger • Viser til en gruppe mennesker som er engasjert i sosial interaksjon – dannelsen av nabolagsfellesskap

  22. Tre posisjoner i ”nærmiljødebatten” • Vektlegging av nærmiljøet som en viktig kilde til støtte og sosialt liv • Vektlegging av interessefelleskap heller enn stedbaserte felleskap • En mellomvariant der individer utvikler en lokal tilknytning, som de imidlertid kan trekke seg ut av når den ikke tilfredstiller deres behov • Nyere forskning legger på den ene siden vekt på utviklingen av telekommunikasjon og samtidig forskjellene mellom ulike sosiale grupper

  23. Nærmiljøbåndenes styrke (”community cohesion”) Indikatorer (indekser) utviklet av Smith (1975): • Bruken av lokale fasiliteter • Personlig identifikasjon med nabolaget • Sosial interaksjon blant nabolagets beboere • Konsensus blant innbyggerne når det gjelder særskilte verdier og typer av atferd

  24. Sosio-romlig differensiering • Sosioøkonomisk status (sammenhengen mellom klasse og boliglokalisering) • Familiestatus og livsstil • Barnefamilie-orientert livsstil • Karriere-orientert livsstil • Forbruksorientert livsstil • Geografisk mobilitet og medlemskap i minoritetsgrupper (assimilasjon eller segregering)

  25. Segregasjon etter sosial status • Slumområder (preget av fattigdom og sosial disorganisering) • Sosialhjelpsavhengige ghettoer (preget av grupper som lever av offentlig støtte) • Statusområder (reflekterer den økonomiske makten til de med høy og middels høy inntekt – ”gated communities” er et ekstremt utslag)

  26. Segregasjon etter livsstil • Dreier seg om grupper som er segregert på grunnlag av sosial atferd eller livsstilsvalg • Sigøynere: De som opprettholder sin tradisjonelle livsstil betraktes som ”outsidere” • Ansatte i ”sexindustrien”: Konsentrert i visse deler av byen på grunnlag av sitt ”yrke” heller enn bosted • Homofile subkulturer: Okkuperer visse deler av byer (som Castro-området i San Francisco)

  27. Etnisk segregasjon • Kan knyttes til rase, religion eller nasjonalitet • Kan bygge på • fysiske karakteristika • kulturelle karakteristika (som språk eller skikker) • gruppeidentitet (som følge av felles opprinnelse eller tradisjoner • Graden av segregasjon knytter seg til to faktorer: • Gruppens innvandringsstatus (særlig botid) • Minoritetsgruppens sosiale avstand til vertssamfunnet

  28. Assimilasjon og kongregasjon • To typer assimilasjon: • Atferdsmessig assimilasjon (verdi-, holdnings- og atferdsendring) • Strukturell assimilasjon (deltagelse på økonomiske og sosialt viktige samfunnsarenaer) • Etnisk kongregasjons funksjoner: • Forsvar mot diskriminering og forfølgelse • Unnvikelse av kontakt med omverdenen • Beskyttelse og bevaring av en gruppes kulturarv • En base for handling og kamp om storsamfunnets ressurser

  29. Etnisk basert områdetypologi • Kolonier (midlertidig stadium for minoritetsgrupper som assimileres raskt) • Enklaver (minoritetskonsentrasjoner som varer lengre pga internt samhold) • Ghettoer (når eksterne forhold begrenser muligheten for spredning): • Jødiske boligområder • Konsentriske soner med minoritetsnabolag som spres fra bykjernen • Sektormønster av segregasjon

  30. Etniske segregasjon i USA • Tre innvandringsbølger • Innvandring fra Vest-Europa (-1857) • Innvandring fra Sør- og Øst-Europa (1860-1924) • Innvandring fra Latin-Amerika, De Karibiske Øyer og Asia • Svarte amerikaneres migrasjonshistorie • Svart urbanisering • Svart suburbanisering • Svart polarisering

More Related